NorBroed - I Corinthians - 14

14:1  Forfølg kjærligheten; og vær nidkjære for de åndelige ting, og heller at dere kan forutsi.

14:2  For han som taler i en tunge, taler ikke for mennesker, men for gud; for ingen hører, og i ånden taler han mysterier;

14:3  og han som forutsier, taler til mennesker oppbygning og formaning og trøst.

14:4  Han som taler i en tunge, bygger seg selv; og han som forutsier, bygger en utkalt.

14:5  Og jeg vil at dere alle taler i tunger, og mere at dere forutsier; for større er den som forutsier enn den som taler i tunger, hvis ikke han tolker for at den utkalte kan motta oppbygning.

14:6  Og nå, brødre, hvis jeg kommer til dere idet jeg taler i tunger, hva vil jeg være dere til fordel, hvis ikke jeg skulle tale til dere enten med avdekking, eller med kunnskap, eller med forutsigelse, eller med lære?

14:7  Selv de uten sjel som gir røst, enten fløyte, eller harpe, hvis de ikke gir forskjell på lydene, hvordan skal det skjønnes hva som blir fløytet eller hva som blir spilt på harpe?

14:8  For også hvis en trompet gir en utydelig røst, hvem gjør seg i stand til krig?

14:9  På den måten også dere gjennom tungen, hvis den ikke gir lettforståelig tale, hvordan skal det talte skjønnes? For dere vil tale til luft.

14:10  Det er, om det er, så mange slags røster i verden, og ingen av dem er røstløse;

14:11  derfor hvis jeg ikke kjenner røstens kraft, vil jeg være for den som taler en utlending; og den som taler en utlending for meg;

14:12  på den måten også dere, fordi dere er nidkjære etter åndelige ting, søk for at dere kan ha overflod til den utkaltes oppbygning.

14:13  Derfor, han som taler i en tunge, han be for at han kan tolke.

14:14  For hvis jeg ber i en tunge, ber ånden min, og forstanden min er uten frukt.

14:15  Hvordan er det da? Jeg vil be med ånden, og jeg vil be med forstanden også; jeg vil spille strengeinstrument med ånden, og jeg vil spille strengeinstrument med forstanden også.

14:16  Ellers, når du velsigner med ånden, hvordan skal han som fyller opp den uvitendes sted si amenet til din takksigelse, da han ikke vet hva du sier?

14:17  For du, virkelig, gir takk godt, men den andre bygges ikke.

14:18  Jeg gir takk til min gud, jeg taler mere med tunger enn dere alle;

14:19  men i en utkalt vil jeg tale fem ord gjennom forstanden min, for at jeg kan opplære andre også, enn titusener ord i en tunge.

14:20  Brødre, vær ikke barn i forstanden; men opptre som spedbarn i ondskapen, og vær fullendte i forstanden.

14:21  I loven har det blitt skrevet, At med andre tunger, og med andre lepper, skal jeg tale til dette folket, og heller ikke på den måten skal de høre på meg, sier herren.

14:22  Så at tungene er til et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; og forutsigelsen er ikke for de vantro, men for dem som tror.

14:23  Hvis derfor hele den utkalte kommer sammen på det samme sted, og alle taler i tunger, og det går inn uvitende eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?

14:24  Og hvis alle forutsier, og det går inn en vantro eller uvitende, irettesettes han av alle, granskes han av alle,

14:25  og på den måten blir hans hjertes hemmeligheter synlige; og på den måten idet han er falt på sitt ansikt, vil han tilbe gud, idet han forteller at gud virkelig er blant dere.

14:26  Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, har enhver av dere en salme? Har en lære? Har en tunge? Har en avdekking? Har en oversettelse? La alt skje til oppbygning.

14:27  Hvis en taler i en tunge, la det være i henhold til to eller det fleste tre, og hver sin del etter tur, og la én tolke.

14:28  Og hvis det ikke er en tolk, skal han holde seg stille i en utkalt; og tale for seg selv og for gud.

14:29  Og la to eller tre forutsiere tale, og la de andre atskille;

14:30  og hvis noe blir avdekket for en annen som sitter, la den første holde stille.

14:31  For dere er alle i stand til å forutsi én etter én, for at alle kan lære, og alle kan bli formanet;

14:32  og forutsieres ånder er underordnet forutsiere;

14:33  for gud er ikke ustabilitets gud, men freds gud, som i alle de helliges utkalte.

14:34  La kvinnene deres holde seg stille i de utkalte; for det tillates dem ikke å tale, men å underordne seg, slik også loven sier.

14:35  Og hvis de vil lære noe, la dem spørre sine egne menn i hus; for det er skammelig for kvinner å tale i en utkalt.

14:36  Eller utgikk guds ord fra dere? Eller ankom det til dere alene?

14:37  Hvis en mener å være en forutsier eller en åndelig, la ham gjenkjenne de ting jeg skriver til dere, at de er herrens befalinger;

14:38  og hvis en ikke forstår, la ham ikke forstå.

14:39  Så at, mine brødre, vær nidkjære for å forutsi, og ikke hindre å tale i tunger.

14:40  La alle ting skje anstendig og i henhold til ordning.