NorBroed - Galatians - 1

1:1  Paulus (liten), en utsending, ikke fra mennesker heller ikke gjennom et menneske, men gjennom Jesus (YHWH er redning) Salvede, og gud far som vekte ham opp fra døde,

1:2  og alle brødrene med meg, til de utkalte av Galatia (Galli (Gauls) sitt land);

1:3  nåde med dere og fred fra gud far og herren vår Jesus Salvede,

1:4  som gav seg for syndene våre, for at han kunne utfri oss fra den nåværende ondskapsfulle eon, i henhold til guds og vår fars vilje,

1:5  ham tilhører herligheten i eonenes eoner. Amen.

1:6  Jeg undrer meg over at dere så hurtig overfører dere fra ham som kalte dere i Salvedes nåde, til et annet godt budskap;

1:7  som ikke er et annet, bortsett fra at det er noen som opprører dere, og som ville omdanne den Salvedes gode budskap.

1:8  Men selv om vi eller en budbringer fra himmel vil forkynne et godt budskap til dere ved siden av det gode budskapet vi forkynte dere, la ham være forbannet.

1:9  Som vi sa tidligere, og nå sier jeg igjen, hvis noen forkynner dere et godt budskap ved siden av det som dere mottok, han være forbannet.

1:10  For overbeviser jeg nå mennesker eller gud? Eller søker jeg å behage mennesker? For hvis jeg fremdeles behaget mennesker, da var jeg ikke Salvedes slave.

1:11  Og jeg gjør kjent for dere, brødre, det gode budskapet som ble forkynt av meg, at det ikke er i henhold til menneske;

1:12  for heller ikke mottok jeg det fra menneske, eller lærte det, men gjennom Jesu Salvedes avdekking.

1:13  For dere hørte om min tidligere oppførsel i Jødedommen, at jeg overgående forfulgte guds utkalte og herjet den;

1:14  og jeg gikk frem i Jødedommen over mange av samme alder i slekten min, etter som jeg var mer overflødig nidkjær for overleveringene av fedrene mine.

1:15  Og da gud, som skilte meg fra min mors buk og som kalte meg gjennom nåden sin, hadde behag i

1:16  å avdekke sønnen sin i meg, for at jeg skulle forkynne godt budskap om ham blant nasjonene; rådspurte jeg meg ikke straks med kjød og blod,

1:17  heller ikke kom jeg opp til Jerusalem (sette dere dobbel fred) til de som var utsendinger før meg, men jeg gikk bort til Arabia (øde), og vendte tilbake igjen til Damaskus (stille er sekkestrie veveren).

1:18  Deretter etter tre år kom jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter (en klippe eller en stein), og jeg forble hos ham femten dager;

1:19  og andre av utsendingene så jeg ikke, bortsett fra Jakob (fortrenger), herrens bror.

1:20  Og det som jeg skriver til dere, se! framfor gud, at jeg lyger ikke.

1:21  Deretter kom jeg til Syrias (opphøyd) og Kilikias (landet til Celix) områder;

1:22  og ansiktet mitt var ukjent for de utkalte av Judea (han skal bli roset), de i Salvede;

1:23  og de hadde bare hørt, At han som forfulgte oss tidligere, forkynner nå godt budskap, troen som han tidligere herjet.

1:24  Og de herliggjorde gud i meg.