II CORINTHIANS
Chapter 2
II C | NorBroed | 2:2 | For hvis jeg gjør dere bedrøvet, hvem er da den som gleder meg, bortsett fra den som blir bedrøvet av meg? | |
II C | NorBroed | 2:3 | Og jeg skrev dette til dere, for at ikke da jeg er kommet, skulle ha bedrøvelse fra dem som burde glede meg; idet jeg er overbevist om dere alle, at min glede er deres alles glede. | |
II C | NorBroed | 2:4 | For ut av stor trengsel og hjerte-angst skrev jeg til dere gjennom mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne kjærligheten som jeg har mer overflødig til dere. | |
II C | NorBroed | 2:5 | Og hvis en har gjort noen bedrøvet, har han ikke gjort meg bedrøvet, men for en del, for at jeg ikke skal bli nedtyngende på, dere alle. | |
II C | NorBroed | 2:7 | så at tvert om burde dere heller benåde og trøste, for at ikke denne sådanne skal oppslukes ved overflødig bedrøvelse. | |
II C | NorBroed | 2:9 | For også til dette skrev jeg, for at jeg kan kjenne testen deres, om dere er lydige med hensyn til alle ting. | |
II C | NorBroed | 2:10 | Og hvem dere benåder noe, benåder også jeg; for også jeg, hvis jeg har benådet noe, hvem jeg har benådet, på grunn av dere benådet jeg, for Salvedes ansikt, | |
II C | NorBroed | 2:11 | for at vi ikke skal forstrekkes av satan; for vi er ikke uten å forstå hans tanker. | |
II C | NorBroed | 2:12 | Og da jeg var kommet til Troas (en trojaner) for den Salvedes gode budskap, og en dør er åpnet for meg ved herren, | |
II C | NorBroed | 2:13 | har jeg ikke hatt ro i ånden min ettersom jeg ikke fant Titus (amme) broren min; men da jeg hadde fastsatt dem fra meg, gikk jeg ut til Makedonia. | |
II C | NorBroed | 2:14 | Og nåde til gud som alltid lar oss triumfere i den Salvede, og som synliggjør hans kunnskaps duft gjennom oss på ethvert sted. | |
II C | NorBroed | 2:15 | Fordi vi er en Salvedes vellukt for gud blant dem som reddes og blant dem som fullstendig ødelegges; | |
II C | NorBroed | 2:16 | for disse, virkelig, en døds-duft til død; og for de andre en livs-duft til liv. Og hvem er tilstrekkelig til dette? | |