NorBroed - II Corinthians

Chapter 1

1:1  Paulus (liten), en Jesu Salvedes utsending gjennom guds vilje, og Timoteus (ærer gud), broren, til den guds utkalte som er i Korint (mettet), med alle de hellige som er i hele Akaia (problem);

1:2  nåde til dere og fred fra gud vår far og herren Jesus (YHWH er redning) Salvede.

1:3  Velsignet være gud og vår herres Jesu Salvedes far, miskunnens far og all trøsts gud,

1:4  som trøster oss i all vår trengsel, for oss å være i stand til å trøste dem som er i enhver trengsel, gjennom trøsten som vi er trøstet med selv av gud;

1:5  fordi slik den Salvedes lidelser har overflod i oss, på den måten har også trøsten vår overflod gjennom Salvede.

1:6  Og enten vi trenges, så er det for deres trøst og redning, den som virker i utholdenhet av de samme lidelsene som også vi lider; eller vi trøstes, så er det for deres trøst og redning og håpet vårt er fast for dere;

1:7  idet vi vet at akkurat som dere er deltakere i lidelsene, på den måten også trøsten.

1:8  For vi vil ikke at dere ikke skal forstå, brødre, for trengselen vår som skjedde med oss i Asia (strålende), at vi ble overgående nedtynget over vår kraft, så at vi var i fortvilelse også om liv;

1:9  men vi hadde døds-dommen i oss selv, for at vi ikke skulle være overbevist i oss selv, men i gud som vekker opp de døde;

1:10  som reddet oss fra en så stor død, og redder, på hvem vi håper at han også fremdeles vil redde,

1:11  dere også hjelper til sammen i begjæringen for oss, for at den nådegaven til oss ved mange ansikter å gis takk gjennom mange for oss.

1:12  For skrytet vårt er dette, vår samvittighets vitnesbyrd, at i enkelhet og guds oppriktighet, ikke i kjødelig visdom, men i guds nåde, oppførte vi oss i verden, og mer overflødig hos dere.

1:13  For vi skriver ingen andre ting til dere enn hva dere leser, eller også gjenkjenner, og jeg håper at dere skal gjenkjenne også inntil enden,

1:14  slik også dere gjenkjente oss for en del, at vi er deres skryt, akkurat som dere også er vårt på herrens Jesu dag.

1:15  Og i denne tilliten ville jeg komme til dere først, for at dere skal ha en nåde nummer to;

1:16  og å passere gjennom dere til Makedonia (utvidet land), og å komme igjen fra Makedonia til dere, og av dere å bli sendt forover til Judea (han skal bli roset).

1:17  Idet jeg derfor rådslo dette, jeg brukte vel ikke da lettsindigheten? Eller det som jeg rådslår, rådslår jeg det i henhold til kjødet, slik at det skulle være hos meg ja ja, og nei nei?

1:18  Og gud er pålitelig, at ordet vårt til dere ikke var ja og nei;

1:19  for guds sønn Jesus Salvede som er blitt proklamert blant dere gjennom oss, gjennom meg og Silvanus (som elsker skogen) og Timoteus (ærer gud), var ikke ja og nei, men er blitt ja i ham;

1:20  for så mange som guds løfter er, er i ham ja, og i ham amen, til guds herlighet gjennom oss.

1:21  Og han som stadfester oss med dere inn i Salvede, og som har salvet oss, er gud;

1:22  som også har forseglet oss, og som har gitt åndens pant i hjertene våre.

1:23  Og jeg påkaller gud til vitne for sjelen min, at det var for å skåne dere at jeg ennå ikke kom til Korint;

1:24  ikke at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere på gleden deres, for dere står i troen.

Chapter 2

2:1  Og jeg dømte dette for meg selv, å ikke igjen komme til dere i bedrøvelse.

2:2  For hvis jeg gjør dere bedrøvet, hvem er da den som gleder meg, bortsett fra den som blir bedrøvet av meg?

2:3  Og jeg skrev dette til dere, for at ikke da jeg er kommet, skulle ha bedrøvelse fra dem som burde glede meg; idet jeg er overbevist om dere alle, at min glede er deres alles glede.

2:4  For ut av stor trengsel og hjerte-angst skrev jeg til dere gjennom mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne kjærligheten som jeg har mer overflødig til dere.

2:5  Og hvis en har gjort noen bedrøvet, har han ikke gjort meg bedrøvet, men for en del, for at jeg ikke skal bli nedtyngende på, dere alle.

2:6  Tilstrekkelig for denne sådanne er denne straffen som er av de fleste;

2:7  så at tvert om burde dere heller benåde og trøste, for at ikke denne sådanne skal oppslukes ved overflødig bedrøvelse.

2:8  Derfor bønnfaller jeg dere å stadfeste kjærlighet til ham.

2:9  For også til dette skrev jeg, for at jeg kan kjenne testen deres, om dere er lydige med hensyn til alle ting.

2:10  Og hvem dere benåder noe, benåder også jeg; for også jeg, hvis jeg har benådet noe, hvem jeg har benådet, på grunn av dere benådet jeg, for Salvedes ansikt,

2:11  for at vi ikke skal forstrekkes av satan; for vi er ikke uten å forstå hans tanker.

2:12  Og da jeg var kommet til Troas (en trojaner) for den Salvedes gode budskap, og en dør er åpnet for meg ved herren,

2:13  har jeg ikke hatt ro i ånden min ettersom jeg ikke fant Titus (amme) broren min; men da jeg hadde fastsatt dem fra meg, gikk jeg ut til Makedonia.

2:14  Og nåde til gud som alltid lar oss triumfere i den Salvede, og som synliggjør hans kunnskaps duft gjennom oss på ethvert sted.

2:15  Fordi vi er en Salvedes vellukt for gud blant dem som reddes og blant dem som fullstendig ødelegges;

2:16  for disse, virkelig, en døds-duft til død; og for de andre en livs-duft til liv. Og hvem er tilstrekkelig til dette?

2:17  For vi er ikke som de mange, som selger guds ord i detalj, men som av oppriktighet, men som av gud, direkte framfor gud, taler vi i Salvede.

Chapter 3

3:1  Begynner vi igjen å stille frem oss selv? Hvis enn ikke vi behøver, som noen, anbefalings-brev til dere, eller anbefalings-brev fra dere?

3:2  Dere er brevet vårt, skrevet ned i hjertene våre, som blir kjent og som blir lest av alle mennesker;

3:3  som blir synliggjort at dere er et Salvedes brev tjent av oss, ikke skrevet ned med blekk, men med den levende guds ånd, ikke på tavler av stein, men på hjertes kjødelige tavler.

3:4  Og en sådan tillit har vi gjennom den Salvede med henblikk på gud;

3:5  ikke at vi er tilstrekkelige av oss selv til å regne med noe som av oss selv, men tilstrekkeligheten vår er fra gud;

3:6  som også tilstrekkeliggjorde oss til å være en ny pakts tjenere, ikke en bokstavs-pakt, men en ånds-pakt; for bokstaven dreper, og ånden gjør levende.

3:7  Og hvis dødens tjeneste med bokstaver, inngravert på steiner, var i herlighet, så at Israels (han skal være en prins av gud) sønner ikke var i stand til å stirre på Moses' (trekker ut) ansikt, på grunn av hans ansikts herlighet, den herlighet som avskaffes;

3:8  hvordan skal slett ikke åndens tjeneste være mere i herlighet?

3:9  For hvis fordømmelsens tjeneste hadde herlighet, har rettferdighetens tjeneste mye mere overflod i herlighet.

3:10  For også heller ikke det herliggjorte er blitt herliggjort i denne delen, på grunn av den overgående herligheten.

3:11  For hvis det som blir avskaffet var gjennom herlighet, er det som blir mye mere i herlighet.

3:12  Da vi da har et slikt håp, bruker vi stor fritalenhet;

3:13  og ikke akkurat som Moses, som la et dekke over ansiktet sitt, med henblikk på Israels sønner for at de ikke skulle stirre på enden av det som avskaffes;

3:14  men tankene deres ble forsteinet. For inntil denne dag forblir det samme dekke over den gamle paktens lesning, som ikke blir avdekket, det som er avskaffet i Salvede;

3:15  men inntil i dag, når Moses leses, ligger et dekke over hjertet deres;

3:16  og når det enn vender om til herren, tas dekket bort.

3:17  Og herren er ånden, og hvor herrens ånd er, der er frihet.

3:18  Og alle vi med avdekket ansikt som speiler oss i herrens herlighet, forvandles til det samme bilde fra herlighet til herlighet, akkurat som av herrens ånd.

Chapter 4

4:1  På grunn av dette, da vi har denne tjenesten, slik vi fikk medlidenhet, blir vi ikke svake;

4:2  men vi sa fra oss de skammens hemmelige ting, idet vi ikke vandrer i bedrag eller forfalsker guds ord, men med sannhetens uttrykk idet vi stiller oss selv frem til enhver samvittighet av mennesker, framfor gud.

4:3  Og hvis også det gode budskapet vårt er dekket, er det dekket blant dem som fullstendig ødelegges;

4:4  blant hvem denne eonens gud blindet de vantros sinn, for at ikke den salvedes herlighets gode budskaps belysning skal stråle for dem, han som er guds bilde.

4:5  For vi proklamerer ikke oss selv, men Salvede Jesus, herren; og oss selv deres slaver på grunn av Jesus.

4:6  Fordi gud som har sagt lys å stråle ut av mørke, han strålte i hjertene våre, til kunnskapens belysning om guds herlighet i Jesu Salvedes ansikt.

4:7  Og vi har denne skatten i kar av leire, for at kraftens overgåendehet skal være av gud, og ikke av oss;

4:8  som blir trengt i alt, men som ikke har trangt rom; som er rådville, men som ikke er i fortvilelse;

4:9  som forfølges, men som ikke etterlates; som kastes, men som ikke fullstendig ødelegges;

4:10  som alltid fører omkring herrens Jesu dødhet i kroppen, for at også Jesu liv skal synliggjøres i kroppen vår.

4:11  For vi som lever overgis alltid til død på grunn av Jesus, for at også Jesu liv skal synliggjøres i det dødelige kjødet vårt.

4:12  Så at døden virker virkelig i oss, og livet i dere;

4:13  og da vi har den samme troens ånd, i henhold til det som har blitt skrevet, Jeg trodde, derfor talte jeg, vi også tror, derfor taler vi også;

4:14  da vi vet at han som vekte opp herren Jesus, også skal vekke opp oss gjennom Jesus, og skal fremstille oss med dere.

4:15  For alle tingene er på grunn av dere, for at nåden som er blitt økt gjennom de flestes takksigelse må ha overflod til guds ære.

4:16  Derfor blir vi ikke svake; men hvis også det ytre mennesket vårt ødelegges, likevel fornyes det indre dag for dag.

4:17  For den momentane lette trengselen vår virker fullstendig i henhold til en overgående til overgående eonian tyngde av herlighet for oss,

4:18  idet vi ikke ser på de ting som sees, men på de ting som ikke sees; for de ting som sees er midlertidig og de ting som ikke sees er eoniane.

Chapter 5

5:1  For vi vet at hvis det jordiske telt-huset vårt brytes ned, har vi en oppbygning av gud, et ikke håndlaget hus, eoniant i himlene.

5:2  For også i dette sukker vi, idet vi lengter etter å bli overkledd boligen vår fra himmel;

5:3  hvis også ikledde, skal vi ikke finnes nakne.

5:4  For vi også som er i teltet sukker idet vi er blitt nedtynget; da vi ikke vil avkles, men bli overkledd, for at det dødelige kan oppslukes av livet.

5:5  Og han som har virket oss fullstendig til dette det samme er gud, som også har gitt oss åndens pant.

5:6  Derfor idet vi alltid er frimodige, og idet vi vet at når vi er hjemme i kroppen er vi borte fra herren;

5:7  for vi vandrer gjennom tro, ikke gjennom utseende;

5:8  og vi er frimodige, og har velbehag i heller å være borte fra kroppen og å være hjemme hos herren.

5:9  Derfor også er vi ærekjære, enten vi er hjemme, eller vi er borte, til å være tilfredsstillende for ham.

5:10  For vi må alle synliggjøres framfor den Salvedes dommersete, for at enhver kan motta det gjort gjennom kroppen, med henblikk på de ting som han gjorde, enten godt eller ondt.

5:11  Idet vi derfor kjenner herrens frykt, overbeviser vi mennesker, og vi er synliggjort for gud; og jeg håper også å være synliggjort i samvittighetene deres.

5:12  For vi stiller ikke frem oss selv igjen for dere, men vi gir dere anledning til skryt over oss, for at dere skal ha det med henblikk på dem som skryter i det ytre og ikke i hjerte.

5:13  For enten vi var ute av oss, var det for gud; eller vi er av et sunt sinn, er det for dere.

5:14  For den Salvedes kjærlighet holder oss sammen, idet vi har dømt dette, at hvis én døde for alle, da døde de alle;

5:15  og han døde for alle, for at de levende ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde for dem og vektes opp.

5:16  Så at vi fra nå kjenner ingen i henhold til kjød; og også hvis vi kjente Salvede i henhold til kjød, kjenner vi ham likevel nå ikke lenger i henhold til kjød.

5:17  Så at hvis en er i Salvede, er han en ny skapning; det fra begynnelsen gikk bort, se! alle ting er blitt nytt.

5:18  Og alle ting er av gud, som har forlikt oss med seg selv gjennom Jesus Salvede, og har gitt oss forlikelsens tjeneste;

5:19  så at gud var i Salvede da han forlikte verden med seg selv, idet han ikke tilregnet dem overtredelsene deres, og har lagt forlikelsens ord i oss.

5:20  Så er vi ambassadører for Salvede, som om gud bønnfalte gjennom oss; vi ber innstendig for Salvede, forlik dere med gud;

5:21  for ham som ikke har kjent synd gjorde han til synd for oss, for at vi skulle bli guds rettferdighet i ham.

Chapter 6

6:1  Og idet vi samarbeider bønnfaller også vi dere å ikke ta imot guds nåde til det som er tomt;

6:2  for han sier, Jeg hørte deg i en godkjent tid, og jeg hjalp på en rednings-dag; se! nå er en akseptabel tid, se! nå er en rednings-dag;

6:3  idet vi gir ingen anstøt i noe, for at ikke tjenesten skal kritiseres;

6:4  men idet vi stiller oss selv frem i alt som tjenere, i stor utholdenhet, i trengsler, i nødvendigheter, i trange rom,

6:5  i slag, i fengsler, i ustabiliteter, i arbeid, i nattevåk, i faste,

6:6  i renhet, i kunnskap, i tålmodighet, i mildhet, i hellig ånd, i kjærlighet uten hykleri,

6:7  i sannhets ord, i guds kraft, gjennom rettferdighetens våpen på høyre og venstre side,

6:8  gjennom herlighet og vanpris, gjennom ondt rykte og god rapport; som forførere, og sanne;

6:9  som ukjente, og gjenkjente; som døende, og se! vi lever; som oppdradde, og ikke drepte;

6:10  som bedrøvende, og som alltid gleder oss; som fattige, og gjør mange rike, som de som har ingenting, og som holder alle ting.

6:11  Munnen vår er åpnet mot dere, Korintere, hjertet vårt har blitt gjort bredere;

6:12  dere har ikke trangt rom i oss, men dere har trangt rom i deres indre.

6:13  Og som en motlønn av det samme, jeg taler som til barn, bli også dere gjort brede.

6:14  Vær ikke i ujevnt åk sammen med vantro; for hvilken deltakelse har rettferdighet og lovløshet? Og hvilket fellesskap har lys med mørke?

6:15  Og hvilken enighet har Salvede med Belial? Eller hvilken del har en pålitelig med en vantro?

6:16  Og hvilket samtykke har guds tempel med avguder? For dere er den levendes guds tempel, slik gud sa, At jeg vil bo i dem, og jeg vil vandre blant dem; og jeg vil være deres gud, og de skal være mitt folk.

6:17  Gå derfor ut fra deres midte og bli skilt, sier herren, og berør ikke urent; og jeg skal motta dere,

6:18  og jeg skal være til dere med hensyn til en far, og dere skal være til meg med hensyn til sønner og døtre, sier herren allmektig.

Chapter 7

7:1  Da vi derfor har disse løftene, elskede, la oss rense oss selv fra all kjøds og ånds tilskitning, idet vi fullender hellighet i guds frykt.

7:2  Gi rom for oss; ingen gjorde vi urettferdighet, vi fordervet ingen, vi forstrakk ingen.

7:3  Jeg sier ikke dette med henblikk på fordømmelse; for jeg har sagt tidligere at dere er i hjertene våre til det å dø med og leve sammen med.

7:4  Stor er min fritalenhet mot dere, stort er mitt skryt over dere; jeg har blitt fylt av trøsten, jeg over overfløder av gleden i all vår trengsel.

7:5  For også da vi var kommet til Makedonia, har vårt kjød hatt ingen ro, men vi blir trengt på enhver måte; utenfor er strider, innvendig er frykt.

7:6  Men gud, han som trøster de ydmyke trøstet oss ved Titus' komme;

7:7  og ikke bare ved hans komme, men også ved trøsten som han ble trøstet over dere, idet han budbrakte oss deres lengsel, deres klage, deres nidkjærhet for meg, så at jeg gledet meg mere.

7:8  Fordi også om jeg gjorde dere bedrøvet i brevet, angrer jeg ikke, om også jeg angret; for jeg ser at dette brevet om også gjorde dere bedrøvet for en time.

7:9  Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse; for dere ble bedrøvet i henhold til gud, for at dere skal lide tap i intet ved oss.

7:10  For bedrøvelsen i henhold til gud virker fullstendig omvendelse til redning uten anger; og verdens bedrøvelse virker fullstendig død.

7:11  For se! dette samme, at dere ble bedrøvet i henhold til gud, hvor stor iver den virket fullstendig i dere, men også forsvar, men også sinne, men også frykt, men også lengsel, men også nidkjærhet, men også hevn; i alt stilte dere dere selv frem til å være rene i denne saken.

7:12  Altså om også jeg skrev til dere, ikke på grunn av ham som gjorde urettferdighet, heller ikke på grunn av ham som har lidt urettferdighet; men på grunn av at iveren deres for oss skulle synliggjøres for dere framfor gud.

7:13  På grunn av dette er vi blitt trøstet i trøsten deres, og mer overflødig mere gledet vi oss i Titus' glede, fordi hans ånd var blitt hvilt av dere alle;

7:14  fordi hvis jeg har skrytet om noe over dere til ham, ble jeg ikke gjort til skamme; men som vi talte alle ting i sannhet til dere, på den måten ble også skrytet vårt til Titus sannhet;

7:15  og hans indre er mer overflødig mot dere, idet han påminnes deres alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.

7:16  Jeg gleder meg fordi jeg er frimodig i dere i enhver ting.

Chapter 8

8:1  Og vi gjør kjent for dere, brødre, guds nåde som er gitt i de utkalte av Makedonia;

8:2  fordi i stor trengsels-test hadde overfloden av gleden deres og i henhold til den dype fattigdommen deres overflod inntil rikdommen av enkeltheten deres;

8:3  fordi i henhold til kraft, gir jeg vitnesbyrd, og selvvalgte over kraft,

8:4  med mye bønnfalling bad de oss innstendig å ta imot nåden og fellesskapet i tjenesten til de hellige;

8:5  og ikke slik vi håpet, men de gav seg selv først til herren, og til oss gjennom guds vilje,

8:6  med hensyn til det bønnfalte vi Titus, at slik han før begynte, på den måten skulle han også fullende denne nåden til dere også.

8:7  Men akkurat som dere har overflod i enhver ting, i tro, og i ord, og i kunnskap, og i all iver, og i kjærligheten fra dere til oss, at dere også kan ha overflod i denne nåden;

8:8  Jeg taler ikke i henhold til en befaling, men på grunn av andres iver og idet jeg prøver deres kjærlighets ekthet;

8:9  for dere kjenner vår herres Jesu Salvedes nåde, at da han var rik ble han fattig på grunn av dere, for at dere skulle være rike ved hans fattigdom.

8:10  Og jeg gir en mening i dette; for dette bidrar til dere, som før begynte fra i fjor ikke bare å gjøre, men også å ville;

8:11  og nå fullend også gjøringen, for at akkurat som viljens villighet, på den måten også fullendelsen ut av det dere har.

8:12  For hvis villigheten er satt fram, er det akseptabelt i henhold til hva enn en har, ikke i henhold til hva han ikke har.

8:13  For ikke slik at ro til andre, og trengsel til dere; men ved likhet, i den nåværende tid deres overflod for de andres mangel,

8:14  for at også de andres overflod kan bli for deres mangel; for at det kan være likhet;

8:15  slik det har blitt skrevet, Den som samlet mye økte ikke; og den som samlet lite hadde ikke for lite.

8:16  Og nåde til gud, som gir den samme iver for dere i Titus' hjerte;

8:17  fordi han tok virkelig imot formaningen, og da han var ivrigere, gikk han selvvalgt ut til dere.

8:18  Og vi med-sendte med ham broren hvems ros er i det gode budskapet gjennom alle de utkalte;

8:19  og ikke bare det, men som også var blitt stemt ved håndsopprekking av de utkalte som vår medreisende med denne nåden som er tjent av oss til den samme herrens herlighet og deres villighet;

8:20  idet vi unngår dette for at ikke en skal kritisere oss i denne tykkelsen som er tjent av oss;

8:21  idet vi har omtanke for vakre ting, ikke bare framfor herren, men også framfor mennesker.

8:22  Og vi med-sendte med dem broren vår hvem vi har ofte testet å være ivrig i mange ting, og nå veldig mye ivrigere ved den store tilliten til dere.

8:23  Hvis noen spør over Titus, han er min deltaker og en som er medarbeider med hensyn til dere; eller våre brødre, de er utkaltes* utsendinger, Salvedes herlighet.

8:24  Derfor indiker deres kjærlighets indikasjon, og vårt skryt over dere, til dem og for de utkaltes ansikt.

Chapter 9

9:1  For, virkelig, angående tjenesten til de hellige er det overflødig for meg å skrive til dere.

9:2  For jeg vet om villigheten deres som jeg skryter av over dere til Makedoniere, at Akaia har blitt gjort i stand fra i fjor; og den nidkjærheten fra dere provoserte de fleste.

9:3  Og jeg sendte brødrene, for at ikke skrytet vårt over dere skulle tømmes i denne del; for at dere, slik jeg sa, kan være gjort i stand,

9:4  for at ikke hvis Makedoniere kommer med meg, og skal finne dere uten å være gjort i stand, ble vi, for at ikke vi skal si dere, gjort til skamme, i dette skrytets sikkerhet.

9:5  Derfor aktet jeg det nødvendig å formane brødrene for at de skulle gå foran til dere, og fullstendig fullføre på forhånd den på forhånd forkynte velsignelsen deres, for denne å være forberedt på den måten som en velsignelse, og ikke akkurat som en iver etter å ha mer.

9:6  Og dette, han som sår skånsomt, skal også høste skånsomt; og han som sår i velsignelser, skal også høste i velsignelser.

9:7  Enhver slik han forelegger seg i hjertet; ikke av bedrøvelse eller av nødvendighet; for gud elsker en glad giver.

9:8  Og gud er mektig til å forårsake all nåde i overflod til dere, for at dere i enhver ting alltid har all selvtilfredshet, og har overflod til enhver god gjerning;

9:9  slik det har blitt skrevet, Han spredde, gav til de fattige; rettferdigheten hans forblir med hensyn til eonen.

9:10  Og må han som betjener sæd til den som sår både forsyne brød til mat og øke sæden deres, og la deres rettferdighets frukter vokse.

9:11  Idet dere er blitt gjort rike i enhver ting til all enkelthet, som virker fullstendig gjennom oss takksigelse til gud;

9:12  fordi denne tjenestens tjeneste fyller ikke bare opp ytterligere de helliges mangler, men forårsaker også overflod gjennom manges takksigelser til gud;

9:13  idet de herliggjør gud gjennom denne tjenestens test for deres bekjennelses underordning mot Salvedes gode budskap, og enkelthet i fellesskapet med hensyn til dem og med hensyn til alle,

9:14  og i sin begjæring for dere, idet de lengter etter dere på grunn av den overgående guds nåde over dere.

9:15  Og nåde til gud for hans ubeskrivelige gave.

Chapter 10

10:1  Og jeg meg selv, Paulus, bønnfaller dere gjennom den Salvedes saktmodighet og mildhet, som i henhold til ansikt, virkelig, er ydmyk blant dere, og fraværende er frimodig mot dere;

10:2  og jeg ber innstendig at idet jeg er tilstede ikke må være frimodig i tilliten med hvilken jeg regner med å være vågsom mot noen som regner med oss som om vi vandrer i henhold til kjød.

10:3  For idet vi vandrer i kjød, strider vi ikke i henhold til kjød;

10:4  for våre strids våpen er ikke kjødelige, men mektige i gud til nedrivning av borger;

10:5  idet vi nedriver beregninger og enhver høyde hevet mot kunnskapen om gud, og fører enhver tanke i fangenskap til den Salvedes lydighet,

10:6  og har i forberedthet til å hevne enhver ulydighet, når deres lydighet er fullført.

10:7  Ser dere i henhold til det i det ytre? Hvis en er overbevist for seg selv å være Salvedes, han regne med dette igjen av seg selv, at slik han er Salvedes, på den måten er også vi Salvedes.

10:8  For også hvis jeg óg skulle skryte noe mer overflødig angående makten vår, som herren gav oss til deres oppbygning og ikke til nedrivning, vil jeg ikke bli skammet,

10:9  for at jeg ikke skal menes som enn å skremme dere vekk gjennom brevene.

10:10  Fordi brevene, virkelig, sier han, er tunge og mektige; og kroppens nærvær er uten styrke, og talen foraktelig.

10:11  Den som er slik, regn med dette, at slike som vi er fraværende i ord gjennom brev, slike er vi også tilstedeværende i handling.

10:12  For vi våger ikke å medregne eller sammenligne oss selv med noen som stiller frem seg selv, men de som måler seg selv ved seg selv, og sammenligner seg selv med seg selv, forstår ikke;

10:13  og vi vil slett ikke skryte til det uten mål, men i henhold til rettesnorens mål som målets gud fordelte oss å rekke inntil også dere.

10:14  For vi overstrekker oss ikke som om vi ikke rakk til dere; for vi har kommet også inntil dere med den Salvedes gode budskap;

10:15  idet vi ikke skryter til det uten mål ved andres arbeid, og idet vi har håp, idet troen deres vokser, til å gjøres større til overflod blant dere i henhold til rettesnoren vår,

10:16  å forkynne godt budskap til de stedene bortenfor dere, ikke å skryte i en annens rettesnor med hensyn til det som er forberedt.

10:17  Og den som skryter, han skryte i herren;

10:18  for ikke han som stiller frem seg selv, er godkjent, men han som herren stiller frem.

Chapter 11

11:1  Jeg skulle ønske dere tålte meg litt i uforstand; men dere skal også tåle meg.

11:2  For jeg er nidkjær for dere med guds nidkjærhet, for jeg sammenføyde dere med én mann til å fremstille en ren jomfru for den Salvede;

11:3  og jeg frykter for at som slangen bedro Eva (levende) ved bedraget sitt, på den måten skal tankene deres forderves fra enkeltheten som er i den Salvede.

11:4  For hvis, virkelig, han som kommer proklamerer en annen Jesus som vi ikke proklamerte, eller dere mottar en annen ånd som dere ikke mottok, eller et annet godt budskap som dere ikke tok imot, tålte dere det godt.

11:5  For jeg regner med å være intet bak de over-meget utsendingene.

11:6  Og også om jeg er en uvitende i tale, men jeg er ikke det i kunnskap, men i enhver ting er vi blitt synliggjort i alle ting for dere.

11:7  Eller gjorde jeg en synd, da jeg ydmyket meg selv for at dere kunne opphøyes, fordi jeg forkynte guds gode budskap gratis for dere?

11:8  Jeg plyndret andre utkalte, idet jeg tok lønn med henblikk på tjeneste for dere;

11:9  og da jeg var tilstede hos dere og kom til kort, var jeg ikke fullstendig stiv mot noen; for mangelen min fylte brødrene opp ytterligere da de var kommet fra Makedonia; og i enhver ting holdt jeg meg selv, og jeg skal holde meg, uten tyngde for dere.

11:10  Det er Salvedes sannhet i meg at dette skrytet ikke skal forsegles for meg i Akaias områder.

11:11  Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet;

11:12  men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for at jeg kan kutte av anledningen deres som ønsker en anledning, for at de i det de kan skryte måtte finnes slik som også vi.

11:13  For de slike er falske utsendinger, svikefulle arbeidere, som forkler seg til Salvedes utsendinger;

11:14  og ikke underfullt; for selv satan forkler seg til en budbringer av lys;

11:15  derfor er det ingen stor ting hvis også tjenerne hans forkler seg som rettferdighets tjenere, hvems ende skal være i henhold til gjerningene deres.

11:16  Jeg sier igjen, la ikke en mene meg å være en uforstandig; og hvis ikke, ta imot meg også som en uforstandig, for at jeg også skal få skryte litt.

11:17  Det som jeg taler, taler jeg ikke i henhold til herren, men som i uforstand, i dette skrytets sikkerhet.

11:18  Da mange skryter i henhold til kjødet, vil også jeg skryte.

11:19  For dere tåler de uforstandige med glede, idet dere er betenksomme;

11:20  for dere tåler hvis en gjør dere fullstendig til slave, hvis en spiser dere opp, hvis en tar fra dere, hvis en hever seg, hvis en slår dere i ansiktet.

11:21  jeg sier i henhold til vanpris, som at vi var uten styrke; og i hva enn en våger, jeg sier i uforstand, våger jeg også.

11:22  Er de Hebreere? Jeg også; er de Israelitter? Jeg også; er de Abrahams (far til en (folke-)mengde) sæd? Jeg også;

11:23  er de Salvedes tjenere? Jeg taler idet jeg er uforstandig, jeg over; mer overflødig i arbeid, overmåte i slag, mer overflødig i fengsler, ofte i død.

11:24  Av Jøder mottok jeg fem ganger førti minus ett,

11:25  tre ganger ble jeg slått med stav, en gang ble jeg steinet, tre ganger var jeg skipbrudden, jeg har gjort en natt og dag i dypet;

11:26  ofte på reiser, farer fra elver, farer fra røvere, farer ved min sort, farer ved nasjoner, farer i by, farer i ørken, farer på sjø, farer blant falske brødre;

11:27  i arbeid og slit, ofte i nattevåk, i hungersnød og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet;

11:28  foruten de ting utenfor, den daglige sammenstimlingen min, bekymringen for alle de utkalte.

11:29  Hvem er uten styrke, og jeg er ikke uten styrke? Hvem støtes, og jeg ikke brenner?

11:30  Hvis jeg må rose meg, vil jeg skryte av styrkeløsheten min.

11:31  Gud og vår herres Jesu Salvedes far vet, som er velsignet til eonene, at jeg ikke lyger.

11:32  I Damaskus (stille er sekkestrie veveren) bevoktet kongen Aretas' (gravør/behagelig) etnark Damaskernes by, idet han ville gripe meg;

11:33  og gjennom et vindu firtes jeg ned muren i en kurv, og flyktet fra hendene hans.

Chapter 12

12:1  Det bidrar meg virkelig ikke å skryte, for jeg vil komme til syner og avdekkinger fra herren;

12:2  jeg har kjent et menneske i Salvede, for fjorten år siden, enten i en kropp, vet jeg ikke, eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; gud vet; idet denne er blitt grepet inntil tredje himmel.

12:3  og jeg har kjent dette mennesket, enten i en kropp eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; gud vet;

12:4  at han ble grepet til paradiset, og hørte usigelige ord, som det ikke er lovlig for et menneske å tale.

12:5  Over denne skal jeg skryte; men over meg selv skal jeg ikke skryte, bortsett fra styrkeløshetene mine;

12:6  for hvis jeg skulle ville skryte, skal jeg ikke være uforstandig; for jeg skal si sannhet; og jeg avstår, for at ikke en skal tilregne meg over det som han ser meg, eller hører noe av meg.

12:7  Og for at jeg ikke skal overoppløfte meg i avdekkingenes overgåendehet, ble det gitt meg en torn i kjødet, en satans budbringer for at han skulle slå meg med knyttet neve, for at jeg ikke skal overoppløfte meg.

12:8  For dette bønnfalte jeg herren tre ganger, at den skulle fjerne seg fra meg;

12:9  og han har sagt meg, Nåden min er tilfredsstillende for deg; for kraften min fullendes i styrkeløshet. Derfor skal jeg med størst glede heller skryte ved styrkeløshetene mine for at den Salvedes kraft kan hvile over meg.

12:10  Derfor har jeg velbehag i styrkeløsheter, i mishandlinger, i nødvendigheter, i forfølgelser, i trange rom, for Salvede; for når jeg er uten styrke, da er jeg mektig.

12:11  Jeg er blitt uforstandig idet jeg skryter; dere gjorde det nødvendig for meg. For jeg skyldes å stilles frem av dere; for jeg var intet bak de over-meget utsendingene, også om jeg er intet.

12:12  Utsendingenes tegn virket virkelig fullstendig blant dere i all utholdenhet, i tegn og under og kraftige gjerninger.

12:13  For hva er det som dere ble underlegen for de resterende utkalte, bortsett fra at jeg meg selv ikke var fullstendig stiv for dere? Benåd meg denne urettferdigheten.

12:14  Se! tredje gang er jeg forberedt til å komme til dere, og jeg skal ikke være fullstendig stiv for dere; for jeg søker ikke deres, men dere. For barna skylder ikke å oppbevare for foreldrene, men foreldrene for barna.

12:15  Og jeg skal med størst glede bruke og bli oppbrukt for sjelene deres; også om idet jeg elsker dere mer overflødig, jeg blir elsket mindre.

12:16  Og la det være, jeg nedtynget dere ikke, men idet jeg var bedragerisk tok jeg dere med svik.

12:17  Jeg forstrakk vel ikke dere gjennom en av dem jeg utsendte til dere?

12:18  Jeg bønnfalte Titus, og sendte med broren; Titus forstrakk vel ikke dere i noe? Vandret vi ikke i den samme ånd? Ikke i de samme spor?

12:19  Igjen, mener dere at vi forsvarer oss for dere? Vi taler direkte framfor gud i Salvede; og alle disse tingene, elskede, for deres oppbygning.

12:20  For jeg frykter, for at idet jeg er kommet, ikke skal finne dere slike som jeg vil, og jeg skal finnes av dere slik som dere ikke vil; for at ikke det skal være krangler, misunnelser, raserier, strider, baktalelser, hviskinger, oppblåsinger, ustabiliteter;

12:21  for at ikke idet jeg er kommet igjen, min gud må ydmyke meg med henblikk på dere, og jeg måtte sørge over mange av dem som før har syndet, og som ikke har omvendt seg fra urenheten og horet og tøylesløsheten som de gjorde.

Chapter 13

13:1  Denne tredje gangen kommer jeg til dere. I to vitners munn eller tre skal ethvert ord stå fast.

13:2  Jeg har sagt tidligere og sier på forhånd, som idet jeg er tilstede for andre gang, og idet jeg nå er fraværende skriver jeg til dem som før har syndet, og til alle de resterende, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne.

13:3  Da dere søker en test på at Salvede taler i meg, som ikke er svak mot dere, men er mektig i dere;

13:4  for selv om han ble korsfestet ved styrkeløshet, likevel lever han ved guds kraft; for også vi er uten styrke i ham, likevel skal vi leve med ham ved guds kraft mot dere;

13:5  prøv dere selv om dere er i troen, test dere selv. Eller gjenkjenner dere ikke dere selv, at Jesus Salvede er i dere? Hvis ikke er dere i noe ikke godkjente.

13:6  Og jeg håper at dere skal kjenne at vi ikke er ikke godkjente.

13:7  Og jeg ønsker til gud at dere ikke gjør noe ondt, ikke for at vi skal vises godkjente, men for at dere skal gjøre det gode, og vi skal være som ikke godkjente.

13:8  For vi er ikke i stand til noe mot sannheten, men for sannheten.

13:9  For vi gleder oss når vi er uten styrke, og dere er mektige; og dette ønsker vi også, deres fullstendige fullførelse.

13:10  På grunn av dette skriver jeg dette fraværende, for at jeg ikke må bruke skarpt idet jeg er tilstede, i henhold til makten som herren gav meg til oppbygning og ikke til nedrivning.

13:11  Resterende, brødre, gled dere, bli fullstendig fullført, bli trøstet, tenk på det samme, vær fredfulle; og kjærlighetens og fredens gud skal være med dere.

13:12  Hils hverandre med et hellig kyss. Alle de hellige hilser dere.

13:13  Herrens Jesu Salvedes nåde, og guds kjærlighet, og den hellige ånds fellesskap være med dere alle. Amen.