NorBroed - Mark - 7

7:1  Og Fariseerne og noen av de skriftlærde ble brakt sammen ved ham, idet de hadde kommet fra Jerusalem;

7:2  og idet de hadde sett noen av disiplene hans med alminnelig hender, det er med uvaskede, idet de spiste brød, klandret de;

7:3  for Fariseerne og alle Jødene, hvis ikke de skulle vaske hendene med knyttneven, spiser de ikke, idet de holder fast på overleveringen av de eldre;

7:4  og fra markedsplassen, hvis ikke de skulle døpe seg, spiser de ikke; og mange andre ting er det som de mottok å holde fast, dåper av drikkekar og gryter og kobberkar og benker;

7:5  deretter spurte Fariseerne og de skriftlærde ham, Hvorfor vandrer ikke disiplene dine i henhold til overleveringene fra de eldre, men spiser brødet med uvaskede hender?

7:6  Og da han hadde svart, sa han til dem, At godt forutsa Jesaja (YHWH's hjelp) angående dere hyklere, som det har blitt skrevet, Dette folket priser meg med leppene, men hjertene deres er på avstand fra meg.

7:7  Og nytteløst tilber de meg, idet de lærer bort undervisninger som er bud av mennesker.

7:8  For idet dere hadde forlatt guds befaling, holder dere fast overleveringen av mennesker, dåper av gryter og drikkekar, og mange andre lignende slike ting gjør dere.

7:9  Og han sa til dem, Godt tilsidesetter dere guds befaling, for at dere skulle holde overleveringen deres.

7:10  For Moses sa, Pris faren din og moren din; og, Den som taler ondt om far eller mor, la han dø ved død.

7:11  Og dere sier, Hvis et menneske skulle si til faren eller moren, En korban, det er, en gave, hva enn du skulle være til fordel ved meg;

7:12  og dere tillater ham ikke lenger å gjøre noe for faren sin eller moren sin,

7:13  idet dere ugyldiggjør guds ord ved overleveringen deres som dere overgav; og mange lignende slike ting gjør dere.

7:14  Og da han hadde tilkalt seg hele flokken, sier han til dem, Hør alle på meg, og forstå.

7:15  Det er ingenting utenfor mennesket idet det går inn i det, som er i stand til å gjøre det urent; men de ting som kommer ut av det, de er de tingene som gjør mennesket urent.

7:16  Hvis noen har ører til å høre, han høre.

7:17  Og da han gikk inn til et hus fra flokken, spurte disiplene hans ham om lignelsen.

7:18  Og han sa til dem, Er også dere så uforstandige? Forstår dere ikke at alt utenfor som går inn i mennesket ikke er i stand til å gjøre det urent?

7:19  Fordi det går ikke inn i hjertet hans, men inn i buken og det drar ut til doet, idet det renser all maten.

7:20  Og han sa, At det som drar ut av mennesket, det gjør mennesket urent.

7:21  For fra innvendig menneskets hjerte kommer de onde resonneringene, ekteskapsbrudd, hor, mord,

7:22  tyveri, iver etter å ha mer, ondskapsfullhet, svik, tøylesløshet, ondskapsfullt øye, blasfemi, stolthet, uforstand;

7:23  alle disse ondskapsfulle ting kommer fra innvendig, og gjør mennesket urent.

7:24  Og idet han hadde stått opp derfra gikk han bort til grensene av Tyrus og Sidon. Og idet han hadde gått inn i huset, ville han at ingen skulle vite det, men han var ikke i stand til å være skult.

7:25  For da en kvinne hadde hørt om ham, hvems hennes lille datter hadde en uren ånd, idet hun kom, falt hun ned foran ved føttene hans;

7:26  og kvinnen var en Hellener, Syrofønikisk (opphøyd palme) ved slekt; og hun spurte ham for at han skulle utkaste demonen ut av datteren hennes.

7:27  Og Jesus sa til henne, Tillat først barna å bli mettet; for det er ikke vakkert å ta barnas brød, og kaste det til valpene.

7:28  Og hun svarte og sa til ham, Ja, herre; for også valpene ned under bordet spiser av barnas smuler.

7:29  Og han sa til henne, På grunn av dette ordet, trekk deg tilbake; demonen har gått ut av datteren din.

7:30  Og idet hun hadde gått bort til huset sitt, fant hun at demonen har gått ut, og datteren har blitt kastet på sengen.

7:31  Og igjen, idet han hadde gått fra grensene av Tyrus og Sidon, kom han til Galileas sjø, blant midten av grensene av Dekapolis.

7:32  Og de førte en døv til ham som talte med vanskelighet, og de bønnfaller ham for at han skulle pålegge hånden på ham.

7:33  Og idet han hadde mottatt ham fra flokken til privat, stakk han fingrene sine i ørene hans, og da han hadde spyttet, berørte han tungen hans,

7:34  og da han hadde sett opp mot himmelen, sukket han, og sier til ham, Effata (bli åpnet), det er, Bli åpnet.

7:35  Og straks ble hans hørsler åpnet, og hans tunges bånd ble løsnet, og han talte riktig.

7:36  Og han påla dem at de skulle si det til ingen; men så mye han påla dem, mere overflødigere proklamerte de.

7:37  Og de ble over overflødig forbauset, idet de sa, Han har gjort alle ting godt; både de døve gjør han til å høre, og de stumme til å tale.