NorBroed - Luke - 9

9:1  Og da han hadde kalt sammen de tolv disiplene sine, gav han dem kraft og makt over alle demonene, og til å helbrede sykdommer;

9:2  og han utsendte dem for å proklamere guds kongerike, og helbrede de som var uten styrke.

9:3  Og han sa til dem, løft ingenting opp for veien; verken staver, eller veske, eller brød, eller sølv, heller ikke ha to kjortler hver.

9:4  Og inn i hvilket enn hus dere går inn, bli der, og gå ut derfra.

9:5  Og så mange som enn ikke tar imot dere, idet dere går ut fra denne byen, rist av også støvet fra føttene deres, til et vitnesbyrd mot dem.

9:6  Og idet de gikk ut passerte de gjennom landsbyene, idet de forkynte godt budskap og helbredet overalt.

9:7  Og Herodes fjerdingsfyrsten hørte alle ting som ble til av ham; og var i villredet på grunn av at det ble sagt av noen, At Johannes har blitt vekket opp fra døde;

9:8  og av noen, At Elias viste seg; og andre, At en forutsier, én av de fra begynnelsen, var stått opp.

9:9  Og Herodes sa, Johannes avhodet jeg; men hvem er denne angående hvem jeg hører slike ting? Og han søkte å se ham.

9:10  Og da utsendingene hadde vendt tilbake, fortalte de ham hvor store ting de gjorde; og da han hadde mottatt dem, gikk han avsides til et privat øde sted ved en by som ble kalt Betsaida (hus av fisk).

9:11  Og da flokkene hadde fått vite det, fulgte de ham; og da han hadde tatt imot dem, talte han til dem angående guds kongerike, og dem som hadde behov for helbredelse, helbredet han.

9:12  Og dagen begynte å bøye seg; og da de tolv hadde kommet nær, sa de til ham, fraløs flokken, slik at da de har gått bort til landsbyene og markene rundt omkring, kan bryte ned, og finne mat; fordi her er vi på et øde sted.

9:13  Og han sa til dem, Gi dere til dem å spise. Og de sa, Det er ikke hos oss mere enn fem brød og to fisker, hvis ikke, da vi har gått, skulle kjøpe mat til hele dette folket.

9:14  For de var omkring fem tusen menn. Og han sa til disiplene sine, la dem legge seg ned i selskaper på femti hver.

9:15  Og de gjorde så og lot absolutt alle bøye seg tilbake.

9:16  Og da han hadde tatt de fem brødene og de to fiskene, da han hadde sett opp mot himmelen, velsignet han dem og brøt, og gav til disiplene til å legges frem for flokken.

9:17  Og de spiste og alle ble mette; og overfloden fra dem av stykker ble løftet opp, tolv kurver.

9:18  Og det skjedde i det han ber alene, disiplene var med ham, og han spurte dem, idet han sa, Hvem sier flokkene at jeg er?

9:19  Og idet de svarte, sa de, Johannes døperen; og andre Elias; og andre, at en forutsier, en av de fra begynnelsen, har stått opp.

9:20  Og han sa til dem, Og dere, hvem sier dere at jeg er? Og idet Peter svarte, sa han, Guds salvede.

9:21  Og da han hadde irettesatt dem, påbydde han å si dette til ingen,

9:22  idet han sa, At menneske-sønnen må lide mange ting, og ikke godkjennes av de eldre og yppersteprestene og de skriftlærde, og bli drept, og vekkes opp den tredje dag.

9:23  Og han sa til alle, Hvis noen vil komme etter meg, la ham fullstendig fornekte seg selv, og løfte opp korset sitt daglig, og følge meg.

9:24  For hvem enn som vil redde sjelen sin, skal fullstendig ødelegge den; og hvem enn som fullstendig ødelegger sjelen sin på grunn av meg, denne skal redde den.

9:25  For hva er det til fordel for et menneske, da han har vunnet hele verden, og da han har fullstendig ødelagt eller lidd tap på seg selv?

9:26  For hvem enn som skammer seg over meg og mine ord, over denne skal menneske-sønnen skamme seg når han kommer i herligheten sin og farens og de hellige budbringernes.

9:27  Og jeg sier dere i sannhet, det er noen av dem som har stått her som ikke i det hele tatt skal smake død inntil enn de ser guds kongerike.

9:28  Og det skjedde, omkring åtte dager etter disse ord, at da han hadde mottatt Peter og Johannes og Jakob, gikk han opp til berget for å be.

9:29  Og det skjedde, i det han ber, hans ansikts utseende blir forandret, og kledningen hans skinner hvitt.

9:30  Og se!, to menn talte sammen med ham, hvilke var Moses og Elias.

9:31  Hvilke, da de hadde vist seg i herlighet, talte om utgangen hans som han var i ferd med å fullføre i Jerusalem.

9:32  Men Peter og de med ham var blitt nedtynget med søvn. Og da de hadde blitt grundig våken, så de herligheten hans, og de to mennene som stod med ham.

9:33  Og det skjedde, i det de skulle skilles fra ham, sa Peter til Jesus, Mester, det er godt for oss å være her; og la oss lage tre telt, ett til deg, og ett til Moses, og ett til Elias, idet han ikke vet hva han sier.

9:34  Og idet han sa disse ting, kom det en sky og overskygget dem; og de fryktet i det de gikk inn i skyen.

9:35  Og en røst kom ut fra skyen, som sier, Dette er sønnen min, den elskede; hør ham.

9:36  Og i det røsten hadde kommet, ble Jesus funnet alene. Og de holdt seg stille, og fortalte til ingen i de dagene noe av hva de hadde sett.

9:37  Og det skjedde på den neste dag, da de hadde kommet ned fra berget, møtte det ham en stor flokk.

9:38  Og se!, en mann fra flokken ropte ut, idet han sa, Lærer! Jeg ber deg, se på sønnen min, fordi han er min enbårne;

9:39  og se!, en ånd tar ham, og plutselig skriker han, og den ryster ham, med fråde, og med vanskelighet går den bort fra ham, idet den knuser ham fullstendig.

9:40  Og jeg bad disiplene dine innstendig for at de kunne utkaste den, og de var ikke i stand.

9:41  Og idet Jesus svarte, sa han, O! generasjon, vantro og som har blitt forvrengt, inntil til hvilken tid skal jeg være hos dere og tåle dere? Led sønnen din hit.

9:42  Og fremdeles idet han kom nær, rev demonen ham, og rystet ham fullstendig; og Jesus irettesatte den urene ånden, og helbredet gutten, og gav ham tilbake til faren hans.

9:43  Og alle var forbauset over guds prakt. Og idet alle undret seg over alle ting som Jesus gjorde, sa han til disiplene sine,

9:44  Legg dere disse ordene til ørene deres; for menneske-sønnen er i ferd med å bli overgitt til menneskers hender.

9:45  Og de forstod ikke dette ordet, og det var blitt dekket over for dem for at de ikke skulle oppfatte det; og de fryktet å spørre ham om dette ordet.

9:46  Og det gikk inn en resonnering blant dem, denne, hvem enn var større av dem.

9:47  Og da Jesus hadde sett deres hjertes resonering, idet han hadde grepet et barn, stilte han det ved seg,

9:48  og sa til dem, Hvem enn som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg; og hvem enn som tar imot meg, tar imot ham som utsendte meg. For den som er mindre blant dere alle, denne skal være stor.

9:49  Og idet Johannes svarte, sa han, Mester, vi så en som utkastet demoner i ditt navn; og vi hindret ham, fordi han ikke følger etter oss;

9:50  Og Jesus sa til ham, Ikke hindre; for den som ikke er mot oss, er for oss.

9:51  Og det skjedde, i det hans opptakelses dager skulle fylles fullstendig, at han etablerte ansiktet sitt for å gå til Jerusalem.

9:52  Og han utsendte budbringere før sitt ansikt. Og da de hadde gått, gikk de inn i en landsby av Samaritanere, så at for å forberede for ham.

9:53  Og de tok ikke imot ham, fordi ansiktet hans gikk til Jerusalem.

9:54  Og da disiplene hans Jakob og Johannes hadde sett, sa de, Herre, vil du at vi skal kalle ild å komme ned fra himmelen, og å tilintetgjøre dem, som også Elias gjorde?

9:55  Og da han hadde snudd seg, irettesatte han dem, og sa, Dere har ikke visst av hva slags ånd dere er;

9:56  for menneske-sønnen kom ikke for å fullstendig ødelegge menneskers sjeler, men for å redde. Og de gikk til en annen landsby.

9:57  Og det skjedde, idet de gikk på veien, sa en til ham, Jeg skal følge deg hvor enn du går bort, herre.

9:58  Og Jesus sa til ham, Revene har huler, og himmelens fugler leirplass; men menneske-sønnen har ikke hvor han kan bøye hode.

9:59  Og han sa til en annen, Følg meg. Og han sa, Herre, tillat meg, da jeg har gått bort, først å begrave faren min.

9:60  Og Jesus sa til ham, Forlat de døde til å begrave sine egne døde; og du, da du har gått bort, kunngjør guds kongerike.

9:61  Og også en annen sa, Jeg skal følge deg, herre; men først tillat meg å fastsette fra meg de i huset mitt.

9:62  Og Jesus sa til ham, Ingen som har lagt hånden sin på en plog, og som ser tilbake, er passende for guds kongerike.