NorBroed - Romans - 9

9:1  Jeg sier sannhet i Salvede, jeg lyger ikke, samvittigheten min vitner sammen med meg i hellig ånd,

9:2  at jeg har stor bedrøvelse, og uavbrutt sorg i hjerte mitt;

9:3  for jeg ønsket, jeg meg selv, å være forbannet fra den Salvede for brødrene mine, slektningene mine i henhold til kjød;

9:4  som er Israelitter, til hvem er sønnekåret og herligheten, og paktene og lovgivningen, og tjenesten og løftene,

9:5  til hvem er fedrene og fra hvem er den Salvede i henhold til kjød, som er over alle, gud velsignet for eonene. Amen.

9:6  Og ikke slik at guds ord har falt bort. For ikke alle de av Israel (han skal være en prins av gud), disse er Israel;

9:7  heller ikke fordi de er Abrahams sæd, er alle barn, men i Isak (å le) skal en sæd kalles til deg.

9:8  Dette er: kjødets barn, disse er ikke guds barn; men løftets barn tilregnes til sæd.

9:9  For løftes ord er dette, I henhold til denne tiden skal jeg komme, og Sara skal ha en sønn.

9:10  Og ikke bare det, men også Rebekka (en som fanger) som hadde en unnfangelse ved én, Isak faren vår;

9:11  for da de enda ikke var født, heller ikke hadde gjort noe godt eller ondt, for at guds hensikt skulle forbli i henhold til utvelgelse, ikke av gjerninger, men av ham som kaller,

9:12  ble det sagt til henne, At den større skal være slave til den mindre;

9:13  slik det har blitt skrevet, Jakob (hæl-griper eller fortrenger) elsket jeg, og Esau (hårete) hatet jeg.

9:14  Hva skal vi da si? Det er vel ikke urettferdighet ved gud? La det ikke skje;

9:15  for han sier til Moses, Jeg skal ha medlidenhet med hvem enn jeg har medlidenhet med, og skal miskunne hvem enn jeg miskunner.

9:16  Altså da, ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av gud som har medlidenhet.

9:17  For skriften sier til Farao, At for denne samme ting oppreiste jeg deg, for at jeg kunne indikere kraften min i deg, og for at navnet mitt kunne kunngjøres i hele jorden.

9:18  Altså da, til hvem han vil, har han medlidenhet; og hvem han vil gjør han hard.

9:19  Du vil da si til meg, Hvorfor klandrer han fremdeles? For hvem har stått imot rådet hans?

9:20  Så da i det minste, o! menneske, hvem er du som gir gjensvar til gud, det formede skal vel ikke si til den som formet, Hvorfor gjorde du meg på den måten?

9:21  Eller har ikke keramikeren makt over leiren, til å gjøre ut av den samme blandingen et kar, virkelig, til pris, og et annet til vanpris?

9:22  Og hvis gud, som ville indikere vreden, og gjøre kjent makten sin, bar vrede-kar fullstendig fullført til fullstendig ødeleggelse i stor langmodighet;

9:23  og for at han kunne gjøre kjent hans herlighets rikdom over medlidenhet-kar, som han på forhånd forberedte til herlighet, har han ikke makt til det?

9:24  Hvilke han også kalte, oss, ikke bare ut av Jøder, men også ut av nasjoner;

9:25  som han også sier i Hosea (redning), Jeg skal kalle det som ikke er folket mitt, folket mitt; og den som ikke er elskede, elskede.

9:26  Og det skal skje på stedet hvor det ble sagt til dem, Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende guds sønner.

9:27  Og Jesaja (YHWH's hjelp) skriker over Israel, Enn tallet på Israels sønner er som sjøens sand, skal resten bli reddet;

9:28  for han fullstendig fullfører og forkorter sitt ord i rettferdighet; for et forkortet ord skal herren gjøre på jorden.

9:29  Og slik Jesaja har forutsagt, hvis ikke herren Sebaot (arméer) hadde etterlatt oss en sæd, ville vi blitt som Sodoma (brenner), og vi ville blitt lik Gomorra (neddykking).

9:30  Hva skal vi da si? At nasjoner som ikke forfølger rettferdighet, grep rettferdighet, og den rettferdighet av tro;

9:31  og Israel som forfølger rettferdighets lov, kom ikke til rettferdighets lov.

9:32  Hvorfor? Fordi ikke av tro, men som av lov-gjerninger; for de anstøtet anstøts-steinen,

9:33  slik det har blitt skrevet, Se! jeg legger i Sion (et uttørket sted) en anstøts-stein og en anstøts-klippe; og enhver som tror på ham skal ikke bli til skamme.