Norsk - Job - 41

41:1  Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?

41:2  Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?

41:3  Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?

41:4  Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?

41:5  Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?

41:6  Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?

41:7  Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?

41:8  Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!

41:9  Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.

41:10  Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?

41:11  Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.

41:12  Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.

41:13  Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?

41:14  Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.

41:15  Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.

41:16  De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.

41:17  Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.

41:18  Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.

41:19  Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.

41:20  Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.

41:21  Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.

41:22  På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.

41:23  Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.

41:24  Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.

41:25  Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.

41:26  Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.

41:27  Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.

41:28  Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.

41:29  Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.

41:30  På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.

41:31  Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.

41:32  Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.

41:33  Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.

41:34  Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.