NorBroed - II Peter - 1

1:1  Simeon (som hører) Peter (klippe/stein), Jesu (YHWH er redning) Salvedes slave og utsending, til de som fikk en likverdig tro med oss i vår guds og redder Jesu Salvedes rettferdighet;

1:2  nåde til dere og fred bli økt i kjennskap til gud og Jesus vår herre.

1:3  Da hans guddommelige kraft har gitt oss de alle ting med henblikk på liv og fromhet, gjennom kjennskapen av ham som kalte oss gjennom herlighet og dyd,

1:4  gjennom hvilke ting har han gitt oss de største og kostbare løfter, for at dere gjennom disse kan bli deltakere av en guddommelig natur, idet dere hadde flyktet fra fordervelsen ved begjær i verden.

1:5  Men også i dette, da dere hadde innført på samme tid all iver, betjen dyden i troen deres, og i dyden kunnskapen,

1:6  og i kunnskapen selvkontrollen, og i selvkontrollen utholdenheten, og i utholdenheten fromheten,

1:7  og i fromheten broderkjærligheten, og i broderkjærligheten kjærligheten.

1:8  For idet disse ting tilhører dere og øker, setter de dere ikke uten gjerning, heller ikke uten frukt i kjennskapen til vår herre Jesus Salvede;

1:9  for i hvem disse ting ikke er tilstede, han er blind, idet han ser utydelig, idet han hadde mottatt glemsomhet om renselsen av sine tidligere synder.

1:10  Derfor, brødre, vær heller ivrige til å gjøre deres kall og utvelgelse fast; for idet dere gjør disse ting skulle dere ikke i det hele tatt snuble noensinne.

1:11  For på den måten skal det rikelig bli betjent dere inngangen til det eoniane kongerike av vår herre og redder Jesus Salvede.

1:12  Derfor skal jeg ikke ikke bry meg om å alltid minne på dere angående disse ting, selv om dere har visst, og har blitt etablert i sannheten som er tilstedet.

1:13  Men jeg akter det rettferdig, så lenge som jeg er i dette teltet, å oppvekke dere ved et minne;

1:14  idet jeg har visst at bortleggingen av teltet mitt er hurtig, slik også herren vår Jesus Salvede forklarte meg.

1:15  Og jeg skal også være ivrig til å gjøre dere til å alltid ha et minne om disse ting etter min utgang.

1:16  For ikke da vi hadde etterfulgt myter som har blitt gjort vise, gjorde vi vår herre Jesu Salvedes kraft og komme kjent for dere, men idet vi hadde blitt tilskuere av dennes prakt.

1:17  For idet vi hadde mottatt pris og herlighet ved gud, far, da en røst hadde blitt ført til ham, en sådan av den majestetiske herlighet, Dette er sønnen min, den elskede, i hvem jeg hadde velbehag i.

1:18  Og vi hørte denne røsten da den hadde blitt ført fra en himmel, idet vi var med ham på det hellige berget.

1:19  Og vi har fastere det forutsiende ord, til hvilket dere gjør godt idet dere er varsom angående, som til et lys som skinner på et mørkt sted, inntil hvilken dag skulle gjennomstråle, og morgenstjernen skulle gå opp i hjertene deres;

1:20  idet dere vet dette først, at enhver forutsigelse av skrift ikke kom av egen fortolkning.

1:21  For ikke ved menneskers vilje ble noensinne forutsigelse ført, men idet de ble ført av hellig ånd talte de hellige mennesker av gud.