NorBroed - Acts - 21

21:1  Og det skjedde, da vi la ut, da vi hadde dratt fra dem, da vi hadde holdt stø kurs, kom vi til Kos (et offentlig fengsel), og den neste dag til Rhodos (rosete), og deretter til Patara (spredning, forbannelse).

21:2  Og idet vi hadde funnet et skip som dro over til Fønikia, idet vi hadde satt føtter, la vi ut.

21:3  Og idet Kypros hadde vist seg, og idet vi hadde etterlatt den på venstre side seilte vi til Syria, og ble brakt ned til Tyrus (en klippe); for der lastet skipet av lasten.

21:4  Og idet vi hadde funnet disiplene, forble vi der sju dager; som sa til Paulus gjennom ånden, å ikke gå opp til Jerusalem.

21:5  Og det skjedde, da vi fullførte dagene, idet vi hadde gått ut, gikk vi, idet de alle med kvinner og barn sendte oss forover inntil utenfor byen; og idet vi hadde knelt knærne på stranden, bad vi.

21:6  Og da vi hadde hilst hverandre, satt vi føtter på skipet, og de vendte tilbake til deres egne.

21:7  Og da vi hadde fullført seilturen fra Tyrus, ankom vi til Ptolemais (krigersk), og da vi hadde hilst på brødrene, ble vi én dag ved dem.

21:8  Og den neste dag, idet de omkring Paulus hadde gått ut, kom de til Cæsarea; og idet de hadde gått inn til huset til Filip, forkynneren av godt budskap, som er av de sju, ble vi ved ham.

21:9  Og det var fire døtre, jomfruer, til denne som forutsa.

21:10  Og idet vi forble flere dager, kom en viss forutsier ned fra Judea, ved navn Agabus;

21:11  og idet han hadde kommet til oss, og da han hadde løftet opp Paulus' belte, óg bundet seg på hendene og føttene, sa han, Disse ting sier ånden den hellige, Mannen hvems dette beltet er, på den måten skal Jødene binde i Jerusalem, og de skal overgi til nasjonenes hender.

21:12  Og da vi hørte disse ting, bønnfalte både vi og de som er fra det stedet ham å ikke gå opp til Jerusalem.

21:13  Og Paulus svarte, Hva gjør dere idet dere gråter og knuser mitt hjerte? For jeg har forberedt ikke bare å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for herren Jesu navn.

21:14  Og idet han ikke ble overbevist, holdt vi stille idet vi hadde sagt, herrens vilje skje.

21:15  Og etter disse dagene, da vi hadde pakket sammen bagasjen, gikk vi opp til Jerusalem.

21:16  Og også av disiplene fra Cæsarea kom sammen med oss, idet de ledet til hvem vi skulle bli tatt imot som gjester, Mnason (minne), en viss Kypriot, en disippel fra begynnelsen.

21:17  Og idet vi hadde kommet til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.

21:18  Og den neste dag gikk Paulus inn med oss til Jakob, óg alle de eldre kom.

21:19  Og da han hadde hilst på dem, kunngjorde han i henhold til enhver ting som gud gjorde blant nasjonene gjennom tjenesten hans.

21:20  Og da de hadde hørt, herliggjorde de herren; og de sa til ham, Du ser, bror, hvor mange titusener det er av Jøder som har trodd, og alle er nidkjære for loven.

21:21  Og de ble opplært angående deg, at du lærer bort frafall fra Moses til alle Jødene blant nasjonene, idet du sier de å ikke omskjære barna, eller å gå i vanene.

21:22  Derfor, hva er det? Uansett, en mengde må komme sammen, fordi de vil høre at du har kommet.

21:23  Gjør derfor dette som vi sier deg; det er fire menn hos oss som har et løfte på seg;

21:24  Idet du hadde mottatt disse, gjør deg ren med dem, og betal for dem, for at de kan barbere hode, og alle kan vite at hvilke ting de har blitt opplært angående deg er ingenting, men at du vandrer også selv idet du vokter loven.

21:25  Og angående de som har trodd av nasjoner skrev vi. Da vi hadde dømt at de holder ingen slik ting, bortsett fra å vokte seg både for idolofret og blod og en ting som er kvalt og hor.

21:26  Da, idet Paulus hadde mottatt mennene, da han hadde blitt gjort ren med dem den neste dag, gikk han inn til tempelet, idet han kunngjorde renselsens dagers fullstendiggjøring, inntil hvilken tid offeret skulle bli frembåret for enhver av dem.

21:27  Men da de sju dagene var i ferd med å bli fullstendig fullført, da de Jødene fra Asia hadde sett ham i tempelet, forvirret de hele flokken, og de rakk ut hendene på ham,

21:28  idet de skrek, Menn, Israelitter, hjelp. Dette er mennesket som lærer alle overalt mot folket og loven og dette sted; óg mer, han brakte også inn Hellenere til tempelet, og har gjort dette hellige stedet urent.

21:29  Fordi de hadde før sett Trofimus, Efeseren, i byen med ham, ham tenkte de at Paulus brakte inn i tempelet.

21:30  Óg hele byen ble beveget, og det ble en sammenstimling av folket; og idet de hadde grepet fatt i Paulus, dro de ham utenfor tempelet; og straks ble dørene stengt.

21:31  Og idet de søkte å drepe ham, gikk det opp en rapport til føreren over tusen av kohorten, at hele Jerusalem har blitt forvirret.

21:32  Som straks, idet han hadde tatt soldater og centurioner, løp ned over dem. Og idet de hadde sett føreren over tusen og soldatene, stoppet de å slå Paulus.

21:33  Da føreren over tusen hadde nærmet seg, da grep han ham, og kommanderte ham å bindes i to bånd; og han spurte hvem enn han kunne være, og hva det er han har gjort.

21:34  Og andre ropte noe annet i flokken; og idet han ikke var i stand til å vite sikkerheten på grunn av oppstyret, kommanderte han ham å bli ledet til festningen.

21:35  Og da han kom på trappene, hendte det at han ble båret av soldatene på grunn av flokkens voldsomhet.

21:36  For folkets mengde fulgte dem idet de skrek, Løft ham opp fra jorden.

21:37  Óg idet han var i ferd med å bli brakt inn i festningen, sier Paulus til føreren over tusen, Om det er lovlig for meg å si noe til deg? Og han sa, Kjenner du Hellenistisk?

21:38  Er du altså ikke Egypteren som før disse dagene opprørte og ledet ut til ørkenen de fire tusen menn av snikmordere?

21:39  Og Paulus sa, Jeg, virkelig, er et menneske, en Jøde, fra Tarsus, av Kilikia, en borger av en ikke ubemerket by; og jeg ber deg inntrengende, tillat meg å tale til folket.

21:40  Og da han hadde tillatt ham, idet Paulus har stått på trappen, gav han signal med hånden til folket; og idet det hadde blitt en stor stillhet, talte han på den hebraiske dialekt, idet han sa,