NorBroed - Luke - 19

19:1  Og da han hadde gått inn, passerte han Jeriko;

19:2  og se!, en mann som ble kalt ved navn Sakkeus (ren), og han var en overtoller, og denne var rik;

19:3  og han søkte å se Jesus, hvem han er, og var ikke i stand for flokken, fordi han var liten av vekst.

19:4  Og da han hadde løpt fram framfor, gikk han opp i et morbærtre, for at han kunne se ham; fordi han var i ferd med å passere gjennom denne vei.

19:5  Og da han kom til stedet, da han hadde sett opp, så Jesus ham, og sa til ham, Sakkeus, da du har skyndt deg, kom ned; for i dag bør jeg bli i huset ditt.

19:6  Og da han hadde skyndt seg, gikk han ned og tok imot ham idet han gledet seg.

19:7  Og da de hadde sett, knurret absolutt alle i flokk, idet de sa, At til en syndig mann gikk han inn for å være gjest.

19:8  Og da Sakkeus hadde blitt stilt frem, sa han til herren, Se!, det halve av formuene mine, herre, gir jeg til de fattige; og hvis jeg utpresset noen for noe, gir jeg tilbake firedobbelt.

19:9  Og Jesus sa til ham, At i dag kom frelse til dette huset, i samsvar med at også han er Abrahams sønn;

19:10  for menneske-sønnen kom for å søke og redde det som har blitt fullstendig ødelagt.

19:11  Og idet de hørte disse ting, da han hadde tillagt, sa han en lignelse, på grunn av at han var nær Jerusalem, og at de mente at guds kongerike straks er i ferd med å vise seg;

19:12  han sa derfor, Et visst edelt menneske gikk til et landområde langt bort, for å ta et kongerike til seg selv og å vende tilbake.

19:13  Og da han hadde kalt på ti av sine slaver, gav han dem ti minaer (en mina = 25000kr, 300-400 gram sølvmynt), og sa til dem, Handle inntil jeg kommer.

19:14  Og borgerne hans hatet ham, og utsendte en ambassadør etter ham, idet de sa, Vi vil ikke at denne skal være konge over oss.

19:15  Og det skjedde, i det han kom tilbake, da han hadde tatt kongeriket, at han sa disse slavene å kalles til ham, til hvilke han gav sølvet, for at han kunne vite hva hvem hadde tjent på handel.

19:16  Og den første kom, idet han sa, Herre, minaen din arbeidet ytterligere ti minaer.

19:17  Og han sa til ham, Godt, gode slave; fordi du ble pålitelig i en minste ting, ha makt over ti byer.

19:18  Og den andre kom, idet han sa, Herre, Minaen din gjorde fem minaer.

19:19  Og han sa også til denne, Og du, bli over fem byer.

19:20  Og en annen kom, idet han sa, Herre, se!, minaen din, som jeg hadde reservert i en svetteduk;

19:21  for jeg fryktet deg, fordi du er et strengt menneske; du løfter opp hva du ikke la og høster hva du ikke sådde.

19:22  Og han sier til ham, Ved det fra munnen din skal jeg dømme deg, ondskapsfulle slave. Du visste at jeg er et strengt menneske, som løfter opp hva jeg ikke la og som høster hva jeg ikke sådde.

19:23  Og hvorfor gav du ikke sølvet mitt til vekslebordet, og jeg, da jeg har kommet, kunne enn få igjen det med renter?

19:24  Og til de som stod ved siden av, sa han, Løft opp minaen fra ham, og gi til ham som har de ti minaer.

19:25  Og de sa til ham, Herre, han har ti minaer.

19:26  For jeg sier dere, at til enhver som har, skal det gis; og fra den som ikke har, også det som han har, skal løftes opp fra ham.

19:27  Ikke desto mindre, de fiendene mine som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, led dem hit og slakt dem ned framfor meg.

19:28  Og da han hadde sagt disse ting, gikk han framfor dem, idet han gikk opp til Jerusalem.

19:29  Og det skjedde, da han kom nær til Betfage (hus av umoden fikener) og Betania (hus av avtaler / elendighet), ved berget som kalles oliveners berg, utsendte han to av disiplene sine,

19:30  da han hadde sagt, Trekk dere tilbake til den landsbyen like overfor, i hvilken, idet dere går inn, skal dere finne en fole bundet, på hvilken ingen av mennesker noen gang satt ned; da dere har løsnet den, bring den.

19:31  Og hvis noen spør dere, Hvorfor løsner dere den? Skal dere si på denne måten til ham, Fordi herren har behov for den.

19:32  Og da de som hadde blitt utsendt, hadde gått bort, fant de det slik han sa til dem.

19:33  Og idet de løsner folen, sa herrene over den til dem, Hvorfor løsner dere folen?

19:34  Og de sa, Herren har behov for den.

19:35  Og de brakte den til Jesus; og da de hadde kastet sine egne klesplagg på folen, satt de Jesus på den.

19:36  Og idet han gikk, spredde de klesplaggene sine på veien.

19:37  Og idet han nå nærmet seg, ved nedstigningen til olivenenes berg, begynte absolutt hele mengden av disiplene, idet de gledet seg, å lovsynge gud med en høy røst for alle kraftige gjerninger som de hadde sett.

19:38  Idet de sa, Den som har blitt velsignet er den som kommer, en konge i herrens navn; fred i himmel og herlighet i det høyeste.

19:39  Og noen av fariseerne fra flokken sa til ham, Lærer, irettesett disiplene dine.

19:40  Og idet han svarte, sa han til dem, Jeg sier dere, at hvis disse skulle være stille, skal steinene skrike.

19:41  Og da han kom nær, da han hadde sett byen, gråt han over den

19:42  idet han sa, At hvis du visste, også du, i det minste på denne dagen din, de ting med henblikk på din fred; men nå var de skjult for dine øyner;

19:43  fordi dager skal komme over deg, og fiendene dine skal kaste en voll omkring deg, og omringe omkring deg og holde deg sammen på alle sider,

19:44  og jevne deg og barna dine med jorden, og ikke forlate i deg stein på stein; fordi du ikke kjente besøkelses-tiden din.

19:45  Og da han hadde gått inn i tempelet, begynte han å utkaste de som solgte i det, og de som kjøpte,

19:46  idet han sa til dem, Det har blitt skrevet, Huset mitt er et bønnens hus; og dere gjorde det til røverers hule.

19:47  Og han lærte bort daglig i tempelet; men yppersteprestene og de skriftlærde og folkets fremste søkte å fullstendig ødelegge ham;

19:48  og de fant ikke hva de skulle gjøre, for absolutt hele folket hang ved ham, idet de hørte ham.