NorBroed - II Corinthians - 12

12:1  Det bidrar meg virkelig ikke å skryte, for jeg vil komme til syner og avdekkinger fra herren;

12:2  jeg har kjent et menneske i Salvede, for fjorten år siden, enten i en kropp, vet jeg ikke, eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; gud vet; idet denne er blitt grepet inntil tredje himmel.

12:3  og jeg har kjent dette mennesket, enten i en kropp eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; gud vet;

12:4  at han ble grepet til paradiset, og hørte usigelige ord, som det ikke er lovlig for et menneske å tale.

12:5  Over denne skal jeg skryte; men over meg selv skal jeg ikke skryte, bortsett fra styrkeløshetene mine;

12:6  for hvis jeg skulle ville skryte, skal jeg ikke være uforstandig; for jeg skal si sannhet; og jeg avstår, for at ikke en skal tilregne meg over det som han ser meg, eller hører noe av meg.

12:7  Og for at jeg ikke skal overoppløfte meg i avdekkingenes overgåendehet, ble det gitt meg en torn i kjødet, en satans budbringer for at han skulle slå meg med knyttet neve, for at jeg ikke skal overoppløfte meg.

12:8  For dette bønnfalte jeg herren tre ganger, at den skulle fjerne seg fra meg;

12:9  og han har sagt meg, Nåden min er tilfredsstillende for deg; for kraften min fullendes i styrkeløshet. Derfor skal jeg med størst glede heller skryte ved styrkeløshetene mine for at den Salvedes kraft kan hvile over meg.

12:10  Derfor har jeg velbehag i styrkeløsheter, i mishandlinger, i nødvendigheter, i forfølgelser, i trange rom, for Salvede; for når jeg er uten styrke, da er jeg mektig.

12:11  Jeg er blitt uforstandig idet jeg skryter; dere gjorde det nødvendig for meg. For jeg skyldes å stilles frem av dere; for jeg var intet bak de over-meget utsendingene, også om jeg er intet.

12:12  Utsendingenes tegn virket virkelig fullstendig blant dere i all utholdenhet, i tegn og under og kraftige gjerninger.

12:13  For hva er det som dere ble underlegen for de resterende utkalte, bortsett fra at jeg meg selv ikke var fullstendig stiv for dere? Benåd meg denne urettferdigheten.

12:14  Se! tredje gang er jeg forberedt til å komme til dere, og jeg skal ikke være fullstendig stiv for dere; for jeg søker ikke deres, men dere. For barna skylder ikke å oppbevare for foreldrene, men foreldrene for barna.

12:15  Og jeg skal med størst glede bruke og bli oppbrukt for sjelene deres; også om idet jeg elsker dere mer overflødig, jeg blir elsket mindre.

12:16  Og la det være, jeg nedtynget dere ikke, men idet jeg var bedragerisk tok jeg dere med svik.

12:17  Jeg forstrakk vel ikke dere gjennom en av dem jeg utsendte til dere?

12:18  Jeg bønnfalte Titus, og sendte med broren; Titus forstrakk vel ikke dere i noe? Vandret vi ikke i den samme ånd? Ikke i de samme spor?

12:19  Igjen, mener dere at vi forsvarer oss for dere? Vi taler direkte framfor gud i Salvede; og alle disse tingene, elskede, for deres oppbygning.

12:20  For jeg frykter, for at idet jeg er kommet, ikke skal finne dere slike som jeg vil, og jeg skal finnes av dere slik som dere ikke vil; for at ikke det skal være krangler, misunnelser, raserier, strider, baktalelser, hviskinger, oppblåsinger, ustabiliteter;

12:21  for at ikke idet jeg er kommet igjen, min gud må ydmyke meg med henblikk på dere, og jeg måtte sørge over mange av dem som før har syndet, og som ikke har omvendt seg fra urenheten og horet og tøylesløsheten som de gjorde.