Sjolvingen sa goddag og spurte om det samme som betjenten. - Si meg nu, Thomas, er noen syk pa Slottet? - Naei. Men han far er sa rar og ho mor er sint og ho besta ho gret. - Noe er vel i veien da? - Ork ja, svarte vesle Thomas. - Det er hypoteken og tvangskusjon. (...) Vesle Thomas var nesten vaksen i oynene. Og der var en bekymring i dem, som handelsmannen visste ikke skulle fins i sa unge oyne. Han sa inntrengende liksom pa smatassen: - Og sa er du kommet hele den lange veien alene til meg da, Thomas? (...) Rosten var meget liten og ynkelig. For du skjonner at det er mi skyld, for aeg eter sa altfor mykje. (...) Var det en handsrekning om a gjore, sa skulle vel faren din ha kommet. - A nei, han far kjem ikkje. Ikkje denna gongen, sa han. Men har du ikkje nokke arbeid at maeg, slik at aeg fikk til hypoteken?