NorBroed - Acts - 4

4:1  Og idet de talte til folket, kom prestene og tempelets hærfører og Saddukeerne (den rettferdige) til dem,

4:2  idet de gremmet seg på grunn av at de lærte folket og forkynte i Jesus oppstandelsen, den fra døde;

4:3  og de la hendene på dem og satt de i forvaring til morgenen; for det var kveld allerede.

4:4  Men mange av dem som hørte ordet, trodde, og tallet på mennene ble omkring fem tusen.

4:5  Og det skjedde på morgenen at førerne og eldre og skriftlærde ble brakt sammen til Jerusalem,

4:6  og Annas (ydmyk), ypperstepresten, og Kaifas (som tekkelig) og Johannes og Aleksander (mann forsvareri), og så mange som var yppersteprestelig slekt.

4:7  Og da de hadde plassert dem i midten, spurte de, I hva slags kraft eller hva slags navn gjorde dere dette?

4:8  Da Peter hadde blitt fylt av hellig ånd, sa han til dem, Førere av folket og Israels eldre,

4:9  hvis vi i dag blir gransket over en velgjerning mot et menneske uten styrke, ved hvem denne har blitt reddet,

4:10  la det være kjent for dere alle og hele Israels folk, at i Jesu Salvedes Nasareerens navn, hvem dere korsfestet, hvem gud vekket opp fra døde, i dette navn har denne stått frisk framfor dere.

4:11  Denne er steinen som ble foraktet av dere byggerne, som ble til hjørne-hode.

4:12  Og redningen er ikke i noen andre; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen som har blitt gitt blant mennesker, i hvilket vi må bli reddet.

4:13  Men idet de så Peters og Johannes' fritalenhet, og idet de hadde grepet at de er ulærte mennesker og uvitende, undret de seg, óg de gjenkjente dem at de var med Jesus.

4:14  Men idet de så mennesket plassert med dem, som hadde blitt helbredet, hadde de ingenting å motsi.

4:15  Men da de hadde kommandert dem til gå bort utenfor synedriet, rådførte de seg med hverandre,

4:16  mens de sier, Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For fordi, virkelig, et kjent tegn har blitt gjort gjennom dem, synlig for alle de som bor i Jerusalem, og vi er ikke i stand til å fornekte det;

4:17  men for at det ikke spres mere blant folket, la oss true dem med en trussel til å ikke lenger tale i dette navnet, til noe menneske.

4:18  Og da de hadde kalt dem, påbydde de dem å ikke tale i det hele tatt eller å lære bort i Jesu navn.

4:19  Men idet Peter og Johannes svarte dem, sa de, Om det er rettferdig framfor gud å høre dere mer enn gud, døm dere selv.

4:20  For vi er ikke i stand til å ikke tale hva vi så og hørte.

4:21  Men da de hadde truet dem ytterligere, fraløste de dem, da de hadde funnet ingenting hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, fordi alle herliggjorde gud for det som har skjedd.

4:22  For mennesket ved hvem dette helbredelsens tegn hadde skjedd var mere enn førti år.

4:23  Og da de hadde blitt fraløst, kom de til sine egne, og fortalte hva enn yppersteprestene og de eldre sa til dem.

4:24  Og da de hadde hørt, løftet de opp en enstemmig røst til gud, og sa, Hersker, du gud, som gjorde himmelen og jorden og sjøen og alle ting i dem,

4:25  som sa gjennom din gutts, Davids, munn, Hvorfor raste nasjoner, og hvorfor tenkte folk over tomme ting?

4:26  Jordens konger fremstilte seg, og førerne ble brakt sammen på det samme sted mot Herren og mot hans Salvede.

4:27  For de ble i sannhet brakt sammen mot din hellige gutt, Jesus, hvem du salvet, både Herodes (heroisk) og Pontius (av sjøen) Pilatus (væpnet med en lanse), med nasjoner og Israels folk,

4:28  for å gjøre hva enn hånden din og rådet ditt fastsatte på forhånd til å skje.

4:29  Og nå, Herre, se på truslene deres, og gi slavene dine å tale ordet ditt med all fritalenhet,

4:30  i det du utstrekker hånden din til helbredelse og tegn og under, til å skje gjennom din hellige gutts, Jesu, navn.

4:31  Og da de hadde bedt inntrengende, ble stedet på hvilket de var brakt sammen rystet, og de ble absolutt alle fylt med hellig ånd, og talte guds ord med fritalenhet.

4:32  Og av mengden av dem som trodde var hjertet og sjelen ett, og heller ikke sa én at noe av formuen til ham var hans eget, men absolutt alle ting var alminnelig for dem.

4:33  Og utsendingene gav vitnesbyrdet med stor kraft om herren Jesu oppstandelse, óg stor nåde var over dem alle.

4:34  For det var heller ikke noen manglende blant dem; for så mange som var besittere av områder eller hus, idet de solgte dem, førte prisen av de ting som ble solgt,

4:35  og la dem ved utsendingenes føtter, og ble gitt ut til hver i samsvar med enn noen hadde behov.

4:36  Og Joses (opphøyet) som påkaltes Barnabas (sønn av hvile) av utsendingene, som er, da det er oversatt, trøsts sønn, en Levitt, en Kypriot av slekt,

4:37  idet en mark var hans, da han hadde solgt den, førte han pengen og la den ved utsendingenes føtter.