Norsk - Job - 20

20:1  Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

20:2  Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

20:3  hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

20:4  Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

20:5  at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

20:6  Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

20:7  så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

20:8  Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

20:9  Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

20:10  Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

20:11  Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

20:12  Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

20:13  sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

20:14  så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

20:15  Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

20:16  Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

20:17  Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

20:18  Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

20:19  For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

20:20  han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

20:21  Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

20:22  Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

20:23  For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

20:24  Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

20:25  Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

20:26  Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

20:27  Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

20:28  Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

20:29  Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.