HABAKKUK
Chapter 3
Haba | Norsk | 3:2 | Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig! | |
Haba | Norsk | 3:3 | Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet. | |
Haba | Norsk | 3:4 | En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult. | |
Haba | Norsk | 3:6 | Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid. | |
Haba | Norsk | 3:8 | Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner? | |
Haba | Norsk | 3:9 | Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord! - Sela. Til elver kløver du jorden. | |
Haba | Norsk | 3:10 | Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie. | |
Haba | Norsk | 3:11 | Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd. | |
Haba | Norsk | 3:13 | Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. Sela. | |
Haba | Norsk | 3:14 | Du gjennemborer med hans eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom. | |
Haba | Norsk | 3:16 | Jeg hørte det; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det. | |
Haba | Norsk | 3:17 | For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene. | |