NorBroed - Matthew - 12

12:1  På denne tiden gikk Jesus på sabbaten (hvile) gjennom åkrene, og disiplene hans ble sultne, og begynte å plukke aks og spise.

12:2  Men da fariseerne så det, sa de til ham, Se!, disiplene dine gjør det som ikke er lovlig å gjøre på en sabbat.

12:3  Men han sa til dem, Har dere ikke lest hva David gjorde, da han og de som var med ham var sulten?

12:4  Hvordan han gikk inn i guds hus, og spiste skue-brødene, som ikke var lovlig for ham å spise, heller ikke for dem som var med ham, foruten prestene alene?

12:5  Eller har dere ikke lest i loven, at prestene på sabbatene verdsliggjør sabbaten i tempelet, og er uskyldige?

12:6  Men jeg sier dere, at her er større enn tempelet.

12:7  Men hvis dere hadde visst hva det er, Medlidenhet vil jeg ha og ikke offer, da hadde dere ikke fordømt de uskyldige;

12:8  For menneske-sønnen er herre også over sabbaten.

12:9  Og da han hadde dratt bort derfra, kom han til synagogen deres.

12:10  Og se!, et menneske som hadde en vissen hånd; og de spurte ham, og sa, Om det er lovlig å helbrede på sabbatene? For at de kunne anklage ham.

12:11  Og han sa til dem, Hvilket menneske vil det være iblant dere, som skal ha én sau, og hvis denne faller på sabbatene i en grøft, som slett ikke vil gripe den og vekke den opp?

12:12  Hvor mye overgår da et menneske enn en sau? Så er det da lovlig å gjøre godt på sabbatene.

12:13  Da sier han til mennesket, Utstrekk hånden din. Og han utstrakte, og den var gjenopprettet frisk som den andre.

12:14  Men da fariseerne hadde gått ut tok de rådslutning mot ham, hvordan de kunne fullstendig ødelegge ham.

12:15  Men da Jesus visste det, trakk han seg tilbake derfra; og store flokker fulgte ham, og han helbredet dem alle;

12:16  og han irettesatte dem for at de ikke skulle gjøre ham synlig;

12:17  for at det skulle fullføres det som var sagt gjennom forutsieren Jesaja, som sier,

12:18  Se!, tjeneren min som jeg har valgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min ånd på ham, og han skal fortelle dom for nasjonene;

12:19  han skal ikke krangle, heller ikke rope, heller ikke skal noen høre røsten hans i gatene.

12:20  Han skal ikke bryte et fullstendig knust rør, og ikke slukke et rykende lin, inntil han bringer ut dommen til seier.

12:21  Og i hans navn skal nasjonene håpe.

12:22  Da ble det frembåret en demonbesatt til ham, blind og døv; og han helbredet ham, så at den blinde og døve både talte og så.

12:23  Og alle flokkene ble ute av seg og sa, Er vel ikke dette Davids sønn?

12:24  Men da fariseerne hadde hørt det, sa de, Denne utkaster ikke demonene bortsett fra ved Be'elsebul, demonenes fører.

12:25  Og Jesus, som visste deres tanker, sa til dem, Ethvert kongerike som fordeler seg mot seg selv legges øde; og enhver by eller hus som fordeler seg mot seg selv vil ikke bli stående.

12:26  Og hvis Satan utkaster Satan, var han fordelt mot seg selv; hvordan kan da hans kongerike bli stående?

12:27  Og hvis jeg utkaster demonene ved Be'elsebul, ved hvem utkaster deres sønner dem? På grunn av dette skal de være deres dommere.

12:28  Men hvis jeg utkaster demonene ved guds ånd, da er guds kongerike kommet til dere.

12:29  Eller hvordan er noen i stand til å gå inn i den mektiges hus og plyndre karene hans, hvis ikke han først binder den mektige? Og da vil han plyndre huset hans.

12:30  Den som ikke er med meg er mot meg; og den som ikke bringer sammen med meg, sprer.

12:31  På grunn av dette sier jeg dere, Enhver synd og blasfemi skal bli forlatt menneskene; men blasfemi mot ånden skal ikke forlates menneskene.

12:32  Og hvilken enn som sier et ord mot menneske-sønnen, skal det forlates ham; men den enn som sier mot den hellige ånd, skal det ikke forlates ham, verken i denne eonen eller i den kommende.

12:33  Enten gjør treet vakkert og dets frukt vakker, eller gjør treet råttent og dets frukt råtten; for treet kjennes på frukten.

12:34  Giftslangers avkom, hvordan er dere, som er ondskapsfulle, i stand til å tale gode ting? For ut av hjertets overflod taler munnen.

12:35  Det gode mennesket bringer ut de gode ting ut av den gode skatten i sitt hjerte; og det ondskapsfulle mennesket bringer ut ondskapsfulle ting ut av den ondskapsfulle skatten.

12:36  Men jeg sier dere, at ethvert ord uten gjerning som hvis menneskene taler, skal de gi fra seg regnskap om det på doms dag.

12:37  For ved dine ord skal du rettferdiggjøres, og ved dine ord skal du fordømmes.

12:38  Da svarte noen av de skriftlærde og fariseerne, og sa, Lærer, vi vil se et tegn fra deg.

12:39  Men da han svarte, sa han til dem, En ondskapsfull og ekteskapsbrytende generasjon søker etter tegn; og tegn skal ikke gis den, bortsett fra forutsieren Jonas' (due) tegn.

12:40  For akkurat som Jonas var i hvalens buk tre dager og tre netter, på den måten skal menneske-sønnen være i jordens hjerte tre dager og tre netter.

12:41  Menn, Niniveitter, skal stå opp i dommen med denne generasjon, og de skal fordømme den; fordi de omvendte seg med hensyn til Jonas' proklamasjon; og se!, her er mere enn Jonas.

12:42  En dronning fra sør skal vekkes opp i dommen med denne generasjon, og fordømme den; fordi hun kom ut fra jordens ytterste ender for å høre Salomons visdom; og se!, her er mere enn Salomon.

12:43  Når den urene ånden er gått ut fra et menneske, passerer den gjennom vannløse steder, og søker hvile, og den finner ikke.

12:44  Da sier den, Jeg vil vende om til mitt hus, hvorfra jeg gikk ut; og da den har kommet, finner den at det er ledig, feiet og prydet.

12:45  Da går den og tar med seg sju andre ånder, ondskapsfullere enn seg selv, og da de har gått inn, bor de der; og det siste er verre enn det første for dette mennesket. På den måten skal det også være for denne ondskapsfulle generasjon.

12:46  Mens han fremdeles talte til flokkene, se!, moren og brødrene hans sto utenfor, og søkte å tale med ham.

12:47  Og noen sa til ham, Se!, moren din og brødrene dine står utenfor? Og søker å tale med deg.

12:48  Og da han svarte, sa han til den som talte til ham, Hvem er moren min? Og hvem er brødrene mine?

12:49  Og da han hadde utstrakt hånden sin mot disiplene sine sa han, Se!, moren min og brødrene mine.

12:50  For hvem som helst som gjør min fars vilje, han i himlene, han er min bror og søster og mor.