NorBroed - Mark - 6

6:1  Og han gikk ut derfra, og kom til fedrelandet sitt; og disiplene hans fulgte med ham;

6:2  og idet det hadde blitt sabbat begynte han å lære bort i synagogen; og mange som hørte ble forbauset, idet de sa, Hvorfra har denne disse ting? Og hvilken visdom ble gitt ham, at også slike kraftgjerninger skjedde gjennom hendene hans?

6:3  Er ikke dette tømmermannen, Marias (deres opprør) sønn, og bror til Jakob og Jose (han vil bli opprettholdt av YHWH) og Judas og Simon? Og er ikke søstrene hans her iblant oss? Og de ble støtet ved ham.

6:4  Og Jesus sa til dem, At en forutsier er ikke uten pris, bortsett fra i sitt fedreland, og blant sine slektninger og i sitt hus.

6:5  Og der var han ikke i stand til å gjøre noen kraftgjerning, bortsett fra at han helbredet få svake idet han hadde pålagt hendene.

6:6  Og han undret seg på grunn av vantroen deres; og han gikk omkring i landsbyene rundt omkring idet han lærte bort.

6:7  Og han tilkalte de tolv, og begynte å utsende dem to og to, og gav dem makt over de urene åndene;

6:8  påbød dem at de skulle løfte opp ingenting til veien, bortsett fra bare en stav; ikke veske, ikke brød, ikke kobber i belte;

6:9  men idet de har blitt bundet under med sandaler; og ikke ikle dere to kjortler.

6:10  Og han sa til dem, Hvor enn dere går inn i et hus, bli der inntil enn dere går ut derfra.

6:11  Og så mange som enn ikke tar imot dere, eller hører på dere, idet dere drar ut derfra, rist av det støvet ned under føttene deres, til et vitnesbyrd mot det. Amen sier jeg dere, det skal være lettere for Sodoma (brenner) eller Gomorra (neddykking) på en dag av dom, en den byen.

6:12  Og idet de hadde gått ut proklamerte de at de skulle omvende seg.

6:13  Og de utkastet mange demoner, og salvet mange svake med olje og helbredet dem.

6:14  Og kongen Herodes (heroisk) hørte, for navnet hans ble synlig, og han sa, At Johannes døperen ble vekket opp fra døde, og på grunn av dette virker kraftgjerningene i ham.

6:15  Andre sa, At han er Elias (min gud er YHWH); og andre sa, At han er en forutsier, eller som én av forutsierne.

6:16  Og da Herodes hadde hørt, sa han, At ham som jeg avhodet, Johannes, han er denne; han ble vekket opp fra døde.

6:17  For da Herodes selv hadde utsendt, grep han Johannes, og bandt ham i fengslet, på grunn av Herodias (heroisk), kvinnen til Filip, broren hans, fordi han giftet seg med henne.

6:18  For Johannes sa til Herodes, At det er ikke lovlig for deg å ha kvinnen til din bror.

6:19  Og Herodias holdt nag mot ham, og ville drepe ham; men var ikke i stand til det.

6:20  For Herodes fryktet Johannes, da han har visst at han var en rettferdig og hellig mann, og han bevarte ham; og da han hadde hørt ham, gjorde han mange ting og hørte ham med glede.

6:21  Og idet en passende dag hadde kommet, da Herodes på fødselsdagene sine gjorde en middag for stormennene sine og for førerne over tusen og for de fremste av Galilea,

6:22  og idet datteren av Herodias selv hadde gått inn, og da hun hadde danset, og behaget Herodes og de som la seg tilbake sammen med ham, sa kongen til piken, Spør meg hva enn du vil, og jeg skal gi deg;

6:23  og han sverget henne, At hva enn du spør meg, skal jeg gi deg, inntil halve kongeriket mitt.

6:24  Og idet hun hadde gått ut sa hun til moren sin, Hva skal jeg spørre om? Og hun sa, Hode til Johannes, døperen.

6:25  Og idet hun straks hadde gått inn med iver til kongen, spurte hun, idet hun sa, Jeg vil at du straks gir meg hode til Johannes, døperen, på en tallerken.

6:26  Og idet kongen hadde blitt overmåte bedrøvet, ville han ikke tilsidesette henne på grunn av edene og de som han la seg tilbake sammen med.

6:27  Og straks da kongen hadde utsendte en livvakt, befalte han å bringe hodet hans.

6:28  Og idet han hadde gått bort, avhodet han ham i fengslet, og brakte hodet hans på en tallerken, og gav det til piken; og piken gav det til moren sin.

6:29  Og da disiplene hans hadde hørt, kom de og løftet opp den døde kroppen hans, og la det i graven.

6:30  Og utsendingene ble brakt sammen til Jesus, og fortalte ham alle ting, og så mange ting som de gjorde, og så mange ting de lærte bort.

6:31  Og han sa til dem, Kom dere selv til et eget øde sted, og hvil litt. For det var mange som kom og trakk seg tilbake, og de hadde heller ikke tid til å spise.

6:32  Og de gikk bort til et eget øde sted med skipet.

6:33  Og flokkene så dem idet de trakk seg tilbake, og mange gjenkjente ham, og de løp sammen der til fots fra alle byene, og de gikk foran dem, og kom sammen til ham.

6:34  Og idet de hadde gått ut så Jesus en stor flokk, og han hadde medfølelse med over dem, fordi de var som sauer som ikke har gjeter; og han begynte å lære dem mange ting.

6:35  Og idet det allerede hadde blitt en stor time, idet disiplene hans hadde komme nær til ham, sa de, At stedet er øde, og allerede er en stor time;

6:36  fraløs dem, for at idet de hadde gått bort til markområdene og landsbyene rundt omkring skulle kjøpe seg brød; for de har ikke hva de kan spise.

6:37  Og idet han svarte sa han til dem, Dere gi dem å spise. Og de sa, Idet vi hadde gått bort skulle vi kjøpe brød for to hundre denarer (en denar = ca 250 kr), og gi dem å spise?

6:38  Og han sa til dem, Hvor mange brød har dere? Trekk dere tilbake og se. Og idet de hadde visst det, sa de, Fem, og to fisker.

6:39  Og han befalte dem alle å bøye seg tilbake selskap for selskap på det grønnlige gresset.

6:40  I de falt tilbake i rekker etter rekker, hver på hundre og hver på femti.

6:41  Og idet han hadde mottatt de fem brødene og de to fiskene, da han hadde sett opp mot himmelen, velsignet og brøt han brødene, og han gav til disiplene sine for at de skulle legge frem for dem; og de to fiskene fordelte han til alle;

6:42  og alle spiste, og ble mettet;

6:43  og de løftet opp tolv fulle kurver av stykker, og fra fiskene.

6:44  Og de som spiste brødene var omkring fem tusen mann.

6:45  Og straks nødvendiggjorde han disiplene sine å gå inn i skipet, og å gå foran til den andre siden mot Betsaida (hus av fisk), mens han skulle fraløse flokken.

6:46  Og da han hadde fastsatt dem fra seg, gikk han bort til berget for å be.

6:47  Og idet kveld hadde kommet, var skipet midt på sjøen, og selv var han alene på land.

6:48  Og han så dem idet de ble torturert i det å ro, for vinden var imot dem; og omkring nattens fjerde vakt kommer han mot dem, idet han går på sjøen, og ville gå forbi dem.

6:49  Og idet de hadde sett ham idet han gikk på sjøen, mente de det å være en tilsynekomst, og de skrek ut.

6:50  For alle så ham, og de ble opprørt. Og straks talte han med dem, og sa til dem, Vær ved godt mot; jeg er, frykt ikke.

6:51  Og han gikk opp til dem inn i skipet, og vinden opphørte; og de ble meget ved overflod ute av seg i seg selv og undret seg;

6:52  for de forstod ikke om brødene; for hjertene deres var blitt forsteinet.

6:53  Og da de hadde dratt over, kom de til landet Gennesaret (en harpe), og ble lagt til.

6:54  Og idet de hadde gått ut av skipet, idet de straks hadde gjenkjent ham,

6:55  idet de hadde sprunget omkring hele det området omkring, begynte de å føre omkring på madrasser de som hadde ondt, til hvor de hørte der han var.

6:56  Og hvor enn han gikk inn i landsbyer eller byer eller markområder, la de de som var uten styrke på markedsplassene, og bønnfalte ham for at de skulle berøre om så bare kanten av klesplagget hans; og så mange som enn berørte ham ble reddet.