NorBroed - Romans

Chapter 1

1:1  Paulus (liten), Jesu (YHWH er redning) Salvedes slave, som er kalt utsending, som har blitt skilt til guds gode budskap,

1:2  som han lovet på forhånd gjennom forutsierne sine i hellige skrifter,

1:3  angående sønnen sin, som ble til av Davids (elsket) sæd i henhold til kjød,

1:4  som ble fastsatt guds sønn i kraft, i henhold til hellighets ånd, ved oppstandelse fra døde, Jesus Salvede vår herre,

1:5  gjennom hvem vi mottok nåde og utsendelse for tros lydighet blant alle nasjonene, for navnet hans,

1:6  blant hvilke er dere også, Jesu Salvedes kalte;

1:7  til alle som er i Roma (styrke), guds elskede, hellige som er kalte; nåde med dere og fred fra gud, vår far og herren Jesus Salvede.

1:8  Først, virkelig, gir jeg takk til min gud gjennom Jesus Salvede for dere alle, at troen deres forkynnes i hele verden;

1:9  for gud er mitt vitne, som jeg tjener i ånden min i hans sønns gode budskap, hvordan jeg uavbryterlig gjør minne om dere,

1:10  idet jeg alltid ber innstendig i bønnene mine, hvis på en eller annen måte jeg nå noensinne må få fremgang ved guds vilje til å komme til dere;

1:11  for jeg lengter etter å se dere, for at jeg kan dele en åndelig nådegave til dere, med hensyn til dere å bli etablert,

1:12  og dette er, å trøstes sammen blant dere gjennom troen i hverandre, både deres og min;

1:13  og jeg vil ikke at dere skal være uten å forstå, brødre, at ofte la jeg fram å komme til dere, og jeg ble hindret inntil hit, for at jeg kunne ha noen frukt også blant dere, slik også blant de resterende nasjonene.

1:14  Jeg er en skyldner både til Hellenere og til utlendinger, både til vise og til uforstandige;

1:15  så i henhold til meg er jeg villig til å forkynne godt budskap også for dere i Roma.

1:16  For jeg skammer meg ikke ved den Salvedes gode budskap; for det er guds kraft til redning til enhver som tror, både for Jøde først og for Hellener.

1:17  For guds rettferdighet er avdekket i det av tro til tro, slik det har blitt skrevet, Og den rettferdige av tro skal leve.

1:18  For guds vrede er avdekket fra himmel over all utilbedelse og menneskers urettferdighet som holder ned sannheten i urettferdighet.

1:19  Fordi det kjente om gud er synlig i dem, for gud synliggjorde det for dem;

1:20  for hans usynlige ting fra verdens skapelse er blitt klart synlig idet det forstås av det som er gjort, både hans evige kraft og guddom, til det at de er uten unnskyldning.

1:21  Fordi idet de kjente gud, herliggjorde de ikke eller gav takk til ham som gud, men ble nyttesløs i resonneringene sine, og deres uforstandige hjerte ble formørket;

1:22  idet de hevdet å være vise ble de gjort til dumme,

1:23  og forandret den ufordervelige guds herlighet til en likhet av et bilde av et fordervelig menneske og av fugler og av firefotede og av krypdyr.

1:24  Derfor overgav også gud dem i deres hjerters begjær til urenhet, til kroppene deres å vanprises blant dem selv;

1:25  som forandret guds sannhet til løgnen, og tilbad og tjente skapningen mer enn skaperen, som er velsignet til eonene. Amen.

1:26  På grunn av dette overgav gud dem til lidenskaper av vanpris; for både deres kvinnelige forandret den naturlige bruk til den i strid mot natur;

1:27  óg på liknende måte også de mannlige da de hadde forlatt den naturlige bruk av den kvinnelige, brant de i lysten deres mot hverandre, mannlig med mannlig virker-fullstendig uanstendigheten, og de mottok i dem selv deres forførelses motlønn som det måtte.

1:28  Og slik de ikke godkjente å ha gud i kjennskap, overgav gud dem til en ikke godkjent forstand, til å gjøre det som ikke er passende,

1:29  de har blitt fylt av all urettferdighet, hor, ondskapsfullhet, iver etter å ha mer, ondskap; fulle av misunnelse, mord, krangel, svik, ond karakter, slike som hvisker,

1:30  baktalende, gudhatere, mishandlere, stolte, skrythalser, oppfinnere av ondt, ulydige mot foreldre,

1:31  uforstandige, uforenelige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, umedlidende;

1:32  som kjenner guds rettferdige handlig, at de som gjør slike ting er verdig til død, og de gjør ikke bare det samme, men har også medvelbehag med dem som gjør dem.

Chapter 2

2:1  Derfor er du uten unnskyldning, o! menneske, enhver som dømmer; for i det du dømmer den andre, fordømmer du deg selv; for du som dømmer gjør det samme.

2:2  Og vi vet at guds dom er i henhold til sannhet over dem som gjør slike ting.

2:3  Og regner du med dette, o! menneske, som dømmer de som gjør slike ting og som gjør det samme, at du skal flykte fra guds dom?

2:4  Eller forakter du hans rikdom på mildhet og overbærenheten og langmodigheten, idet du ikke forstår at guds mildhet leder deg til omvendelse?

2:5  Og i henhold til hardheten din og uomvendelige hjerte oppbevarer du deg vrede til en vredes dag og guds rettferdige doms avdekking.

2:6  Han skal gi tilbake til enhver i henhold til gjerningene hans.

2:7  Til dem, virkelig, som i utholdenhet i god gjerning, søker herlighet og pris og ufordervelighet, eonian liv.

2:8  Og til dem av strid, og som er ulydige, virkelig, mot sannheten, og som adlyder urettferdigheten, raseri og vrede,

2:9  trengsel og trangt rom, til enhver menneske-sjel som virker-fullstendig det onde, både Jøde først og Hellener;

2:10  og herlighet og pris og fred til enhver som gjør det gode, både Jøde først og Hellener;

2:11  for det gjøres ikke forskjell på folk ved gud.

2:12  For så mange som syndet uten lov, skal også fullstendig ødelegges uten lov; og så mange som syndet i lov, skal dømmes gjennom lov,

2:13  for ikke hørerne av loven er rettferdige ved gud, men gjørerne av loven skal bli rettferdiggjort.

2:14  For når nasjoner som ikke har en lov ved natur gjør de ting av loven, er disse som ikke har en lov, en lov for seg selv;

2:15  som indikerer lovens gjerning skrevet i hjertene deres, idet deres samvittighet vitner sammen med dem, og beregningene imellom hverandre anklager eller også forsvarer,

2:16  på en dag da gud skal dømme menneskenes hemmelige ting, i henhold til det gode budskapet mitt, gjennom Jesus Salvede.

2:17  Se! du kalles en Jøde, og hviler på loven, og skryter i gud,

2:18  og kjenner viljen, og godkjenner tingene som overgår, idet du opplæres ut av loven;

2:19  óg er overbevist at du selv er en veileder for blinde, et lys for dem i mørke,

2:20  en oppdrager for uforstandige, en lærer for spedbarn, idet du har kunnskapens og sannhetens skikkelse i loven;

2:21  du derfor som lærer en annen, lærer du ikke deg selv? Du som proklamerer ikke stjel, stjeler du?

2:22  Du som sier ikke begå ekteskapsbrudd, begår du ekteskapsbrudd? Du som avskyr idolene, er du en tempelrøver?

2:23  Du som skryter i lov, vanpriser du gud gjennom lovens overtredelse?

2:24  For guds navn blasfemeres på grunn av dere blant nasjonene, slik det har blitt skrevet.

2:25  For omskjærelse, virkelig, er til fordel hvis du gjør lov; men hvis du er en lovs overtreder, er omskjærelsen din blitt forhud.

2:26  Hvis derfor forhuden vokter lovens rettferdige handlinger, skal slett ikke forhuden hans tilregnes med hensyn til omskjærelse?

2:27  Og skal ikke den forhud av natur dømme, idet den fullender loven, deg som gjennom bokstav og omskjærelse er en lovs overtreder?

2:28  For han er ikke en Jøde, den som er det i det synlige, heller ikke er det omskjærelse det i det synlige i kjød;

2:29  men han er en Jøde, han som er det i det hemmelige, og omskjærelse er det av hjerte i ånd, ikke i bokstav; hvems ros er ikke av mennesker, men av gud.

Chapter 3

3:1  Hva da er Jødens fortrinn, eller hva er omskjærelsens fordel?

3:2  Mye på enhver måte. For først, virkelig, at de ble betrodd guds uttalelser.

3:3  For hva om noen var vantro? Vantroen deres vil vel ikke avskaffe guds tro?

3:4  La det ikke skje; og la gud være sann, og ethvert menneske en løgner, slik det har blitt skrevet, For at du enn blir rettferdiggjort i ordene dine, og kan seire når du dømmes.

3:5  Og hvis urettferdigheten vår stiller frem guds rettferdighet, hva skal vi si? Gud er vel ikke urettferdig som bringer fram vreden? Jeg taler menneskelig.

3:6  La det ikke skje; fordi hvordan skal gud da dømme verden?

3:7  For hvis guds sannhet hadde overflod i min løgn til hans herlighet, hvorfor dømmes jeg også fremdeles som syndig?

3:8  Og ikke slik vi blasfemeres for, og slik noen sier at vi taler, At la oss gjøre de onde ting for at de gode ting skal komme? Hvems dom er rettferdig.

3:9  Hva da? Overgår vi? Ikke i det hele tatt; for vi anklaget forut både Jøder og Hellenere alle å være under synd,

3:10  slik det har blitt skrevet, At det er ikke en rettferdig, ikke engang én;

3:11  det er ikke en som forstår, det er ikke en som søker etter gud.

3:12  Alle avvek, sammen ble de unyttige, det er ikke en som gjør mildhet, det er ikke inntil én.

3:13  Strupen deres er en åpnet grav, med tungene deres svek de; giftslangers gift er under leppene deres;

3:14  hvems munn er full av forbannelse og bitterhet;

3:15  raske er føttene deres til å utøse blod;

3:16  fullstendig knusing og elendighet er på veiene deres;

3:17  og freds vei har de ikke kjent.

3:18  Det er ikke guds-frykt like framfor øynene deres.

3:19  Og vi har visst at så mange ting som loven sier, taler den til dem i loven; for at enhver munn skal blokkeres og hele verden bli under dom for gud.

3:20  fordi intet kjød rettferdiggjøres ved lov-gjerninger framfor ham; for gjennom lov er kjennskap til synd.

3:21  Og nå har guds rettferdighet blitt synliggjort foruten lov, som det har blitt gitt vitnesbyrd av loven og forutsierene;

3:22  og guds rettferdighet gjennom Jesu Salvedes tro, til alle og over alle som dem som tror; for det er ikke forskjell;

3:23  for alle har syndet og er kommet til kort for guds herlighet,

3:24  idet de blir rettferdiggjort gratis ved hans nåde, gjennom forløsningen, den i Salvede Jesus,

3:25  han som gud la fram som en nådestol gjennom troen i hans blod, til hans rettferdighets indikasjon, gjennom passeringen av de syndene som er skjedd før

3:26  i guds overbærenhet, mot hans rettferdighets indikasjon i den nåværende tid, med hensyn til han å være rettferdig og som rettferdiggjør den av tro på Jesus.

3:27  Hvor da er skrytet? Det var utelukket. Gjennom hvilken lov? Gjerningenes? Slett ikke, men gjennom en tros-lov.

3:28  Derfor tilregner vi at et menneske rettferdiggjøres ved tro, foruten lov-gjerninger.

3:29  Eller er han bare Jøders gud? Og slett ikke også nasjoners? Jo, også nasjoners;

3:30  ettersom det er én gud som skal rettferdiggjøre omskjærelse ved tro, og forhud gjennom troen.

3:31  Avskaffer vi da lov gjennom troen? La det ikke skje; men vi stadfester lov.

Chapter 4

4:1  Hva da skal vi si Abraham (far til en (folke-)mengde), faren vår, har funnet i henhold til kjød?

4:2  For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han skryt, men ikke mot gud.

4:3  For hva sier skriften, Og Abraham trodde gud, og det ble tilregnet ham til rettferdighet.

4:4  Og til ham som arbeider tilregnes ikke lønnen som i henhold til nåde, men i henhold til skyld;

4:5  og for ham som ikke arbeider, og som tror på ham som rettferdiggjør den utilbedende, troen hans tilregnes til rettferdighet.

4:6  Akkurat som også David sier om menneskets velsignelse til ham som gud tilregner rettferdighet foruten gjerninger,

4:7  Velsignet er de hvems lovløsheter var blitt forlatt, og hvems synder var blitt dekket over.

4:8  Velsignet er en mann til hvem herren ikke i det hele tatt vil tilregne synd.

4:9  Er denne velsignelsen da over omskjærelsen, eller også over forhuden? For vi sier at troen ble tilregnet Abraham til rettferdighet.

4:10  Hvordan ble den da tilregnet? Idet han var med omskjærelse, eller med forhud? Ikke med omskjærelse, men med forhud.

4:11  Og han mottok et omskjærelses-tegn, et troens, den med forhud, rettferdighets segl, med hensyn til han å være far til alle de som tror gjennom forhud, med hensyn til at rettferdigheten også tilregnes dem;

4:12  og far til omskjærelse for dem ikke bare av omskjærelse, men for dem som også vandrer i sporene av troen til faren vår Abraham i forhuden.

4:13  For løftet, at han å være verdens arving, er ikke gjennom lov til Abraham eller sæden hans, men gjennom tros rettferdighet.

4:14  For hvis de av lov er arvinger, har troen blitt tømt, og løftet har blitt avskaffet;

4:15  for loven virker-fullstendig vrede; for hvor det ikke er lov, er det heller ikke overtredelse.

4:16  På grunn av dette er det av tro, for at det kan være i henhold til nåde, for løftet å være fast for hele sæden, ikke bare for den av loven, men også for den av en tro av Abraham, som er vår alles far,

4:17  slik det har blitt skrevet, At jeg har satt deg som en far for mange nasjoner, like overfor hvem han trodde, på gud, som gjør de døde levende, og som kaller det som ikke er som det som er.

4:18  Som mot håp trodde i håp, for han å bli mange nasjoners far, i henhold til det som har blitt sagt, Så skal sæden din være;

4:19  og idet han ikke var uten styrke i troen, tok han ikke i betraktning sin egen kropp allerede blitt død, idet han var om lag hundre år, og Saras (fyrstinne) livmors dødhet;

4:20  og med hensyn til guds løfte atskilte han ikke i vantroen, men ble styrket i troen, idet han gav herlighet til gud,

4:21  og idet han var blitt fullstendig overbevist om at det han har lovet, er han også i stand til å gjøre.

4:22  Og derfor ble det tilregnet ham til rettferdighet.

4:23  Og det ble ikke bare skrevet på grunn av ham, at det ble tilregnet ham;

4:24  men også på grunn av oss, til hvem det er i ferd med å tilregnes, til oss som tror på ham som vekte opp Jesus Herren vår fra døde,

4:25  som ble overgitt på grunn av overtredelsene våre, og ble vekt opp på grunn av rettferdiggjørelsen vår.

Chapter 5

5:1  Da vi derfor er blitt rettferdiggjort ved tro, har vi fred mot gud gjennom herren vår Jesus Salvede,

5:2  gjennom hvem vi også har adgangen i troen til denne nåden i hvilken vi har stått; og vi skryter over håp om guds herlighet.

5:3  Og ikke bare det, men vi skryter også i trengslene, idet vi vet at trengselen virker-fullstendig utholdenhet,

5:4  og utholdenheten test, og testen håp,

5:5  og håpet gjør ikke til skamme, fordi guds kjærlighet har blitt utøst i hjertene våre gjennom hellig ånd som har blitt gitt oss.

5:6  For idet vi fremdeles var uten styrke døde Salvede i henhold til rett tid for utilbedende.

5:7  For med vanskelighet vil en dø for en rettferdig; for muligens våger en også å dø for en god;

5:8  og gud stiller frem sin egen kjærlighet til oss, fordi idet vi fremdeles var syndige døde Salvede for oss.

5:9  Mye mere derfor, idet vi nå har blitt rettferdiggjort i blodet hans, skal vi bli reddet gjennom ham fra vreden.

5:10  For hvis vi har blitt forlikt til gud gjennom hans sønns død idet vi var fiender, skal vi mye mere bli reddet i livet hans idet vi har blitt forlikt;

5:11  og ikke bare det, men vi skryter også i gud gjennom herren vår Jesus Salvede, gjennom hvem vi nå mottok forlikelsen.

5:12  På grunn av dette, akkurat som synden gikk inn i verden gjennom ett menneske, og døden gjennom synden, og på den måten passerte døden til alle mennesker, fordi alle syndet.

5:13  For inntil lov var synd i verden, men synd blir ikke tilregnet, idet det ikke er en lov;

5:14  men døden var konge fra Adam (mann / rød jord) inntil Moses (trekker ut) også over dem som ikke hadde syndet i likheten med Adams overtredelse, han som er et eksempel på han som er kommende.

5:15  Men nådegaven er ikke også på den måten som overtredelsen. For hvis ved den enes overtredelse de mange døde, har mye mere guds nåde og gaven i nåde, den ved det ene mennesket Jesus Salvede, hatt overflod til de mange.

5:16  Og gaven er ikke som gjennom én som syndet; for, virkelig, dommen er fra én til fordømmelse, men nådegaven er fra manges overtredelser til rettferdiggjørelse.

5:17  For hvis fra den enes overtredelse døden var konge gjennom den ene, skal mye mere de som mottar nådens overflod og rettferdighetens gave, være konge i liv gjennom den ene, Jesus Salvede.

5:18  Altså da som gjennom éns overtredelse er det til fordømmelse til alle mennesker, på den måten også gjennom éns rettferdige handling er det til alle mennesker til livs rettferdighet.

5:19  For akkurat som gjennom det ene menneskets ulydighet ble de mange satt syndige, på den måten også gjennom den enes lydighet skal de mange bli satt rettferdige.

5:20  Og lov gikk inn ved siden av, for at overtredelsen skulle øke. Og hvor synden økte, hadde nåden over overflod;

5:21  for at akkurat som synden var konge ved døden, på den måten skal også nåden være konge gjennom rettferdighet til eonian liv, gjennom Jesus Salvede herren vår.

Chapter 6

6:1  Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan øke?

6:2  La det ikke skje. Vi som døde fra synden, hvordan skal vi fremdeles leve i den?

6:3  Eller forstår dere ikke at så mange som døptes til Salvede Jesus, døptes til døden hans?

6:4  Vi ble derfor begravd med ham gjennom dåpen til døden; for at akkurat som Salvede vektes opp fra døde gjennom farens herlighet, på den måten skal også vi vandre i livs nye vesen.

6:5  For hvis vi er blitt plantet sammen med likheten av hans død, skal vi også være det av oppstandelsen;

6:6  idet vi vet dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at syndens kropp skulle bli avskaffet, så at vi ikke lenger skulle være slave under til synden.

6:7  For den som er død er blitt rettferdiggjort fra synden.

6:8  Og hvis vi døde med Salvede, tror vi at vi også skal leve sammen med ham,

6:9  idet vi vet at Salvede, da han har blitt vekt opp fra døde, ikke dør lenger; død er ikke lenger herre over ham.

6:10  For i det han døde, døde han én gang for synden. Og i det han lever, lever han for gud.

6:11  På den måten tilregn dere også dere selv å være døde, virkelig, for synden, og levende for gud, i Salvede Jesus herren vår.

6:12  La derfor ikke synden være konge i den dødelige kroppen deres, til det å adlyde den i dens begjær;

6:13  heller ikke fremstill lemmene deres som urettferdighets-våpen for synden; men fremstill dere selv for gud som levende fra døde, og lemmene deres som rettferdighets-våpen for gud.

6:14  For synd skal ikke være herre over dere; for dere er ikke under lov, men under nåde.

6:15  Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under lov, men under nåde? La det ikke skje.

6:16  Vet dere ikke at for hvem dere fremstiller dere selv slaver til lydighet, hans slaver er dere til hvem dere adlyder, enten av synd til død, eller av lydighet til rettferdighet?

6:17  Og nåde til gud, at dere var syndens slaver, men adlød fra hjerte til den læres-form som dere ble overgitt.

6:18  Og idet dere er blitt frigjort fra synden, ble dere gjort til slaver til rettferdigheten.

6:19  Jeg taler menneskelig på grunn av deres kjøds styrkeløshet. For akkurat som dere fremstilte lemmene deres slaver for urenheten og for lovløsheten til lovløsheten, på den måten fremstill nå lemmene deres som slaver for rettferdigheten til helliggjørelse.

6:20  For da dere var syndens slaver, var dere frie fra rettferdigheten.

6:21  Hvilken frukt derfor hadde dere da, i hvilke dere nå skammer dere? For disses ende er død.

6:22  Og nå idet dere har blitt frigjort fra synden, og idet dere har blitt gjort til slaver for gud, har dere frukten deres til helliggjørelse, og enden er eonian liv.

6:23  For syndens lønn er død; og guds nådegave er eonian liv i Salvede Jesus herren vår.

Chapter 7

7:1  Eller forstår dere ikke, brødre, for jeg taler til dem som kjenner lov, at loven er herre over mennesket i så lang tid som det lever?

7:2  For den kvinnen under en mann har blitt bundet ved lov til den levende mannen; og hvis mannen skulle dø har hun blitt avskaffet fra mannens lov.

7:3  Derfor altså idet mannen er levende skal hun kalles en ekteskapsbryterske, hvis hun blir til en annen mann; og hvis mannen skulle dø, er hun fri fra loven, så at hun ikke er en ekteskapsbryterske, idet hun er blitt til en annen mann.

7:4  Så at, mine brødre, også dere er blitt drept fra loven gjennom Salvedes kropp, til dere å bli til en annen, han som ble vekt opp fra døde, for at vi skal være fruktbare for gud.

7:5  For da vi var i kjødet, virket de syndens lidenskaper gjennom loven i lemmene våre til å være fruktbare for døden;

7:6  og nå har vi blitt avskaffet fra loven, idet vi er døde i hvilket vi ble holdt nede, så at vi skulle være slave i ånds nye vesen, og ikke i bokstavs alderdom.

7:7  Hva skal vi da si? Er loven synd? La det ikke skje; Men jeg kjente ikke synden bortsett fra gjennom lov; for óg begjæret kjente jeg ikke hvis ikke loven sa, Ikke begjær;

7:8  og idet synden tok anledning gjennom befalingen, virket den -fullstendig i meg all begjær. For foruten lov er synd død;

7:9  og jeg levde en gang foruten lov, og idet befalingen var kommet, gjenopplivet synden, og jeg døde;

7:10  og befalingen, det som til liv, det ble funnet til død til meg.

7:11  For synden, idet den har mottatt en anledning gjennom befalingen, bedro meg, og drepte gjennom det.

7:12  Så at loven, virkelig, er hellig og befalingen hellig og rettferdig og god.

7:13  Er da det gode blitt død til meg? La det ikke skje; men synden, for at den skulle vise seg synd, idet den virket-fullstendig død til meg gjennom det gode, for at synden gjennom befalingen skulle bli overgående syndig.

7:14  For vi har visst at loven er åndelig; og jeg er kjødelig, idet jeg har blitt solgt under synden.

7:15  For det som jeg virker-fullstendig, vet jeg ikke; for det som jeg vil, dette gjør jeg ikke; men det som jeg hater, dette gjør jeg.

7:16  Og hvis jeg gjør dette, som jeg ikke vil, sier jeg med loven at den er vakker.

7:17  Og nå er det ikke lenger jeg som virker-fullstendig det, men den synd som bor i meg.

7:18  For jeg vet at det ikke bor i meg, det er i kjødet mitt, godt; for det å ville ligger nært til meg, men det å virke-fullstendig det vakre finner jeg ikke.

7:19  For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, dette gjør jeg.

7:20  Og hvis jeg gjør dette, som jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som virker-fullstendig det, men den synd som bor i meg.

7:21  Jeg finner altså loven, at idet jeg vil gjøre det gode, ligger det onde nært til meg.

7:22  For jeg gleder meg i guds lov, i henhold til det indre menneske;

7:23  og jeg ser en annen lov i lemmene mine som strider mot min forstands lov, og som fører meg i fangenskap til syndens lov, den som er i lemmene mine.

7:24  Jeg elendige menneske; hvem skal redde meg fra denne dødens kropp?

7:25  Jeg gir takk til gud gjennom Jesus Salvede herren vår; altså da, jeg selv med forstanden, virkelig, er slave til guds lov, og med kjødet til synds lov.

Chapter 8

8:1  Det er altså nå ingen fordømmelse for dem i Salvede Jesus, som ikke vandrer i henhold til kjød, men i henhold til ånd.

8:2  For livets ånds lov i Salvede Jesus frigjorde meg fra syndens og dødens lov.

8:3  For det umulige for loven, i det den var uten styrke gjennom kjødet, gud, idet han har sendt sin egen sønn i synds kjøds likhet og angående synd, fordømte synden i kjødet,

8:4  for at lovens rettferdighet skulle fullføres i oss, vi som ikke vandrer i henhold til kjød, men i henhold til ånd.

8:5  For de som er i henhold til kjød, tenker på det av kjødet; og de i henhold til ånd, det av ånden.

8:6  For kjødets sinn er død; og åndens sinn, er liv og fred.

8:7  Fordi kjødets sinn er fiendskap mot gud; for det blir ikke underordnet guds lov, for det kan heller ikke;

8:8  og de som er i kjød, er ikke i stand til å behage gud.

8:9  Og dere er ikke i kjød, men i ånd, hvis guds ånd bor i dere. Og hvis en ikke har Salvedes ånd, er denne ikke hans.

8:10  Og hvis Salvede er i dere, er kroppen, virkelig, død på grunn av synd, og ånden er liv på grunn av rettferdighet.

8:11  Og hvis ånden hans som reiste opp Jesus fra døde bor i dere, skal han som reiste opp den Salvede fra døde også gjøre de dødelige kroppene deres levende gjennom hans ånd som bor i dere.

8:12  Så da, brødre, er vi ikke skyldnere til kjødet, til å leve i henhold til kjød;

8:13  for hvis dere lever i henhold til kjød, er dere i ferd med å dø; og hvis dere dreper kroppens gjerninger ved ånd, skal dere leve.

8:14  For så mange som ledes av guds ånd, disse er guds sønner.

8:15  For dere mottok ikke en ånd av slaveri igjen til frykt, men dere mottok en ånd av sønnekår, i hvilken vi skriker, Abba, far.

8:16  Ånden selv vitner sammen med ånden vår, at vi er guds barn.

8:17  Og hvis barn, også arvinger; virkelig, guds arvinger, og Salvedes medarvinger hvis vi lider med, for at vi også skal bli herliggjort sammen.

8:18  For jeg regner med at den nåværende tids lidelser ikke er verdige til å sammenlignes med den herlighet som er i ferd med å avdekkes i oss.

8:19  For skapningens intense forventning venter på guds sønners avdekking.

8:20  For skapningen ble underordnet til nytteløshet, ikke frivillig, men på grunn av han som underordnet den i håp,

8:21  fordi også selve skapningen skal frigjøres fra fordervelsens slaveri til guds barns herlighets frihet.

8:22  For vi vet at hele skapningen sukker sammen og ligger sammen i fødselssmerter inntil nå;

8:23  og ikke bare det, men også vi selv som har åndens førstegrøde, også vi selv sukker i oss selv, idet vi venter-fullstendig på sønnekår, vår kropps forløsning.

8:24  For vi ble reddet i håpet, og et håp som sees er ikke et håp; for det som en ser, hvorfor håper han også på det?

8:25  Og hvis vi håper på det som vi ikke ser, venter vi -fullstendig gjennom utholdenhet.

8:26  Og på samme måte også hjelper ånden styrkeløshetene våre; for hva vi burde be for i henhold til det som vi bør, vet vi ikke, men ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk;

8:27  og han som gransker hjertene vet hva åndens sinn er, fordi han går i forbønn for hellige i henhold til gud.

8:28  Og vi vet at alle ting samarbeider til godt for dem som elsker gud, dem som er kalte i henhold til hensikt.

8:29  Fordi hvem han kjente på forhånd, fastsatte han også på forhånd til å være med skikkelser som hans sønns bilde, til han å være førstefødt blant mange brødre;

8:30  og hvem han fastsatte på forhånd disse kalte han også; og hvem han kalte, disse rettferdiggjorde han også; og hvem han rettferdiggjorde, disse herliggjorde han også.

8:31  Hva skal vi da si til disse ting? Hvis gud er for oss, hvem er mot oss?

8:32  Han som utvilsomt ikke skånte sin egen sønn, men overgav ham for oss alle, hvordan skal han ikke med ham også benåde oss alle ting?

8:33  Hvem skal anklage mot guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.

8:34  Hvem er den som fordømmer? Salvede er den som døde, og heller, som også ble vekt opp, som også er ved guds høyre side, som også går i forbønn for oss.

8:35  Hvem skal skille oss fra den Salvedes kjærlighet? Trengsel, eller trangt rom, eller forfølgelse, eller hungersnød, eller nakenhet, eller fare, eller sverd?

8:36  Slik det har blitt skrevet, At på grunn av deg drepes vi hele dagen; vi tilregnes som slaktings-sauer.

8:37  Men i alle disse ting overseirer vi gjennom ham som elsket oss.

8:38  For jeg har blitt overbevist at verken død, eller liv, eller budbringere, eller suvereniteter, eller krefter, eller nåværende, eller kommende,

8:39  eller høyde, eller dyp, eller noen annen skapning skal være i stand til å skille oss fra guds kjærlighet, den i Salvede Jesus herren vår.

Chapter 9

9:1  Jeg sier sannhet i Salvede, jeg lyger ikke, samvittigheten min vitner sammen med meg i hellig ånd,

9:2  at jeg har stor bedrøvelse, og uavbrutt sorg i hjerte mitt;

9:3  for jeg ønsket, jeg meg selv, å være forbannet fra den Salvede for brødrene mine, slektningene mine i henhold til kjød;

9:4  som er Israelitter, til hvem er sønnekåret og herligheten, og paktene og lovgivningen, og tjenesten og løftene,

9:5  til hvem er fedrene og fra hvem er den Salvede i henhold til kjød, som er over alle, gud velsignet for eonene. Amen.

9:6  Og ikke slik at guds ord har falt bort. For ikke alle de av Israel (han skal være en prins av gud), disse er Israel;

9:7  heller ikke fordi de er Abrahams sæd, er alle barn, men i Isak (å le) skal en sæd kalles til deg.

9:8  Dette er: kjødets barn, disse er ikke guds barn; men løftets barn tilregnes til sæd.

9:9  For løftes ord er dette, I henhold til denne tiden skal jeg komme, og Sara skal ha en sønn.

9:10  Og ikke bare det, men også Rebekka (en som fanger) som hadde en unnfangelse ved én, Isak faren vår;

9:11  for da de enda ikke var født, heller ikke hadde gjort noe godt eller ondt, for at guds hensikt skulle forbli i henhold til utvelgelse, ikke av gjerninger, men av ham som kaller,

9:12  ble det sagt til henne, At den større skal være slave til den mindre;

9:13  slik det har blitt skrevet, Jakob (hæl-griper eller fortrenger) elsket jeg, og Esau (hårete) hatet jeg.

9:14  Hva skal vi da si? Det er vel ikke urettferdighet ved gud? La det ikke skje;

9:15  for han sier til Moses, Jeg skal ha medlidenhet med hvem enn jeg har medlidenhet med, og skal miskunne hvem enn jeg miskunner.

9:16  Altså da, ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av gud som har medlidenhet.

9:17  For skriften sier til Farao, At for denne samme ting oppreiste jeg deg, for at jeg kunne indikere kraften min i deg, og for at navnet mitt kunne kunngjøres i hele jorden.

9:18  Altså da, til hvem han vil, har han medlidenhet; og hvem han vil gjør han hard.

9:19  Du vil da si til meg, Hvorfor klandrer han fremdeles? For hvem har stått imot rådet hans?

9:20  Så da i det minste, o! menneske, hvem er du som gir gjensvar til gud, det formede skal vel ikke si til den som formet, Hvorfor gjorde du meg på den måten?

9:21  Eller har ikke keramikeren makt over leiren, til å gjøre ut av den samme blandingen et kar, virkelig, til pris, og et annet til vanpris?

9:22  Og hvis gud, som ville indikere vreden, og gjøre kjent makten sin, bar vrede-kar fullstendig fullført til fullstendig ødeleggelse i stor langmodighet;

9:23  og for at han kunne gjøre kjent hans herlighets rikdom over medlidenhet-kar, som han på forhånd forberedte til herlighet, har han ikke makt til det?

9:24  Hvilke han også kalte, oss, ikke bare ut av Jøder, men også ut av nasjoner;

9:25  som han også sier i Hosea (redning), Jeg skal kalle det som ikke er folket mitt, folket mitt; og den som ikke er elskede, elskede.

9:26  Og det skal skje på stedet hvor det ble sagt til dem, Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende guds sønner.

9:27  Og Jesaja (YHWH's hjelp) skriker over Israel, Enn tallet på Israels sønner er som sjøens sand, skal resten bli reddet;

9:28  for han fullstendig fullfører og forkorter sitt ord i rettferdighet; for et forkortet ord skal herren gjøre på jorden.

9:29  Og slik Jesaja har forutsagt, hvis ikke herren Sebaot (arméer) hadde etterlatt oss en sæd, ville vi blitt som Sodoma (brenner), og vi ville blitt lik Gomorra (neddykking).

9:30  Hva skal vi da si? At nasjoner som ikke forfølger rettferdighet, grep rettferdighet, og den rettferdighet av tro;

9:31  og Israel som forfølger rettferdighets lov, kom ikke til rettferdighets lov.

9:32  Hvorfor? Fordi ikke av tro, men som av lov-gjerninger; for de anstøtet anstøts-steinen,

9:33  slik det har blitt skrevet, Se! jeg legger i Sion (et uttørket sted) en anstøts-stein og en anstøts-klippe; og enhver som tror på ham skal ikke bli til skamme.

Chapter 10

10:1  Brødre, mitt hjertets velbehag, virkelig, og begjæring til gud for Israel er med hensyn til redning.

10:2  For jeg gir dem vitnesbyrd at de har nidkjærhet for gud, men ikke i henhold til kjennskap.

10:3  For idet de ikke forstår guds rettferdighet, og idet de søker å stille frem sin egen rettferdighet, underordnet de seg ikke guds rettferdighet.

10:4  For Salvede er en ende på lov til rettferdighet for enhver som tror.

10:5  For Moses skriver om rettferdigheten som er av loven, At det mennesket som gjør disse tingene skal leve ved dem.

10:6  Og rettferdigheten av tro taler så, Si ikke i hjertet ditt, Hvem skal gå opp til himmelen? Det er, for å bringe Salvede ned;

10:7  eller, Hvem skal gå ned til avgrunnen? Det er, for å bringe Salvede opp fra døde.

10:8  Men hva sier den? Ordet er nær deg, i munnen din og i hjertet ditt. Det er, troens ord som vi proklamerer;

10:9  fordi hvis du bekjenner herren Jesus med munnen din, og tror med hjertet ditt at gud vekte ham opp fra døde, skal du reddes;

10:10  for med hjertet tror man til rettferdighet. Og med munnen bekjenner man til redning.

10:11  For skriften sier, Enhver som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

10:12  For det er ingen forskjell på Jøde og Hellener; for den samme herre over alle er rik til alle som påkaller ham.

10:13  For enhver som enn skal påkalle herrens navn, skal reddes.

10:14  Hvordan da skal de påkalle på ham som de ikke trodde? Og hvordan skal de tro på ham som de ikke hørte? Og hvordan skal de høre foruten en som proklamerer?

10:15  Og hvordan skal de proklamere, hvis ikke de blir utsendt? Slik det er blitt skrevet, Hvor vakre føttene til dem som forkynner godt budskap om fred, til dem som forkynner godt budskap om de gode ting.

10:16  Men ikke alle adlød det gode budskapet; for Jesaja sier, Herre, hvem trodde budskapet vårt?

10:17  Altså troen er av et budskap, og budskapet gjennom guds ord.

10:18  Men jeg sier, Hørte de ikke? Så da i det minste, lyden deres gikk ut til hele jorden, og ordene deres til den bebodde verdens ytterste ender.

10:19  Men jeg sier, Forstod ikke Israel? Først sier Moses, Jeg skal gjøre dere nidkjære ved en ikke-nasjon, ved en uforstandig nasjon skal jeg gjøre dere rasende.

10:20  Og Jesaja våger seg til og sier, Jeg ble funnet av dem som ikke søker meg, jeg ble synlig for dem som ikke spør etter meg.

10:21  Og til Israel sier han, Hele dagen utstrakk jeg hendene mine til et folk som er ulydig og som sier imot.

Chapter 11

11:1  Jeg sier da, Gud støtet vel ikke bort folket sitt? La det ikke skje; for jeg også er en Israelitt, av Abrahams sæd, av Benjamins (sønn av den høyre hånd / sønn av god lykke) stamme.

11:2  Gud støtet ikke bort folket sitt, som han kjente på forhånd. Eller vet dere ikke hva skriften sier i Elias (min gud er YHWH)? Hvordan han går i forbønn til gud mot Israel, mens han sier,

11:3  Herre, forutsierne dine drepte de, og offeraltrene dine gravde de ned; og jeg ble værende igjen alene, og de søker sjelen min.

11:4  Men hva sier svaret til ham? Jeg etterlot til meg selv sju tusen menn som ikke bøyde et kne for Baal (herre).

11:5  Så da også i den nåværende tid har det blitt en levning i henhold til nådens utvelgelse.

11:6  Og hvis av nåde, ikke lenger av gjerninger; ellers blir ikke lenger nåden nåde. Og hvis av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.

11:7  Hva da? Hva Israel søker etter, oppnådde det ikke, og utvelgelsen oppnådde, og de resterende ble forsteinet,

11:8  slik det har blitt skrevet, Gud gav dem en sløvhets ånd, øyer til å ikke se, og ører til å ikke høre, inntil den dag i dag.

11:9  Og David sier, La bordet deres bli til en felle, og til en ødeleggelse, og til et anstøt, og til en gjengjeld for dem;

11:10  la øynene deres formørkes til å ikke se, og la ryggen deres være bøyd sammen gjennom alt.

11:11  Jeg sier da, De har vel ikke snublet for at de skulle falle? La det ikke skje; men ved deres overtredelse er redningen til nasjonene, for å gjøre dem nidkjære.

11:12  Og hvis overtredelsen deres er en rikdom for verden, og tapet deres en rikdom for nasjoner, hvor mye mere fylden deres?

11:13  For jeg taler til dere, til nasjonene; i så mye som jeg virkelig er nasjoners utsending, herliggjør jeg tjenesten min,

11:14  hvis jeg på noen måte kan gjøre dem av mitt kjød nidkjære, og redde noen av dem.

11:15  For hvis forkastningen deres er en forlikelse for verden, hva er mottakelsen, hvis ikke liv ut av døde?

11:16  Og hvis førstegrøden er hellig, er også blandingen; og hvis roten er hellig, er også grenene.

11:17  Og hvis noen av grenene ble avbrutt, og du som er et vilt oliventre ble innpodet blant dem, og ble en meddeltaker av roten og av oliventreets fedme,

11:18  ros deg ikke mot grenene; og hvis du roser deg mot, du bærer ikke roten, men roten deg.

11:19  Du vil da si, Grenene ble avbrutt, for at jeg skulle innpodes.

11:20  Godt!; ved vantro ble de avbrutt, og du har stått ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt;

11:21  for hvis gud ikke skånte de naturlige grenene, for at han ikke heller ikke skal skåne deg.

11:22  Se da guds mildhet og skarphet; over dem, virkelig, som falt, skarphet; og over deg, mildhet, hvis du forblir i mildheten; ellers skal også du kuttes av.

11:23  Og de også, hvis de ikke forblir i vantroen, skal de bli innpodet; for gud er mektig til å innpode de igjen.

11:24  For hvis du ble kuttet av fra det ville oliventreet i henhold til natur, og mot natur ble innpodet i et kultivert oliventre, hvor mye mere skal disse som i henhold til natur bli innpodet i sitt eget oliventre?

11:25  For jeg vil ikke at dere ikke skal forstå, brødre, om dette mysteriet, for at dere ikke skal være betenksomme i dere selv, at hardhet hadde skjedd for en del til Israel inntil nasjonenes fylde skulle gå inn;

11:26  og på den måten skal hele Israel bli reddet, slik det har blitt skrevet, Den som redder skal komme ut fra Sion, og han skal snu bort utilbedelse fra Jakob;

11:27  og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort syndene deres.

11:28  Virkelig, i henhold til det gode budskapet, er de fiender på grunn av dere; og i henhold til utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene.

11:29  For guds nådegaver og kall er uten anger.

11:30  For akkurat som også dere tidligere var ulydige mot gud, og nå fikk medlidenhet i disses ulydighet;

11:31  på den måten var også disse nå ulydige, for at de også kan få medlidenhet i deres medlidenhet.

11:32  For gud stengte sammen dem alle i ulydighet, for at han kunne ha medlidenhet med dem alle.

11:33  O! dyp av guds rikdom og visdom og kunnskap. Hvor uransakelige dommene hans, og usporlige veiene hans.

11:34  For hvem kjente herrens forstand? Eller hvem ble hans rådgiver?

11:35  Eller hvem gav først til ham, og det skal gjengjeldes til ham?

11:36  Fordi av ham og gjennom ham og til ham er alle tingene; til ham er herligheten til eonene. Amen.

Chapter 12

12:1  Jeg bønnfaller dere derfor, brødre, gjennom guds miskunn, å fremstille kroppene deres som et levende offer, hellig, tilfredsstillende for gud, som er den logiske tjenesten deres;

12:2  og skikk dere ikke lik til denne eonen, men bli forvandlet ved fornyelsen av forstanden deres, med hensyn til dere å teste hva som er guds gode og tilfredsstillende og fullendte vilje.

12:3  For jeg sier, til alle som er blant dere, gjennom nåden som ble gitt til meg, å ikke tenke over mer enn det som bør seg å tenke, men å tenke med hensyn til å ha et sunt sinn, å tenke som gud fordelte til enhver et mål av tro.

12:4  For akkurat som vi har mange lemmer i én kropp, og alle lemmene har ikke den samme gjerning;

12:5  på den måten er vi, de mange, én kropp i Salvede, og enhver hverandres lemmer.

12:6  Og da vi har nådegaver fortrinnlig i henhold til den nåde som ble gitt oss; enten forutsigelse, i henhold til samsvaret med troen;

12:7  eller tjeneste, i tjenesten; eller den som lærer bort, i undervisningen;

12:8  eller den som formaner, i formaningen; den som deler, i enkelthet, den som leder, i iver; den som har medlidenhet, i glede.

12:9  La kjærligheten være uten hykleri; idet dere avskyr det ondskapsfulle, idet dere slutter dere til det gode;

12:10  i broderkjærlighet mot hverandre med kjærlig naturlig kjærlighet; idet dere foretrekker hverandre i prisen;

12:11  ikke trege i iveren, idet dere er brennende i ånden, idet dere er slaver til herren;

12:12  idet dere gleder dere i håpet, idet dere holder ut i trengselen, idet dere holder ut i bønnen;

12:13  idet dere deler til de helliges behov, idet dere forfølger gjestfriheten;

12:14  velsign dem som forfølger dere; velsign, og ikke forbann.

12:15  Gled dere med de som gleder seg, og gråt med de som gråter.

12:16  Idet dere tenker på det samme mot hverandre, idet dere ikke tenker på de høye ting, men idet dere river dere med de ydmyke, vær ikke betenksomme i dere selv.

12:17  Idet dere ikke gir til noen ondt for ondt; idet dere har omtanke for vakre ting framfor alle mennesker;

12:18  om mulig, så langt det står ved dere, idet dere er fredfulle med alle mennesker.

12:19  Idet dere ikke hevner dere selv, elskede, men gi plass til vreden; for det er blitt skrevet, Hevn tilhører meg, jeg skal gjengjelde, sier herren.

12:20  Derfor, hvis fienden din sulter, gi ham et stykke; hvis han tørster, gi ham å drikke; for idet du gjør dette, skal du hope opp ild-kull på hodet hans.

12:21  Bli ikke beseirer av det onde, men seire over det onde med det gode.

Chapter 13

13:1  Enhver sjel skal underordne seg de overordnede makter. For det er ingen makt hvis ikke fra gud, og de makter som er, er fastsatt av gud.

13:2  Så at den som fastsetter seg imot maktene, står imot guds anordning; og de som står imot, skal motta en dom til seg selv.

13:3  For førerne er ikke en frykt for de gode gjerningene, men for de onde. Og vil du ikke frykte makten? Gjør det gode, og du skal ha ros ved den samme;

13:4  for den er en guds tjener til deg til det gode. Og hvis du gjør det onde, frykt; for den bærer ikke sverdet forgjeves; for den er en guds tjener, en hevner til vrede til ham som gjør det onde.

13:5  Derfor er det en nødvendighet å underordne seg, ikke bare på grunn av vreden, men også på grunn av samvittigheten.

13:6  For på grunn av dette fullender dere også skatter; for de er guds tjenere, som holder ut i nettopp dette.

13:7  Gi derfor til alle det dere skylder; skatten, til den dere skylder skatten; tollen, til den dere skylder tollen; frykten, til den dere skylder frykten; prisen til den dere skylder prisen.

13:8  Skyld ingen noe, bortsett fra å elske hverandre; for den som elsker den andre, har fullført lov.

13:9  For dette, Ikke begå ekteskapsbrudd, ikke myrd, ikke stjel, ikke vær et falskt vitne, ikke begjær, og hvis det er noen annen befaling, oppsummeres det i dette ordet, i dette, Elsk din nabo som deg selv.

13:10  Kjærligheten gjør ikke ondt mot naboen; derfor er kjærligheten lovens fylde.

13:11  Og gjør dette, da vi kjenner tiden, at det er allerede timen for oss å vekkes opp av søvn; for nå er vår redning nærmere, enn da vi trodde.

13:12  Natten er gått frem, og dagen har nærmet seg. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger, og ikle oss lysets våpen.

13:13  La oss vandre anstendig, som om dagen, ikke i fyllefest og beruselse, ikke i løsaktighet og tøylesløshet, ikke i krangel og misunnelse;

13:14  men ikle dere herren Jesus Salvede, og gjør ikke omtanke for kjødets begjær.

Chapter 14

14:1  Ta til dere den som er uten styrke i troen, men ikke til resonneringers atskillelser.

14:2  Én, virkelig, tror til å spise alt, og den som er uten styrke spiser hagevekster.

14:3  Den som spiser, forakt ikke den som ikke spiser; og den som ikke spiser, døm ikke den som spiser; for gud tok ham til seg.

14:4  Hvem er du som dømmer en annens hustjener? For sin egen herre står eller faller han. Og han skal bli gjort å stå; for gud er i stand til å la ham stå.

14:5  Én, virkelig, dømmer dag mot dag, og en annen dømmer enhver dag. La enhver bli fullstendig overbevist i sin egen forstand.

14:6  Den som tenker på dagen, tenker på den for herren; og den som ikke tenker på dagen, tenker ikke på den for herren. Den som spiser, spiser for herren, for han gir takk til gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for herren, og gir takk til gud.

14:7  For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.

14:8  For både hvis vi lever, lever vi for herren; óg hvis dør, dør vi for herren. Derfor både hvis vi lever, óg hvis vi dør, er vi herrens.

14:9  For med hensyn til dette både døde Salvede og stod opp og gjenopplivet, for at han skulle være herre over både døde og levende.

14:10  Og hvorfor dømmer du broren din? Eller hvorfor forakter du broren din? For vi skal alle fremstilles for den Salvedes dommersete.

14:11  For det har blitt skrevet, Så sant jeg lever, sier herren; at for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne til gud.

14:12  Så skal da enhver av oss gi regnskap om seg selv til gud.

14:13  La oss derfor ikke lenger dømme hverandre; men døm heller dette, å ikke legge en anstøtstein for broren eller et anstøt.

14:14  Jeg vet og er overbevist i herren Jesus, at ingenting er alminnelig på grunn av seg selv; bortsett fra for den som tilregner noe å være alminnelig, for ham er det alminnelig;

14:15  og hvis broren din blir bedrøvet på grunn av mat, vandrer du ikke lenger i henhold til kjærlighet. Ikke fullstendig ødelegg med maten din ham for hvem Salvede døde.

14:16  La da ikke deres gode bli blasfemert;

14:17  for guds kongerike er ikke mat og drikke, men rettferdighet og fred og glede i hellig ånd;

14:18  for den som i disse ting er slave til den Salvede er tilfredsstillende for gud, og godkjent av menneskene.

14:19  La oss da derfor forfølge fredens ting, og oppbygningens ting mot hverandre.

14:20  Bryt ikke ned guds gjerning på grunn av mat. Alle ting, virkelig, er rene, men det er ondt for det menneske som spiser gjennom anstøt.

14:21  Det er vakkert ikke å spise kjøtt, eller å drikke vin, eller å gjøre noe ved hvilket broren din anstøtes eller føres til fall eller er uten styrke.

14:22  Har du tro? Ha den for deg selv framfor gud; velsignet er den som ikke dømmer seg selv i det som han godkjenner.

14:23  Og den som atskiller, hvis han spiser, har blitt fordømt, fordi det ikke er av tro; og alt som ikke er av tro, er synd.

Chapter 15

15:1  Og vi, de mektige, skylder å bære de maktesløses styrkeløsheter, og ikke behage oss selv;

15:2  for la enhver av oss behage naboen til det gode med henblikk på oppbygning.

15:3  For også den Salvede behaget ikke seg selv, men, slik det har blitt skrevet, Utskjellingen fra dem som utskjelte deg, falt på meg.

15:4  For hva enn som ble skrevet før, ble skrevet før til vår undervisning, for at vi skal ha håpet gjennom skriftenes utholdenhet og trøst.

15:5  Og må utholdenhetens og trøstens gud gi til dere å tenke på det samme blant hverandre i henhold til Salvede Jesus,

15:6  for at dere enstemmig med én munn kan herliggjøre vår herre Jesu Salvedes gud og far.

15:7  Ta derfor hverandre til dere, slik også den Salvede tok oss til seg til guds herlighet.

15:8  Og jeg sier, Jesus Salvede har blitt omskjærelsens tjener for guds sannhet, for å stadfeste fedrenes løfter;

15:9  og for at nasjonene skulle herliggjøre gud for medlidenhet, slik det har blitt skrevet, På grunn av dette skal jeg bekjenne deg blant nasjoner, og skal spille strengeinstrument til ditt navn.

15:10  Og igjen sier han, Gled dere, nasjoner, med hans folk.

15:11  Og igjen, Lovsyng herren alle nasjonene, og ros ham alle folkene.

15:12  Og igjen, Jesaja sier, Isais (rik) rot skal være, og han som står opp til å være nasjoners første, på ham skal nasjoner håpe.

15:13  Og håpets gud fylle dere med all glede og fred i troen, for dere å ha overflod i håpet, i hellig ånds kraft.

15:14  Og jeg har blitt overbevist, mine brødre, jeg meg selv også angående dere, at dere selv også er fulle av godhet, idet dere har blitt fylt med all kunnskap, i stand til også å advare hverandre.

15:15  Og jeg skrev mer vågete til dere, brødre, for en del, som å påminne dere, på grunn av nåden som er gitt meg av gud,

15:16  for meg å være en Jesu Salvedes tjener for nasjonene, idet jeg er en tempelarbeider for guds gode budskap, for at nasjonenes offer kan være akseptabelt, idet det har blitt helliggjort ved hellig ånd.

15:17  Jeg har derfor et skryt i Salvede Jesus i disse ting ved gud;

15:18  for jeg skal ikke våge å tale om noe som Salvede ikke virket fullstendig gjennom meg, til nasjoners lydighet, ved ord og gjerning,

15:19  i tegns og unders kraft, i guds ånds kraft; så at jeg fra Jerusalem (sett dere dobbel fred) og rundt omkring inntil Illyria (det lyriske band) har fullført Salvedes gode budskap;

15:20  og på den måten idet jeg er ærekjær til å forkynne godt budskap, hvor salvede ikke var nevnt, for at jeg ikke skulle bygge på en annens fundament;

15:21  men slik det har blitt skrevet, Til hvem det ikke var budbrakt om ham, de skal se; og de som ikke har hørt, skal forstå.

15:22  Derfor ble jeg også hindret de mange gangene fra å komme til dere.

15:23  Og nå idet jeg ikke lenger har plass i disse områdene, og idet jeg har en lengsel til å komme til dere fra mange år,

15:24  når enn jeg går til Spania (sjeldenhet), skal jeg komme til dere; for jeg håper idet jeg går gjennom å se dere, og å sendes forover dit av dere, hvis jeg først blir fylt for en del av dere.

15:25  Og nå går jeg til Jerusalem, idet jeg tjener de hellige.

15:26  For Makedonia (utvidet land) og Akaia (problem) hadde velbehag i å gjøre et visst felleskap til de fattige av de hellige i Jerusalem;

15:27  de hadde velbehag i det og de er deres skyldnere. For hvis nasjonene deltok i deres åndelige ting, skylder de også å tjene dem i de kjødelige ting.

15:28  Da jeg har fullført dette, og forseglet denne frukten til dem, skal jeg gå bort gjennom dere til Spania.

15:29  Og jeg har visst at idet jeg kommer til dere, skal jeg komme i fylden av den Salvedes gode budskaps velsignelse.

15:30  Og jeg bønnfaller dere, brødre, gjennom herren vår Jesus Salvede, og gjennom åndens kjærlighet, å kjempe sammen med meg i bønnene for meg til gud;

15:31  for at jeg kan reddes fra de som er ulydige i Judea (han skal bli roset), og for at tjenesten min, den til Jerusalem, kan være akseptabel for de hellige;

15:32  for at jeg kan komme til dere i glede gjennom guds vilje, og friskes opp sammen med dere.

15:33  Og fredens gud være med alle dere. Amen.

Chapter 16

16:1  Og jeg stiller frem for dere Føbe søsteren vår, som er den utkaltes tjenerinne, den i Kenkreæ (hirse);

16:2  at dere tar imot henne i herren på en verdig måte for de hellige, og at dere står ved siden av henne i hva enn sak hun behøver av dere; for hun også ble manges beskytterinne, også for meg selv.

16:3  Hils Priskilla (antikk) og Akvilas (en ørn), som er medarbeiderne mine i Salvede Jesus;

16:4  som la ned deres egen nakke for sjelen min, til hvem ikke jeg alene gir takk, men også alle de utkalte fra nasjonene;

16:5  og den utkalte i deres hus. Hils Epenetus (prisverdig), min elskede, som er en Akaias førstegrøde til Salvede.

16:6  Hils Maria (deres opprør), som arbeidet hardt mye for oss.

16:7  Hils Andronikus (mann av seier) og Junias (ungdommelig), slektningene mine og medfangene mine; som er bemerket blant utsendingene, som også var i Salvede før meg.

16:8  Hils Amplias (stor), min elskede i herren.

16:9  Hils Urbanus (av byen; høflig), som er medarbeideren vår i Salvede, og Stakys (aks), min elskede.

16:10  Hils Apelles (kalt), den godkjente i Salvede. Hils dem av Aristobulus (det beste rådsmedlem).

16:11  Hils Herodion (heroisk), slektningen min. Hils de fra Narkissus (dumhet), dem som er i herren.

16:12  Hils Tryfena (luksuriøs) og Tryfosa (liv i luksus), de som arbeider hardt i herren. Hils Persis (en persisk kvinne), den elskede, som arbeidet hardt mye i herren.

16:13  Hils Rufus (rød), den utvalgte i herren, og moren hans og min.

16:14  Hils Asynkritus (usammenlignbar), Flegon (forbrenning), Hermas (Merkur), Patrobas (faderlig), Hermes (herold blant gudene), og brødrene med dem.

16:15  Hils Filologus (som elsker ordet) og Julia (glatthåret), Nereus (klump) og søsteren hans, og Olympas (himmelsk), og alle de hellige med dem.

16:16  Hils hverandre med et hellig kyss. De utkalte til den Salvede hilser dere.

16:17  Og jeg bønnfaller dere, brødre, å se til dem som lager atskillelsene og anstøtene i strid med den lære som dere lærte; og avvik fra dem.

16:18  For slike er ikke slaver til herren vår Jesus Salvede, men til deres egen buk; og gjennom det milde ord og velsignelse bedrar de de uskyldiges hjerter.

16:19  For deres lydighet ankom til alle; jeg gleder meg derfor over dere. Og jeg vil at dere er vise, virkelig, med hensyn til det gode, og harmløse med hensyn til det onde.

16:20  Og fredens gud skal knuse fullstendig satan (anklager) under føttene deres i hast. Vår herre Jesu Salvedes nåde være med dere.

16:21  Timoteus (ærer gud), som er medarbeideren min, og Lukius (lys: klart: hvitt) og Jason (en som vil helbrede) og Sosipater (redder hans far), slektningene mine, hilser dere.

16:22  Jeg, Tertius (tredje), som skrev brevet, hilser dere i herren.

16:23  Gaius (herre) hilser dere, verten min og hele den utkaltes. Erastus (elsket), byens husforfalter, og Kvartus (fjerde), broren, hilser dere.

16:24  Vår herre Jesu Salvedes nåde være med dere alle. Amen.

16:25  Og til ham som er i stand til å etablere dere i henhold til det gode budskapet mitt og Jesu Salvedes proklamasjon, i henhold til et mysteriums avdekking som i eoniane tider har blitt holdt stille,

16:26  og som nå har blitt synliggjort, óg gjennom forutsigende skrifter, i henhold til den eoniane guds befaling, som har blitt gjort kjent til alle nasjonene til tros lydighet,

16:27  til den alene vise gud, gjennom Jesus Salvede, til ham være herligheten i eonene. Amen.