LUKE
Chapter 11
Luke | NorBroed | 11:1 | Og det skjedde, i det han var på et visst sted idet han bad, da han stoppet, sa en av disiplene hans til ham, Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte disiplene sine. | |
Luke | NorBroed | 11:2 | Og han sa til dem, Når dere ber, si, Vår far, som er i himlene, La navnet ditt helliges; la kongeriket ditt komme; la viljen din skje, som i himmelen, også på jorden; | |
Luke | NorBroed | 11:4 | og forlat oss syndene våre, for også vi selv forlater enhver som skylder oss; og bring oss ikke inn i prøvelse, men redd oss fra det ondskapsfulle. | |
Luke | NorBroed | 11:5 | Og han sa til dem, Hvem av dere skal ha en venn, og skal gå til ham ved midnatt, og si til ham, Venn, lån meg tre brød, | |
Luke | NorBroed | 11:6 | fordi en venn av meg kom fra en reise til meg, og jeg har ikke hvilket jeg skal legge frem for ham; | |
Luke | NorBroed | 11:7 | og han, idet han svarte innvendig, skulle si, Legg ikke frem plager for meg; døren har allerede blitt stengt, og barna mine er i sengen med meg; jeg er ikke i stand, da jeg har stått opp, til å gi til deg. | |
Luke | NorBroed | 11:8 | Jeg sier dere, At om han ikke skal gi ham, da han har stått opp, på grunn av at han er hans venn, så skal han allikevel på grunn av uærbødigheten hans, da han har blitt vekket opp, gi ham så mange som han behøver. | |
Luke | NorBroed | 11:9 | Og jeg sier dere, Spør, og det skal gis dere; søk, og dere skal finne; bank på, og det skal åpnes for dere. | |
Luke | NorBroed | 11:10 | For enhver som spør, mottar; og den som søker, finner; og for den som banker på, skal det åpnes. | |
Luke | NorBroed | 11:11 | Og hvilken far av dere, hvis sønnen spør om et brød, skal han vel ikke overgi ham en stein? Og hvis en fisk, skal han vel ikke istedenfor en fisk overgi ham en slange? | |
Luke | NorBroed | 11:13 | Derfor, hvis dere som er ondskapsfulle har visst å gi gode gaver til barna deres, hvor mye mere skal faren fra himmelen gi hellig ånd til dem som spør ham? | |
Luke | NorBroed | 11:14 | Og han utkastet en demon, og den var stum; og det skjedde, da demonen hadde gått ut, talte den døve; og flokkene undret seg. | |
Luke | NorBroed | 11:15 | Og noen av dem sa, Han utkaster demonene ved Be'elsebul (herre over huset), fører av demonene. | |
Luke | NorBroed | 11:17 | Og han, idet han visste deres forestillinger, sa til dem, Ethvert kongerike som har blitt fordelt mot seg selv, legges øde; og hus mot hus, faller. | |
Luke | NorBroed | 11:18 | Og hvis også satan ble fordelt mot seg selv, hvordan skal kongeriket hans bli stående? Fordi dere sier, jeg utkaster demonene ved Be'elsebul. | |
Luke | NorBroed | 11:19 | Og hvis jeg utkaster demonene ved Be'elsebul, ved hvem utkaster sønnene deres dem? På grunn av dette skal de være deres dommere. | |
Luke | NorBroed | 11:20 | Og hvis jeg utkaster demonene ved guds finger, da har guds kongerike kommet over dere. | |
Luke | NorBroed | 11:21 | Når den sterke, som har blitt fullt utrustet, vokter sin egen gårdsplass, er formuene hans i fred; | |
Luke | NorBroed | 11:22 | men da når den mektigere enn han har kommet, seirer han over ham, hans fulle rustning, på hvilken han stolte på, løfter han opp, og byttet hans, gir han ut. | |
Luke | NorBroed | 11:23 | Den som ikke er med meg, er mot meg; og den som ikke bringer sammen med meg, sprer. | |
Luke | NorBroed | 11:24 | Når den urene ånd går ut fra mennesket, passerer den gjennom vannløse steder, idet den søker hvile; og idet den ikke finner, sier den, Jeg skal vende tilbake til huset mitt hvorfra jeg gikk ut; | |
Luke | NorBroed | 11:26 | Da går den og tar sju andre ånder, mer ondskapsfull enn den selv, og da de har gått inn, bor de der; og dette menneskets siste ting blir verre enn de første. | |
Luke | NorBroed | 11:27 | Og det skjedde, i det han sa disse ting, da en viss kvinne hadde hevet røsten ut fra flokken, sa hun til ham, Velsignet er buken som bar deg, og bryster som du diet. | |
Luke | NorBroed | 11:28 | Og han sa, Så da i det minste, velsignet er de som hører guds ord og som vokter det. | |
Luke | NorBroed | 11:29 | Og idet flokkene ble samlet, begynte han å si, Denne generasjonen er ondskapsfull; den søker etter et tegn, og et tegn skal ikke gis den, bortsett fra forutsieren Jonas' (due) tegn. | |
Luke | NorBroed | 11:30 | For slik Jonas ble et tegn for Niniveittene, på den måten skal også menneske-sønnen bli for denne generasjonen. | |
Luke | NorBroed | 11:31 | En dronning fra sør skal vekkes opp i dommen med denne generasjonens menn, og skal fordømme dem; fordi hun kom fra jordens ytterste ender for å høre Salomons (fredfull) visdom, og se!, mere enn Salomon er her. | |
Luke | NorBroed | 11:32 | Menn fra Ninive skal stå opp i dommen med denne generasjon, og skal fordømme den, fordi de omvendte seg til Jonas' proklamasjon. Og se!, mere enn Jonas er her. | |
Luke | NorBroed | 11:33 | Og ingen, da den har tent et lys, legger det hemmelig, heller ikke under modiuset (8,75 liter), men på lysestaken, for at de som går inn kan se glansen. | |
Luke | NorBroed | 11:34 | Kroppens lys er øyet; derfor, når øyet ditt er enkelt, er også hele kroppen din lysende; og når det er ondskapsfullt, er også kroppen din mørk. | |
Luke | NorBroed | 11:36 | Hvis derfor hele kroppen din er lysende, idet den ikke har noen del mørk, skal hele være lysende, som når lyset belyser deg med lynet. | |
Luke | NorBroed | 11:37 | Og i det han talte, spurte en viss fariseer ham for at han kunne innta hovedmåltidet med ham; og da han hadde gått inn, falt han tilbake. | |
Luke | NorBroed | 11:38 | Og da fariseeren hadde sett, undret han seg at han ikke først døpte hendene før hovedmåltidet. | |
Luke | NorBroed | 11:39 | Og herren sa til ham, Nå renser dere, fariseerne, det utvendige av drikkekaret og tallerkenen, men det innvendige av dere er full av plyndring og ondskapsfullhet. | |
Luke | NorBroed | 11:41 | Ikke desto mindre, gi almisse av det som er inni, og se!, alle ting er rene for dere. | |
Luke | NorBroed | 11:42 | Men ve til dere, fariseerne, fordi dere gir tiende av mynten og ruten og enhver hagevekst, og dere går forbi guds dom og kjærlighet; disse ting behøvde dere å gjøre, og ikke forlate det andre. | |
Luke | NorBroed | 11:43 | Ve til dere, fariseerne, fordi dere elsker det fremste setet i synagogene og hilsningene på markedsplassene, | |
Luke | NorBroed | 11:44 | ve til dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere er som de utydelige gravene, og menneskene som går over har ikke visst det. | |
Luke | NorBroed | 11:45 | Og idet en av de lovkyndige svarte, sa han til ham, Lærer, idet du sier disse ting, mishandler du også oss. | |
Luke | NorBroed | 11:46 | Og han sa, Også til dere, de lovkyndige, ve, fordi dere laster menneskene med laster vanskelige å bære, og dere selv rører ikke ved lastene med én av fingrene deres. | |
Luke | NorBroed | 11:47 | Ve til dere, fordi dere bygger forutsiernes graver, og fedrene deres drepte dem. | |
Luke | NorBroed | 11:48 | Altså gir dere vitnesbyrd og har medvelbehag i deres fedres gjerninger; fordi de, virkelig, drepte dem, og dere bygger gravene deres. | |
Luke | NorBroed | 11:49 | På grunn av dette sa også guds visdom, Jeg skal utsende til dem forutsiere og utsendinger, og noen av dem skal de drepe og forfølge; | |
Luke | NorBroed | 11:50 | for at alle forutsiernes blod, som er blitt utøst fra verdens grunnleggelse, kan bli krevd fra denne generasjon, | |
Luke | NorBroed | 11:51 | fra Abels (tomhet) blod inntil Sakarjas blod, som ble fullstendig ødelagt imellom offeralteret og huset; Ja jeg sier dere, det skal kreves fra denne generasjon. | |
Luke | NorBroed | 11:52 | Ve til dere, de lovkyndige, fordi dere løftet opp kunnskapens nøkkel; dere selv gikk ikke inn, og de som gikk inn, hindret dere. | |
Luke | NorBroed | 11:53 | Og idet han sa disse ting til dem, begynte de skriftlærde og fariseerne å holde forferdelig nag mot ham og å få ut av munnen på ham angående flere ting, | |