NorBroed - Romans - 11

11:1  Jeg sier da, Gud støtet vel ikke bort folket sitt? La det ikke skje; for jeg også er en Israelitt, av Abrahams sæd, av Benjamins (sønn av den høyre hånd / sønn av god lykke) stamme.

11:2  Gud støtet ikke bort folket sitt, som han kjente på forhånd. Eller vet dere ikke hva skriften sier i Elias (min gud er YHWH)? Hvordan han går i forbønn til gud mot Israel, mens han sier,

11:3  Herre, forutsierne dine drepte de, og offeraltrene dine gravde de ned; og jeg ble værende igjen alene, og de søker sjelen min.

11:4  Men hva sier svaret til ham? Jeg etterlot til meg selv sju tusen menn som ikke bøyde et kne for Baal (herre).

11:5  Så da også i den nåværende tid har det blitt en levning i henhold til nådens utvelgelse.

11:6  Og hvis av nåde, ikke lenger av gjerninger; ellers blir ikke lenger nåden nåde. Og hvis av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.

11:7  Hva da? Hva Israel søker etter, oppnådde det ikke, og utvelgelsen oppnådde, og de resterende ble forsteinet,

11:8  slik det har blitt skrevet, Gud gav dem en sløvhets ånd, øyer til å ikke se, og ører til å ikke høre, inntil den dag i dag.

11:9  Og David sier, La bordet deres bli til en felle, og til en ødeleggelse, og til et anstøt, og til en gjengjeld for dem;

11:10  la øynene deres formørkes til å ikke se, og la ryggen deres være bøyd sammen gjennom alt.

11:11  Jeg sier da, De har vel ikke snublet for at de skulle falle? La det ikke skje; men ved deres overtredelse er redningen til nasjonene, for å gjøre dem nidkjære.

11:12  Og hvis overtredelsen deres er en rikdom for verden, og tapet deres en rikdom for nasjoner, hvor mye mere fylden deres?

11:13  For jeg taler til dere, til nasjonene; i så mye som jeg virkelig er nasjoners utsending, herliggjør jeg tjenesten min,

11:14  hvis jeg på noen måte kan gjøre dem av mitt kjød nidkjære, og redde noen av dem.

11:15  For hvis forkastningen deres er en forlikelse for verden, hva er mottakelsen, hvis ikke liv ut av døde?

11:16  Og hvis førstegrøden er hellig, er også blandingen; og hvis roten er hellig, er også grenene.

11:17  Og hvis noen av grenene ble avbrutt, og du som er et vilt oliventre ble innpodet blant dem, og ble en meddeltaker av roten og av oliventreets fedme,

11:18  ros deg ikke mot grenene; og hvis du roser deg mot, du bærer ikke roten, men roten deg.

11:19  Du vil da si, Grenene ble avbrutt, for at jeg skulle innpodes.

11:20  Godt!; ved vantro ble de avbrutt, og du har stått ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt;

11:21  for hvis gud ikke skånte de naturlige grenene, for at han ikke heller ikke skal skåne deg.

11:22  Se da guds mildhet og skarphet; over dem, virkelig, som falt, skarphet; og over deg, mildhet, hvis du forblir i mildheten; ellers skal også du kuttes av.

11:23  Og de også, hvis de ikke forblir i vantroen, skal de bli innpodet; for gud er mektig til å innpode de igjen.

11:24  For hvis du ble kuttet av fra det ville oliventreet i henhold til natur, og mot natur ble innpodet i et kultivert oliventre, hvor mye mere skal disse som i henhold til natur bli innpodet i sitt eget oliventre?

11:25  For jeg vil ikke at dere ikke skal forstå, brødre, om dette mysteriet, for at dere ikke skal være betenksomme i dere selv, at hardhet hadde skjedd for en del til Israel inntil nasjonenes fylde skulle gå inn;

11:26  og på den måten skal hele Israel bli reddet, slik det har blitt skrevet, Den som redder skal komme ut fra Sion, og han skal snu bort utilbedelse fra Jakob;

11:27  og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort syndene deres.

11:28  Virkelig, i henhold til det gode budskapet, er de fiender på grunn av dere; og i henhold til utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene.

11:29  For guds nådegaver og kall er uten anger.

11:30  For akkurat som også dere tidligere var ulydige mot gud, og nå fikk medlidenhet i disses ulydighet;

11:31  på den måten var også disse nå ulydige, for at de også kan få medlidenhet i deres medlidenhet.

11:32  For gud stengte sammen dem alle i ulydighet, for at han kunne ha medlidenhet med dem alle.

11:33  O! dyp av guds rikdom og visdom og kunnskap. Hvor uransakelige dommene hans, og usporlige veiene hans.

11:34  For hvem kjente herrens forstand? Eller hvem ble hans rådgiver?

11:35  Eller hvem gav først til ham, og det skal gjengjeldes til ham?

11:36  Fordi av ham og gjennom ham og til ham er alle tingene; til ham er herligheten til eonene. Amen.