NorBroed - James - 1

1:1  Jakob (fortrenger), guds og herrens Jesu (YHWH er redning) Salvedes slave, til de tolv stammene, de i spredningen, gled dere.

1:2  Akt det som all glede, mine brødre, når dere faller blant forskjellige prøvelser,

1:3  da dere vet at testingen av deres tro virker fullstendig utholdenhet;

1:4  men la utholdenheten ha fullendt gjerning, slik at dere er fullendte og hele, som i ingenting mangler.

1:5  Og hvis noen av dere mangler visdom, han spørre ved gud som gir i enkelthet til alle, og som ikke skjeller ut, og det skal gis ham.

1:6  Og la ham spørre i tro, som i ingenting atskiller; for den som atskiller er lik en sjø-brusning som drives av vinden og kastes.

1:7  For la ikke dette mennesket forestille seg, at han skal motta ved herren;

1:8  en tvesinnet mann, ustabil på alle veiene sine.

1:9  Og la den ydmyke broren skryte ved høyden sin;

1:10  og den rike ved ydmykelsen sin, fordi som en gress-blomst skal han gå bort.

1:11  For solen gikk opp med den brennende heten, og visnet gresset, og blomsten på det falt av, og dets ansikts gode samsvar ble fullstendig ødelagt; på den måten skal også den rike visne på fremferdene sine.

1:12  Velsignet er den mann som holder ut prøvelse; fordi når han har blitt godkjent skal han motta livets krans, som herren lovet dem som elsker ham.

1:13  Ingen må si når han blir prøvet, At jeg prøves fra gud; for gud er uprøvd av det onde, og selv prøver han ingen.

1:14  Og enhver prøves, av sitt eget begjær idet han er blitt dratt bort og lokket;

1:15  så da begjæret har mottatt, føder det synd; og da synden har blitt fullstendig fullendt, føder den død.

1:16  Far ikke vill, mine elskede brødre;

1:17  Enhver god giing og enhver fullendt gave er fra oppe, og den kommer ned fra lysenes far, ved hvem det ikke er foranderlighet, eller omdreinings skygge.

1:18  Da han hadde villet, fødte han oss ved sannhets ord, for oss å være en viss førstegrøde av hans skapninger.

1:19  Så at, mine elskede brødre, ethvert menneske vær hurtig til å høre, sen til å tale, sen til vrede.

1:20  For manns vrede virker fullstendig ikke guds rettferdighet.

1:21  Derfor, da dere har lagt bort all skittenhet og overflod av ondskap, ta imot i ydmykhet det innplantede ord, som er i stand til å redde sjelene deres.

1:22  Og vær ordets gjørere, og ikke bare hørere, som bedrar seg selv.

1:23  Fordi hvis noen er en ordets hører og ikke en gjører, denne er lik en mann som tar sitt naturlige ansikt i betraktning i et speil;

1:24  for han tar seg selv i betraktning og er gått bort, og straks glemte han hva slag han var.

1:25  Og den som har kikket inne i den frihetens fullendte lov, og som har forblitt, denne er ikke blitt en glemsom hører, men en gjernings gjører, denne skal være velsignet i utførelsen sin.

1:26  Hvis noen menes å være en som dyrker blant dere, som ikke tøyler tungen sin, men som bedrar hjertet sitt, dennes dyrkelse er nytteløs.

1:27  Ren og ubesmittet dyrkelse for gud og far er denne, å besøke foreldreløse og enker i trengselen deres, å holde seg selv uflekket fra verden.