NorBroed - Acts - 11

11:1  Og utsendingene og brødrene som var i Judea, hørte at også nasjonene tok imot guds ord.

11:2  Og da Peter gikk opp til Jerusalem, atskilte de av omskjærelsen mot ham,

11:3  idet de sa, At du gikk inn til menn som har forhud, og spiste med dem.

11:4  Og da Peter hadde begynt, utla han for dem etter hverandre, idet han sa,

11:5  Jeg var i byen Joppe idet jeg bad, og jeg så i en ekstase et syn, et visst kar som kom ned som en stor linduk, som ble senket ned fra himmelen i fire begynnelser, og det kom inntil meg.

11:6  Da jeg hadde stirret på hvilket, tok jeg i betraktning, og jeg så jordens firefotede og dyrene og krypdyrene og himmelens fugler.

11:7  Og jeg hørte en røst som sa til meg, Idet du har stått opp, Peter, Ofre og spis.

11:8  Men jeg sa, Slett ikke, herre; fordi noe alminnelig eller urent gikk aldri inn i munnen min.

11:9  Og en røst ved andre gang svarte meg fra himmelen, Hvilke ting gud renset, kall du ikke urent.

11:10  Og dette skjedde ved tre ganger, og igjen ble absolutt alle ting dratt opp til himmelen.

11:11  Og se!, straks stod tre menn ved huset i hvilket jeg var, som hadde blitt utsendt fra Cæsarea til meg.

11:12  Og ånden sa til meg, å komme sammen med dem, idet jeg atskiller ingenting; og med meg kom også disse seks brødrene, og vi gikk inn i mannens hus,

11:13  óg han fortalte oss hvordan han så budbringeren i huset sitt da han hadde stått og talt til ham, Utsend menn til Joppe, og send bud etter Simon som påkalles Peter,

11:14  som skal tale ord til deg ved hvilke du skal bli reddet, du og hele huset ditt.

11:15  Og da jeg begynte å tale falt den hellige ånden på dem, akkurat som også på oss i en begynnelse,

11:16  og jeg mintes herrens ord, hvordan han sa, Johannes, virkelig, døpte i vann, men dere skal bli døpt i hellig ånd.

11:17  Hvis derfor gud gav dem den like gaven som også til oss, da de hadde trodd på herren Jesus Salvede, og jeg, hvem var jeg til å være i stand til hindre gud?

11:18  Og da de hadde hørt disse ting holdt de stille, og herliggjorde gud, idet de sa, Da gav gud omvendelsen til liv også til nasjonene.

11:19  Idet de, virkelig, hadde blitt spredt utover fra trengselen som skjedde ved Stefanus, passerte de inntil Fønikia (land av palmetrær) og Kypros (kjærlighet: en blomst) og Antiokia, idet de talte ordet til ingen bortsett fra bare til Jøder.

11:20  Og det var visse menn av dem, Kyprioter og fra Kyrene, som idet de hadde gått inn i Antiokia, talte til Hellenistene idet de forkynte godt budskap, Herren Jesus.

11:21  Og herrens hånd var med dem; óg et stort tall som trodde vendte om til herren.

11:22  Og ordet angående dem ble hørt i ørene av den utkalte, den i Jerusalem; og de utsendte Barnabas til å passere inntil Antiokia.

11:23  Som, idet han hadde kommet og sett guds nåde, gledet seg, og formante alle med hjertets hensikt til å bli ytterligere med herren:

11:24  fordi han var en god mann og full av hellig ånd og tro. Og en tilstrekkelig flokk ble tillagt til herren.

11:25  Og Barnabas gikk ut til Tarsus for å oppsøke Saulus,

11:26  og idet han hadde funnet ham, ledet han ham til Antiokia. Og det skjedde at de et helt år brakte sammen i den utkalte, og lærte bort en tilstrekkelig flokk, óg disiplene ble først kalt Tilhengere av den Salvede i Antiokia.

11:27  I disse dagene kom forutsiere ned fra Jerusalem til Antiokia.

11:28  Og én av dem ved navn Agabus (gresshoppe) idet han hadde stått opp, betegnet gjennom ånden en stor hungersnød å være i ferd med å bli over hele den bebodde verden; hvilken også skjedde ved Klaudius (lam) Cæsar.

11:29  Og disiplene slik noen evnet, fastsatte hver av dem til å sende til tjeneste for de brødrene som bodde i Judea;

11:30  hvilket de også gjorde, da de hadde utsendt til de eldre gjennom Barnabas' og Saulus' hånd.