NorBroed - Matthew - 22

22:1  Og da Jesus svarte, talte han igjen til dem i lignelser, idet han sa,

22:2  Himlenes kongerike ble sammenliknet et menneske, en konge, som gjorde bryllupsfester for sønnen sin;

22:3  og han utsendte slavene sine for å kalle de kalte til bryllupsfestene, og de ville ikke komme.

22:4  Igjen utsendte han andre slaver, og sa, Si til de kalte, Se!, hovedmåltidet mitt forberedte jeg, oksene mine og de fetede er ofret, og alt er forberedt; kom til bryllupsfestene.

22:5  Men da de ikke brydde seg om det, gikk en, virkelig, bort til hans egen mark, og en til handelen sin.

22:6  Og de resterende, da de hadde grepet slavene hans, mishandlet de og drepte dem.

22:7  Men da kongen hadde hørt, ble han vred, og da han hadde sendt hæren sin, fullstendig ødela han disse morderne, og byene deres satt han i brann.

22:8  Da sier han til slavene sine, Bryllupsfesten er virkelig forberedt, men de kalte var ikke verdige;

22:9  Gå derfor til veienes hovedveier, og så mange som dere enn finner, kall til bryllupsfestene.

22:10  Og da disse slavene var gått ut til veiene, ledet de sammen alle, så mange som de fant, både ondskapsfulle og gode; og bryllupsfesten fyltes av de som legger seg tilbake.

22:11  Og da kongen var gått inn for å se de som legger seg tilbake, så han der et menneske ikke ikledd bryllupsfest-klesdrakt;

22:12  og han sier til ham, Venn, hvordan gikk du inn her, da du ikke har bryllupsfest-klesdrakt? Og han var stille.

22:13  Da sa kongen til tjenerne, Da dere har bundet hans føtter og hender, løft ham opp og utkast ham til det ytre mørket; der skal gråten være og tennenes gnissel.

22:14  For mange er kalte, men få er utvalgte.

22:15  Da fariseerne var gått, tok de rådslutning hvordan de kunne fange ham i et ord.

22:16  Og de utsender disiplene sine til ham med herodianerne, og sa, Lærer, vi vet at du er sann, og lærer bort guds vei i sannhet, og bryr deg ikke om noen, for du ser ikke til menneskers ansikt;

22:17  si oss derfor, hva mener du? Er det lovlig å gi skatt til Cæsar (strengt) eller ikke?

22:18  Men da Jesus visste ondskapsfullheten deres, sa han, Hvorfor prøver dere meg, hyklere?

22:19  Vis meg skattens mynt. Og de frembar en denar til ham.

22:20  Og han sier til dem, Hvems bilde og påskrift er dette?

22:21  De sier til ham, Cæsars. Da sier han til dem, Gi derfor Cæsarens til Cæsar, og guds til gud.

22:22  Og da de hadde hørt, undret de seg, og da de forlot ham, gikk de bort.

22:23  På denne dagen kom Saddukeere nær til ham, som sier det ikke er en oppstandelse, og de spurte ham,

22:24  og sa, Lærer, Moses sa, Hvis noen dør og ikke har barn, skal broren hans gifte seg med kvinnen hans, og oppreise sæd for broren sin.

22:25  Og det var ved oss sju brødre, og da den første hadde giftet seg, døde han, og da han ikke hadde sæd, forlot han kvinnen sin til broren sin.

22:26  På liknende måte også den andre, og den tredje, inntil de sju.

22:27  Og til slutt av alle døde også kvinnen.

22:28  Derfor, i oppstandelsen, hvems kvinne av de sju skal hun være? For alle hadde henne.

22:29  Og da Jesus svarte, sa han til dem, Dere farer vill, da dere ikke vet skriftene, heller ikke guds kraft.

22:30  For i oppstandelsen verken gifter de seg eller giftes de bort, men de er som guds budbringere i himmel.

22:31  Men om de dødes oppstandelse, leste dere ikke det sagte til dere av gud, som sier,

22:32  Jeg er Abrahams gud og Isaks gud og Jakobs gud? Gud er ikke dødes gud, men levendes.

22:33  Og da flokkene hadde hørt, ble de forbauset over læren hans.

22:34  Og fariseerne, da de hadde hørt at han hadde satt munnkurv på saddukeerne, brakte de seg sammen om ham,

22:35  og én av dem, en lovkyndig, spurte, og prøvde ham, og sa,

22:36  Lærer, hva slags befaling er stor i loven?

22:37  Og Jesus sa til ham, du skal elske herren din gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av hele din forståelse.

22:38  Dette er første og store befaling.

22:39  Og det andre er likt dette, Du skal elske naboen din som deg selv.

22:40  På disse to befalingene henger hele loven og forutsierne.

22:41  Og da fariseerne var brakt sammen, spurte Jesus dem,

22:42  og sa, Hva mener dere om den salvede? Hvems sønn er han? De sier til ham, Davids.

22:43  Han sier til dem, Hvordan kaller da David i ånd ham herre? Da han sa,

22:44  Herren sa til herren min, Sett deg ved min høyre inntil jeg legger fiendene dine som fotskammel for føttene dine.

22:45  Hvis derfor David kaller ham herre, hvordan er han hans sønn?

22:46  Og ingen var i stand til å svare ham et ord, heller ikke våget noen fra den dagen å spørre ham lenger.