Norsk - Proverbs - 14

14:1  Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.

14:2  Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.

14:3  I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.

14:4  Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.

14:5  Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.

14:6  Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.

14:7  Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.

14:8  Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.

14:9  Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.

14:10  Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.

14:11  De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.

14:12  Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.

14:13  Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.

14:14  Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.

14:15  Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.

14:16  Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.

14:17  Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.

14:18  De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.

14:19  De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.

14:20  Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.

14:21  Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.

14:22  Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.

14:23  Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.

14:24  De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.

14:25  Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.

14:26  Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.

14:27  Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.

14:28  Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.

14:29  Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.

14:30  Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.

14:31  Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.

14:32  Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.

14:33  I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.

14:34  Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.

14:35  En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.