NorBroed - Luke - 14

14:1  Og det skjedde, i det han kom inn i et hus til en av fariseernes ledere på en sabbat for å spise brød, at de hadde nært oppsyn med ham.

14:2  Og se!, et visst menneske framfor ham var vatersottig.

14:3  Og idet Jesus svarte, sa han til de lovkyndige og fariseerne, idet han sa, Om det er lovlig å helbrede på sabbaten?

14:4  Og de holdte seg stille. Og da han hadde grepet ham, helbredet han ham, og fraløste ham.

14:5  Og idet han svarte til dem, sa han, Av hvem av dere skal et esel eller en okse falle i en brønn, og han skal ikke straks dra den opp på sabbatens dag?

14:6  Og de maktet ikke å gi ham gjensvar på disse ting.

14:7  Og han sa en lignelse til de som har blitt kalt, idet han gav akt på hvordan de utvalgte de fremste plasser, idet han sa til dem,

14:8  Når du blir kalt av en til bryllupsfest, ikke legg deg ned på den fremste plass, for at ikke en mer prisverdig enn deg har blitt kalt av ham,

14:9  og da han har kommet, skal han som kalte deg og ham si til deg, Gi plass til denne; og da begynner du med skam å holde siste plass.

14:10  Men når du blir kalt, da du har gått, fall tilbake på den siste plass; for at når han som har kalt deg kommer, skal si til deg, Venn, gå opp høyere; da skal det bli herlighet for deg framfor de som legger seg tilbake sammen med deg.

14:11  Fordi hver den som opphøyer seg selv, skal ydmykes.

14:12  Og han sa også til ham som har kalt ham, Når du gjør hovedmåltid eller middag, ikke kall vennene eller brødrene dine eller slektningene dine eller rike naboer; for at ikke også de skal kalle igjen deg, og en gjengjeld skal komme til deg.

14:13  Men når du gjør et selskap, kall fattige, forkrøplete, haltende, blinde;

14:14  og du skal være velsignet; fordi de har ikke til å gjengjelde deg; for det skal gjengjeldes deg i de rettferdiges oppstandelse.

14:15  Og da en av de som la seg tilbake sammen med ham, hadde hørt disse ting, sa han til ham, Velsignet er den som skal spise brød i guds kongerike.

14:16  Og han sa til ham, Et visst menneske gjorde en stor middag, og kalte mange;

14:17  Og han utsendte slaven sin ved middagens time for å si til dem som har blitt kalt, Kom, fordi nå er alle ting forberedt.

14:18  Og de alle begynte fra én sjel å frabe seg. Den første sa til ham, Jeg kjøpte en mark, og jeg har en nødvendighet til å gå ut og se den; jeg spør deg, ha meg frabedt.

14:19  Og en annen sa, Jeg kjøpte fem par okser, og jeg går for å teste dem; jeg spør deg, ha meg frabedt.

14:20  Og en annen sa, Jeg giftet meg med en kvinne, og på grunn av dette er jeg ikke i stand til å komme.

14:21  Og da den slaven hadde kommet, fortalte han disse ting til herren sin. Da, da husholderen hadde blitt vred, sa han til slaven sin, Gå ut hurtig til gatene og byens smug, og bring inn her de fattige og forkrøplete og haltende og blinde.

14:22  Og slaven sa, Herre, det har skjedd som du befalte, og fremdeles er det plass.

14:23  Og herren sa til slaven, Gå ut til veiene og gjerder, og nødvendiggjør å gå inn, for at huset mitt kan fylles.

14:24  For jeg sier dere, at ingen av de mennene som har blitt kalt skal smake min middag.

14:25  Og store flokker gikk med ham; og da han hadde snudd seg, sa han til dem,

14:26  Hvis noen kommer til meg, og ikke hater faren sin og moren og kvinnen og barna og brødrene og søstrene, og fremdeles også sin egen sjel, den er ikke i stand til å være min disippel.

14:27  Og hvem som helst som ikke bærer korset sitt, og kommer etter meg, er ikke i stand til å være min disippel.

14:28  For hvem av dere, som vil bygge et tårn, da han har satt seg ned, beregner slett ikke kostnaden først, om han har de ting til fullendelse?

14:29  For at ikke, da han har lagt et fundament, og idet han ikke makter å fullføre, alle som ser det skulle begynne å spotte ham,

14:30  idet de sier, At dette mennesket begynte å bygge, og maktet ikke å fullføre.

14:31  Eller hvilken konge som går for å møte en annen konge i krig, da han har satt seg ned, rådslår slett ikke først om han er i stand med ti tusener å møte ham med tjue tusener som kommer mot ham?

14:32  Og hvis ikke, idet han fremdeles er på avstand, da han har utsendt en ambassadør, spør om de ting med henblikk på fred.

14:33  Så, derfor, enhver av dere som ikke fastsetter fra seg alle sine formuer, er ikke i stand til å være min disippel;

14:34  saltet er vakkert, men hvis saltet blir smakløst, med hva skal det krydres?

14:35  Verken til jord eller til gjødsel er det passende; de kaster det utenfor. Den som har ører til å høre, han høre.