NorBroed - II Corinthians - 1

1:1  Paulus (liten), en Jesu Salvedes utsending gjennom guds vilje, og Timoteus (ærer gud), broren, til den guds utkalte som er i Korint (mettet), med alle de hellige som er i hele Akaia (problem);

1:2  nåde til dere og fred fra gud vår far og herren Jesus (YHWH er redning) Salvede.

1:3  Velsignet være gud og vår herres Jesu Salvedes far, miskunnens far og all trøsts gud,

1:4  som trøster oss i all vår trengsel, for oss å være i stand til å trøste dem som er i enhver trengsel, gjennom trøsten som vi er trøstet med selv av gud;

1:5  fordi slik den Salvedes lidelser har overflod i oss, på den måten har også trøsten vår overflod gjennom Salvede.

1:6  Og enten vi trenges, så er det for deres trøst og redning, den som virker i utholdenhet av de samme lidelsene som også vi lider; eller vi trøstes, så er det for deres trøst og redning og håpet vårt er fast for dere;

1:7  idet vi vet at akkurat som dere er deltakere i lidelsene, på den måten også trøsten.

1:8  For vi vil ikke at dere ikke skal forstå, brødre, for trengselen vår som skjedde med oss i Asia (strålende), at vi ble overgående nedtynget over vår kraft, så at vi var i fortvilelse også om liv;

1:9  men vi hadde døds-dommen i oss selv, for at vi ikke skulle være overbevist i oss selv, men i gud som vekker opp de døde;

1:10  som reddet oss fra en så stor død, og redder, på hvem vi håper at han også fremdeles vil redde,

1:11  dere også hjelper til sammen i begjæringen for oss, for at den nådegaven til oss ved mange ansikter å gis takk gjennom mange for oss.

1:12  For skrytet vårt er dette, vår samvittighets vitnesbyrd, at i enkelhet og guds oppriktighet, ikke i kjødelig visdom, men i guds nåde, oppførte vi oss i verden, og mer overflødig hos dere.

1:13  For vi skriver ingen andre ting til dere enn hva dere leser, eller også gjenkjenner, og jeg håper at dere skal gjenkjenne også inntil enden,

1:14  slik også dere gjenkjente oss for en del, at vi er deres skryt, akkurat som dere også er vårt på herrens Jesu dag.

1:15  Og i denne tilliten ville jeg komme til dere først, for at dere skal ha en nåde nummer to;

1:16  og å passere gjennom dere til Makedonia (utvidet land), og å komme igjen fra Makedonia til dere, og av dere å bli sendt forover til Judea (han skal bli roset).

1:17  Idet jeg derfor rådslo dette, jeg brukte vel ikke da lettsindigheten? Eller det som jeg rådslår, rådslår jeg det i henhold til kjødet, slik at det skulle være hos meg ja ja, og nei nei?

1:18  Og gud er pålitelig, at ordet vårt til dere ikke var ja og nei;

1:19  for guds sønn Jesus Salvede som er blitt proklamert blant dere gjennom oss, gjennom meg og Silvanus (som elsker skogen) og Timoteus (ærer gud), var ikke ja og nei, men er blitt ja i ham;

1:20  for så mange som guds løfter er, er i ham ja, og i ham amen, til guds herlighet gjennom oss.

1:21  Og han som stadfester oss med dere inn i Salvede, og som har salvet oss, er gud;

1:22  som også har forseglet oss, og som har gitt åndens pant i hjertene våre.

1:23  Og jeg påkaller gud til vitne for sjelen min, at det var for å skåne dere at jeg ennå ikke kom til Korint;

1:24  ikke at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere på gleden deres, for dere står i troen.