ROMANS
Chapter 11
Roma | Norsk | 11:1 | Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme; | |
Roma | Norsk | 11:2 | Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel: | |
Roma | Norsk | 11:3 | Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet. | |
Roma | Norsk | 11:4 | Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al. | |
Roma | Norsk | 11:5 | Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse; | |
Roma | Norsk | 11:6 | men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde. | |
Roma | Norsk | 11:7 | Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet, | |
Roma | Norsk | 11:8 | som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag. | |
Roma | Norsk | 11:9 | Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem! | |
Roma | Norsk | 11:11 | Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet; | |
Roma | Norsk | 11:12 | men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde! | |
Roma | Norsk | 11:13 | For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede, | |
Roma | Norsk | 11:14 | om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem. | |
Roma | Norsk | 11:15 | For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde? | |
Roma | Norsk | 11:16 | Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også. | |
Roma | Norsk | 11:17 | Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme, | |
Roma | Norsk | 11:18 | da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig. | |
Roma | Norsk | 11:20 | Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt! | |
Roma | Norsk | 11:22 | Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget. | |
Roma | Norsk | 11:23 | Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen. | |
Roma | Norsk | 11:24 | For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til. | |
Roma | Norsk | 11:25 | For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn, | |
Roma | Norsk | 11:26 | og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob, | |
Roma | Norsk | 11:28 | Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld; | |
Roma | Norsk | 11:30 | For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet, | |
Roma | Norsk | 11:31 | så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del; | |
Roma | Norsk | 11:32 | for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. | |
Roma | Norsk | 11:33 | O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier! | |