Norsk - Proverbs - 5

5:1  Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,

5:2  så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!

5:3  For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;

5:4  men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.

5:5  Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.

5:6  På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.

5:7  Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!

5:8  La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,

5:9  forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,

5:10  forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,

5:11  så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,

5:12  Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,

5:13  så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!

5:14  Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.

5:15  Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!

5:16  Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?

5:17  La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!

5:18  Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!

5:19  Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!

5:20  Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?

5:21  For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.

5:22  Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.

5:23  Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.