NorBroed - Luke - 10

10:1  Og etter disse ting utpekte herren også sytti andre, og utsendte dem to i hver gruppe før sitt ansikt, til enhver by og sted hvor han selv var i ferd med å komme.

10:2  Derfor sa han til dem, Høsten er, virkelig, stor, men arbeiderne få; be derfor inntrengende høstens herre, så han bringer ut arbeidere til høsten sin.

10:3  Trekk dere tilbake; se!, jeg utsender dere som lam midt blant ulver.

10:4  Bær ikke pung, ikke veske, heller ikke sandaler; og hils ingen på veien.

10:5  Og inn i hvilket enn hus dere går inn, si først, Fred til dette huset.

10:6  Og hvis, virkelig, det er der en sønn av fred, skal freden deres hvile på ham; og hvis ikke, skal den vende tilbake på dere.

10:7  Og bli i det huset, idet dere spiser og drikker de ting de setter fram; for arbeideren er verdig lønnen sin. Dra ikke bort fra hus til hus.

10:8  Og inn i hva enn by dere går inn, og de tar imot dere, spis det som legges frem for dere,

10:9  og helbred de uten styrke i den, og si til dem, Guds kongerike har nærmet seg til dere.

10:10  Og inn i hvilken enn by dere går inn, og de ikke tar imot dere, da dere har gått ut på dens gater, si,

10:11  Også støvet som har sluttet seg til oss fra byen deres, børster vi av mot dere; ikke desto mindre vit dette, at guds kongerike har nærmet seg til dere.

10:12  Og jeg sier dere, at det skal være mere utholdelig for Sodoma (brenner) på den dagen enn for den byen.

10:13  Ve til deg, Korasin (en ovn av røyk), ve til deg, Betsaida; fordi hvis de kraftige gjerningene som skjedde i dere hadde skjedd i Tyrus og Sidon, hadde de jo omvendt seg for lenge siden, idet de hadde sittet i sekk og aske.

10:14  Ikke desto mindre skal det være mere utholdelig for Tyrus og Sidon i dommen enn for dere.

10:15  Og du, Kapernaum, som ble opphøyet inntil himmelen, skal bringes ned inntil Hades (usett).

10:16  Den som hører dere, hører meg; og den som tilsidesetter dere, tilsidesetter meg; og den som tilsidesetter meg, tilsidesetter den som utsendte meg.

10:17  Og de sytti vendte tilbake med glede, idet de sa, Herre, også demonene blir underordnet oss i ditt navn.

10:18  Og han sa til dem, Jeg så satan da han hadde falt som et lyn fra himmelen.

10:19  Se!, jeg gir dere makten til å trampe på slanger og skorpioner, og på all fiendens kraft; og ikke noe skal i det hele tatt gjøre dere urettferdighet.

10:20  Ikke desto mindre ikke gled dere i dette, at åndene blir underordnet dere; men gled dere heller at navnene deres ble skrevet i himlene.

10:21  I den timen frydet Jesus seg i ånden, og sa, Jeg bekjenner deg, far, himmelens og jordens herre, fordi du skjulte bort disse ting fra vise og forstandige, og avdekket dem for spedbarn; ja, far, fordi på den måten ble det til velbehag framfor deg.

10:22  Og da han hadde snudd seg mot disiplene, sa han, Alle ting ble overgitt til meg av faren min; og ingen vet hvem sønnen er bortsett fra faren, og hvem faren er, bortsett fra sønnen, og til hvem enn sønnen vil avdekke ham.

10:23  Og da han hadde snudd seg mot disiplene, sa han privat, Velsignet er øynene som ser det dere ser.

10:24  For jeg sier dere, at mange forutsiere og konger ville se det dere ser, og så ikke; og å høre det som dere hører, og hørte ikke.

10:25  Og se!, en viss lovkyndig stod opp, idet han prøvde han grundig, og sa, Lærer, da, jeg har gjort hva, skal jeg arve eonian liv?

10:26  Og han sa til ham, Hva har blitt skrevet i loven? Hvordan leser du?

10:27  Og idet han svarte, sa han, Du skal elske herren din gud av hele hjertet ditt og av hele sjelen din og av hele makten din og av hele forståelsen din; og naboen din som deg selv.

10:28  Og han sa til ham, Du svarte riktig; gjør dette, og du skal leve.

10:29  Og han, idet han ville rettferdiggjøre seg selv, sa til Jesus, Og hvem er min nabo?

10:30  Og da Jesus hadde tatt opp dette, sa han, Et visst menneske gikk ned fra Jerusalem til Jeriko (sted av duft), og falt blant røvere, som, da de både hadde avkledd ham og pålagt ham slag, gikk bort, idet de forlot ham, om det var, halvdød.

10:31  Og ved et sammentreff gikk en viss prest ned på den veien, og da han hadde sett ham, gikk han forbi på motsatt side;

10:32  og på liknende måte også en Levitt, da han hadde vært ved stedet, da han hadde kommet og sett, gikk han forbi på motsatt side.

10:33  Men en viss Samaritan, som var på reise, kom ved ham, og da han hadde sett ham, fikk han medfølelse med ham;

10:34  og da han hadde kommet nær, forbandt han sårene hans, idet han utgytte olje og vin; og da han hadde satt ham på sitt eget dyr, brakte han ham til et herberge, og tok seg av ham.

10:35  Og på morgenen, idet han gikk ut, idet han brakte ut to denarer, gav han til herbergeverten, og sa til ham, Ta deg av ham; og hva enn du måtte bruke ytterligere, skal, jeg, i det jeg kommer tilbake, gi tilbake til deg.

10:36  Hvem da av disse tre mener du har blitt en nabo av ham som falt blant røverne?

10:37  Og han sa, Han som gjorde medlidenheten mot ham. Da sa Jesus til ham, Gå, gjør også du på liknende måte.

10:38  Og det skjedde, i det de gikk videre, at han gikk inn i en viss landsby; og en viss kvinne ved navn Marta (hun var opprørsk) tok imot ham i huset sitt.

10:39  Og til denne var en søster som ble kalt Maria, som også, da hun hadde satt seg ved Jesu føtter, hørte hans ord.

10:40  Og Marta ble distrahert angående mye tjeneste; og da hun hadde kommet over ham, sa hun, Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min etterlot meg til å hjelpe alene? Tal derfor til henne slik at hun hjelper meg.

10:41  Og idet han svarte, sa Jesus til henne, Marta, Marta, du er bekymret og blir opprørt angående mange ting;

10:42  men av én ting er det behov; og Maria utvalgte den gode del, som ikke skal bli tatt bort fra henne.