NorBroed - Acts - 8

8:1  Og Saulus hadde medvelbehag i mordet av ham. Og det kom en stor forfølgelse på den dagen mot den utkalte, den i Jerusalem; óg alle ble spredt utover i Judeas og Samarias landområder bortsett fra utsendingene.

8:2  Og forsiktige menn medbrakte Stefanus, og gjorde stor jammer over ham.

8:3  Og Saulus herjet den utkalte, idet han gikk inn i husene, idet han dro både menn og kvinner overgav han dem til fengsel.

8:4  De, virkelig, derfor, som hadde blitt spredd utover, gikk omkring, idet de forkynte godt budskap, ordet.

8:5  Og idet Filip hadde kommet ned til en by av Samaria, proklamerte han til dem den Salvede.

8:6  Flokkene var også enstemmig varsomme angående de ting som ble sagt av Filip, i det å høre dem og se de tegn som han gjorde.

8:7  For mange av de som hadde urene ånder, idet de ropte med høy røst, gikk de ut; og mange som hadde blitt lamme og haltende ble helbredet.

8:8  Og det var stor glede i den byen.

8:9  Og en viss mann ved navn Simon var før i byen idet han praktiserte magi og stilte nasjonen i Samaria ute av seg, idet han sa seg selv å være en viss stor;

8:10  til hvem de alle var varsomme angående, fra liten inntil stor, idet de sa, Denne er den store guds kraft.

8:11  Og de var varsomme angående ham, på grunn av at han hadde stilt dem ute av seg med magiene sine i tilstrekkelig tid.

8:12  Og da de trodde Filip som forkynte godt budskap, de tingene angående guds kongerike og Jesu Salvedes navn, ble de døpt både menn og kvinner.

8:13  Og Simon trodde også ham selv, og da han hadde blitt døpt holdt han ut med Filip; idet han så både tegn og store kraftgjerninger skje, ble han ute av seg.

8:14  Og da utsendingene i Jerusalem hadde hørt at Samaria har tatt imot guds ord, utsendte de Peter og Johannes til dem;

8:15  som idet de hadde kommet ned bad angående dem, for at de kunne motta hellig ånd.

8:16  For han hadde ikke enda falt på noen av dem, men de hadde bare blitt døpt til herren Jesu navn.

8:17  Da påla de hendene på dem, og de fikk hellig ånd.

8:18  Men da Simon hadde sett at den hellige ånd blir gitt gjennom påleggelsen av utsendingenes hender, frembar han penger til dem,

8:19  idet han sa, Gi også til meg denne makten, at på hvem enn jeg skulle pålegge hendene, han skulle motta hellig ånd.

8:20  Men Peter sa til ham, Måtte sølvet ditt være med deg til fullstendig ødeleggelse; fordi du tenkte å besitte guds gave gjennom penger.

8:21  Det er ikke del for deg, heller ikke lodd i denne sak; for hjertet ditt er ikke rett framfor gud.

8:22  Omvend deg derfor fra denne ondskapen din, og be inntrengende av gud, hvis da ditt hjertets tanke skal bli deg forlatt.

8:23  For jeg ser deg idet du er i bitterhets galle og urettferdighets bånd.

8:24  Og da Simon svarte, sa han, Be dere inntrengende for meg til herren, for at ingenting av de tingene dere har sagt, måtte komme over meg.

8:25  De, virkelig, derfor, da de hadde vitnet gjennomgående og talt herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, óg i mange landsbyer av samaritanene forkynte de godt budskap.

8:26  Men en herrens budbringer talte til Filip, idet han sa, Stå opp og gå mot sør, på veien, den som går ned fra Jerusalem til Gasa (den befestede / sterke); denne er øde.

8:27  Og idet han hadde reist seg gikk han; og se! en mann, en Etiopier (sort), en kastrat, en hersker av Etiopiernes dronning Kandake (prins av tjenere), som var over hele hennes skatt, som hadde kommet til Jerusalem for å tilbe,

8:28  og han vendte tilbake og satt på stridsvognen sin og leste forutsieren Jesaja (YWHW's hjelp).

8:29  Og ånden sa til Filip, Kom nær og slutt deg til denne stridsvognen.

8:30  Og idet Filip hadde løpt mot den hørte han ham idet han leste forutsieren Jesaja, og sa, Vet du da utvilsomt hva du leser?

8:31  Men han sa, For enn hvordan skulle jeg være i stand, hvis ikke noen skulle vise meg vei? Óg han bønnfalte Filip idet han hadde gått opp, å sette seg ned med ham.

8:32  Og skriftens avsnitt som han leste var dette, Som en sau til slakting ble han ledet, og som et røstløst lam framfor den som klipper den, på den måten åpnet han ikke munnen sin.

8:33  I ydmykelsen sin ble dommen hans løftet opp, og hvem skal fortelle om generasjonen hans? Fordi livet hans blir løftet opp fra jorden.

8:34  Og idet kastraten svarte Filip, sa han, Jeg ber deg inntrengende, om hvem sier forutsieren dette? Om seg selv eller noen annen?

8:35  Og da Filip hadde åpnet munnen sin, og da han hadde begynt fra denne skriften, forkynte han ham godt budskap, Jesus.

8:36  Og da de dro på veien, kom de til et visst vann; og kastraten sa, Se! vann; hva hindrer meg til å bli døpt?

8:37  Og Filip sa, Hvis du tror av hele hjertet, er det lovlig. Og idet han svarte, sa han, Jeg tror guds sønn er Jesus Salvede.

8:38  Og han kommanderte stridsvognen å stå fast; og begge gikk ned til vannet, både Filip og kastraten; og han døpte ham.

8:39  Og da de gikk opp av vannet, grep herrens ånd Filip; og kastraten så ham ikke lenger, for han gikk sin vei idet han gledet seg.

8:40  Og Filip ble funnet mot Asdod (en festning); og idet han passerte, forkynte han godt budskap i alle byene, inntil han kom til Cæsarea (strengt).