NorBroed - I Corinthians

Chapter 1

1:1  Paulus (liten), en som er kalt til å være Jesu Salvedes utsending, gjennom guds vilje, og broren Sostenes (redder av hans nasjon),

1:2  til den guds utkalte som er i Korint (mettet), til de som er helliggjort i Salvede Jesus (YHWH er redning), hellige som er kalt, med alle dem på ethvert sted som påkaller vår herres Jesu Salvedes navn, både deres og vår;

1:3  Nåde være med dere og fred fra gud vår far og herren Jesus Salvede.

1:4  Jeg gir alltid takk til min gud angående dere, for guds nåde som er gitt dere i Salvede Jesus,

1:5  at dere i alt ble gjort rike i ham, i all tale og all kunnskap,

1:6  slik den Salvedes vitnesbyrd ble stadfestet i dere;

1:7  så at dere ikke er bak i noen nådegave, idet dere venter fullstendig på vår herres Jesu Salvedes avdekking;

1:8  han som også skal stadfeste dere inntil ende, uanklaget på vår herres Jesu Salvedes dag.

1:9  Gud er pålitelig, gjennom hvem dere kaltes til fellesskap med sønnen hans, Jesus Salvede vår herre.

1:10  Og jeg formaner dere, brødre, gjennom vår herres Jesu Salvedes navn, at dere alle sier det samme, og at det ikke må være delinger blant dere, og at dere måtte være fullstendig fullførte i den samme forstand, og i den samme mening.

1:11  For det forklartes for meg om dere, mine brødre, av de av Kloe (en grønn urt), at det er krangel blant dere;

1:12  og jeg sier dette, at enhver av dere sier, Jeg, virkelig, er av Paulus, og jeg av Apollos (gitt av Apollon), og jeg av Kefas (stein), og jeg av Salvede.

1:13  Er den Salvede fordelt? Paulus ble vel ikke korsfestet for dere? Eller døptes dere til Paulus' navn?

1:14  Jeg gir takk til gud at jeg døpte ingen av dere, bortsett fra Krispus (krøllete) og Gaius (herre);

1:15  for at ikke noen skal si at jeg døpte til mitt eget navn.

1:16  Og jeg døpte også Stefanas' (kronet) hus. Resterende, jeg vet ikke om jeg døpte noen annen.

1:17  For Salvede utsendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne godt budskap; ikke med tale-visdom, for at ikke den salvedes kors skal tømmes.

1:18  For korsets ord er en dumhet for dem, virkelig, som fullstendig ødelegges, og for oss som reddes er det en guds kraft.

1:19  For det har blitt skrevet, Jeg vil fullstendig ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg tilsidesette.

1:20  Hvor er en vis? Hvor er en skriftlærd? Hvor er denne eonens debattant? Gjorde slett ikke gud denne verdens visdom til dumhet?

1:21  For fordi verden ikke kjente gud i guds visdom gjennom visdommen, hadde gud velbehag i å redde de troende ved proklamasjonens dumhet;

1:22  fordi også Jøder spør etter et tegn, og Hellenere søker visdom.

1:23  Og vi proklamerer Salvede korsfestet, for Jøder, virkelig, et anstøt, og for Hellenere en dumhet;

1:24  og for dem som er kalte, både Jøder og Hellenere, er Salvede guds kraft og guds visdom.

1:25  Fordi guds dumhet er visere enn menneskene; og guds styrkeløshet er mektigere enn menneskene.

1:26  For se på kallet deres, brødre, at det er ikke mange vise i henhold til kjød, ikke mange mektige, ikke mange edle;

1:27  men det dumme i verden, utvalgte gud, for at han kunne gjøre de vise til skamme; og det styrkeløse i verden, utvalgte gud, for at han kunne gjøre det mektige til skamme;

1:28  og det uedle i verden og det foraktede utvalgte gud, og det som ikke er, for at han skulle avskaffe det som er;

1:29  for at ikke noe kjød skal skryte framfor ham.

1:30  Og av ham er dere i Salvede Jesus, som er blitt til oss visdom fra gud óg rettferdighet og helliggjørelse og forløsning;

1:31  for at, slik det har blitt skrevet, Den som skryter, han skryte i herren.

Chapter 2

2:1  Og jeg, da jeg hadde komme til dere, brødre, kom jeg ikke i henhold til overordnethet i tale eller i visdom idet jeg forkynte dere guds vitnesbyrd.

2:2  For jeg dømte å ikke vite noe blant dere, bortsett fra Jesus Salvede, og ham korsfestet.

2:3  Og jeg var hos dere i styrkeløshet og i frykt og i mye skjelving;

2:4  og talen min og proklamasjonen min var ikke med overbevisende menneskelige visdoms ord, men med ånds og krafts framvisning;

2:5  for at troen deres ikke skal være med menneskers visdom, men med guds kraft.

2:6  Og visdom taler vi blant de fullendte; ikke visdom fra denne eonen, heller ikke førernes fra denne eonen, disse som blir avskaffet;

2:7  men vi taler guds visdom i et mysterium, den skjulte som gud fastsatte før eonene til vår herlighet,

2:8  som ingen fra denne eonens førere kjente; for hvis de hadde kjent, korsfestet de jo ikke herlighetens herlighet;

2:9  men slik det har blitt skrevet, Det som øye ikke så, og øre ikke hørte, og i menneskes hjerte ikke gikk opp, det som gud forberedte for dem som elsker ham;

2:10  men gud avdekket det for oss gjennom ånden sin; for ånden gransker alt, også guds dyp.

2:11  For hvem av mennesker kjenner menneskets, bortsett fra menneskets ånd som er i ham? Så også kjenner ingen guds, bortsett fra guds ånd.

2:12  Og vi mottok ikke verdens ånd, men ånden som er av gud, for at vi skal kjenne det som er benådet oss av gud.

2:13  Det som vi også taler, ikke med kultiverte menneskelige visdoms ord, men med hellig ånds kultiverte, idet vi sammenligner åndelige ting med åndelige ord.

2:14  Og et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører guds ånd til; for de er en dumhet for ham, og han er ikke i stand til å kjenne dem, fordi de granskes åndelig.

2:15  Og den åndelige gransker, virkelig, alt, og selv granskes han av ingen.

2:16  For hvem kjente herrens forstand, som skal undervise ham? Og vi har Salvedes forstand.

Chapter 3

3:1  Og jeg, brødre, var ikke i stand til å tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til spedbarn i Salvede.

3:2  Melk gav jeg dere å drikke, og ikke mat; for dere var ikke enda i stand til det, men heller ikke fremdeles nå er dere i stand til det.

3:3  For dere er fremdeles kjødelige. For hvor det er blant dere misunnelse og krangel og atskillelser, er dere slett ikke kjødelige. Og vandrer menneskelig?

3:4  For når en sier, Jeg, virkelig, er Paulus', og en annen, Jeg Apollos', er dere slett ikke kjødelige?

3:5  Hvem da er Paulus, og hvem er Apollos, men enn tjenere gjennom hvem dere trodde, og for enhver som herren gav?

3:6  Jeg plantet, Apollos gav å drikke, men gud gav vekst;

3:7  så at verken han som planter er noe, eller han som gir å drikke, men han som gir vekst, gud.

3:8  Og han som planter og han som gir å drikke er ett; og enhver skal motta sin egen lønn i henhold til sitt eget arbeid.

3:9  For vi er guds medarbeidere; dere er guds landbruk, guds oppbygning.

3:10  I henhold til den guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt fundament som en vis byggmester, og en annen bygger på den; og enhver se til hvordan han bygger på den;

3:11  for ingen er i stand til å legge et annet fundament ved siden av det som er lagt, som er Jesus den Salvede.

3:12  Og hvis noen bygger på dette fundamentet gull, sølv, kostbare steiner, tre, gress, halm,

3:13  skal enhvers gjerning bli synlig; for dagen skal forklare; fordi det skal avdekkes ved ild; og hva slags enhvers gjerning er, skal ilden teste.

3:14  Hvis noens gjerning blir, som han bygget på, skal han motta lønn;

3:15  hvis noens gjerning vil brenne ned, skal han lide tap; og selv skal han reddes, men så som gjennom ild.

3:16  Vet dere ikke at dere er guds tempel, og at guds ånd bor i dere?

3:17  Hvis noen forderver guds tempel, skal gud forderve denne; for guds tempel er hellig, hvilke er dere.

3:18  Ingen bedra seg selv; hvis noen blant dere mener seg å være vis i denne eonen, han bli dum, for at han kan bli vis.

3:19  for denne verdens visdom er dumhet for gud; for det har blitt skrevet, Han fanger de vise i deres bedrag.

3:20  Og igjen, Herren kjenner de vises resonneringer, at de er nytteløse.

3:21  Så at, la ingen skryte ved mennesker; for alt er deres,

3:22  enten Paulus, eller Apollos, eller Kefas, eller verden, eller liv, eller død, eller nåværende, eller kommende; alt er deres;

3:23  og dere Salvedes; og Salvede guds.

Chapter 4

4:1  La et menneske så tilregne oss som Salvedes underordnede og guds mysteriers husforvaltere.

4:2  Og det resterende, det søkes ved husforvalterne at en må finnes pålitelig.

4:3  Og for meg er det det minste at jeg granskes av dere, eller av en menneskelig dag; men heller ikke gransker jeg meg selv.

4:4  For jeg ser fullstendig ingenting med meg selv; men jeg er ikke rettferdiggjort ved dette; og han som gransker meg er herren.

4:5  Så at døm ikke noe før tid, inntil enn herren kommer, som både skal belyse mørkets hemmelige ting, og synliggjøre hjertenes råd; og da skal rosen bli for enhver fra gud.

4:6  Og dette, brødre, forkledde jeg til meg selv og Apollos på grunn av dere, for at dere ved oss kan lære å ikke tenke på mennesker over hva som har blitt skrevet, for at ikke én opplåses for den ene mot den andre.

4:7  For hvem atskiller deg? Og hva har du som du ikke mottok? Og hvis du da mottok, hvorfor skryter du som om du ikke har mottatt?

4:8  Allerede er dere fylt, allerede blitt rike, foruten oss var dere konger; og jeg skulle ønske, utvilsomt, dere var konger, for at også vi kunne være konger sammen med dere.

4:9  For jeg mener at gud framviste oss utsendingene sist, som dødens; fordi vi ble et teater for verden, og for budbringere og mennesker.

4:10  Vi dumme på grunn av Salvede, og dere betenksomme i Salvede; vi uten styrke, og dere mektige; dere herlige, og vi uten pris.

4:11  Inntil den nåværende time både sulter vi og tørster, og er naken, og blir slått med knyttet neve, og er hjemløse,

4:12  og arbeider hardt, idet vi arbeider med våre egne hender; idet vi blir hånet, velsigner vi; idet vi blir forfulgte, tåler vi;

4:13  idet vi blir blasfemert, bønnfaller vi; vi ble som søppel i verden, avskrap av alt inntil nå.

4:14  Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfull, men advarer dere som mine elskede barn.

4:15  For hvis dere enn har titusener gutteledere i Salvede, men ikke mange fedre; for i Salvede Jesus fikk jeg dere gjennom det gode budskapet.

4:16  Derfor bønnfaller jeg dere, bli mine etterlignere.

4:17  På grunn av dette sendte jeg Timoteus (ærer gud) til dere, som er mitt elskede og pålitelige barn i herren, som vil påminne dere om veiene mine i Salvede slik jeg lærer bort overalt i enhver utkalt.

4:18  Og noen oppblåste seg som om jeg ikke kommer til dere;

4:19  men jeg skal komme hurtig til dere, hvis herren vil, og jeg skal kjenne, ikke talen til de oppblåste, men kraften.

4:20  For guds kongerike er ikke i ord, men i kraft.

4:21  Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en stav, eller i kjærlighet og saktmodighets ånd?

Chapter 5

5:1  I det hele høres det om hor blant dere, og det slikt hor som ikke engang nevnes blant nasjonene, så at en å ha farens kvinne.

5:2  Og dere er oppblåste, og slett ikke sørget dere heller, for at han kunne fjernes fra deres midte han som gjorde denne gjerningen?

5:3  For jeg, virkelig, som er fraværende i kroppen, og er tilstede i ånden, har allerede dømt som om jeg er tilstede, han som så har virket fullstendig dette,

5:4  i vår herres Jesu Salvedes navn, idet dere er brakt sammen, og min ånd, med vår herres Jesu Salvedes kraft,

5:5  å overgi en sådan til satan til kjødets ødeleggelse, for at ånden kan reddes på herrens Jesu dag.

5:6  Deres skryt er ikke vakkert; vet dere ikke at en liten surdeig gjennomsyrer hele blandingen?

5:7  Rens ut derfor den gamle surdeigen, for at dere kan være en ny blanding, slik dere er usyrede; for også påskelammet vårt, Salvede, ble ofret for oss.

5:8  Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, heller ikke med ondskaps og ondskapsfullhets surdeig, men med oppriktighets og sannhets usyret blanding.

5:9  Jeg skrev til dere i brevet, å ikke blande seg opp sammen med horkarer;

5:10  men jeg skrev ikke i det hele tatt denne verdens horkarer, eller de med iver etter å ha mer eller de rovgriske, eller idoldyrkere; fordi da må dere gå ut av verden.

5:11  Og nå har jeg skrevet til dere å ikke blande seg opp sammen med, hvis noen som er gitt navnet en bror er en horkar, eller en med iver etter å ha mer, eller en idoldyrker, eller en håner, eller en drukkenbolt, eller en rovgrisk; å heller ikke spise med en slik.

5:12  For hva har jeg med å dømme også dem utenfor? Dømmer dere slett ikke dem innenfor?

5:13  Og dem utenfor dømmer gud. Og fjern den ondskapsfulle fra dere selv.

Chapter 6

6:1  Våger noen av dere, når han har en sak mot den andre, å dømmes ved de urettferdige, og slett ikke ved de hellige?

6:2  Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis verden dømmes ved dere, er dere uverdige til de minste rettssakene?

6:3  Vet dere ikke at vi skal dømme budbringere? For å ikke nevne vedrørende dette liv?

6:4  Hvis da, virkelig, dere har rettssaker vedrørende dette liv, setter dere ned dem som dommere, dem som er foraktet i den utkalte.

6:5  Jeg taler til deres skam. Så det er ikke en vis blant dere, ikke engang én, som er i stand til å atskille midt blant broren sin?

6:6  Men bror dømmes med bror, og dette for vantro?

6:7  Allerede, virkelig, derfor, er det i det hele et tap blant dere, at dere har dommer mot dere selv. Hvorfor gjøres dere ikke urettferdighet heller? Hvorfor berøves dere ikke heller?

6:8  Men dere gjør urettferdighet og berøver, og dette mot brødre.

6:9  Eller vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve guds kongerike? Far ikke vill; heller ikke horkarer, eller idoldyrkere, eller ekteskapsbrytere, eller gutteprostituerte, eller menn som ligger med menn,

6:10  eller tyver, eller de med iver etter å ha mer, eller drukkenbolter, ikke hånere, ikke rovgriske, skal arve guds kongerike.

6:11  Og disse var noen av dere; men dere ble badet, men dere ble helliget, men dere ble rettferdiggjort, i herrens Jesu navn, og i vår guds ånd.

6:12  Alt er lovlig for meg, men ikke alt bidrar; alt er lovlig for meg, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.

6:13  Maten for buken, og buken for maten; og gud skal avskaffe både denne og disse. Og kroppen er ikke for hor, men for herren, og herren for kroppen;

6:14  og gud både vekte opp herren, og skal oppreise oss gjennom kraften sin.

6:15  Vet dere ikke at kroppene deres er Salvedes lemmer? Da jeg da har løftet opp den Salvedes lemmer, skal jeg gjøre dem en hores lemmer? La det ikke skje.

6:16  Eller vet dere ikke at han som slutter seg til horen, er én kropp? For de to skal være, sier han, til ett kjød;

6:17  Og den som slutter seg til herren, er én ånd.

6:18  Flykt fra horet. Enhver synd som et menneske enn gjør, er utenfor kroppen; men han som bedriver hor, synder mot hans egen kropp.

6:19  Eller vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for den hellige ånd i dere, som dere har fra gud, og dere er ikke deres egne?

6:20  For dere kjøptes for en pris; herliggjør, virkelig, gud i kroppen deres, og ånden deres, som er guds.

Chapter 7

7:1  Og angående det som dere skrev til meg, det er vakkert for et menneske å ikke berøre en kvinne;

7:2  og på grunn av hor, la enhver mann ha sin egen kvinne, og la enhver kvinne ha sin egen mann.

7:3  Mannen skal gi kvinnen den skyldige velviljen; og på liknende måte skal også kvinnen gi mannen.

7:4  Kvinnen har ikke makt over sin egen kropp, men mannen; og på liknende måte har ikke mannen makt over sin egen kropp, men kvinnen.

7:5  Berøv ikke hverandre, hvis ikke enn noe ved enighet for en tid, for at dere kan være ledige til fasten og bønnen, og kom sammen igjen til det samme, for at ikke satan skal prøve dere på grunn av selvbeherskelsesløsheten deres.

7:6  Og dette sier jeg i henhold til tillatelse, ikke i henhold til befaling.

7:7  For jeg vil at alle mennesker var som også meg selv; men enhver har sin egen nådegave fra gud, en, virkelig, på den måten, og en på den måten.

7:8  Og jeg sier til de ugifte og til enkene, det er vakkert for dem hvis de forblir som også jeg er.

7:9  Og hvis de ikke kan være selvkontrollert, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne.

7:10  Og til de gifte påbyr jeg, ikke jeg, men herren, en kvinne skal ikke skilles en mann;

7:11  men og hvis hun blir skilt, skal hun forbli ugift, eller forlike seg med mannen; og en mann skal ikke sende bort en kvinne.

7:12  Og til de resterende sier jeg, ikke herren, hvis en bror har en vantro kvinne, og hun har medvelbehag i å bo med ham, skal han ikke sende henne bort;

7:13  og en kvinne som har en vantro mann, og han har medvelbehag i å bo med henne, skal hun ikke sende ham bort.

7:14  For den vantro mannen er helliget ved kvinnen, og den vantro kvinnen er helliget ved mannen; ellers er altså barna deres urene, men nå er de hellige.

7:15  Og hvis den vantro skiller seg, la ham skille seg. Broren eller søsteren er ikke gjort til slave i slike tilfeller; gud har kalt oss til fred.

7:16  For hva vet du, kvinne, om du skal redde mannen? Eller hva vet du, mann, om du skal redde kvinnen?

7:17  Bortsett fra dette, som gud fordelte til enhver, som herren har kalt enhver, så skal han vandre; og så anordner jeg i alle de utkalte.

7:18  Kaltes en omskåret? Han skal ikke overtrekke. Kaltes en med forhud? Han skal ikke omskjæres.

7:19  Omskjærelsen er ingenting, og forhuden er ingenting, men det å holde guds befalinger.

7:20  Enhver skal bli i dette kallet, i hvilket han kaltes.

7:21  Kaltes du som slave? Ikke bry deg om det; men hvis du også er i stand til å bli fri, bruk det heller.

7:22  For den kalte i herren mens han var slave, er herrens frigitt; på liknende måte også den kalte mens han var fri, er Salvedes slave.

7:23  Dere kjøptes for en pris; bli ikke menneskers slaver.

7:24  Enhver i hvilket han kaltes, brødre, i dette skal han forbli ved gud.

7:25  Og angående jomfruene har jeg ingen herrens befaling; og jeg gir en mening, som en som har fått medlidenhet av herren til å være pålitelig.

7:26  Jeg tenker derfor dette å være vakkert på grunn av den nåværende nødvendigheten, at det er vakkert for et menneske å være på den måten.

7:27  Er du bundet til en kvinne? Søk ikke skilsmisse. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.

7:28  Men og hvis du skulle gifte deg, syndet du ikke; og hvis en jomfru gifter seg, syndet hun ikke; men slike skal ha trengsel i kjødet; og jeg vil skåne dere.

7:29  Og dette sier jeg, brødre, tiden er forkortet; det resterende er, at både de som har kvinner, å være som de ikke har;

7:30  og de gråtende, som ikke gråtende; og de som gleder seg, som de ikke gleder seg; og de som kjøper, som de ikke har.

7:31  Og de som bruker denne verden, som de ikke misbruker. For denne verdens form går bort.

7:32  Og jeg vil at dere skal være ubekymret. Den ugifte er bekymret for herrens ting, hvordan han skal behage herren;

7:33  og den gifte, er bekymret for verdens ting, hvordan han skal behage kvinnen.

7:34  Kvinnen og jomfruen er fordelt. Den ugifte er bekymret for herrens ting, at hun kan være hellig både i kropp og i ånd; og den gifte er bekymret for verdens ting, hvordan hun kan behage mannen.

7:35  Og dette sier jeg med henblikk på deres eget bidrag; ikke for at jeg skal kaste en snare over dere, men med henblikk på det anstendige og udistrahert flittig tjening for herren.

7:36  Og hvis en tenker han handler uanstendig mot jomfruen sin, hvis hun er over toppen, og det skyldes så å skje, la ham gjøre hva han vil, han synder ikke; la dem gifte seg.

7:37  Og han som står støtt i hjertet, som ikke har nødvendighet, og har makt angående hans egen vilje, og har dømt dette i hjertet sitt å holde sin egen jomfru, gjør godt.

7:38  Så at både den som gifter bort gjør godt; og den som ikke gifter bort gjør bedre.

7:39  En kvinne er bundet av loven for så lang tid som mannen hennes lever; og hvis mannen hennes er sovnet inn, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i herren.

7:40  Og hun er mer velsignet hvis hun så forblir, i henhold til min mening; og jeg mener jeg også å ha guds ånd.

Chapter 8

8:1  Og angående idolofrene, vet vi, at vi alle har kunnskap. Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten bygger.

8:2  Hvis en mener å vite noe, visste han ikke enda noe slik han burde vite det.

8:3  Og hvis en elsker gud, denne er kjent av ham.

8:4  Derfor angående spisingen av idolofrene, vet vi at et idol er ingenting i verden, og at det er ingen annen gud bortsett fra én.

8:5  For også hvis det er kalte guder, enten i himmel eller på jorden; akkurat som det er mange guder og mange herrer;

8:6  men for oss er det én gud, faren, fra hvem alt er, og vi til ham; og én herre, Jesus Salvede, gjennom alt er, og vi gjennom ham.

8:7  Men kunnskapen er ikke i alle; og noen med samvittigheten bundet til idolet inntil nå spiser det som idolofret, og samvittigheten deres som er uten styrke skitnes til.

8:8  Men mat fremstiller oss ikke for gud; for heller ikke hvis vi spiser har vi overflod, heller ikke hvis vi ikke spiser kommer vi til kort.

8:9  Men se til for at ikke denne makten deres blir et anstøt for de som er uten styrke.

8:10  For hvis en ser deg, som har kunnskap, ligge ned i et idoltempel, vil slett ikke samvittigheten hans som er uten styrke, bygges til det å spise idolofrene?

8:11  Og den broren som er uten styrke vil fullstendig ødelegges ved din kunnskap, hvem Salvede døde på grunn av.

8:12  Og idet dere synder på den måten mot brødrene, og slår deres samvittighet som er uten styrke, synder dere mot Salvede.

8:13  Derfor hvis mat støter broren min, vil jeg ikke i det hele tatt spise kjøtt med hensyn til eonen, for at jeg ikke skal støte broren min.

Chapter 9

9:1  Er jeg ikke en utsending? Er jeg ikke fri? Har jeg slett ikke sett Jesus Salvede herren vår? Er ikke dere gjerningen min i herren?

9:2  Hvis jeg ikke er en utsending for andre, så er jeg det utvilsomt for dere; for dere er mitt utsendelses segl i herren.

9:3  Mitt forsvar til dem som gransker meg er dette,

9:4  Har ikke vi makt til å spise og drikke?

9:5  Har ikke vi makt til å bringe omkring en søster, en kvinne, som også de resterende utsendinger, og herrens brødre, og Kefas?

9:6  Eller er det alene jeg og Barnabas (sønn av hvile), som ikke har makt til ikke å arbeide?

9:7  Hvem strider noensinne på egne lønner? Hvem planter en vingård, og spiser ikke av frukten dens? Eller hvem gjeter en flokk, og spiser ikke av flokkens melk?

9:8  Jeg taler vel ikke dette i henhold til et menneske? Eller sier slett ikke også loven dette?

9:9  For det har blitt skrevet i Moses' (trekke ut) lov, ikke sett munnkurv på en okse som tresker. Gud bryr seg vel ikke om oksene?

9:10  Eller sier han det utelukkende på grunn av oss? På grunn av oss ble det uten tvil skrevet, fordi han som pløyer skylder å pløye i håp, og den som tresker i håp skylder å delta i hans håp.

9:11  Hvis vi sådde de åndelige ting til dere, er det stort hvis vi høster deres kjødelige ting?

9:12  Hvis andre deltar i den makt hos dere, burde ikke vi mere? Men vi brukte ikke denne makten; men vi holder ut alt, for at vi ikke skal gi noe hinder for Salvedes gode budskap.

9:13  Vet dere ikke at de som arbeider med de hellige ting, spiser fra tempelet; de som betjener ved offeralteret, fordeler sammen med offeralteret?

9:14  Så også anordnet herren dem som forkynner det gode budskapet, å leve av det gode budskapet.

9:15  Og jeg brukte intet av disse ting; og ikke har jeg skrevet disse ting for at det skal bli så med meg; for det er vakkert for meg heller å dø, enn at en skal tømme skrytet mitt.

9:16  For hvis jeg forkynner godt budskap, er det intet skryt til meg; for en nødvendighet ligger på meg; og det er ve til meg hvis jeg ikke forkynner godt budskap.

9:17  For hvis jeg gjør dette frivillig, har jeg en lønn; og hvis ufrivillig, er en husholdning betrodd meg.

9:18  Hva er da min lønn? At idet jeg forkynner godt budskap, legger jeg den Salvedes gode budskap uten kostnad, til det å ikke misbruke makten min i det gode budskapet.

9:19  Enda jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg selv til slave for alle, for at jeg kunne vinne de fleste;

9:20  og jeg ble for Jødene som en Jøde, for at jeg kunne vinne Jøder; for dem under lov som under lov, for at jeg kunne vinne dem under lov;

9:21  for dem som er uten lov som en som er uten lov, idet jeg ikke er en som er uten lov for gud, men underlagt Salvede, for at jeg kunne vinne dem som er uten lov.

9:22  Jeg ble for dem uten styrke som en uten styrke for at jeg kan vinne de uten styrke. Jeg er blitt alt for dem alle, for at jeg i alle fall kan redde noen.

9:23  Og dette gjør jeg på grunn av det gode budskapet, for at jeg kan bli en meddeltaker i det.

9:24  Vet dere ikke at de som løper på en stadion, alle, virkelig, løper, men én mottar prisen? Løp på den måten, for at dere kan gripe den.

9:25  Og enhver som kjemper, er selvkontrollert i alt; disse, virkelig, da, for at de kan motta en fordervelig krans, men vi en uforderverlig.

9:26  Jeg altså løper på den måten, ikke som utydelig; på den måten bokser jeg, ikke som en som slår luft;

9:27  men jeg undertrykker min kropp, og gjør den til slave, for at ikke jeg som har proklamert til andre, jeg selv skal bli ikke godkjent.

Chapter 10

10:1  Og jeg vil ikke at dere skal være uten å forstå, brødre, at alle fedrene våre var under skyen, og alle passerte gjennom sjøen,

10:2  og alle døptes til Moses i skyen og i sjøen,

10:3  og alle spiste den samme åndelige mat,

10:4  og alle drakk den samme åndelige drikk; for de drakk av en åndelig klippe som fulgte dem; og klippen var den Salvede.

10:5  Men gud hadde ikke velbehag i de fleste av dem; for de strøddes ned i ørkenen.

10:6  Og disse ting ble eksempler for oss, med hensyn til at vi ikke skulle være begjærere av onde ting, slik også de begjærte.

10:7  Vær heller ikke idoldyrkere, slik noen av dem; som det har blitt skrevet, Folket satte seg ned for å spise og drikke, og stod opp for å leke.

10:8  La oss heller ikke bedrive hor, slik noen av dem bedrev hor, og på én dag falt tjuetre tusen.

10:9  La oss heller ikke grundig prøve den Salvede, slik også noen av dem prøvde ham, og ble fullstendig ødelagt av slangene.

10:10  Knurr heller ikke slik også noen av dem knurret, og ble fullstendig ødelagt av ødeleggeren.

10:11  Og alle disse ting hendte dem som eksempler; og ble skrevet til vår advarsel, til hvem eonenes ende er ankommet.

10:12  Så at den som mener seg å stå, se til at han ikke faller.

10:13  Ingen prøvelse har tatt dere bortsett fra hva som er menneskelig; og gud er pålitelig, som ikke skal la dere prøves over det som dere er i stand til, men han skal med prøvelsen også gjøre en utgang, så dere kan være i stand til å utstå.

10:14  Derfor, mine elskede, flykt fra idoldyrkelsen.

10:15  Jeg taler som til betenksomme. Døm selv om det jeg sier.

10:16  Velsignelsens drikkekar som vi velsigner, Er det slett ikke fellesskap med den Salvedes blod? Brødet som vi bryter, Er det slett ikke fellesskap med den Salvedes kropp?

10:17  Fordi vi, de mange, er ett brød, én kropp; for vi alle deltar ved det ene brødet.

10:18  Se til Israel (han skal være en prins av gud) i henhold til kjød; er slett ikke de som spiser ofrene deltakere i offeralteret?

10:19  Hva sier jeg da? At et idol er noe? Eller at idolofret kjøtt er noe?

10:20  Nei, men at det som nasjonene ofrer, ofrer de til demoner, og ikke til gud, og jeg vil ikke at dere skal bli deltakere med demonene.

10:21  Dere er ikke i stand til drikke herrens drikkekar, og demoners drikkekar; dere er ikke i stand til å delta i herrens bord og demoners bord.

10:22  Eller gjør vi herren nidkjær? Vi er vel ikke mektigere enn han?

10:23  Alt er lovlig for meg, men ikke alt bidrar; alt er lovlig for meg, men ikke alt bygger.

10:24  Ingen må søke sitt eget, men enhver den andres.

10:25  Spis alt som selges på kjøttorget, idet dere gransker ingenting på grunn av samvittigheten;

10:26  for jorden og dens fylde er herrens.

10:27  Og hvis en av de vantro kaller dere, og dere vil gå, spis alt det som legges frem for dere, idet dere gransker ingenting på grunn av samvittigheten.

10:28  Og hvis en sier til dere, Dette er idolofret kjøtt; spis ikke, på grunn av ham som fortalte det og samvittigheten; for jorden og dens fylde er herrens;

10:29  og jeg sier samvittigheten, slett ikke din egen, men den andres. For hvorfor dømmes friheten min av en annens samvittighet?

10:30  Og hvis jeg deltar med nåde, hvorfor blasfemeres jeg for det som jeg gir takk?

10:31  Enten da dere spiser, eller drikker, eller gjør noe, gjør alt til guds herlighet.

10:32  Vær uanstøtelig både for Jøder og for Hellener og for den guds utkalte,

10:33  slik jeg også behager alle i alt, idet jeg ikke søker det som bidrar meg selv, men det som bidrar de mange, for at de kan reddes.

Chapter 11

11:1  Bli mine etterlignere, slik jeg også er Salvedes.

11:2  Og jeg roser dere, brødre, at dere minnes meg i alt, og dere holder fast på overleveringene, slik jeg overgav dere.

11:3  Og jeg vil dere skal vite, at enhver manns hode er den Salvede; og kvinnens hode er mannen; og Salvedes hode, er gud.

11:4  Enhver mann som ber eller forutsier, som har på hode, gjør hodet sitt til skamme.

11:5  Og enhver kvinne som ber eller forutsier med utildekket hodet, gjør hodet sitt til skamme; for det er ett og det samme som hun var barbert.

11:6  For hvis ikke en kvinne dekker seg helt, la henne også klippe seg; og hvis det er skammelig for en kvinne å klippes eller barberes, la henne dekke seg helt.

11:7  For en mann, virkelig, skylder ikke å dekke hodet helt, idet han er guds bilde og herlighet; og en kvinne er en manns herlighet;

11:8  for en mann er ikke av en kvinne, men en kvinne av en mann;

11:9  for, også, en mann skaptes ikke på grunn av kvinnen, men en kvinne på grunn av mannen;

11:10  på grunn av dette skylder kvinnen å ha en makt på hode, på grunn av budbringerne.

11:11  Ikke desto mindre er heller ikke en mann foruten en kvinne, eller en kvinne foruten en mann, i herren;

11:12  for akkurat som kvinnen er av mannen, på den måten er også mannen gjennom kvinnen, og alt er av gud.

11:13  Døm blant dere selv; er det sømmelig for en kvinne å be til gud utildekket?

11:14  Eller lærer heller ikke naturen selv dere, at hvis en mann virkelig har langt hår, er det en vanpris for ham;

11:15  og hvis en kvinne har langt hår, er det en herlighet for henne? Fordi håret er gitt henne istedenfor et slør;

11:16  og hvis en mener å være stridekjær, har vi ikke en slik vane, heller ikke de guds utkalte.

11:17  Og i dette som jeg påbyr, roser jeg dere ikke, fordi ikke til det bedre, men til det verre kommer dere sammen.

11:18  For først, virkelig, idet dere kommer sammen i den utkalte, hører jeg at det er delinger blant dere, og delvis tror jeg;

11:19  for det må også være sekter blant dere, for at de godkjente kan bli synlige blant dere.

11:20  Idet dere da kommer sammen på det samme sted, er det ikke for å spise herrens middag;

11:21  for i spisingen tar enhver på forhånd sin egen middag, og en, virkelig, sulter, og en annen blir drukken.

11:22  Hvorfor, har dere ikke hus til å spise og drikke i? Eller forakter dere den guds utkalte? Og gjør til skamme dem som ikke har? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere i dette? Jeg roser ikke.

11:23  For jeg mottok fra herren, det som jeg også overgav dere, at herren Jesus i natten i hvilken han ble overgitt, tok et brød,

11:24  og da han hadde gitt takk, brøt han, og sa, Ta, spis; dette er min kropp som er brutt for dere; gjør dette til påminnelse om meg.

11:25  På samme måte også drikkekaret, etter middag spisingen, mens han sier, Dette drikkekaret er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som dere enn drikker, til påminnelse om meg.

11:26  For så ofte som dere enn spiser dette brødet, og dette drikkekaret drikkes, forkynner dere herrens død inntil han enn kommer.

11:27  Så at hvem enn spiser dette brødet eller drikker herrens drikkekar uverdig, skal være skyldig til herrens kropp og blod.

11:28  Og et menneske må teste seg selv og så kan han spise av brødet, og drikke av drikkekaret;

11:29  for han som spiser og drikker uverdig, spiser og drikker dom til seg selv, idet han ikke atskiller herrens kropp.

11:30  På grunn av dette er mange uten styrke og svake blant dere, og tilstrekkelig sovner inn.

11:31  For hvis vi atskillet oss selv, ble vi jo ikke dømte;

11:32  og idet vi blir dømt, oppdras vi av herren, for at vi ikke skal fordømmes med verden.

11:33  Så at, mine brødre, idet dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre;

11:34  og hvis en sulter, skal han spise i hus; for at dere ikke skal komme sammen til dom. Og det resterende, skal jeg anordne, når enn jeg kommer.

Chapter 12

12:1  Og angående de åndelige ting, brødre, vil jeg ikke at dere ikke skal forstå.

12:2  Dere vet at dere var nasjoner, ledet bort til de røstløse idolene, som enn dere ble ledet;

12:3  derfor gjør jeg kjent for dere, at ingen som taler ved guds ånd kaller Jesus forbannet; og ingen er i stand til å si at Jesus er Herre, bortsett fra ved hellig ånd.

12:4  Og det er forskjeller på nådegaver. Og den samme ånd;

12:5  og det er forskjeller på tjenester, og den samme herre;

12:6  og det er forskjeller på virkninger, og det er den samme gud, som virker alt i alle.

12:7  Og enhver gis åndens uttrykk med henblikk på bidraget.

12:8  For til en, virkelig, gis gjennom ånden et visdoms-ord, og til en annen kunnskaps-ord, i henhold til den samme ånd;

12:9  og til en annen tro ved den samme ånd; og til en annen helbredelsers nådegaver, ved den samme ånd;

12:10  og til en annen kraftgjerningers virkninger, og til en annen forutsigelser, og til en annen atskillelser av ånder, og til en annen forskjellige slag av tunger, og til en annen oversettelse av tunger;

12:11  og alt dette virker den ene og samme ånd, idet han deler til hver enkelt slik han vil.

12:12  For akkurat som kroppen er én og har mange lemmer, og alle lemmene, som er mange, til den ene kroppen, er én kropp; så også den Salvede.

12:13  For også ved én ånd døptes vi alle til én kropp, enten Jøder eller Hellenere, eller slaver eller frie; og alle ble gitt å drikke inn i én ånd.

12:14  For, også, kroppen er ikke ett lem, men mange.

12:15  Hvis foten skal si, Fordi jeg ikke er hånd, er jeg ikke av kroppen; ikke ved dette er det ikke av kroppen?

12:16  Og hvis øret skal si, Fordi jeg ikke er øye er jeg ikke av kroppen, ikke ved dette er det ikke av kroppen?

12:17  Hvis hele kroppen var et øye, hvor var hørselen? Hvis hele var hørsel, hvor var luktesansen?

12:18  Og nå satte gud lemmene, enhver av dem i kroppen, slik han ville.

12:19  Og hvis de alle var ett lem, hvor var kroppen?

12:20  Men nå er de, virkelig, mange lemmer, og én kropp.

12:21  Og et øye er ikke i stand til å si til hånden, Jeg har ikke behov for deg; eller igjen, hodet til føttene, Jeg har ikke behov for dere.

12:22  Men mye mere de lemmene som menes å være mer styrkeløse, er nødvendig;

12:23  og de lemmer i kroppen som vi mener å være mere uten pris, disse legger vi omkring med pris i mere overflod; og våre uanstendige har anstendighet i mere overflod;

12:24  og våre anstendige har ingen behov. Men gud blandet sammen kroppen, idet han har gitt pris i mere overflod til det som kom bak,

12:25  for at det ikke skal være deling i kroppen, men lemmene skulle ha den samme bekymring for hverandre;

12:26  Og hvis ett lem lider, lider alle lemmene med det, eller ett lem herliggjøres, gleder alle lemmene seg sammen med det.

12:27  Og dere er Salvedes kropp, og lemmer ut fra del (fig. og, hver enkelt er lemmer).

12:28  Og gud satte, virkelig, noen i den utkalte, først utsendinger, for det andre forutsiere, for det tredje lærere, deretter kraftige gjerninger, så helbredelsers nådegaver, avlastninger, styringer, forskjellige slag tunger.

12:29  Alle er vel ikke utsendinger? Alle er vel ikke forutsiere? Alle er vel ikke lærere? Alle gjør vel ikke kraftige gjerninger?

12:30  Alle har vel ikke helbredelsers nådegaver? Alle taler vel ikke i tunger? Alle tolker vel ikke?

12:31  Og vær nidkjære etter de bedre nådegaver; og fremdeles skal jeg vise dere en mer overgående vei.

Chapter 13

13:1  Hvis jeg taler i menneskenes og budbringernes tunger, og ikke har kjærlighet, er jeg blitt kobber som gir gjenklang eller en cymbal som jamrer.

13:2  Og hvis jeg har forutsigelse, og kjenner alle mysteriene og all kunnskapen, og hvis jeg har all troen, så at å forflytte, og ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.

13:3  Og hvis jeg gir alle formuene mine som et stykke brød, og hvis jeg overgir kroppen min for at jeg kan brennes, og ikke har kjærlighet, er det til ingen fordel for meg.

13:4  Kjærligheten er tålmodig, er mild; kjærligheten er ikke misunnelig; kjærligheten skryter ikke, oppblåses ikke,

13:5  handler ikke uanstendig, søker ikke sitt eget, blir ikke gjort rasende, regner ikke med det onde,

13:6  gleder seg ikke over urettferdigheten, og gleder seg sammen med sannheten,

13:7  holder ut alt, tror alt, håper alt, vedblir alt.

13:8  Kjærligheten faller aldri bort. Og enten det er forutsigelser, skal de avskaffes; eller tunger, skal de stoppes; eller kunnskap, skal den avskaffes.

13:9  For vi vet ved en del, og vi forutsier ved en del;

13:10  Og når det fullendte kommer, da skal det ved en del avskaffes.

13:11  Da jeg var et spedbarn, talte jeg som et spedbarn, tenkte jeg som et spedbarn, tilregnet jeg som et spedbarn; og da jeg ble en mann, avskaffet jeg spedbarnets ting,

13:12  for nå ser vi gjennom et speil i mørke, og da ansikt mot ansikt; nå vet jeg ved en del, og da skal jeg kjenne fullt ut slik også jeg er kjent fullt ut.

13:13  Og nå forblir tro, håp, kjærlighet, disse tre; og størst av disse er kjærligheten.

Chapter 14

14:1  Forfølg kjærligheten; og vær nidkjære for de åndelige ting, og heller at dere kan forutsi.

14:2  For han som taler i en tunge, taler ikke for mennesker, men for gud; for ingen hører, og i ånden taler han mysterier;

14:3  og han som forutsier, taler til mennesker oppbygning og formaning og trøst.

14:4  Han som taler i en tunge, bygger seg selv; og han som forutsier, bygger en utkalt.

14:5  Og jeg vil at dere alle taler i tunger, og mere at dere forutsier; for større er den som forutsier enn den som taler i tunger, hvis ikke han tolker for at den utkalte kan motta oppbygning.

14:6  Og nå, brødre, hvis jeg kommer til dere idet jeg taler i tunger, hva vil jeg være dere til fordel, hvis ikke jeg skulle tale til dere enten med avdekking, eller med kunnskap, eller med forutsigelse, eller med lære?

14:7  Selv de uten sjel som gir røst, enten fløyte, eller harpe, hvis de ikke gir forskjell på lydene, hvordan skal det skjønnes hva som blir fløytet eller hva som blir spilt på harpe?

14:8  For også hvis en trompet gir en utydelig røst, hvem gjør seg i stand til krig?

14:9  På den måten også dere gjennom tungen, hvis den ikke gir lettforståelig tale, hvordan skal det talte skjønnes? For dere vil tale til luft.

14:10  Det er, om det er, så mange slags røster i verden, og ingen av dem er røstløse;

14:11  derfor hvis jeg ikke kjenner røstens kraft, vil jeg være for den som taler en utlending; og den som taler en utlending for meg;

14:12  på den måten også dere, fordi dere er nidkjære etter åndelige ting, søk for at dere kan ha overflod til den utkaltes oppbygning.

14:13  Derfor, han som taler i en tunge, han be for at han kan tolke.

14:14  For hvis jeg ber i en tunge, ber ånden min, og forstanden min er uten frukt.

14:15  Hvordan er det da? Jeg vil be med ånden, og jeg vil be med forstanden også; jeg vil spille strengeinstrument med ånden, og jeg vil spille strengeinstrument med forstanden også.

14:16  Ellers, når du velsigner med ånden, hvordan skal han som fyller opp den uvitendes sted si amenet til din takksigelse, da han ikke vet hva du sier?

14:17  For du, virkelig, gir takk godt, men den andre bygges ikke.

14:18  Jeg gir takk til min gud, jeg taler mere med tunger enn dere alle;

14:19  men i en utkalt vil jeg tale fem ord gjennom forstanden min, for at jeg kan opplære andre også, enn titusener ord i en tunge.

14:20  Brødre, vær ikke barn i forstanden; men opptre som spedbarn i ondskapen, og vær fullendte i forstanden.

14:21  I loven har det blitt skrevet, At med andre tunger, og med andre lepper, skal jeg tale til dette folket, og heller ikke på den måten skal de høre på meg, sier herren.

14:22  Så at tungene er til et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; og forutsigelsen er ikke for de vantro, men for dem som tror.

14:23  Hvis derfor hele den utkalte kommer sammen på det samme sted, og alle taler i tunger, og det går inn uvitende eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?

14:24  Og hvis alle forutsier, og det går inn en vantro eller uvitende, irettesettes han av alle, granskes han av alle,

14:25  og på den måten blir hans hjertes hemmeligheter synlige; og på den måten idet han er falt på sitt ansikt, vil han tilbe gud, idet han forteller at gud virkelig er blant dere.

14:26  Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, har enhver av dere en salme? Har en lære? Har en tunge? Har en avdekking? Har en oversettelse? La alt skje til oppbygning.

14:27  Hvis en taler i en tunge, la det være i henhold til to eller det fleste tre, og hver sin del etter tur, og la én tolke.

14:28  Og hvis det ikke er en tolk, skal han holde seg stille i en utkalt; og tale for seg selv og for gud.

14:29  Og la to eller tre forutsiere tale, og la de andre atskille;

14:30  og hvis noe blir avdekket for en annen som sitter, la den første holde stille.

14:31  For dere er alle i stand til å forutsi én etter én, for at alle kan lære, og alle kan bli formanet;

14:32  og forutsieres ånder er underordnet forutsiere;

14:33  for gud er ikke ustabilitets gud, men freds gud, som i alle de helliges utkalte.

14:34  La kvinnene deres holde seg stille i de utkalte; for det tillates dem ikke å tale, men å underordne seg, slik også loven sier.

14:35  Og hvis de vil lære noe, la dem spørre sine egne menn i hus; for det er skammelig for kvinner å tale i en utkalt.

14:36  Eller utgikk guds ord fra dere? Eller ankom det til dere alene?

14:37  Hvis en mener å være en forutsier eller en åndelig, la ham gjenkjenne de ting jeg skriver til dere, at de er herrens befalinger;

14:38  og hvis en ikke forstår, la ham ikke forstå.

14:39  Så at, mine brødre, vær nidkjære for å forutsi, og ikke hindre å tale i tunger.

14:40  La alle ting skje anstendig og i henhold til ordning.

Chapter 15

15:1  Og jeg gjør kjent for dere, brødre, det gode budskapet som jeg forkynte dere, som dere også mottok, i hvilket dere også står,

15:2  gjennom hvilket dere også reddes, hvis dere holder fast på hvilket ord jeg forkynte godt budskap til dere, hvis ikke trodde dere forgjeves.

15:3  For jeg overgav til dere blant de første ting, det som også jeg mottok, at Salvede døde for syndene våre, i henhold til skriftene;

15:4  og at han begravdes, og at han vektes opp den tredje dagen, i henhold til skriftene;

15:5  og at han ble sett av Kefas, så de tolv.

15:6  Deretter ble han sett av over fem hundre brødre på én gang, av hvilke de fleste forblir inntil nå, og noen er også sovnet inn.

15:7  Deretter ble han sett av Jakob (fortrenger), så alle utsendingene.

15:8  Og sist av alle, ble han sett av meg også, akkurat som om den spontanaborterte.

15:9  For jeg er den minste av utsendingene, som ikke er tilstrekkelig til å kalles en utsending, fordi jeg forfulgte guds utkalte.

15:10  Og av guds nåde er jeg hva jeg er, og nåden hans, den mot meg ble ikke tom, men jeg arbeidet hardt i mer overflod enn dem alle; dog ikke jeg, men guds nåde, den med meg.

15:11  Derfor, enten, jeg eller de, på den måten proklamerer vi, og på den måten kom dere til tro.

15:12  Og hvis Salvede proklameres, at han er vekt opp fra døde, hvordan sier noen blant dere at det er ingen dødes oppstandelse?

15:13  Og hvis det er ingen dødes oppstandelse, er heller ikke Salvede vekt opp;

15:14  og hvis Salvede ikke er vekt opp, da er proklamasjonen vår tom, og troen deres er også tom.

15:15  Og vi også finnes å være falske vitner om gud, fordi vi gav vitnesbyrd mot gud at han vekte opp den Salvede, som han ikke vekte opp hvis altså døde ikke vekkes opp;

15:16  for hvis døde ikke vekkes opp, er heller ikke Salvede vekt opp;

15:17  og hvis Salvede ikke er vekt opp, er troen deres nytteløs, dere er fremdeles i syndene deres;

15:18  da er også de som er sovnet inn i Salvede fullstendig ødelagt.

15:19  Hvis det bare er i dette livet vi har håp i Salvede, er vi ynkeligere enn alle mennesker.

15:20  Og nå er Salvede vekt opp fra døde, han ble de innsovnedes førstegrøde.

15:21  For siden døden kom gjennom et menneske, kom også dødes oppstandelse gjennom et menneske.

15:22  For akkurat som alle dør i Adam (mann / rød jord), på den måten skal også alle gjøres levende i den Salvede.

15:23  og hver i sin egen avdeling; Salvede en førstegrøde, deretter de Salvedes i hans komme;

15:24  så enden, når han overgir kongeriket til gud og far, når han avskaffer all suverenitet og all makt og kraft;

15:25  for han må være konge, inntil enn han legger alle fiendene under føttene hans.

15:26  Siste fiende som avskaffes er døden.

15:27  For han underordnet alle ting under føttene hans; og når han sier at alle ting er underordnet, er det tydelig at han er unntatt som har underordnet ham de alle ting;

15:28  og når han underordner ham de alle ting, da skal sønnen også selv underordne seg ham som underordnet ham de alle ting, for at gud skal være de alle ting i alle.

15:29  Ellers hva skal de gjøre de som er døpt for de døde, hvis døde ikke vekkes opp i det hele tatt? Hvorfor døper de seg også for de døde?

15:30  Hvorfor gjennomgår vi også fare hver time?

15:31  Jeg dør daglig, så sikkert som det vårt skryt, som jeg har i Salvede Jesus vår herre.

15:32  Hvis jeg menneskelig kjempet med dyr i Efesus (tillatt), hva er fordelen til meg hvis døde ikke vekkes opp? La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.

15:33  Far ikke vill; onde omganger forderver milde vaner.

15:34  Våkne rettferdig, og synd ikke; for noen har uvitenhet om gud; jeg sier med henblikk på deres skam.

15:35  Men en vil si, Hvordan vekkes de døde opp? Og med hva slags kropp kommer de?

15:36  Uforstandig, hva du sår, gjøres ikke levende hvis ikke det dør;

15:37  og hva du sår, du sår ikke kroppen som skal bli, men et nakent korn, om det er hvete eller noe av de resterende;

15:38  og gud gir det en kropp slik han ville og til hver av sædene sin egen kropp.

15:39  Ikke alt kjød er det samme kjød; men et annet kjød, virkelig, av mennesker, og et annet kjød av dyr, og et annet kjød av fisk, og et annet av fugler.

15:40  Og det er himmelske kropper, og jordiske kropper; men en annen, virkelig, er de himmelskes herlighet, og en annen er de jordiskes.

15:41  En annen er solens herlighet og en annen er månens herlighet, og en annen er stjerners herlighet, for stjerne er forskjellig fra stjerne i herlighet.

15:42  På den måten også de dødes oppstandelse. Det såes i fordervelse, det vekkes opp i ufordervelighet;

15:43  Det såes i vanpris, det vekkes opp i herlighet; det såes i styrkeløshet, det vekkes opp i kraft;

15:44  det såes en sjelelig kropp, det vekkes opp en åndelig kropp. Det er en sjelelig kropp, og det er en åndelig kropp.

15:45  På den måten har det også blitt skrevet, Det første mennesket Adam ble til en levende sjel; den siste Adam til en levendegjørende ånd.

15:46  Men ikke først det åndelige, men det sjelelige, deretter det åndelige.

15:47  Det første mennesket av jord, jordisk; det andre mennesket, herren fra himmel,

15:48  slik den jordiske, slik også de jordiske; og slik den himmelske, slik også de himmelske;

15:49  og slik vi bar den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.

15:50  Og dette sier jeg, brødre, at kjød og blod er ikke i stand til å arve guds kongerike, heller ikke arver fordervelsen uforderveligheten.

15:51  Se! jeg sier dere et mysterium; Vi, virkelig, skal ikke alle sovne inn; men vi skal alle forandres,

15:52  i et udelelig tidsrom, i et øye-blikk, i den siste trompet; for det skal blåses i trompet, og de døde skal vekkes opp ufordervelige, og vi skal forandres.

15:53  For dette fordervelige må ikles ufordervelighet, og dette dødelige ikles udødelighet.

15:54  Og når dette fordervelige blir ikledd ufordervelighet, og dette dødelige blir ikledd udødelighet, da skal ordet som har blitt skrevet skje, Døden oppsluktes til seier.

15:55  Hvor, død, er din brodd? Hvor, hades, er din seier?

15:56  Og dødens brodd er synden; og syndens kraft er loven;

15:57  og nåde til gud som gir oss seieren gjennom herren vår Jesus Salvede.

15:58  Så at, mine elskede brødre, bli støe, ubevegelige, idet dere alltid har overflod i herrens gjerning, idet dere vet at arbeidet vårt ikke er tomt i herren.

Chapter 16

16:1  Og angående innsamlingen, den til de hellige, akkurat som jeg anordnet de utkalte i Galatia (Galli(Gauls) sitt land), gjør dere også på den måten.

16:2  På den første dag i uken, skal hver av dere legge ved seg selv, idet han oppbevarer det som han enn har fremgang; for at det ikke da blir innsamlinger når jeg kommer.

16:3  Og når jeg kommer, dem enn som dere godkjenner gjennom disse brev vil jeg sende for å føre bort nåden deres til Jerusalem (sett dere dobbel fred);

16:4  og hvis det er verdig for meg også å gå, skal de gå med meg.

16:5  Og jeg vil komme til dere når jeg passerer Makedonia (utvidet land); for jeg passerer Makedonia.

16:6  og jeg vil kanskje forbli hos dere, eller også å overvintre, for at dere kan sende meg forover hvor enn jeg går.

16:7  For jeg vil ikke se dere nå på veien; men jeg håper å forbli en viss tid hos dere, hvis herren tillater.

16:8  Og jeg vil forbli i Efesus inntil den femtiende;

16:9  for en stor og virksom dør er åpnet for meg, og mange ligger imot.

16:10  Og hvis Timoteus kommer, se til at han blir uten frykt hos dere; for han gjør herrens gjerning, som også jeg.

16:11  La derfor ingen forakte ham; og send ham forover i fred, for at han kan komme til meg, for jeg venter på ham med brødrene.

16:12  Og angående Apollos, broren, jeg bønnfalte ham mye at han skulle komme til dere med brødrene; og det var ikke i det hele tatt hans vilje at han skulle komme nå, og han vil komme når han har tid.

16:13  Våk, stå fast i troen, opptre mandige, vær sterke.

16:14  La alt deres skje i kjærlighet.

16:15  Og jeg bønnfaller dere, brødre; dere vet Stefanas' hus, at det er Akaias (problem) førstegrøde, og de fastsatte seg selv til tjeneste for de hellige;

16:16  at, også, dere underordner dere slike, og enhver som samarbeider og som arbeider hardt.

16:17  Og jeg gleder meg over Stefanas' og Fortunatus' (bra lastet) og Akaikus' (tilhører Akaia) komme, fordi disse fylte opp deres mangel;

16:18  for de har hvilt min ånd og deres, anerkjenn derfor slike.

16:19  De utkalte i Asia (strålende) hilser dere; Akvilas (en ørn) og Priskilla (antikk) hilser dere mye i herren, med den utkalte i huset deres;

16:20  Alle brødrene hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss.

16:21  Hilsenen med min hånd, Paulus';

16:22  Hvis en ikke elsker herren Jesus Salvede, han være forbannet; maran atha.

16:23  Herrens Jesu Salvedes nåde være med dere.

16:24  Kjærligheten min være med dere alle i Salvede Jesus. Amen.