NorBroed - Luke - 24

24:1  Og på den første av sabbatene, kom de dyp morgengry til graven, idet de bar hvilke aromaer de forberedte, og noen med dem.

24:2  Og de fant steinen som har blitt rullet bort fra graven,

24:3  og da de hadde gått inn, fant de ikke herren Jesus' kropp.

24:4  Og det skjedde i det de ble i villrede om dette, og se!, to menn kom over dem i kledninger som lynte.

24:5  Og da de hadde blitt fryktsomme og idet de bøyde ansiktet til jorden, sa de til dem, Hvorfor søker dere den som lever blant de døde?

24:6  Han er ikke her, men vektes opp; minnes hvordan han talte til dere, idet han fremdeles var i Galilea,

24:7  idet han sa, At menneske-sønnen må overgis til syndige menneskers hender, og korsfestes, og å stå opp på den tredje dag.

24:8  Og de mintes ordene hans;

24:9  og da de hadde vendt tilbake fra graven, fortalte de alle disse ting til de elleve og alle de resterende.

24:10  Det var Magdalena Maria og Johanna og Jakobs Maria og de resterende med dem, som sa disse ting til utsendingene.

24:11  Og ordene deres viste seg framfor dem liksom sludder, og de var vantro mot dem.

24:12  Og da Peter hadde stått opp, løp han til graven, og da han hadde lent seg over, ser han linbandasjene som ligger alene; og han gikk bort til sitt eget, idet han undret seg over det som hadde skjedd.

24:13  Og se!, To av dem gikk på den dagen til en landsby som var seksti stadier (en stadion er 185 m) fra Jerusalem, hvilken ved navn Emmaus;

24:14  og de samtalte med hverandre om alle disse ting som har hendt.

24:15  Og det skjedde i det de samtalte og diskuterte, at Jesus selv, da han hadde kommet nær, gikk sammen med dem;

24:16  og øynene deres ble holdt så de ikke skulle gjenkjenne ham.

24:17  Og han sa til dem, Hva er disse ordene som dere drøfter med hverandre idet dere går, og dere er med mørkt ansikt?

24:18  Og da den ene svarte, hvilken ved navn Kleopas (av en berømt far), sa han til ham, Er du alene som bor som utlending i Jerusalem, og ikke vet de ting som skjer i den i disse dagene?

24:19  Og han sa til dem, Hva slags ting? Og de sa til ham, De ting om nasareeren Jesus, som ble en mann, en forutsier, mektig i gjerning og ord framfor gud og hele folket;

24:20  óg hvordan yppersteprestene og førerne våre overgav ham til døds-dom, og korsfestet ham;

24:21  og vi håpet at han er den som er i ferd med å løse ut Israel. Men så allikevel med alle disse ting, i dag bringer denne tredje dag fra hvilket disse ting skjedde.

24:22  Men også visse kvinner fra oss gjorde oss ute av oss selv, da de hadde vært grytidlig ved graven;

24:23  og da de ikke hadde funnet kroppen hans, kom de, idet de også sa at de har sett et syn av budbringere, som sier at han lever.

24:24  Og visse av de med oss gikk bort til graven, og fant det også på den måten slik kvinnene sa, og ham så de ikke.

24:25  Og han sa til dem, O! uforstandige og sene i hjertene til å tro alt som forutsierne talte;

24:26  måtte slett ikke den salvede lide disse ting, og å gå inn til herligheten sin?

24:27  Og da han hadde begynt fra Moses og fra alle forutsierne, tolket han for dem i alle skriftene de ting om seg selv.

24:28  Og de kom nær til landsbyen hvor de gikk, og han lot som om han skulle gå lenger.

24:29  Og de nødet ham, idet de sa, Bli med oss, fordi det er mot kveld, og dagen har bøyd seg. Og han gikk inn for å bli med dem.

24:30  Og det skjedde i det han la seg ned med dem, da han hadde mottatt brødet, velsignet han, og da han hadde brutt, overgav han til dem.

24:31  Og øynene deres ble åpnet og de gjenkjente ham; og han ble usynlig for dem.

24:32  Og de sa til hverandre, Brente slett ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien, og da han åpnet skriftene for oss?

24:33  Og da de hadde stått opp den samme timen, vendte de tilbake til Jerusalem, og fant de elleve, som hadde blitt samlet sammen, og de med dem,

24:34  idet de sa, At herren ble vekket opp, virkelig, og ble sett av Simon.

24:35  Og de kunngjorde de ting på veien, og hvordan han ble kjent for dem i brødets bryting.

24:36  Og idet de talte disse ting, sto Jesus selv i deres midte og sier til dem, Fred til dere.

24:37  Og da de hadde blitt skremt og ble fryktsomme, mente de at de så en ånd.

24:38  Og han sa til dem, Hvorfor har dere blitt opprørt? Og hvorfor går resonneringer opp i hjertene deres?

24:39  Se hendene mine og føttene mine, at det er meg, meg selv. Ta på meg og se; fordi en ånd har ikke kjød og bein, slik dere ser som jeg har.

24:40  Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.

24:41  Og idet de fremdeles var vantro fra gleden og undret seg, sa han til dem, Har dere noe spiselig her?

24:42  Og de overgav til ham en del av en stekt fisk og fra en honningkake.

24:43  Og da han hadde mottatt, spiste han framfor dem.

24:44  Og han sa til dem, Dette er ordene mine som jeg talte til dere, idet jeg fremdeles var med dere, at alle de ting må fullføres som har blitt skrevet i Moses' lov og forutsiere og salmer om meg.

24:45  Da åpnet han deres forstand til å forstå skriftene;

24:46  og sa til dem, Så har det blitt skrevet, og så måtte den salvede lide og stå opp fra døde den tredje dag,

24:47  og omvendelse og synders forlatelse forkynnes i navnet hans til alle nasjonene, idet det begynnes fra Jerusalem.

24:48  Og dere, dere er vitner om disse ting.

24:49  Og se!, jeg utsender min fars løfte over dere; og dere, sitt ned i byen Jerusalem inntil dere blir ikledd kraft fra en høyde.

24:50  Og han førte dem ut utenfor inntil Betania, og da han hadde hevet hendene sine, velsignet han dem.

24:51  Og det skjedde i det han velsignet dem, at han kom lengre bort fra dem og førtes opp til himmelen.

24:52  Og da de hadde tilbedt ham, vendte de tilbake til Jerusalem med stor glede;

24:53  og var gjennom alt i tempelet idet de lovsang og velsignet gud. Amen.