NorBroed - II Corinthians - 11

11:1  Jeg skulle ønske dere tålte meg litt i uforstand; men dere skal også tåle meg.

11:2  For jeg er nidkjær for dere med guds nidkjærhet, for jeg sammenføyde dere med én mann til å fremstille en ren jomfru for den Salvede;

11:3  og jeg frykter for at som slangen bedro Eva (levende) ved bedraget sitt, på den måten skal tankene deres forderves fra enkeltheten som er i den Salvede.

11:4  For hvis, virkelig, han som kommer proklamerer en annen Jesus som vi ikke proklamerte, eller dere mottar en annen ånd som dere ikke mottok, eller et annet godt budskap som dere ikke tok imot, tålte dere det godt.

11:5  For jeg regner med å være intet bak de over-meget utsendingene.

11:6  Og også om jeg er en uvitende i tale, men jeg er ikke det i kunnskap, men i enhver ting er vi blitt synliggjort i alle ting for dere.

11:7  Eller gjorde jeg en synd, da jeg ydmyket meg selv for at dere kunne opphøyes, fordi jeg forkynte guds gode budskap gratis for dere?

11:8  Jeg plyndret andre utkalte, idet jeg tok lønn med henblikk på tjeneste for dere;

11:9  og da jeg var tilstede hos dere og kom til kort, var jeg ikke fullstendig stiv mot noen; for mangelen min fylte brødrene opp ytterligere da de var kommet fra Makedonia; og i enhver ting holdt jeg meg selv, og jeg skal holde meg, uten tyngde for dere.

11:10  Det er Salvedes sannhet i meg at dette skrytet ikke skal forsegles for meg i Akaias områder.

11:11  Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet;

11:12  men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for at jeg kan kutte av anledningen deres som ønsker en anledning, for at de i det de kan skryte måtte finnes slik som også vi.

11:13  For de slike er falske utsendinger, svikefulle arbeidere, som forkler seg til Salvedes utsendinger;

11:14  og ikke underfullt; for selv satan forkler seg til en budbringer av lys;

11:15  derfor er det ingen stor ting hvis også tjenerne hans forkler seg som rettferdighets tjenere, hvems ende skal være i henhold til gjerningene deres.

11:16  Jeg sier igjen, la ikke en mene meg å være en uforstandig; og hvis ikke, ta imot meg også som en uforstandig, for at jeg også skal få skryte litt.

11:17  Det som jeg taler, taler jeg ikke i henhold til herren, men som i uforstand, i dette skrytets sikkerhet.

11:18  Da mange skryter i henhold til kjødet, vil også jeg skryte.

11:19  For dere tåler de uforstandige med glede, idet dere er betenksomme;

11:20  for dere tåler hvis en gjør dere fullstendig til slave, hvis en spiser dere opp, hvis en tar fra dere, hvis en hever seg, hvis en slår dere i ansiktet.

11:21  jeg sier i henhold til vanpris, som at vi var uten styrke; og i hva enn en våger, jeg sier i uforstand, våger jeg også.

11:22  Er de Hebreere? Jeg også; er de Israelitter? Jeg også; er de Abrahams (far til en (folke-)mengde) sæd? Jeg også;

11:23  er de Salvedes tjenere? Jeg taler idet jeg er uforstandig, jeg over; mer overflødig i arbeid, overmåte i slag, mer overflødig i fengsler, ofte i død.

11:24  Av Jøder mottok jeg fem ganger førti minus ett,

11:25  tre ganger ble jeg slått med stav, en gang ble jeg steinet, tre ganger var jeg skipbrudden, jeg har gjort en natt og dag i dypet;

11:26  ofte på reiser, farer fra elver, farer fra røvere, farer ved min sort, farer ved nasjoner, farer i by, farer i ørken, farer på sjø, farer blant falske brødre;

11:27  i arbeid og slit, ofte i nattevåk, i hungersnød og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet;

11:28  foruten de ting utenfor, den daglige sammenstimlingen min, bekymringen for alle de utkalte.

11:29  Hvem er uten styrke, og jeg er ikke uten styrke? Hvem støtes, og jeg ikke brenner?

11:30  Hvis jeg må rose meg, vil jeg skryte av styrkeløsheten min.

11:31  Gud og vår herres Jesu Salvedes far vet, som er velsignet til eonene, at jeg ikke lyger.

11:32  I Damaskus (stille er sekkestrie veveren) bevoktet kongen Aretas' (gravør/behagelig) etnark Damaskernes by, idet han ville gripe meg;

11:33  og gjennom et vindu firtes jeg ned muren i en kurv, og flyktet fra hendene hans.