NorBroed - Acts - 20

20:1  Og etter oppstyret stoppet, da Paulus hadde tilkalt disiplene, og da han hadde hilst, gikk han ut for å gå til Makedonia.

20:2  Og idet han hadde passert disse delene, og da han hadde bønnfalt dem med mange ord, kom han til Hellas (ustabil: den skitne);

20:3  óg da han hadde gjort tre måneder, idet en sammensvergelse hadde blitt mot ham av Jødene, idet han var i ferd med å legge ut til Syria, ble det en mening av det å vende tilbake gjennom Makedonia.

20:4  Og Sopater (redder av hans far), en Berøaer, fulgte med ham inntil Asia; og av Tessalonikere, Aristarkus og Sekundus (heldig), og Gaius, en Darbaios, og Timoteus; og Asiatere, Tykikus (skjebnesvanger) og Trofimus (nærende).

20:5  Idet disse hadde gått foran, ble de i Troas for oss;

20:6  men vi seilte av sted etter de usyrede dagene fra Filippi, og kom til dem til Troas inntil fem dager, hvor vi oppholdte oss sju dager.

20:7  Og på den første av sabbatene, idet disiplene hadde blitt brakt sammen til å bryte brød, diskuterte Paulus med dem, idet han var i ferd med å dra den neste dag, óg han forlenget ordet inntil midnatt;

20:8  og det var tilstrekkelige lamper i overetasjen hvor de hadde blitt brakt sammen.

20:9  Og en viss ung mann ved navn Evtykus (heldig) idet han satt i vinduet, idet han falt i dyp søvn, idet Paulus diskuterte i lengre tid, falt ned fra tredje etasje da han hadde falt av søvnen, og ble løftet opp død.

20:10  Og idet Paulus hadde gått ned, falt han på ham, og idet han hadde omfavnet ham, sa han, Ikke lag oppstyr; for sjelen hans er i ham.

20:11  Og idet han hadde gått opp og da han hadde brutt brød og smakt, óg samtalet i tilstrekkelig tid inntil stråleglans, så gikk han ut.

20:12  Og de brakte gutten levende og ble trøstet ikke moderat.

20:13  Og idet vi hadde gått foran til skipet, la vi ut mot Assos (nær), idet vi var i ferd med å ta opp Paulus derfra; for så hadde det blitt anordnet, idet han selv var i ferd med å gå til fots.

20:14  Og da han møtte oss mot Assos, idet vi hadde tatt han opp, kom vi til Mitylene (ødelagt);

20:15  Og da vi hadde seilt bort derfra, ankom vi den neste dag overfor Kios (snødekt); og den andre dag kom vi til Samos (en bakkeskråning full av sand); og da vi hadde blitt i Trogillium (depot), kom vi den neste dag til Milet (ren med fint ull).

20:16  For Paulus dømte å seile forbi Efesus, for at det ikke skulle skje ham å bruke tid i Asia; for han skyndte seg hvis det var mulig for ham å være i Jerusalem den femtiendes dag.

20:17  Og fra Milet, da han hadde sendt til Efesus, kalte han til seg de eldre av den utkalte.

20:18  Og da de kom til ham, sa han til dem, Dere vet, fra første dag fra hvilken jeg satte føtter i Asia, hvordan jeg var blant dere hele tiden,

20:19  idet jeg var slave for herren med all ydmykelse av sinn og mange tårer og prøvelser, som hendte meg ved Jødenes sammensvergelse;

20:20  hvordan jeg dro tilbake ingenting, det å ikke budbringe dere, av de ting som bidrar, og å lære dere offentlig og i hus,

20:21  idet jeg vitnet gjennomgående både til Jøder og Hellenere om omvendelsen til gud og troen til vår herre Jesus Salvede.

20:22  Og nå, se!, jeg, bundet ved ånden, går til Jerusalem, idet jeg ikke har visst det som skal møte meg i henne,

20:23  ikke desto mindre at ånden den hellige i hver by vitner gjennomgående idet den sier at bånd og trengsler forble meg.

20:24  Men av ingenting gjør jeg regnskap, heller ikke har jeg sjelen min kostbar for meg selv, så jeg kan fullende løpet mitt med glede, og tjenesten som jeg mottok fra herren Jesus, å vitne gjennomgående om guds nådes gode budskap.

20:25  Og nå, se!, jeg har visst at dere alle ikke lenger skal se ansiktet mitt, blant hvem jeg passerte idet jeg proklamerte guds kongerike.

20:26  Derfor vitner jeg for dere på dagen i dag, at jeg er ren fra alles blod;

20:27  for jeg dro ikke tilbake, det å ikke budbringe dere hele guds råd.

20:28  Vær derfor varsomme angående dere selv og hele flokken, blant hvilken ånden den hellige satte dere som tilsynsmenn, for å gjete guds utkalte, hvilken han anskaffet gjennom seg sitt eget blod.

20:29  For jeg har visst dette, at etter bortgangen min skal tunge ulver komme til dere, idet de ikke skåner flokken;

20:30  og ut fra dere selv skal det stå opp menn som taler forvrengte ting, for å dra disiplene etter dem selv.

20:31  Våk derfor, idet dere minnes at i tre år, natt og dag, stoppet jeg ikke idet jeg advarte enhver med tårer.

20:32  Og nå legger jeg dere frem, brødre, til gud og han nådes ord, som er i stand til å bygge på og gi dere arv blant alle de som har blitt helliggjort.

20:33  Av ingen begjærte jeg sølv eller gull eller kledning;

20:34  og dere selv vet at disse hendene tjente til behovene mine og til de som var med meg.

20:35  Alle ting gav jeg dere eksempel på, fordi idet vi arbeider hardt på den måten må vi avlaste de som er uten styrke, óg å minnes herren Jesu ord at han sa, Det er mere velsignet å gi enn å motta.

20:36  Og idet han hadde sagt disse ting, idet han hadde knelt knærne sine med alle dem, ba han.

20:37  Og det ble tilstrekkelig gråt av alle; og idet de hadde falt på Paulus' nakke, kysset de ham lidenskapelig;

20:38  idet de ble mest spesielt sorgfulle over ordet som han sa, at de er i ferd med å ikke se ansiktet hans lenger. Og de sendte ham forover til skipet.