Norsk - Proverbs - 17

17:1  Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.

17:2  En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.

17:3  Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.

17:4  Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.

17:5  Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.

17:6  De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.

17:7  Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.

17:8  Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.

17:9  Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.

17:10  Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.

17:11  En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.

17:12  Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.

17:13  Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.

17:14  Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!

17:15  Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.

17:16  Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?

17:17  En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.

17:18  Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.

17:19  Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.

17:20  Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.

17:21  Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.

17:22  Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.

17:23  Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.

17:24  Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.

17:25  En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.

17:26  Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.

17:27  Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.

17:28  Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.