NorBroed - Revelation of John - 10

10:1  Og jeg så en annen mektig budbringer som kom ned fra himmelen, som har blitt kastet omkring med en sky, og en regnbue på hode, og ansiktet hans som solen, og føttene hans som søyler av ild;

10:2  og han hadde i hånden sin en liten bokrull som har blitt åpnet; og han satte den høyre foten sin på sjøen, og den venstre på jorden,

10:3  og skrek med høy røst akkurat som en løve brøler; og da han skrek, talte de sju tordenene med sine røster;

10:4  og da de sju tordenene talte med røstene sine, var jeg i ferd med å skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen, som sa til meg, Forsegl det som de sju tordenene talte, og ikke skriv disse ting.

10:5  Og budbringeren som jeg så stå på sjøen og på jorden, løftet hånden sin mot himmelen,

10:6  og han sverget ved ham som lever i eonenes eoner, som skapte himmelen og de ting i den, og jorden og de ting på den, og sjøen og de ting i den, At det ikke skal være mer tid;

10:7  men i de dagene av røsten av den syvende budbringeren, når han skal være i ferd med å blåse i trompet, skulle guds mysterium bli fullendt, som han forkynte godt budskap til sine slaver forutsierne.

10:8  Og røsten som jeg hørte fra himmelen talte igjen med meg, og sa, Trekk deg tilbake, motta den lille bokrullen som har blitt åpnet i hånden til budbringeren som har stått på sjøen og på jorden.

10:9  Og jeg gikk bort til budbringeren, idet jeg sa til ham, Gi meg den lille bokrullen. Og han sa til meg, Motta og spis den opp; og den skal forbitre din buk, men i munnen din skal den være søt som honning.

10:10  Og jeg mottok den lille bokrullen ut av hånden til budbringeren, og jeg spiste den opp; og den var søt som honning i munnen min; og da jeg spiste den ble buken min forbitret.

10:11  Og han sa til meg, Du må igjen forutsi om mange folk og nasjoner og tunger og konger.