NorBroed - Luke - 1

1:1  Ettersom mange gikk i gang med å sette i orden en fortelling om de saker som har blitt fullstendig overbevist blant oss,

1:2  slik som de overgav til oss, de som fra begynnelsen ble ordets øyevitner og underordnede,

1:3  mente jeg også, da jeg har fulgt nært fra det første alle ting nøyaktig, å skrive det til deg etter hverandre, høyst ærefulle Teofilus (venn av gud),

1:4  for at du kan kjenne ordenes sikkerhet angående det som du ble opplært i.

1:5  Det var i Herodes' (heroisk) dager, Judeas (han skal bli roset) konge, en viss prest ved navn Sakarja (herrens hukommelse), av Abias (min far er Jah(Jehova) dagsgruppe; og kvinnen hans av Arons (lys-bærer) døtre, og navnet hennes Elisabet (guds ed).

1:6  Og de var begge rettferdige framfor gud, idet de gikk uklanderlige i alle herrens befalinger og rettferdige handlinger.

1:7  Og det var ikke et barn til dem, i samsvar med at Elisabet var steril, og begge var gått forover i dagene sine.

1:8  Og det skjedde i hans utførelse av presteembete i hans dagsgruppes ordning framfor gud,

1:9  i henhold til presteembetes vane fikk han ved loddkastning å brenne røkelse idet han hadde gått inn herrens tempel;

1:10  og hele folke-mengden var utenfor idet de bad i røkelses-timen.

1:11  Og en herrens budbringer viste seg for ham, idet den har stått på røkelse-offeralterets høyre side;

1:12  og Sakarja ble opprørt da han hadde sett det, og frykt falt på ham.

1:13  Og budbringeren sa til ham, Ikke frykt, Sakarja; fordi begjæringen din ble hørt, og kvinnen din Elisabet skal føde en sønn til deg, og du skal kalle navnet hans Johannes (YHWH er en nådig giver).

1:14  Og han skal være en glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over fødselen hans.

1:15  For han skal være stor framfor herren; og ikke i det hele tatt drikke vin eller sterk drikk, og han skal fylles av hellig ånd helt fra hans mors buk.

1:16  Og mange av Israels (han skal være en prins av gud) sønner skal han vende om til herren deres gud.

1:17  Og han skal gå foran framfor ham i Elias' (min gud er YHWH) ånd og kraft, omvende fedres hjerter til barna, og ulydige til rettferdiges forstand, for å forberede til herren et folk som har blitt fullstendig klargjort.

1:18  Og Sakarja sa til budbringeren, I henhold til hva skal jeg vite dette? For jeg er en gammel mann, og kvinnen min har gått forover i dagene hennes.

1:19  Og idet budbringeren svarte, sa han til ham, Jeg er Gabriel (mann av gud) som har stått ved siden av, framfor gud; og jeg ble utsendt for å tale til deg, og å forkynne godt budskap til deg om disse ting.

1:20  Og se!, du skal bli stille og ikke være i stand til å tale inntil den dagen disse ting skjer; fordi du ikke trodde ordene mine, som skal fullføres i tiden deres.

1:21  Og folket ventet på Sakarja; og de undret seg over drøyingen hans i tempelet.

1:22  Og da han hadde gått ut, var han ikke i stand til å tale til dem; og de skjønte at han hadde sett et syn i tempelet; og han vinket til dem, og forble stum.

1:23  Og det skjedde, da tjeneste-dagene hans var blitt fullbyrdet gikk han bort til huset sitt.

1:24  Og etter disse dagene mottok Elisabet, kvinnen hans, og hun skjulte seg selv fullstendig i fem måneder, og sier,

1:25  At på den måten har herren gjort mot meg i hvilke dager han så på meg for å ta bort vanæren min blant mennesker.

1:26  Og i den sjette måneden ble budbringeren Gabriel utsendt av gud til en by i Galilea (rundreise), ved navnet Nasaret (den bevoktede),

1:27  til en jomfru som har blitt forlovet til en mann ved navnet Josef (la ham tilføye), av Davids (elsket) hus; og jomfruens navn var Maria (deres opprør).

1:28  Og idet budbringeren hadde gått inn til henne, sa han, Gled deg, du som har blitt benådet; herren er med deg, velsignet er du blant kvinner.

1:29  Og idet hun så, ble hun helt opprørt over ordet hans, og resonnerte over hva slags hilsen dette kunne være.

1:30  Og budbringeren sa til henne, Ikke frykt, Maria; for du har funnet nåde hos gud;

1:31  og se!, du skal motta i livmor og du skal føde en sønn, og du skal kalle navnet hans Jesus (YHWH er redning).

1:32  Denne skal være stor, og han skal kalles den høyestes sønn; og herren gud skal gi ham tronen til David, faren hans,

1:33  og han skal være konge over Jakobs (hæl-griper / fortrenger) hus til eonene, og kongeriket hans skal det ikke bli ende på.

1:34  Og Maria sa til budbringeren, Hvordan skal dette bli, da jeg ikke kjenner en mann?

1:35  Og idet engelen svarte, sa han til henne, Hellig ånd skal komme over deg, og den høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige som blir født kalles guds sønn.

1:36  Og se!, Elisabet, slektningen din, også hun har mottatt en sønn i alderdommen sin; og dette er den sjette måned for henne som ble kalt steril;

1:37  fordi ethvert ord skal ikke være umulig for gud.

1:38  Og Maria sa, Se!, herrens slavinne; la det skje meg i henhold til ordet ditt. Og budbringeren gikk bort fra henne.

1:39  Og idet Maria hadde stått opp i disse dager, gikk hun til det fjellendte med iver, til en by av Juda (han skal bli roset),

1:40  og gikk inn i huset til Sakarja og hilste Elisabet.

1:41  Og det skjedde, da Elisabet hørte Marias hilsen, hoppet spedbarnet i buken hennes; og Elisabet ble fylt av hellig ånd,

1:42  og ropte ut med en høy røst og sa, Du har blitt velsignet blant kvinner, og din buks frukt har blitt velsignet.

1:43  Og hvorfra er dette til meg, at min herres mor kommer til meg?

1:44  For, se!, da røsten av hilsenen din kom til ørene mine, hoppet spedbarnet i buken min i fryd.

1:45  Og velsignet er hun som trodde, fordi det skal bli en fullendelse mot de ting som har blitt talt til henne av herren.

1:46  Og Maria sa, Sjelen min gjør herren stor,

1:47  og ånden min frydet seg i gud redderen min;

1:48  fordi han så på sin slavinnes ydmykelse; for se!, fra dette nå skal alle generasjonene holde meg for velsignet.

1:49  Fordi han som er mektig gjorde praktfulle ting mot meg, og hellig er navnet hans;

1:50  og medlidenheten hans er til generasjoners generasjoner til dem som frykter ham.

1:51  Han gjorde makt med hans arm, han spredde ut stolte i deres hjertes forståelse.

1:52  han nedrev herskere fra troner, og opphøyet ydmyke.

1:53  De som sultet fylte han med gode ting, og de som var rike utsendte han tomme.

1:54  Han avlastet Israel, sin tjener, for å minnes medlidenhet,

1:55  slik han talte til fedrene våre, til Abraham (far til en (folke-)mengde) og til sæden hans til eonen.

1:56  Og Maria ble med henne omkring tre måneder, og vendte tilbake til huset sitt.

1:57  Og for Elisabet ble tiden fullbyrdet for henne å føde, og hun fødte en sønn;

1:58  og husene omkring og slektningene hennes hørte at herren gjorde medlidenheten sin stor mot henne, og de gledet seg sammen med henne.

1:59  Og det skjedde, på den åttende dag kom de for å omskjære barnet; og de kalte ham ved hans fars navn Sakarja.

1:60  Og idet moren hans svarte, sa hun, Slett ikke, men han skal kalles Johannes.

1:61  Og de sa til henne, At det er ingen blant slekten din som kalles ved dette navnet.

1:62  Og de gjorde tegn til faren hans, hva enn han ville ham skulle kalles.

1:63  Og da han hadde spurt om en tavle, skrev han, idet han sier, Johannes er navnet hans; og de undret seg alle.

1:64  Og munnen hans ble åpnet straks, og tungen hans, og han talte idet han velsignet gud.

1:65  Og frykt kom over alle de som bodde omkring dem; og alle disse ordene ble omtalt i hele det fjelllendte av Judea;

1:66  Og alle som hørte la det på deres hjerte, idet de sier, Hva da skal dette barnet bli? Og herrens hånd var med ham.

1:67  Og Sakarja, faren hans, fyltes av hellig ånd, og forutsa, idet han sa,

1:68  Velsignet er herren Israels gud, fordi han besøkte og gjorde utløsning for folket sitt;

1:69  og han vekte et rednings horn til oss i sin tjener Davids hus;

1:70  slik han talte gjennom de helliges munn, de fra eonen, forutsierne hans;

1:71  redning fra våre fiender og fra alles hånd som hater oss;

1:72  for å gjøre medlidenhet mot fedrene våre, og å minnes sin hellige pakt,

1:73  en ed som han sverget til Abraham faren vår, å gi oss

1:74  uten frykt, idet vi har blitt reddet ut av våre fienders hender, å tjene ham

1:75  i hellighet og rettferdighet framfor ham vårt livs dager.

1:76  Og du, barn, du skal kalles den høyestes forutsier; for du skal gå foran før herrens ansikt for å forberede hans veier;

1:77  for å gi kunnskap om redning for folket hans i deres synders forlatelse,

1:78  gjennom vår guds indre medlidenhet, i hvilken en oppgang fra en høyde besøkte oss,

1:79  for å komme til syne for dem som sitter i døds mørke og skygge; for å gjøre føttene våre fullstendig rette til en freds vei.

1:80  Og barnet vokste og ble sterk i ånd; og han var i ørkenene inntil hans fremstillings dag til Israel.