NorBroed - Acts - 16

16:1  Og han ankom til Derbe og Lystra; og se!, en viss disippel var der, ved navn Timoteus (ærer gud), sønn av en viss Jødisk pålitelig kvinne, men av en Hellener far;

16:2  som ble gitt vitnesbyrd av brødrene i Lystra og Ikonium.

16:3  Denne ville Paulus å gå ut med ham, og idet han hadde tatt ham, omskar han ham, på grunn av Jødene som er på de stedene; for de absolutt alle kjente faren hans, at han var en Hellener.

16:4  Og da de gikk gjennom byene, overgav de dem til å vokte dogmene som har blitt dømt av utsendingene og de eldre i Jerusalem.

16:5  Da, virkelig, ble de utkalte styrket i troen, og de hadde overflod i tall hver dag.

16:6  Og idet de hadde passert Frygia og det Galatiske landområdet, da de hadde blitt hindret av den hellige ånd til å tale ordet i Asia,

16:7  idet de hadde kommet mot Mysia (land med strandtrær), prøvde de å gå mot Bitynia (et voldsomt hastverk); og ånden tillot dem ikke,

16:8  og idet de hadde gått forbi Mysia, kom de ned til Troas (en trojaner).

16:9  Og et syn gjennom natten ble sett av Paulus; en viss mann, en Makedonier, stod, idet han bønnfalte ham og sa, idet du hadde gått gjennom til Makedonia (utvidet land), hjelp oss.

16:10  Og da han så synet, søkte vi straks å gå ut til Makedonia, idet vi knyttet sammen at herren har tilkalt oss til å forkynne godt budskap til dem.

16:11  Da vi hadde lagt ut, derfor, fra Troas, holdt vi stø kurs til Samotrake (et skilt av filler), óg den neste dag til Neapolis (ny by),

16:12  óg derfra til Filippi (som elsker hester), som er en fremste by av Makedonias del, en koloni. Og vi var i denne byen idet vi oppholdte oss visse dager,

16:13  óg på sabbatens dag gikk vi ut utenfor byen ved en elv, hvor det ble tenkt å være bønn, og da vi hadde satt oss ned, talte vi til kvinnene som hadde kommet sammen.

16:14  Og en viss kvinne ved navn Lydia (mas), en purpur-selgerske av byen Tyatira (lukt av bedrøvelse), som tilbad gud, hun hørte; hvems hjerte herren åpnet til å være varsom angående de ting som ble talt av Paulus.

16:15  Og da hun og huset hennes ble døpt, bønnfalte hun idet hun sa, Hvis dere har dømt meg til å være pålitelig for herren, idet dere har gått inn til huset mitt, bli; og hun nødet oss.

16:16  Og det skjedde idet vi gikk til bønnen, en viss tjenestejente som hadde en spådoms ånd møtte oss, som la frem stor inntekt til herrene sine idet hun spådde.

16:17  Da hun hadde fulgt etter Paulus og oss, skrek hun idet hun sa, Disse menneskene er slaver av den høyeste gud, som forkynner oss en rednings vei.

16:18  Og dette gjorde hun i mange dager; og da Paulus hadde gremmet seg, og vendt om til ånden, sa han, Jeg påbyr deg i navnet Jesus Salvede, å gå ut av henne. Og den gikk ut den samme timen.

16:19  Og idet herrene hennes hadde sett at deres inntekts håp hadde gått ut, idet de hadde grepet Paulus og Silas, dro de dem til markedsplassen til førerne;

16:20  og idet de hadde ledet dem til hærførerne, sa de, Disse menneskene opprører vår by helt, idet de er Jøder;

16:21  og de forkynner vaner som ikke er lovlig for oss å motta, heller ikke å gjøre, idet vi er Romere.

16:22  Og flokken stod opp sammen mot dem, og da hærførerne hadde revet i stykker deres klesplagg, kommanderte de å slå dem med staver;

16:23  og idet de hadde pålagt mange slag på dem, kastet de dem til fengsel, da de hadde påbydd fangevokteren å holde dem sikkert;

16:24  som, da han hadde mottatt et sådant påbud, kastet dem til det indre fengselet, og føttene deres gjorde han sikker i stokken.

16:25  Og ved midnatten, idet Paulus og Silas bad, sang de hymner til gud, og fangene lyttet til dem.

16:26  Og uforvarende kom et stort jordskjelv, så at fengselets fundamenter ble rystet; óg alle dørene ble straks åpnet, og alles bånd ble slakket.

16:27  Og idet fangevokteren hadde kommet opp fra søvnen, og sett at fengselets dører hadde blitt åpnet, da han hadde dratt et sverd, var han i ferd med å myrde seg selv, idet han tenkte at fangene har flyktet.

16:28  Men Paulus kalte med stor røst, idet han sa, Gjør deg selv ingenting ondt; for vi er absolutt alle her.

16:29  Og da han hadde spurt om et lys, sprang han inn, og idet han ble skjelven, falt han ned foran Paulus og Silas;

16:30  og idet han hadde gått ut foran dem utenfor, sa han, Herrer, hva må jeg gjøre for at jeg kan bli reddet?

16:31  Og de sa, Tro på herren Jesus Salvede, og du skal bli reddet, du og huset ditt.

16:32  Og de talte til ham herrens ord, og til alle de i huset hans.

16:33  Og idet han hadde tatt dem i den nattens time, badet han av slagene, og ble døpt, han og alle hans, straks.

16:34  Óg idet han hadde ledet dem opp til huset hans, la han frem et bord, og frydet seg med hele sitt hus, han som hadde trodd på gud.

16:35  Og idet dag kom, utsendte hærførerne de som bærer stavene, idet de sa, Fraløs de menneskene.

16:36  Og fangevokteren fortalte disse ordene til Paulus, At hærførerne har utsendt at dere skal bli fraløst; nå, derfor, idet dere hadde gått ut, gå i fred.

16:37  Men Paulus sa til dem, Da de hadde slått oss offentlig udømt, som er Romerske mennesker, kastet de oss til fengsel, og nå utkaster de oss i hemmelighet? Nei virkelig, men idet de hadde kommet selv, la dem ledet oss ut.

16:38  Og de som bærer stavene budbrakte disse ordene til hærførerne; og de fryktet da de hadde hørt at de var Romere.

16:39  Og idet de hadde kommet, bønnfalte de dem og idet de hadde ledet dem ut, spurte de dem om å gå ut av byen.

16:40  Og idet de hadde gått ut av fengselet, gikk de inn til Lydia; og idet de hadde sett brødrene, trøstet de dem, og gikk ut.