NorBroed - Acts - 1

1:1  Virkelig, det første regnskapet gjorde jeg angående alle ting, O! Teofilus (venn av gud), som Jesus både begynte å gjøre og lære bort,

1:2  inntil dagen han ble tatt opp, idet han hadde befalt utsendingene, gjennom hellig ånd, hvilke han utvalgte.

1:3  For hvem han også fremstilte seg selv levende etter hans lidelse, med mange bevis, gjennom førti dager idet han ble sett av dem, og talte de ting angående guds kongerike.

1:4  Og idet han var flokket sammen med dem påbydde han dem å ikke skilles fra Jerusalem (sette dere dobbel fred), men å vente på farens løfte, som dere hørte av meg;

1:5  fordi Johannes (YHWH er en nådig giver), virkelig, døpte med vann, men dere skal bli døpt med hellig ånd ikke mange dager etter disse dagene.

1:6  Virkelig, derfor idet de kom sammen, spurte de ham, mens de sier, Herre, om du gjenoppretter kongeriket for Israel (han skal være en prins av gud) på denne tiden?

1:7  Og han sa til dem, Det er ikke deres å vite tider eller stunder som faren la i sin egen makt;

1:8  men dere skal motta kraft, idet den hellige ånd er kommet på dere, og dere skal være vitner om meg i både Jerusalem og i hele Judea (han skal bli roset) og Samaria (formynderskap) og inntil jordens siste.

1:9  Og da han hadde sagt disse ting, idet de så, ble han hevet, og en sky tok ham opp fra øynene deres.

1:10  Og når, idet de var stirrende på himmelen idet han gikk bort, se! to menn stod ved siden av dem i hvit kledning,

1:11  som også sa, Menn, Galileere, hvorfor har dere stått og sett på himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp fra dere til himmelen skal komme på den måten som måten dere så ham gå til himmelen.

1:12  Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det berg som kalles av oliven, som er nær Jerusalem, som har en sabbats reise.

1:13  Og da de hadde gått inn, gikk de opp til overetasjen, hvor de var boende, både Peter (en klippe eller en stein) og Jakob (fortrenger) og Johannes og Andreas (mandig), Filip (som elsker hester) og Tomas (en tvilling), Bartolomeus (sønner av Tolmai) og Matteus (gave fra YHWH), Jakob av Alfeus (vekslende) og Simon (som hører) den Nidkjære, og Judas (han skal bli roset) av Jakob.

1:14  Alle disse holdt ut enstemmig i bønnen og begjæringen, med kvinner og Maria (deres opprør), Jesu mor, og med brødrene hans.

1:15  Og i disse dagene, da Peter hadde stått opp midt blant disiplene, sa han; óg ved navn var flokken på det samme sted omkring hundre og tjue;

1:16  Menn, brødre, denne skriften måtte bli fullført, som den hellige ånd forutsa gjennom Davids (elsket) munn angående Judas som ble veileder for dem som tok Jesus;

1:17  fordi han har blitt regnet med oss, og fikk loddet i denne tjenesten.

1:18  Denne, virkelig, besittet derfor et område fra urettferdighetens lønn, og da han kom med hode først, revnet han i midten, og alle hans indre ting ble utøst.

1:19  Og det ble kjent for alle som bodde i Jerusalem, så at området ble kalt, dette på deres egen dialekt, Hakeldama (område av blod), det er område av blod.

1:20  For det har blitt skrevet i salmers bokrull, La boligen hans bli øde, og la det ikke være noen som bor på den. Og, En annen motta hans tilsynsembete.

1:21  Derfor bør av de mennene, som kom sammen med oss i all tid i hvilken herren Jesus gikk inn og gikk ut ved oss,

1:22  idet han har begynt fra Johannes' dåp inntil hvilken dag han ble tatt opp fra oss, én av disse bør bli et vitne med oss om hans oppstandelse.

1:23  Og de stilte frem to, Josef (la ham tilføye), som ble kalt Barsabbas (sønn av Sabas), som ble påkalt Justus (rettferdig), og Mattias (gave fra gud).

1:24  Og da de hadde bedt, sa de, Du herre, som kjenner alles hjerter, utpek av disse to én som du utvalgte

1:25  til å motta denne tjenestens lodd og utsendelse, fra hvilket Judas overtrådte, for å gå til hans eget sted.

1:26  Og de gav loddene deres, og loddet falt på Mattias, og han ble regnet sammen med de elleve utsendingene.