NorBroed - Matthew - 26

26:1  Og det skjedde da Jesus fullendte alle disse ordene, at han sa til disiplene sine,

26:2  Dere vet at etter to dager er påsken, og menneske-sønnen skal overgis til å bli korsfestet.

26:3  Da brakte yppersteprestene og de skriftlærde og folkets eldre seg sammen i gårdsplassen til ypperstepresten som ble kalt Kaifas (som tekkelig),

26:4  og de rådslo for at de kunne gripe Jesus med svik. Og drepe ham.

26:5  Men de sa, Ikke i høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.

26:6  Og da Jesus var i Betania i Simon den spedalskes hus,

26:7  kom en kvinne nær til ham, som hadde en alabastkrukke med dyrebar parfymert olje, og helte den ned på hodet hans mens han var lagt seg tilbake.

26:8  Men da disiplene hans så det, ble de sinte, og sa, Til hva er denne fullstendige ødeleggelsen?

26:9  For denne parfymerte oljen var i stand til å selges for mye, og gis fattige.

26:10  Og da Jesus visste, sa han til dem, Hvorfor legger dere frem plager for kvinnen? For en god gjerning gjorde hun mot meg.

26:11  For dere har alltid de fattige blant dere, men meg har dere ikke alltid.

26:12  For da hun la denne parfymerte oljen på kroppen min, gjorde hun det for begravningen min.

26:13  Amen sier jeg dere, Hvor enn dette gode budskapet blir proklamert i hele verden, skal også det som hun gjorde sies til et minne om henne.

26:14  Da én av de tolv var gått, han som kaltes Judas Iskariot, til yppersteprestene,

26:15  sa han, Hva vil dere gi meg, og jeg overgir ham til dere? Og de stilte frem for ham tretti sølv.

26:16  Og fra da søkte han en anledning for at han kunne overgi ham.

26:17  Og på den første av de usyrede kom disiplene nær til Jesus, og sa til ham, Hvor vil du vi skal forberede for deg å spise påskelammet?

26:18  Og han sa, Trekk dere tilbake til byen til en mann der, og si til ham, Læreren sier, Tiden min er nær; jeg gjør påsken hos deg med disiplene mine.

26:19  Og disiplene gjorde som Jesus påla dem, og de forberedte påsken.

26:20  Og da det var blitt kveld, la han seg tilbake med de tolv.

26:21  Og da de spiste, sa han, Amen sier jeg dere, at én av dere skal overgi meg.

26:22  Og da de ble voldsomt bedrøvet, begynte enhver av dem å si til ham, Det er vel ikke jeg, herre?

26:23  Og da han svarte, sa han, Han som har dyppet hånden med meg i fatet, han skal overgi meg.

26:24  Menneske-sønnen trekker seg virkelig tilbake, slik det har blitt skrevet om han, men ve det mennesket, gjennom hvem menneske-sønnen blir overgitt; det var godt for ham om ikke dette mennesket var født.

26:25  Og da Judas som overgav ham svarte, sa han, Det er vel ikke jeg, rabbi? Han sier til ham, Du sa det.

26:26  Og da de spiste, da Jesus hadde tatt brødet, og da han hadde velsignet, brøt han og gav til disiplene, og sa, Ta, spis; dette er kroppen min.

26:27  Og da han hadde tatt drikkekaret, og da han hadde gitt takk, gav han dem, og sa, Drikk alle av det;

26:28  for dette er mitt, den nye pakts, blod, det som utøses angående mange til synders forlatelse.

26:29  Men jeg sier dere, at jeg drikker ikke i det hele tatt fra nå av, denne vinrankens frukt, inntil den dagen når jeg drikker den ny med dere i min fars kongerike.

26:30  Og da de hadde sunget en hymne, gikk de ut til oliventrærnes berg.

26:31  Da sier Jesus til dem, Alle dere skal støtes ved meg i denne natten. For det har blitt skrevet, Jeg vil slå gjeteren, og flokkens sauer skal spres ut.

26:32  Men etter min oppvekking skal jeg gå foran dere til Galilea.

26:33  Og da Peter svarte ham, sa han til ham, Hvis også alle skal støtes ved deg, skal jeg aldri støtes.

26:34  Jesus sa til ham, Amen sier jeg deg, at i denne natten, før en hane gir lyd, skal du fullstendig fornekte meg tre ganger.

26:35  Peter sier til ham, Også om jeg må dø med deg, ikke i det hele tatt skal jeg fornekte deg. På liknende måte sa også alle disiplene hans.

26:36  Da kommer Jesus med dem til et område kalt Getsemane (en oljepresse), og han sier til disiplene, Sett dere ned der, mens jeg er gått bort og skal jeg be der.

26:37  Og da han hadde tatt med Peter og de to Sebedeus' sønner, begynte han å bli bedrøvet og nedtrykt.

26:38  Da sier han til dem, Sjelen min er overmåte bedrøvet inntil død; bli her og våk med meg.

26:39  Og da han hadde gått litt forover, falt han på ansiktet sitt, bad, og sa, Faren min, hvis det er mulig, la dette drikkekaret gå bort fra meg; ikke desto mindre ikke som jeg vil, men som du.

26:40  Og han kommer til disiplene og finner dem sovende, og han sier til Peter, På den måten; maktet dere ikke å våke én time med meg?

26:41  Våk og be, for at dere ikke går inn i prøvelse. Ånden er, virkelig, villig, men kjødet er uten styrke.

26:42  Igjen, da han hadde gått bort for andre gang, bad han, og sa, Faren min, hvis ikke dette drikkekaret er i stand til å gå bort fra meg hvis ikke jeg drikker det, skje viljen din.

26:43  Og da han var kommet, finner han dem igjen sovende, for øynene deres var blitt nedtynget.

26:44  Og da han hadde forlatt dem og gått bort igjen, bad han for tredje gang, og sa det samme ord.

26:45  Da kommer han til disiplene sine, og sier til dem, Dere sover det resterende og hviler; se!, timen er kommet nær, og menneske-sønnen skal overgis i synderes hender.

26:46  Bli vekket opp, la oss lede; se!, han som overgir meg er kommet nær.

26:47  Og fremdeles mens han talte, se!, Judas én av de tolv kom, og med ham en stor flokk med sverd og stokker, fra yppersteprestene og folkets eldre.

26:48  Og overgiveren hans gav dem et tegn, og sa, Hvem enn jeg skal kysse, han er det; grip ham.

26:49  Og straks da han var kommet nær til Jesus, sa han, Gled deg, rabbi, og kysset ham lidenskapelig.

26:50  Og Jesus sa til ham, Venn, for hva er du kommet? Da de var kommet nær, la de hendene på Jesus, og grep ham.

26:51  Og se!, én av dem med Jesus, da han hadde utstrakt hånden, dro han sverdet sitt, og da han hadde slått yppersteprestens slave, tok han bort hans øre.

26:52  Da sier Jesus til ham, Snu tilbake ditt sverd til stedet sitt; for alle de som tok sverd skal fullstendig ødelegges ved sverd.

26:53  Eller mener du at jeg nå ikke er i stand til å bønnfalle faren min, og han skal stille ved siden av meg flere enn tolv legioner budbringere?

26:54  Hvordan da skulle skriftene fullføres, at det må skje på denne måten?

26:55  I denne timen sa Jesus til flokkene, Gikk dere ut som mot en røver med sverd og stokker for å ta meg? Daglig satt jeg hos dere mens jeg lærte bort i tempelet, og dere grep meg ikke.

26:56  Men alt dette skjedde for at forutsiernes skrifter skulle fullføres. Da alle disiplene hadde forlatt ham, flyktet de.

26:57  Og de som grep Jesus, ledet ham bort til ypperstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldre var brakt sammen.

26:58  Men Peter fulgte ham fra langt borte, inntil yppersteprestens gårdsplass; og da han hadde gått inn innenfor, satte han seg med de underordnede for å se enden.

26:59  Og yppersteprestene og de eldre og hele synedriet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, for at de kunne drepe ham,

26:60  men de fant ikke; og mange falske vitner kom nær, de fant ikke.

26:61  Og til slutt da to falske vitner var kommet nær, sa de, Denne sa, Jeg er i stand til å bryte ned guds tempel, og å bygge det gjennom tre dager.

26:62  Og da ypperstepresten hadde oppreist seg, sa han til ham, Svarer du ingenting? Hva vitner disse mot deg?

26:63  Men Jesus var stille og da ypperstepresten svarte, sa han til ham, Jeg tar deg i ed ved den levende gud, at du sier oss om du er den salvede, guds sønn.

26:64  Jesus sier til ham, Du sa det. Ikke desto mindre sier jeg dere, fra nå skal dere se menneske-sønnen mens han sitter ved kraftens høyre og mens han kommer på himmelens skyer.

26:65  Da rev ypperstepresten klesplaggene sine i stykker, og sa, At han blasfemerte; hva mer behov har vi for vitner? Se!, nå hørte dere blasfemien hans.

26:66  Hva mener dere? Og da de svarte, sa de, Han er skyldig til døden.

26:67  Da spyttet de i ansiktet hans, og slo ham med knyttet neve, og de klasket,

26:68  og sa, Forutsi for oss, salvede, Hvem er det som slo deg?

26:69  Og Peter satt utenfor i gårdsplassen, og da én tjenestejente var kommet nær til ham, sier hun, Også du var med Jesus, Galileeren.

26:70  Men han fornektet framfor alle, og sa, Jeg vet ikke hva du taler om.

26:71  Og da han hadde gått ut til porten, så en annen ham, og sier til dem der, Også denne var med Jesus, Nasareeren.

26:72  Og igjen fornektet han med ed, At jeg kjenner ikke det mennesket.

26:73  Og etter litt, da de som stod der var kommet nær, sa de til Peter, I sannhet, du også er av dem; for også talen din gjør deg tydelig.

26:74  Da begynte han å forbanne og sverge, At jeg kjenner ikke det mennesket. Og straks gav en hane lyd.

26:75  Og Peter mintes Jesu ord, da han hadde sagt til ham, At før en hane skal gi lyd, skal du tre ganger fullstendig fornekte meg; og da han hadde gått ut utenfor, gråt ham bittert.