NorBroed - Luke - 15

15:1  Og alle tollerne og de syndige kom nær til ham, for å høre ham;

15:2  og fariseerne og de skriftlærde knurret i flokk, idet de sier, At denne gir adgang til syndige og spiser med dem.

15:3  Og han sa denne lignelsen til dem, idet han sier,

15:4  Hvilket menneske iblant dere som har hundre sauer, og da han har fullstendig ødelagt én av dem, etterlater ikke de nittini i ørkenen og går mot den som har blitt fullstendig ødelagt, inntil han finner den?

15:5  Og da han har funnet den, legger han den på skuldrene sine idet han gleder seg,

15:6  og da han har kommet til huset, kaller han sammen vennene og naboene, idet han sier til dem, Gled dere sammen med meg, fordi jeg fant sauen min, den som hadde blitt fullstendig ødelagt.

15:7  Jeg sier dere, at på den måten skal glede være i himmelen over én syndig som omvender seg, enn over nittini rettferdige, som ikke har behov for omvendelse.

15:8  Eller hvilken kvinne som har ti drakmer (en drakme = ca 250 kr), hvis hun fullstendig ødelegger én drakme, tenner ikke et lys og feier huset og søker omhyggelig inntil hun finner den?

15:9  Og da hun har funnet den, kaller hun sammen venninnene og naboene, idet hun sier, Gled dere sammen med meg, fordi jeg fant drakmen som jeg fullstendig ødela.

15:10  På den måten, sier jeg dere, kommer glede framfor guds budbringere over én syndig som omvender seg.

15:11  Og han sa, Et visst menneske hadde to sønner;

15:12  og den yngre av dem sa til faren, Far, gi meg den del som tilfaller meg av godset. Og han delte livsoppholdet til dem.

15:13  Og ikke mange dager etter, da han hadde brakt sammen absolutt alt, dro den yngre sønn borte fra sitt eget folk til et landområde langt unna, og der spredde han ut godset sitt, idet han levde tøyleløs.

15:14  Og da han hadde brukt alt sitt, kom det en mektig hungersnød over det landområdet, og han begynte å komme til kort.

15:15  Og da han hadde gått, sluttet han seg til én av dette landområdets borgere; og han sendte ham til markene sine for å beite svinene.

15:16  Og han begjærte etter å fylle buken sin fra skolmene som svinene spiste; og ingen gav ham.

15:17  Og da han hadde kommet til seg selv, sa han, Hvor mange som arbeider for lønn hos faren min har overflod av brød, og jeg fullstendig ødelegges av hungersnød?

15:18  Da jeg har oppreist meg, skal jeg gå til faren min, og jeg skal si til ham, Far, jeg syndet mot himmelen og framfor deg;

15:19  Og jeg er ikke lenger verdig å kalles sønnen din; gjør meg som én av dem som arbeider for lønn hos deg.

15:20  Og da han hadde oppreist seg, kom han til faren sin. Og idet han fremdeles var langt borte, så faren hans ham, og hadde medfølelse med ham, og da han hadde løpt, falt han på nakken hans og kysset ham lidenskapelig.

15:21  Og sønnen sa til ham, Far, jeg syndet mot himmelen og framfor deg, og jeg er ikke lenger verdig å kalles sønnen din.

15:22  Og faren sa til slavene sine, Bring fram den fremste lange passende kappen, og ikle ham, og gi en ring til hånden hans, og sandaler til føttene;

15:23  og da dere har ført hit den fetede kalven, ofre den, og da vi har spist, kan vi glede oss;

15:24  fordi denne sønnen min var død, og gjenopplivet; og han hadde vært fullstendig ødelagt, og ble funnet. Og de begynte å glede seg.

15:25  Og sønnen hans den eldre var på en mark, og da han nærmet seg huset, idet han kom, hørte han en symfoni og dans;

15:26  og da han hadde tilkalt én av tjenerne sine, spurte han hva disse ting kunne være.

15:27  Og han sa til ham, At broren din er kommet; og faren din ofret den fetede kalven, fordi han mottok ham frisk.

15:28  Og han ble vred, og ville ikke gå inn. Derfor, da faren hadde gått ut, bønnfalte han ham.

15:29  Og idet han svarte, sa han til faren, Se!, så mange år er jeg slave for deg, og aldri gikk jeg forbi befalingen din, og til meg gav du aldri en geit, slik at jeg kunne glede meg med vennene mine;

15:30  men når sønnen din, denne som spiste opp ditt livsopphold med horer, kom, ofret du for ham den fetede kalven.

15:31  Og han sa til ham, Barn, du er alltid med meg, og alle mine ting er dine.

15:32  Men vi måtte glede oss og bli glade, fordi denne broren din var død, og gjenopplivet; og hadde blitt fullstendig ødelagt, og ble funnet.