NorBroed - Acts - 22

22:1  Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar nå til dere.

22:2  Og da de hadde hørt at han talte til dem på den hebraiske dialekt, la de frem mere stillhet. Og han sier,

22:3  Jeg er, virkelig, en Jødisk mann, som har blitt født i Tarsus av Kilikia, og som har blitt ernært i denne byen ved Gamaliels føtter, som har blitt oppdratt i henhold til nøyaktighet av fedrenes lov, idet jeg var nidkjær for gud, slik som alle dere er i dag;

22:4  som forfulgte denne veien inntil død, idet jeg bandt og overgav til fengsel både menn og kvinner,

22:5  som også ypperstepresten gir vitnesbyrd til meg, og hele eldrerådet; og da jeg hadde tatt imot brev fra hvilke til brødrene, gikk jeg til Damaskus, for å bringe også de som var der, idet de har blitt bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.

22:6  Og det skjedde meg, idet jeg gikk og nærmet meg Damaskus, omkring midt på dagen, plutselig ut av himmelen skinte et tilstrekkelig lys omkring meg.

22:7  Óg jeg falt til bakken, og jeg hørte en røst som sa til meg, Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

22:8  Og jeg svarte, Hvem er du, herre? Óg han sa til meg, Jeg er Jesus, Nasareeren, som du forfølger.

22:9  Og de som var med meg så, virkelig, lyset, og ble fryktsomme; og røsten hørte de ikke av ham som talte til meg.

22:10  Og jeg sa, Hva skal jeg gjøre herre? Og herren sa til meg, Idet du har stått opp, gå til Damaskus, og der skal det bli sagt deg angående alt som har blitt fastsatt for deg å gjøre.

22:11  Og da jeg ikke så for dette lysets herlighet, idet jeg ble ledet ved hånden av de som var med meg, kom jeg til Damaskus.

22:12  Og en viss Ananias, en from mann i henhold til loven, som ble gitt vitnesbyrd av alle de Jødene som bodde der,

22:13  idet han hadde kommet til meg og kom over meg, sa han til meg, Saul, bror, Se opp. Og jeg så opp på ham i den samme timen.

22:14  Og han sa, Våre fedres gud håndplukket deg på forhånd til å vite viljen hans, og å se den rettferdige og å høre en røst ut av munnen hans;

22:15  fordi du skal være et vitne for ham til alle mennesker om hva du har sett og hørt.

22:16  Og nå hva er du i ferd med? Idet du har stått opp, bli døpt og bad bort syndene dine, da du har påkalt herrens navn.

22:17  Og det skjedde meg da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem, og idet jeg bad i tempelet, jeg kom i en ekstase,

22:18  og jeg så ham idet han sa til meg, Skynd deg og gå ut i hast ut av Jerusalem, fordi de skal ikke motta ditt vitnesbyrd angående meg.

22:19  Og jeg sa, Herre, de vet at jeg fengslet og slo i synagogene de som trodde på deg;

22:20  og da ditt vitne Stefanus' blod ble utøst, kom jeg også og hadde medvelbehag i mordet av ham, og voktet klesplaggene av dem som myrdet ham.

22:21  Og han sa til meg, Gå, fordi jeg skal utsende deg til nasjonene langt borte.

22:22  Og de hørte ham inntil dette ordet, og de hevet røsten sin, idet de sa, Løft opp fra jorden en sådan; for det er ikke passende for ham å leve.

22:23  Og idet de ropte og kastet klesplaggene, og kastet støv i luften,

22:24  kommanderte føreren over tusen ham å bli brakt til festningen, idet han hadde sagt for ham å bli undersøkt med pisking, for at han kunne få vite på grunn av hvilken sak de ropte på den måten mot ham.

22:25  Og da han strekte ham ut med reimene, sa Paulus til den centurionen som har stått ved, Om det er lovlig for dere å piske et Romersk og udømt menneske?

22:26  Og da centurionen hadde hørt, idet han hadde kommet nær, fortalte han det til føreren over tusen idet han sa, Se, hva er du i ferd med å gjøre? For dette menneske er Romersk.

22:27  Og idet føreren over tusen hadde kommet nær, sa han til ham, Si meg, om du er Romersk? Og han sa, Ja.

22:28  Óg føreren over tusen svarte, Jeg besittet meg denne borgerretten for en stor sum. Og Paulus sa, Og jeg har også blitt født så.

22:29  Straks fjernet de seg derfor fra ham de som var i ferd med å undersøke ham; og føreren over tusen fryktet også, idet han hadde fått vite at han er Romersk, og fordi han hadde bundet ham.

22:30  Og på den neste dag, idet han ville vite sikkerheten til hvorfor han ble anklaget av Jødene, løsnet han av ham båndene, og kommanderte yppersteprestene og hele synedriet deres å komme; og idet han hadde brakt ned Paulus, stilte han ham frem for dem.