NorBroed - James

Chapter 1

1:1  Jakob (fortrenger), guds og herrens Jesu (YHWH er redning) Salvedes slave, til de tolv stammene, de i spredningen, gled dere.

1:2  Akt det som all glede, mine brødre, når dere faller blant forskjellige prøvelser,

1:3  da dere vet at testingen av deres tro virker fullstendig utholdenhet;

1:4  men la utholdenheten ha fullendt gjerning, slik at dere er fullendte og hele, som i ingenting mangler.

1:5  Og hvis noen av dere mangler visdom, han spørre ved gud som gir i enkelthet til alle, og som ikke skjeller ut, og det skal gis ham.

1:6  Og la ham spørre i tro, som i ingenting atskiller; for den som atskiller er lik en sjø-brusning som drives av vinden og kastes.

1:7  For la ikke dette mennesket forestille seg, at han skal motta ved herren;

1:8  en tvesinnet mann, ustabil på alle veiene sine.

1:9  Og la den ydmyke broren skryte ved høyden sin;

1:10  og den rike ved ydmykelsen sin, fordi som en gress-blomst skal han gå bort.

1:11  For solen gikk opp med den brennende heten, og visnet gresset, og blomsten på det falt av, og dets ansikts gode samsvar ble fullstendig ødelagt; på den måten skal også den rike visne på fremferdene sine.

1:12  Velsignet er den mann som holder ut prøvelse; fordi når han har blitt godkjent skal han motta livets krans, som herren lovet dem som elsker ham.

1:13  Ingen må si når han blir prøvet, At jeg prøves fra gud; for gud er uprøvd av det onde, og selv prøver han ingen.

1:14  Og enhver prøves, av sitt eget begjær idet han er blitt dratt bort og lokket;

1:15  så da begjæret har mottatt, føder det synd; og da synden har blitt fullstendig fullendt, føder den død.

1:16  Far ikke vill, mine elskede brødre;

1:17  Enhver god giing og enhver fullendt gave er fra oppe, og den kommer ned fra lysenes far, ved hvem det ikke er foranderlighet, eller omdreinings skygge.

1:18  Da han hadde villet, fødte han oss ved sannhets ord, for oss å være en viss førstegrøde av hans skapninger.

1:19  Så at, mine elskede brødre, ethvert menneske vær hurtig til å høre, sen til å tale, sen til vrede.

1:20  For manns vrede virker fullstendig ikke guds rettferdighet.

1:21  Derfor, da dere har lagt bort all skittenhet og overflod av ondskap, ta imot i ydmykhet det innplantede ord, som er i stand til å redde sjelene deres.

1:22  Og vær ordets gjørere, og ikke bare hørere, som bedrar seg selv.

1:23  Fordi hvis noen er en ordets hører og ikke en gjører, denne er lik en mann som tar sitt naturlige ansikt i betraktning i et speil;

1:24  for han tar seg selv i betraktning og er gått bort, og straks glemte han hva slag han var.

1:25  Og den som har kikket inne i den frihetens fullendte lov, og som har forblitt, denne er ikke blitt en glemsom hører, men en gjernings gjører, denne skal være velsignet i utførelsen sin.

1:26  Hvis noen menes å være en som dyrker blant dere, som ikke tøyler tungen sin, men som bedrar hjertet sitt, dennes dyrkelse er nytteløs.

1:27  Ren og ubesmittet dyrkelse for gud og far er denne, å besøke foreldreløse og enker i trengselen deres, å holde seg selv uflekket fra verden.

Chapter 2

2:1  Mine brødre, ha ikke, med at dere gjør forskjeller på folk, vår Herres, herlighetens Jesus Salvedes tro;

2:2  for hvis det går inn i synagogen deres en mann med en gullring i strålende kledning, og det går inn også en fattig i skitten kledning,

2:3  og dere ser på den som bærer den strålende kledningen, og sier til ham, Sitt du her godt, og til den fattige sier dere, Stå du der, eller sitt her under fotskammelen min;

2:4  og dere atskiller ikke blant dere selv, og ble dommere med ondskapsfulle resonneringer?

2:5  Hør, mine elskede brødre, utvalgte ikke gud de fattige i denne verden, rike i tro, og kongerikets arvinger som han lovet dem som elsker ham?

2:6  Og dere vanpriste den fattige. Undertrykker ikke de rike dere, og de drar dere til domstoler?

2:7  Blasfemerer ikke de det vakre navnet som er påkalt over dere?

2:8  Hvis dere virkelig fullender kongelig lov, i henhold til skriften, Du skal elske naboen din som deg selv, gjør dere godt;

2:9  og hvis dere gjør forskjell på folk, gjør dere synd, irettesatt av loven som overtredere.

2:10  For hvem som helst som skal holde hele loven, og snubler i ett, han er blitt skyldig til alle.

2:11  For han som har sagt, Ikke begå ekteskapsbrudd, sa også, Ikke myrd; og hvis du ikke skal begå ekteskapsbrudd, men myrde, er du blitt en lov-overtreder.

2:12  På den måten tal og på den måten gjør, som de som er i ferd med å dømmes gjennom en frihets lov;

2:13  for dommen er unådig mot ham som ikke har gjort medlidenhet; og medlidenhet roser seg mot dom.

2:14  Hva er fordelen, mine brødre, hvis noen sier å ha tro, men ikke har gjerninger? Troen er ikke i stand til å redde ham, er den?

2:15  Og hvis en bror eller søster er nakne, og mangler den daglige næring,

2:16  og noen av dere sier til dem, Trekk dere tilbake i fred, varm dere og mett dere, og ikke gir dem det nødvendige for kroppen, hva er fordelen?

2:17  På den måten også troen, hvis den ikke har gjerninger, er død i seg selv.

2:18  Men noen vil si, Du har tro, og jeg har gjerninger; vis meg troen din foruten gjerningene dine, og jeg skal vise deg troen min ved gjerningene mine.

2:19  Du tror at gud er én. Du gjør godt; også demonene tror, og gyser.

2:20  Og vil du vite, o! tomme menneske, at troen foruten gjerningene er død?

2:21  Abraham (far til en (folke-)mengde), faren vår, rettferdiggjordes ikke ham ved gjerninger, da han hadde ført opp Isak (å le), sønnen sin, på offeralteret?

2:22  Ser du at troen samarbeidet med gjerningene hans, og troen fullendtes ved gjerningene?

2:23  Og skriften fullførtes som sier, Og Abraham trodde gud, og det ble tilregnet ham til rettferdighet, og han kaltes guds venn.

2:24  Dere ser altså at et menneske rettferdiggjøres ved gjerninger, og ikke bare ved tro.

2:25  Og på liknende måte også horen Rahab (vid), rettferdiggjordes ikke hun ved gjerninger, da hun hadde tatt imot budbringerne, og da hun hadde brakt dem ut på en annen vei?

2:26  For akkurat som kroppen er død foruten ånd, på den måten er også troen død foruten gjerning.

Chapter 3

3:1  Ikke mange bli lærere, mine brødre, da dere vet at vi skal motta større dom;

3:2  for i mye faller vi absolutt alle. Hvis noen ikke snubler i ord, denne er en fullendt mann, som også er i stand til å tøyle hele kroppen.

3:3  Se!, vi legger tøyler i hestenes munner for at de skal adlyde oss, og vi styrer hele kroppen deres.

3:4  Se!, også skipene, som er så store, og drives av harde vinder, styres av det minste ror, hvor enn styrmannens impuls vil.

3:5  På den måten er også tungen et lite lem, og skryter stort. Se!, en liten ild, hvor stor en skog den opptenner;

3:6  og tungen er en ild, urettferdighetens verden. På den måten er tungen innsatt blant lemmene våre, den flekker hele kroppen, og setter naturens løp i flammer, og er satt i flammer av gehenna (dalen til sønnene til Hinnom (klage));

3:7  for enhver natur, både av dyr og av fugl, både av krypdyr og av sjødyr, er temmet og har blitt temmet av den menneskelige natur;

3:8  og tungen er ingen av mennesker i stand til å temme; et uholdelig onde, full av dødelig gift.

3:9  Med den velsigner vi gud og far, og med den forbanner vi menneskene som er blitt til i henhold til guds likhet;

3:10  ut av den samme munn utgår velsignelser og forbannelser. Dette behøver ikke, mine brødre, å være på den måten.

3:11  Kilden sender vel ikke fram ut av det samme hullet det søte og det bitre?

3:12  Et fikentre er vel ikke i stand, mine brødre, til å lage oliven, eller en vinranke fikener? På den måten kan ingen kilde gjøre salt og søtt vann.

3:13  Hvem er vis og iført kunnskap blant dere? La ham vise gjerningene sine, ut fra den vakre oppførselen, i visdoms ydmykhet.

3:14  Og hvis dere har bitter nidkjærhet og strid i hjertene deres, ikke ros dere mot eller lyg mot sannheten.

3:15  Dette er ikke visdommen som kommer ned fra oppe, men jordisk, sjelelig, demonisk.

3:16  For hvor nidkjærhet og strid er, der er ustabilitet og enhver ond sak.

3:17  og den visdommen fra oppe, først, virkelig, er ren, deretter fredelig, mild, lettbedt, full av medlidenhet og gode frukter, uatskillelig og uten hykleri.

3:18  Og rettferdighetens frukt såes i fred for dem som gjør fred.

Chapter 4

4:1  Hvorfra kommer kriger og strider blant dere? Ikke herfra, ut fra nytelsene deres?

4:2  Dere begjærer, og har ikke; dere myrder og er nidkjære, og er ikke i stand til å oppnå. Dere strider og kriger, og har ikke, på grunn av at dere ikke spør;

4:3  dere spør, og mottar ikke, fordi dere spør ondt for at dere vil bruke det i nytelsene deres.

4:4  Ekteskapsbrytere og ekteskapsbryterske, vet dere ikke at verdens vennskap, er guds fiendskap? Hvem enn, derfor, vil være verdens venn, er satt som guds fiende.

4:5  Eller mener dere at skriften sier tomt? Ånden som han lot bo i oss lengter etter til misunnelse?

4:6  Og han gir større nåde; derfor sier han, gud fastsetter seg imot de stolte, og de ydmyke gir han nåde.

4:7  Underordne dere derfor gud. Stå imot anklageren, og han skal flykte fra dere;

4:8  nærme dere gud, og han skal nærme seg dere. Rens hender, syndige, og gjør rene hjerter, tvesinnede.

4:9  Vær elendige og sørg og gråt. La latteren deres omdannes til sorg, og gleden til nedslåtthet.

4:10  Ydmyk dere framfor herren, og han skal opphøye dere.

4:11  Ikke baktal hverandre, brødre; den som baktaler en bror, og dømmer broren sin, baktaler lov, og dømmer lov; og hvis du dømmer lov, er du ikke lovs gjører, men dommer.

4:12  Én er lovgiveren, han som er i stand til å redde og fullstendig ødelegge; du, hvem er du som dømmer den andre?

4:13  Gå til nå, dere som sier, I dag eller i morgen skal vi gå til denne byen, og vi skal gjøre der ett år og vi skal handle, og tjene;

4:14  dere som ikke vet om det i morgen; for hva er livet deres? For det er en tåke som viser seg litt, og deretter gjøres usynlig;

4:15  istedenfor deres tale, Hvis herren vil, da lever vi, og vi skal gjøre dette eller det.

4:16  Og nå skryter dere i skrythalspratet deres; alt sådant skryt er ondskapsfullt.

4:17  Derfor, den som vet å gjøre vakkert, og som ikke gjør det, for ham er det synd.

Chapter 5

5:1  Gå til nå, dere rike, gråt, hylende over elendighetene deres som kommer over dere.

5:2  Rikdommen deres er råtnet, og klesplaggene deres er blitt møllspiste;

5:3  gullet deres og sølvet er rustet ned, og giften på dem skal være til et vitnesbyrd mot dere, og skal spise kjødene deres som ild; dere oppbevarte i de siste dager.

5:4  Se!, lønnen til arbeiderne som har høstet landområdene deres, som er blitt berøvet av dere, skriker, og høsternes rop er gått inn til herren Sebaots (arméer) ører.

5:5  Dere levde i utsvevelse på jorden, og levde overdådig. Dere nærte hjertene deres som på en slakting-dag.

5:6  Dere fordømte, myrdet den rettferdige; han fastsetter seg ikke imot dere.

5:7  Vær derfor langmodige, brødre, inntil herrens komme. Se!, jordarbeideren venter jordens kostbare frukt, mens han er langmodig mot den, inntil det mottar regn gryende og sent;

5:8  Vær langmodige også dere, etabler hjertene deres, fordi herrens komme har nærmet seg.

5:9  Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli fordømt; se!, dommeren står for dørene.

5:10  Ta som et eksempel på det å lide ondt, mine brødre, og langmodigheten, forutsierne som talte i herrens navn.

5:11  Se!, vi holder for velsignet de som holder ut. Jobs (skriket av ve) utholdenhet hørte dere om, og herrens ende så dere, at herren er meget medfølende og miskunnelig.

5:12  Og før alt, mine brødre, ikke sverg, verken ved himmelen, eller ved jorden, eller noen annen ed; og la deres ja, være ja, og nei, nei; for at dere ikke skal falle i hykleri.

5:13  Lider noen ondt blant? La ham be; er noen oppmuntret? La ham spille strengeinstrument.

5:14  Er noen blant dere uten styrke? La ham tilkalle de eldre av den utkalte, og la dem be over ham, da de har salvet ham med olje i herrens navn;

5:15  og troens løfte skal redde den som er trett, og herren skal vekke ham opp; og hvis han har gjort synder, skal det forlates ham.

5:16  Bekjenn overtredelsene for hverandre, og ønsk for hverandre, så dere kan bli helbredet. En rettferdiges virkende begjæring makter mye.

5:17  Elias (min gud er YHWH) var et menneske likt berørt som oss, og i bønn bad han at det ikke skulle regne; og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder.

5:18  Og han bad igjen, og himmelen gav regn, og jorden brakte fram frukten sin.

5:19  Brødre, hvis noen blant dere farer vill fra sannheten, og noen omvender ham,

5:20  la ham vite at han som har omvendt en syndig fra hans veis forførelse, skal redde en sjel fra død, og skal dekke en mengde synder.