Site uses cookies to provide basic functionality.

OK
JOHN
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21
Prev Up Next Toggle notes
Chapter 11
John Norsk 11:1  Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
John Norsk 11:2  Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
John Norsk 11:3  Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
John Norsk 11:4  Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
John Norsk 11:5  Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
John Norsk 11:6  Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
John Norsk 11:7  da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
John Norsk 11:8  Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
John Norsk 11:9  Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
John Norsk 11:10  men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
John Norsk 11:11  Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
John Norsk 11:12  Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
John Norsk 11:13  Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
John Norsk 11:15  og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
John Norsk 11:16  Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
John Norsk 11:17  Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
John Norsk 11:18  Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
John Norsk 11:19  og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
John Norsk 11:20  Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
John Norsk 11:21  Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
John Norsk 11:22  men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
John Norsk 11:24  Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
John Norsk 11:25  Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
John Norsk 11:26  og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
John Norsk 11:27  Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
John Norsk 11:28  Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
John Norsk 11:29  Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
John Norsk 11:30  men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
John Norsk 11:31  Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
John Norsk 11:32  Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
John Norsk 11:33  Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
John Norsk 11:34  Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
John Norsk 11:37  Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
John Norsk 11:38  Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
John Norsk 11:39  Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
John Norsk 11:40  Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
John Norsk 11:41  De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
John Norsk 11:42  Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
John Norsk 11:43  Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
John Norsk 11:44  Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
John Norsk 11:45  Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
John Norsk 11:46  men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
John Norsk 11:47  Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
John Norsk 11:48  Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
John Norsk 11:49  Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
John Norsk 11:50  I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
John Norsk 11:51  Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
John Norsk 11:52  og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
John Norsk 11:53  Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
John Norsk 11:54  Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
John Norsk 11:55  Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
John Norsk 11:56  De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
John Norsk 11:57  Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.