NorBroed - Acts - 2

2:1  Og i det den femtiende dag ble fylt fullstendig var de absolutt alle enstemmige på det samme sted.

2:2  Og det kom uforvarende et ekko fra himmelen akkurat som et førende voldsomt åndedrett, og det fylte hele huset hvor de satt;

2:3  og det ble sett av dem tunger liksom av ild som fordelte seg, óg det satt seg ned på enhver av dem;

2:4  og absolutt alle ble fylt av hellig ånd, og begynte å tale i andre tunger, slik ånden gav dem å tale rett frem.

2:5  Og i Jerusalem bodde det Jøder, forsiktige menn fra enhver nasjon av dem under himmelen.

2:6  Men da denne røst hadde skjedd, kom mengden sammen og ble forvirret; fordi de hørte dem tale enhver på sin egen dialekt.

2:7  Og de ble alle ute av seg og undret seg, mens de sier til hverandre, Se! er ikke alle disse som taler galileere?

2:8  Og hvordan hører vi enhver på vår egen dialekt i hvilken vi ble født,

2:9  Partere (et pant) og Medere (midt land) og Elamitter, og de som bor i Mesopotamia (mellom to elver), både i Judea og Kappadokia (distrikt av gode hester), Pontos (sjøen) og Asia (strålende),

2:10  både Frygia (tørr) og Pamfylia (fra hver stamme), Egypt (dobbelt vanskeligheter) og Libyas (bedrøvet eller gråtende) deler, det i henhold til Kyrene (bisselets overlegenhet over), og de besøkende Romere, både Jøder og proselytter,

2:11  Kretere og Arabere, vi hører dem tale i våre egne tunger guds praktfulle ting?

2:12  Og de ble alle ute av seg og var i villrede, mens den ene sa til den andre, Hva enn vil dette være?

2:13  Men andre sa idet de slang med leppa, At de har blitt fulle av søt vin.

2:14  Men da Peter hadde stått frem med de elleve, hevet han røsten sin og talte rett frem til dem, Jødiske menn, og absolutt alle de som bor i Jerusalem, la dette være dere kjent, og lytt til ordene mine.

2:15  For disse er ikke drukken, som dere antar, for det er tredje time av dagen;

2:16  men dette er det som har blitt sagt gjennom forutsieren Joel (til hvem YHWH er gud),

2:17  Og det skal være i de siste dager, sier gud, jeg skal utøse av ånden min over alt kjød, og deres sønner og døtre skal forutsi; og deres unge menn skal se syner, og deres eldre skal drømme drømmer;

2:18  og utvilsomt på slavene mine og på slavinnene mine skal jeg utøse av ånden min i de dager, og de skal forutsi.

2:19  Og jeg skal gi under på himmelen oppe og tegn på jorden nede, blod og ild og tåke av røyk.

2:20  Solen skal bli omdannet til mørke og månen til blod, før enn herrens dag kommer, den store og merkbare.

2:21  Og det skal være, enhver, hvem enn som skulle påkalle herrens navn skal bli reddet.

2:22  Israelittiske menn, hør disse ordene; Jesus Nasareeren, en mann av gud som har blitt framvist for dere ved kraftige gjerning; og under og tegn, som gud gjorde gjennom ham i deres midte, slik også dere selv har visst,

2:23  denne, overgitt ved det råd som hadde blitt fastsatt og guds forutviten, idet dere hadde tatt gjennom hender som er uten lov, myrdet dere da dere hadde tilfestet;

2:24  hvem gud oppreiste, da han hadde løsnet dødens veer, i samsvar med at det ikke var mulig for ham å bli holdt av den.

2:25  For David sier med hensyn til ham, Jeg forutså herren framfor meg gjennom alt, fordi han er ved min høyre, for at jeg ikke skal rystes.

2:26  På grunn av dette gledet hjertet mitt seg og tungen min frydet seg; og mer, også kjødet mitt skal slå leir i håp;

2:27  fordi du skal ikke etterlate sjelen min til hades (usett), og du skal heller ikke gi din hellige til å se ødeleggelse.

2:28  Du gjorde kjent for meg livs veier; du skal fylle meg med glede mot ditt ansikt.

2:29  Menn, brødre, det er lovlig å tale med fritalenhet til dere angående patriarken David, at han både døde og ble begravd, og graven hans er blant oss inntil denne dag.

2:30  En forutsier, derfor, som han var, og har visst at gud sverget med ed til ham, å oppreise den Salvede av hans hofts frukt i henhold til kjød, til å sitte ned på tronen hans,

2:31  idet han hadde forutsett, talte han angående den Salvedes oppstandelse, at sjelen hans ikke ble etterlatt til hades, heller ikke så kjødet hans ødeleggelse.

2:32  Denne Jesus oppreiste gud, av hvilken vi alle er vitner.

2:33  Derfor, da han hadde blitt opphøyet til guds høyre, óg hadde mottatt løftet om den hellige ånd av faren, utøste han dette som dere nå ser og hører.

2:34  For David gikk ikke opp til himlene, men han sier selv, Herren sa til herren min, Sett deg ved min høyre;

2:35  inntil enn jeg legger fiendene dine som en fotskammel for føttene dine.

2:36  Sikkert, derfor, la hele Israels hus vite, at gud gjorde ham både herre og Salvede, denne Jesus som dere korsfestet.

2:37  Og da de hadde hørt ble de fullstendig stukket i hjertet, óg de sa til Peter og de resterende utsendingene, Hva skal vi gjøre, menn, brødre?

2:38  Og Peter sa til dem, Omvend dere, og bli døpt enhver av dere i Jesu Salvedes navn, til synders forlatelse, og dere skal motta den hellige ånds gave.

2:39  For til dere er løftet og til barna deres, og til alle dem langt borte, så mange som enn herren vår gud skulle tilkalle seg.

2:40  Óg med flere andre ord vitnet han gjennomgående og formante og sa, Bli reddet fra denne krokete generasjonen.

2:41  Da, virkelig, de som mottok hans ord med glede, ble døpt; og på den dagen ble omkring tre tusen sjeler tillagt.

2:42  Og de holdt ut i utsendingenes lære og fellesskapet og brødets bryting og bønnene.

2:43  Og frykt kom til hver sjel, óg mange under og tegn skjedde gjennom utsendingene.

2:44  Og alle de som trodde var på det samme sted og hadde absolutt alle ting alminnelig,

2:45  og besittelsene og formuene solgte de, og fordelte dem til alle, i samsvar med hvem enn hadde behov.

2:46  Óg daglig idet de enstemmig holdt ut i tempelet, og brøt brød fra hus til hus, mottok de næring i hjertets fryd og enkelhet,

2:47  idet de lovsang gud, og hadde nåde hos hele folket. Og herren tilla daglig de som ble reddet til den utkalte.