HEBREWS
Chapter 4
Hebr | NorBroed | 4:1 | La oss derfor frykte for at ikke, idet et løfte ble etterlatt om å gå inn til hvilen hans, noen av dere skulle menes å ha kommet til kort. | |
Hebr | NorBroed | 4:2 | For også vi har blitt forkynt godt budskap, akkurat som også dem; men hørselens ord var ikke til fordel for dem, idet det ikke har blitt blandet sammen troen i de som hørte. | |
Hebr | NorBroed | 4:3 | For vi går inn til hvilen, vi som trodde, slik han har sagt, Så sverget jeg i vreden min, Aldri om de skal gå inn til hvilen min; selv om gjerningene hadde skjedd fra jordens grunnleggelse. | |
Hebr | NorBroed | 4:4 | For han har sagt et eller annet sted angående den syvende på den måten, Og gud hvilte fra alle gjerningene sine på den syvende dagen; | |
Hebr | NorBroed | 4:6 | Derfor, fordi det ble etterlatt for noen å gå inn til det, og de som tidligere ble forkynt godt budskap ikke gikk inn på grunn av ulydighet, | |
Hebr | NorBroed | 4:7 | fastsetter han igjen en viss dag, I dag, idet han sier ved David (elsket), etter så mye tid, slik det har blitt sagt, Hvis dere skulle høre røsten hans i dag, skal dere ikke gjøre hjertene deres harde. | |
Hebr | NorBroed | 4:10 | For idet han gikk inn til hvilen hans, hvilte han også fra gjerningene sine, akkurat som gud fra sine egne. | |
Hebr | NorBroed | 4:11 | Vi skulle derfor være ivrige for å gå inn til den hvilen, for at ikke noen skal falle ved det samme eksempelet av ulydighet. | |
Hebr | NorBroed | 4:12 | For guds ord er levende og virksomt, og skarpere over ethvert toegget sverd, idet det trenger gjennom inntil fordeling av både sjel og ånd, óg sammenføyninger og marger, og tankers dommer og et hjertes hensikt; | |
Hebr | NorBroed | 4:13 | og det er ingen usynlig skapning framfor ham; men alle ting har blitt blottlagte og nakne for øynene hans, mot hvem vårt regnskap er. | |
Hebr | NorBroed | 4:14 | Derfor, idet vi har en stor yppersteprest som har passert himlene, Jesus guds sønn, skulle vi holde fast på bekjennelsen. | |
Hebr | NorBroed | 4:15 | For vi har ikke en yppersteprest som ikke er i stand til å lide med styrkeløshetene våre, men en som har blitt prøvet i henhold til alle ting i henhold til likhet foruten synd. | |