Norsk - I Thessalonians

Chapter 1

1:1  Paulus og Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud Fader og den Herre Jesus Kristus: Nåde være med eder og fred!

1:2  Vi takker alltid Gud for eder alle når vi kommer eder i hu i våre bønner,

1:3  idet vi uavlatelig minnes eders virksomhet i troen og arbeid i kjærligheten og tålmod i håpet på vår Herre Jesus Kristus for vår Guds og Faders åsyn,

1:4  da vi er visse på at I er utvalgt, brødre, I som er elsket av Gud.

1:5  For vårt evangelium kom ikke til eder bare i ord, men og i kraft og i den Hellige Ånd og i stor fullvisshet, likesom I jo vet hvorledes vi var iblandt eder for eders skyld,

1:6  og I blev efterfølgere av oss og av Herren, idet I tok imot ordet under megen trengsel med glede i den Hellige Ånd,

1:7  så I er blitt et forbillede for alle de troende i Makedonia og Akaia.

1:8  For fra eder har Herrens ord lydt ut; ikke bare i Makedonia og Akaia, men allesteds er eders tro på Gud kommet ut, så vi ikke trenger til å tale noget om det;

1:9  for selv forteller de om oss hvad inngang vi fikk hos eder, og hvorledes I vendte eder til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud

1:10  og vente på hans Sønn fra himlene som han opvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede.

Chapter 2

2:1  For selv vet I, brødre, om den inngang vi fikk hos eder, at den ikke er blitt uten frukt;

2:2  men enda vi forut hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som I vet, fikk vi dog frimodighet i vår Gud til å tale Guds evangelium til eder under megen strid.

2:3  For vår forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik;

2:4  men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.

2:5  For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne,

2:6  heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler;

2:7  men vi var milde iblandt eder: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst,

2:8  således vilde vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.

2:9  I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder.

2:10  I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende,

2:11  likesom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder på hjerte

2:12  og bad eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet.

2:13  Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser sig virksomt i eder som tror.

2:14  For I, brødre, er blitt efterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea, idet og I har lidt det samme av eders egne landsmenn som de har lidt av jødene,

2:15  som og slo den Herre Jesus og profetene ihjel og forfulgte oss og ikke tekkes Gud og står alle mennesker imot,

2:16  idet de hindrer oss fra å tale til hedningene, så de kan bli frelst, forat de alltid må fylle sine synders mål. Dog, vreden har endelig nådd dem!

2:17  Men da vi, brødre, hadde vært skilt fra eder en kort stund, med vårt åsyn, ikke med hjertet, gjorde vi oss i vår store lengsel så meget mere umak for å få se eders åsyn,

2:18  fordi vi gjerne vilde komme til eder - jeg, Paulus, både én gang og to ganger - men Satan hindret oss.

2:19  For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme?

2:20  I er jo vår ære og vår glede.

Chapter 3

3:1  Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten,

3:2  og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke eder og formane eder om eders tro,

3:3  at ikke nogen måtte bli vaklende i disse trengsler. I vet jo selv at vi er satt til det;

3:4  for da vi var hos eder, sa vi eder også forut at vi vilde komme til å lide trengsel, som det også gikk, og som I vet.

3:5  Derfor sendte jeg da også bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for å få vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og vårt arbeide skulde bli forgjeves

3:6  Men nu, da Timoteus er kommet til oss fra eder og har båret oss godt budskap om eders tro og kjærlighet, og om at I alltid har oss i vennlig minne og lenges efter å se oss, likesom vi lenges efter eder,

3:7  så blev vi da, brødre, trøstet over eder i all vår nød og trengsel, ved eders tro.

3:8  For nu lever vi, såfremt I står fast i Herren.

3:9  For hvad takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for vår Guds åsyn,

3:10  idet vi natt og dag inderlig beder om å få se eders åsyn og bøte på det som ennu fattes i eders tro?

3:11  Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår vei til eder!

3:12  Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, likesom vi har den til eder,

3:13  forat han kan styrke eders hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige!

Chapter 4

4:1  For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi eder i den Herre Jesus at likesom I har lært av oss hvorledes I bør vandre og tekkes Gud, således som I også gjør, så må I enn mere gjøre fremgang deri.

4:2  I vet jo hvilke bud vi gav eder ved den Herre Jesus.

4:3  For dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor;

4:4  at hver av eder vet å vinne sig sin egen make, i helligelse og ære,

4:5  ikke i lystens brynde, som hedningene, som ikke kjenner Gud;

4:6  at ingen skal gjøre sin bror urett og uskjell i det han har å gjøre med ham; for Herren er hevner over alt dette, således som vi også forut har sagt og vidnet for eder.

4:7  For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.

4:8  Den altså som ringeakter dette, han ringeakter ikke et menneske, men Gud, som også gir sin Hellige Ånd i eder.

4:9  Men om broderkjærligheten trenger I ikke til at nogen skriver til eder; for I er selv lært av Gud til å elske hverandre;

4:10  I gjør det jo også mot alle brødrene i hele Makedonia. Dog formaner vi eder, brødre, at I enn mere gjør fremgang deri,

4:11  og at I setter eders ære i å leve stille og ta vare på eders egne ting og arbeide med eders hender, så som vi bød eder,

4:12  forat I kan omgåes sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge til nogen.

4:13  Men vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om de hensovede, forat I ikke skal sørge således som de andre, som ikke har håp.

4:14  For så sant Vi tror at Jesus døde og stod op, så skal og Gud ved Jesus føre de hensovede sammen med ham.

4:15  For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede;

4:16  for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først opstå;

4:17  derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer op i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren.

4:18  Trøst da hverandre med disse ord!

Chapter 5

5:1  Men om tidene og stundene, brødre, trenger I ikke til at nogen skriver til eder;

5:2  I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten.

5:3  Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde undfly.

5:4  Men I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulde komme over eder som en tyv;

5:5  for I er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til.

5:6  La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue!

5:7  De som sover, sover jo om natten, og de som drikker sig drukne, er drukne om natten;

5:8  men vi som hører dagen til, la oss være edrue, iklædd troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm;

5:9  for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,

5:10  han som døde for oss, forat vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.

5:11  Forman derfor hverandre, og opbygg den ene den andre, som I og gjør!

5:12  Men vi ber eder, brødre, at I skjønner på dem som arbeider iblandt eder og er eders forstandere i Herren og formaner eder,

5:13  og at I holder dem overmåte høit i kjærlighet for deres gjernings skyld. Hold fred med hverandre!

5:14  Og vi formaner eder, brødre, påminn de uskikkelige, trøst de mismodige, hjelp de skrøpelige, vær langmodige mot alle!

5:15  Se til at ingen gjengjelder nogen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle

5:16  Vær alltid glade,

5:17  bed uavlatelig,

5:18  takk for alt! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder.

5:19  Utslukk ikke Ånden,

5:20  ringeakt ikke profetisk tale;

5:21  men prøv alt, hold fast på det gode,

5:22  avhold eder fra allslags ondt!

5:23  Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennem, og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!

5:24  Han er trofast som har kalt eder; han skal og gjøre det.

5:25  Brødre, bed for oss!

5:26  Hils alle brødrene med et hellig kyss!

5:27  Jeg besverger eder ved Herren at I lar brevet bli lest for alle brødrene.

5:28  Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder!