NorBroed - John

Chapter 1

1:1  I begynnelsen var ordet, og ordet var hos gud, og ordet var gud.

1:2  Denne var i begynnelsen hos gud.

1:3  Alle ting ble til gjennom ham, og foruten ham ble ikke engang én ting til av det som har blitt til.

1:4  I ham var liv, og livet var menneskenes lys;

1:5  og lyset skinte i mørket, og mørket grep det ikke.

1:6  Det var et menneske som har blitt utsendt av gud, navnet til ham var Johannes (YHWH er en nådig giver).

1:7  Denne kom med hensyn til et vitnesbyrd, for at han skulle gi vitnesbyrd om lyset, for at alle skulle tro på grunn av ham.

1:8  Denne var ikke lyset, men for at han skulle gi vitnesbyrd om lyset,

1:9  han var det sanne lyset som belyser hvert menneske som kommer til verden.

1:10  Han var i verden, og verden ble til gjennom ham, og verden kjente ham ikke.

1:11  Han kom til sine egne, og hans egne mottok ham ikke;

1:12  men så mange som mottok ham, dem gav ham makt til å bli guds barn, dem som tror på navnet hans;

1:13  de som ikke ble født av blod, heller ikke av kjøds vilje, eller manns vilje, men av gud.

1:14  Og ordet ble kjød, og teltet blant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som av en enbåren fra en far, full av nåde og sannhet.

1:15  Johannes gav vitnesbyrd angående ham, og har skreket, idet han sa, Denne var han om hvem jeg sa, Han som kommer etter meg, har vært framfor meg; fordi han var før meg.

1:16  Og ut av hans fylde mottok vi alle, og nåde for nåde;

1:17  fordi loven ble gitt gjennom Moses (trekker ut), nåden og sannheten kom gjennom Jesus (YHWH er redning) salvede.

1:18  Ingen har noen gang sett gud; den enbårne sønn, han som er inn i faderens barm, denne kunngjør ham.

1:19  Og dette er vitnesbyrdet av Johannes, da Jødene utsendte prester og levitter fra Jerusalem (sette dere dobbel fred), for at de kunne spørre ham, Hvem er du?

1:20  Og han bekjente og fornektet ikke, og han bekjente, At jeg er ikke den salvede.

1:21  Og de spurte ham, Hva da? Er du Elias (min gud er YHWH)? Og han sier, Nei. Er du forutsieren? Og han svarte, Nei.

1:22  Da sa de til ham, Hvem er du? Slik at vi kan gi et svar til dem som sendte oss; hva sier du om deg selv?

1:23  Han sa, Jeg er en røst som roper i ørkenen, Gjør herrens vei rett; slik Jesaja (YHWH's hjelp) forutsieren sa.

1:24  Og de som har blitt utsendt var av fariseerne.

1:25  Og de spurte ham og sa til ham, Hvorfor døper du da, hvis du ikke er den salvede, eller Elias, eller forutsieren?

1:26  Johannes svarte dem idet han sa, Jeg døper i vann; med i deres midte har han stått som dere ikke har kjent;

1:27  han er den som kommer etter meg, som har vært framfor meg, av hvem jeg ikke er verdig slik at jeg skulle løsne reimen av sandalen hans.

1:28  Disse ting skjedde i Betabara (hus av vadestedet) på den andre siden av Jordan (den som går ned), hvor Johannes døpte.

1:29  Den neste dag ser Johannes Jesus idet han kommer mot ham, og sier, Se! guds lam, som løfter opp verdens synd.

1:30  Dette er han om hvem jeg sa, Etter meg kommer en mann, som har vært framfor meg, fordi han var før meg.

1:31  Og jeg kjente ham ikke; men for at han skulle bli synliggjort for Israel (han skal være en prins av gud), på grunn av dette kom jeg idet jeg døpte i vann.

1:32  Og Johannes gav vitnesbyrd idet han sa, At jeg har sett ånden idet den kom ned liksom en due fra himmelen, og den ble over ham.

1:33  Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte meg til å døpe i vann, denne sa til meg, På hvem enn du skulle se ånden idet den kommer ned og blir over ham, denne er han som døper i hellig ånd.

1:34  Og jeg har sett, og har vitnet at denne er guds sønn.

1:35  Den neste dag stod Johannes igjen, og to av disiplene hans.

1:36  Og da han hadde sett på Jesus som gikk, sa han, Se! guds lam.

1:37  Og de to disiplene hørte ham idet han talte, og de fulgte Jesus.

1:38  Og idet Jesus hadde snudd seg, og da han hadde sett dem idet de fulgte ham, sa han til dem, Hva søker dere? Og de sa, til ham, Rabbi (lærer), det blir kalt lærer idet det blir oversatt, hvor blir du?

1:39  Han sa til dem, Kom og se. Og de kom og så hvor han ble; og de ble hos ham den dagen; og det var omkring tiende time.

1:40  Andreas (mandig), broren til Simon (som hører) Peter (klippe/stein), var én av de to som hørte ved Johannes, og som fulgte ham.

1:41  Denne finner først sin egen bror Simon, og sier til ham, Vi har funnet Messias (salvet), det er den salvede idet det blir oversatt;

1:42  og han brakte ham til Jesus. Og da Jesus hadde sett på ham, sa han, Du er Simon, sønnen av Jonas (due); du skal bli kalt Kefas (stein), det blir oversatt Peter.

1:43  Den neste dag ville Jesus gå ut til Galilea (rundreise); og han fant Filip (som elsker hester) og sier til ham, Følg meg.

1:44  Og Filip var fra Betsaida (hus av fisk), fra byen til Andreas og Peter.

1:45  Filip finner Natanael (guds gave) og sier til ham, Hvem Moses skrev om i loven og forutsierne, har vi funnet, Jesus, sønnen til Josef (la ham tilføye), han fra Nasaret (den bevoktede).

1:46  Og Natanael sa til ham, Er det i stand til å være noe godt fra Nasaret? Filip sa til ham, Kom og se.

1:47  Jesus så Natanael idet han kom til ham, og sier om ham, Se!, i sannhet en Israelitt, i hvem svik ikke er.

1:48  Natanael sa til ham, Hvorfra kjenner du meg? Jesus svarte og sa til ham, Før Filip kalte deg, idet du var under fikentreet, så jeg deg.

1:49  Natanael svarte og sa til ham, Rabbi. Du er guds sønn, du er Israels konge.

1:50  Jesus svarte og sa til ham, Fordi jeg sa til deg, Jeg så deg ned under fikentreet, tror du? Du skal se større ting enn disse.

1:51  Og han sier til ham, Amen amen sier jeg dere, fra nå skal dere se himmelen idet den har åpnet seg, og guds budbringere idet de går opp og går ned over menneskets sønn.

Chapter 2

2:1  Og på den tredje dagen var det en bryllupsfest i Kana (sted av rør) av Galilea; og moren til Jesus var der.

2:2  Og også Jesus og disiplene hans ble kalt til bryllupsfesten.

2:3  Og da de hadde kommet til kort på vin sier moren til Jesus til ham, De har ikke vin.

2:4  Jesus sier til henne, Hva til meg og til deg, kvinne? Min time er enda ikke kommet.

2:5  Moren hans sier til tjenerne, Hva enn som helst han skulle si til dere, gjør det.

2:6  Og det var seks vannkrukker av stein som stod der i henhold til renselsen av Jødene, som hver gav rom til to eller tre anker (et anker = 38,607 liter).

2:7  Jesus sa til dem, Fyll vannkrukkene med vann. Og de fylte dem inntil oppe.

2:8  Og han sa til dem, Øs nå og bring det til festlederen. Og de brakte det.

2:9  Men da festlederen smakte vannet som har blitt til vin, og ikke visste hvorfra det var; men tjenerne visste, de som har øst vannet; kaller festlederen på brudgommen

2:10  og sier til ham, Ethvert menneske setter først den vakre vin, og når de skulle bli drukken, da den dårligere; du har holdt den vakre vin inntil nå.

2:11  Denne begynnelsen av tegn gjorde Jesus i Kana av Galilea, og synliggjorde herligheten sin; og disiplene hans trodde på ham.

2:12  Etter dette gikk han ned til Kapernaum (landsby av komfort), han og moren hans og brødrene hans og disiplene hans, og der ble de ikke mange dager.

2:13  Og påsken til Jødene var nær, og Jesus gikk opp til Jerusalem.

2:14  Og han fant i templet de som solgte okser og sauer og duer, og pengevekslerne som satt;

2:15  og da han hadde gjort en pisk av rep, utkastet han alle ut av templet, både sauene og oksene. Og pengevekslernes mynter utøste han og bordene snudde han.

2:16  Og til dem som solgte duene sa han, Løft opp disse ting herfra; gjør ikke huset til faren min til et hus av handel.

2:17  Og disiplene hans mintes at det har blitt skrevet, Nidkjærhet for huset ditt spiste meg opp.

2:18  Da svarte Jødene og sa til ham, Hva tegn viser du oss fordi du gjør disse ting?

2:19  Jesus svarte og sa til dem, Bryt dette templet, og på tre dager skal jeg vekke det opp.

2:20  Da sa Jødene, Dette templet ble bygd på førti og seks år, og du skal vekke det opp på tre dager?

2:21  Men han talte om templet til kroppen sin.

2:22  Da når han ble vekket opp fra døde mintes disiplene hans at han sa dette til dem, og de trodde skriften og det ord som Jesus sa.

2:23  Og da han var i Jerusalem i påsken, i høytiden, trodde mange på navnet hans, idet de så tegnene hans som han gjorde.

2:24  Men Jesus selv betrodde ikke seg selv til dem, på grunn av at han kjente alle,

2:25  og fordi han hadde ingen behov for at noen skulle gi vitnesbyrd angående mennesket; for han selv visste hva som var i mennesket.

Chapter 3

3:1  Og det var et menneske fra Fariseerne, Nikodemus (erobrer) var hans navn, en fører av Jødene;

3:2  denne kom til Jesus ved natt, og sa til ham, Rabbi, vi har visst at du har kommet som en lærer fra gud; for ingen er i stand til å gjøre disse tegnene som du gjør, hvis ikke gud er med ham.

3:3  Og Jesus svarte og sa til ham, Amen, amen sier jeg deg, hvis en ikke skulle bli født fra oppe, er han ikke i stand til å se guds kongerike.

3:4  Nikodemus sa til ham, Hvordan er et menneske i stand til å bli født idet han er gammel? Han er ikke i stand til å gå inn i buken til moren sin en andre gang og bli født?

3:5  Jesus svarte, Amen, amen sier jeg deg, Hvis ikke en skulle bli født ved vann og ånd er han ikke i stand til å gå inn i guds kongerike.

3:6  Det som har blitt født ved kjødet er kjød; og det som har blitt født ved ånden er ånd.

3:7  Du skulle ikke undre deg fordi jeg sa til deg, Dere må bli født fra oppe.

3:8  Ånden blåser hvor den vil, og du hører røsten hans, men du har ikke visst hvorfra han kommer og hvor han trekker seg tilbake; på den måten er enhver som har blitt født ved ånden.

3:9  Nikodemus svarte og sa til ham, Hvordan er disse ting i stand til å skje?

3:10  Jesus svarte og sa til ham, Du er læreren av Israel, og du vet ikke disse ting?

3:11  Amen, amen sier jeg deg, At vi taler hvilket vi har visst, og hvilket vi har sett gir vi vitnesbyrd om; og vitnesbyrdet vårt mottar dere ikke.

3:12  Hvis jeg sa de jordiske ting til dere, og dere ikke tror, hvordan skal dere tro hvis jeg skulle si dere de himmelske ting?

3:13  Og ingen har gått opp til himmelen bortsett fra han som gikk ned fra himmelen, sønnen av mennesket som er i himmelen;

3:14  og slik Moses opphøyet slangen i ørkenen, på den måten må sønnen av mennesket bli opphøyet;

3:15  for at enhver som tror på ham ikke skulle fullstendig ødelegges, men kan ha eonian liv.

3:16  For på den måten elsket gud verden så at han gav sønnen sin den enbårne, for at enhver som tror på ham ikke skulle fullstendig ødelegges, men kan ha eonian liv.

3:17  For gud utsendte ikke sønnen sin til verden for at han skulle dømme verden, men for at verden kunne bli reddet gjennom ham.

3:18  Den som tror på ham blir ikke dømt; men den som ikke tror har allerede blitt dømt, fordi han ikke har trodd på navnet til den enbårne sønn av gud.

3:19  Og dette er dommen, at lyset har kommet til verden, og menneskene elsket mørket mere enn lyset; for deres gjerninger var ondskapsfulle.

3:20  For enhver som gjør onde ting hater lyset, og kommer ikke til lyset, for at ikke gjerningene hans skulle bli irettesatt;

3:21  men den som gjør sannheten kommer til lyset, for at gjerningene hans kan bli synliggjort, at de har blitt arbeidet i gud.

3:22  Etter disse ting kom Jesus og disiplene hans til Judeas land. Og der oppholdte han seg med dem og døpte.

3:23  Og Johannes døpte også i Ænon (sted av kilder) nær Salim (fred), fordi det var mange vann der; og de kom og ble døpt.

3:24  For Johannes hadde ikke enda blitt kastet til fengslet.

3:25  Da kom et spørsmål fra Johannes' disipler med Jøder om renselse;

3:26  og de kom til Johannes og sa til ham, Rabbi, han som var med deg på den andre siden av Jordan, til hvem du har gitt vitnesbyrd, se! denne døper, og alle kommer til ham.

3:27  Johannes svarte og sa, Et menneske er ikke i stand til å motta noe hvis ikke det skulle ha blitt gitt ham fra himmelen.

3:28  Dere dere selv gir vitnesbyrd til meg at jeg sa, Jeg er ikke den salvede, men at jeg har blitt utsendt framfor denne.

3:29  Den som har bruden, er brudgom; og vennen til brudgommen, som står og hører ham, gleder seg med glede på grunn av røsten til brudgommen; derfor, denne gleden min har blitt fullført.

3:30  Denne må vokse, og meg bli gjort ringere.

3:31  Den som kommer fra oppe er over alle. Den som er fra jorden er fra jorden, og taler fra jorden; den som kommer fra himmelen er over alle,

3:32  og hva han har sett og hørt, dette gir han vitnesbyrd om; og ingen mottar vitnesbyrdet hans.

3:33  Den som mottok hans vitnesbyrd, forseglet at gud er sann.

3:34  For denne gud utsendte, taler ordene av gud; for gud gir ikke ånden ved mål.

3:35  Faderen elsker sønnen, og har gitt alle ting til hånden hans.

3:36  Den som tror på sønnen har eonian liv; og den som er ulydig mot sønnen skal ikke se liv, men vreden til gud blir over ham.

Chapter 4

4:1  Da når herren visste at Fariseerne hørte, at Jesus gjorde flere disipler og døpte flere enn Johannes;

4:2  selv om Jesus selv ikke døpte, men disiplene hans;

4:3  forlot han Judea (han skal bli roset), og gikk igjen bort til Galilea.

4:4  Og han måtte passere gjennom Samaria (formynderskap).

4:5  Han kom derfor til en by av Samaria, som ble kalt Sykar (full), nær området Jakob (hæl-griper/fortrenger) gav til Josef, sønnen sin.

4:6  Og kilden til Jakob var der. Da Jesus har vært trett fra reisen, satte han seg så på kilden. Det var omkring sjette time.

4:7  En kvinne kom ut av Samaria for å øse vann. Jesus sier til henne, Gi meg å drikke;

4:8  for disiplene hans hadde gått bort til byen, for at de kunne kjøpe næring.

4:9  Da sier den Samaritanske kvinnen til ham, Hvordan spør du, idet du er en Jøde, å drikke fra meg, idet jeg er en samaritansk kvinne? For Jøder omgår ikke Samaritanere;

4:10  Jesus svarte og sa til henne, Hvis du hadde kjent guds gave, og hvem han er, han som sier til deg, Gi meg å drikke, du jo spurte ham, og han jo gav deg vann som lever.

4:11  Kvinnen sier til ham, Herre, du har heller ikke øsekar, og brønnen er dyp; hvorfra da har du vannet det som lever?

4:12  Du er vel ikke større enn faren vår Jakob, som gav oss brønnen, og han selv drakk av den, og sønnene hans og buskapene hans?

4:13  Jesus svarte og sa til henne, Enhver som drikker av dette vannet skal tørste igjen;

4:14  men hvem enn som skulle drikke av vannet som jeg skal gi ham, kan ikke i det hele tatt tørste inntil eonen; men vannet som jeg skal gi ham skal bli til en kilde av vann i ham som strømmer til eonian liv.

4:15  Kvinnen sa til ham, Herre, gi meg dette vannet, for at jeg ikke skal tørste eller komme hit å øse.

4:16  Jesus sa til henne, Trekk deg tilbake, kall på mannen din og kom hit.

4:17  Kvinnen svarte og sa, Jeg har ingen mann. Jesus sier til henne, Du sa godt, At jeg har ingen mann;

4:18  for du hadde fem menn. Og hvem du har nå er ikke din mann; dette har du sagt sant.

4:19  Kvinnen sa til ham, Herre, jeg ser at du er en forutsier.

4:20  Fedrene våre tilbad på dette berget; og dere sier at i Jerusalem er stedet hvor en bør tilbe.

4:21  Jesus sier til henne, Kvinne, tro meg. At en time kommer da dere verken skal tilbe faderen på dette berget eller i Jerusalem.

4:22  Dere tilber hva dere ikke har kjent; vi tilber hva vi har kjent, fordi redningen er fra Jødene.

4:23  Men en time kommer og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe faderen i ånd og sannhet; for også faderen søker slike som tilber ham.

4:24  Gud er ånd; og de som tilber ham må tilbe i ånd og sannhet.

4:25  Kvinnen sa til ham, Jeg har visst at messias kommer, han som blir kalt salvede; når denne skulle komme, skal han budbringe til oss alle ting.

4:26  Jesus sa til henne, Jeg er, den som taler til deg.

4:27  Og på dette kom disiplene hans, og de undret seg at han talte med en kvinne; virkelig selv om ingen sa, Hva søker du? Eller, Hvorfor taler du med henne?

4:28  Da forlot kvinnen vannkrukken sin og gikk bort til byen, og sa til menneskene,

4:29  Kom, se et menneske som sa til meg alle ting hva enn jeg gjorde; er vel ikke denne den salvede?

4:30  Derfor gikk de ut av byen, og kom til ham.

4:31  Men imens spurte disiplene ham, idet de sa, Rabbi, spis.

4:32  Men han sa til dem, Jeg har mat å spise som dere ikke har visst.

4:33  Da sa disiplene til hverandre, Noen førte vel ikke noe å spise til ham?

4:34  Jesus sa til dem, Min mat er at jeg skulle gjøre viljen til han som sendte meg, og jeg kunne fullende hans gjerning.

4:35  Sier ikke dere, at det fremdeles er fire måneder og høsten kommer? Se!, jeg sier dere, Hev øynene deres og se landområdene, at de er allerede hvite til høst.

4:36  Og den som høster mottar lønn, og bringer sammen frukt til eonian liv; for at både den som sår og den som høster kunne glede seg sammen.

4:37  For i dette er det ordet sant, at en annen er den som sår, og en annen som høster.

4:38  Jeg utsendte dere til å høste hva dere ikke har arbeidet hardt for; andre har arbeidet hardt, og dere har gått inn i arbeidet deres.

4:39  Og fra den byen trodde mange på ham av Samaritanerne, på grunn av ordet til kvinnen som gav vitnesbyrd, At han sa til meg alle ting hva enn jeg gjorde.

4:40  Da når Samaritanerne kom til ham spurte de ham å bli ved dem; og han ble der to dager.

4:41  Og mange flere trodde på grunn av ordet hans;

4:42  óg til kvinnen sa de, At vi tror ikke lenger på grunn av din tale; for vi selv har hørt, og har visst at denne er i sannhet redderen av verden, den salvede.

4:43  Men etter de to dagene gikk han ut derfra, og gikk bort til Galilea.

4:44  For Jesus selv gav vitnesbyrd, at en forutsier ikke har pris i sitt eget fedreland.

4:45  Derfor da han kom til Galilea, tok Galileerne imot ham, idet de har sett alle ting som han gjorde i Jerusalem i høytiden.

4:46  Da kom Jesus igjen til Kana av Galilea, hvor han gjorde vannet vin. Og det var en viss kongelig, hvems sønn var uten styrke i Kapernaum.

4:47  Da denne hadde hørt at Jesus kom ut av Judea til Galilea, gikk han bort til ham, og spurte ham for at han skulle gå ned og kunne helbrede hans sønn; for han var i ferd med å dø.

4:48  Da sa Jesus til ham, Hvis ikke dere skulle se tegn og under kunne dere ikke i det hele tatt tro.

4:49  Den kongelige sier til ham, Herre, gå ned før barnet mitt dør.

4:50  Jesus sa til ham, Gå; sønnen din lever. Og mennesket trodde ordet som Jesus sa til ham, og gikk.

4:51  Men allerede idet han gikk ned, møtte slavene hans ham, og fortalte idet de sa, At gutten din lever.

4:52  Da spurte han ved dem timen i hvilken han hadde blitt bedre. Og de sa til ham, At i går ved syvende time forlot feberen ham.

4:53  Da visste faren at i den timen i hvilken Jesus sa til ham, At sønnen din lever. Og han trodde selv og hele huset hans.

4:54  Igjen dette andre tegnet gjorde Jesus, idet han hadde kommet fra Judea til Galilea.

Chapter 5

5:1  Etter disse ting var det en høytid for Jødene, og Jesus gikk opp til Jerusalem.

5:2  Og i Jerusalem er det en dam ved saueporten, som blir påkalt på Hebraisk Betesda (hus av nåde/rennende vann), som har fem søyleganger.

5:3  I disse lå det ned en stor mengde som var uten styrke, blinde, haltende, visne, som ventet på bevegelsen av vannet.

5:4  For en budbringer gikk ned i dammen i henhold til en tid, og opprørte vannet; den som da idet han hadde gått først inn i etter opprøret av vannet, ble frisk, hvilken enn sykdom han ble holdt ned av.

5:5  Og det var et visst menneske der som lå i styrkeløsheten i trettiåtte år.

5:6  Idet Jesus hadde sett denne idet han lå ned, og idet han hadde visst at han allerede hadde brukt mye tid, sier han til ham, Vil du bli frisk?

5:7  Den som var uten styrke svarte ham, Herre, jeg har ikke et menneske, slik at han kan kaste meg inn i dammen når vannet skulle bli opprørt; og i det jeg kommer, går en annen ned før meg.

5:8  Og Jesus sier til ham, Bli vekt opp, løft opp madrassen din, og gå.

5:9  Og straks ble mennesket frisk, og løftet opp madrassen sin, og gikk; og det var sabbat på den dagen.

5:10  Da sa Jødene til ham som har blitt helbredet, det er sabbat; det er ikke lovlig for deg å løfte opp madrassen.

5:11  Han svarte dem, Han som gjorde meg frisk, denne sa til meg, Løft opp madrassen din og gå.

5:12  Da spurte de ham, Hvem er det mennesket som sa til deg, Løft opp madrassen din og gå?

5:13  Men han som ble helbredet visste ikke hvem han er; for Jesus trakk seg tilbake, idet det var en flokk på stedet.

5:14  Etter disse ting finner Jesus ham i templet, og sa til ham, Se! du har blitt frisk; synd ikke lenger, for at ikke noe verre skulle skje deg.

5:15  Mennesket gikk bort og budbrakte til Jødene at det er Jesus som gjorde ham frisk.

5:16  Og på grunn av dette forfulgte Jødene Jesus, og søkte å drepe ham, fordi han gjorde disse ting på en sabbat.

5:17  Og Jesus svarte dem, Faren min arbeider inntil nå, og jeg arbeider.

5:18  Derfor på grunn av dette søkte Jødene mere å drepe ham, fordi ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også gud sin egen far, idet han gjorde seg selv lik gud.

5:19  Da svarte Jesus og sa til dem, Amen, amen sier jeg dere, Sønnen er ikke i stand til å gjøre noe fra seg selv, hvis ikke noe som han skulle se faderen gjøre; for hva enn denne skulle gjøre, disse ting gjør også sønnen på liknende måte.

5:20  For faderen elsker sønnen, og viser alle ting til ham som han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skulle undre dere.

5:21  For akkurat som faderen vekker opp de døde og gjør levende, så gjør også sønnen levende hvem han vil.

5:22  For heller ikke dømmer faderen noen, men hele dommen har han gitt til sønnen,

5:23  for at alle skulle prise sønnen slik de priser faderen. Den som ikke priser sønnen, priser ikke faderen som sendte ham.

5:24  Amen, amen sier jeg dere, at den som hører ordet mitt, og som tror ham som sendte meg, har eonian liv, og han kommer ikke til dom, men har dratt bort fra døden til livet.

5:25  Amen, amen sier jeg dere, at en time kommer og er nå, da de døde skal høre røsten til sønnen av gud, og de som hørte skal leve.

5:26  For akkurat som faderen har liv i seg selv, så gav han også sønnen å ha liv i seg selv.

5:27  Og han gav ham også makt til å gjøre dom, fordi han er sønn av menneske.

5:28  Undre dere ikke ved dette; fordi det kommer en time i hvilken alle de i gravene skal høre røsten hans,

5:29  og de skal dra ut, de som gjorde gode ting til oppstandelse av liv, og de som gjorde onde ting til oppstandelse av dom.

5:30  Jeg er ikke i stand til å gjøre noe fra meg selv; jeg dømmer slik jeg hører, og dommen min er rettferdig; fordi jeg søker ikke viljen min, men viljen hans som sendte meg, faderens.

5:31  Hvis jeg skulle gi vitnesbyrd om meg selv, er ikke vitnesbyrdet mitt sant.

5:32  Det er en annen som gir vitnesbyrd om meg, og jeg har visst at vitnesbyrdet som han vitner om meg er sant.

5:33  Dere har utsendt til Johannes og han har gitt vitnesbyrd til sannheten;

5:34  men jeg mottar ikke vitnesbyrdet ved et menneske, men disse ting sier jeg for at dere kan bli reddet.

5:35  Denne var lyset som brant og som skinte, og dere ville fryde dere med henblikk på en time i lyset hans.

5:36  Men jeg har vitnesbyrdet større enn Johannes'; for gjerningene som faderen gav meg, for at jeg skulle fullende dem, selve gjerningene som jeg gjør, gir vitnesbyrd om meg at faderen har utsendt meg,

5:37  og faderen som sendte meg, han har gitt vitnesbyrd om meg. Dere har ikke noen gang hørt hans røst, heller ikke har dere sett hans utseende.

5:38  Og ordet hans har dere ikke blivende i dere, fordi hvem denne utsendte, denne tror dere ikke.

5:39  Dere gransker skriftene, fordi dere mener å ha eonian liv i dem, og disse er de som gir vitnesbyrd om meg;

5:40  og dere vil ikke komme til meg, slik at dere kan ha liv.

5:41  Herlighet fra mennesker mottar jeg ikke;

5:42  men jeg har kjent dere at dere ikke har kjærligheten til gud i dere selv.

5:43  Jeg har kommet i navnet til faderen min, og dere mottar meg ikke; hvis en annen skulle komme i sitt eget navn, denne skal dere motta.

5:44  Hvordan er dere i stand til å tro, idet dere mottar herlighet fra hverandre, og herligheten den fra den alene gud søker dere ikke?

5:45  Ikke tro at jeg skal anklage dere mot faderen; det er han som anklager dere, Moses, til hvem dere har håpet.

5:46  For hvis dere trodde Moses, trodde dere jo meg; for om meg skrev denne.

5:47  men hvis dere ikke tror dennes bokstaver, hvordan skal dere tro mine ord?

Chapter 6

6:1  Etter disse ting gikk Jesus bort til den andre siden av sjøen av Galilea, Tiberias (fra Tiber (som elvegud));

6:2  og en stor flokk fulgte ham, fordi de så hans tegn som han gjorde på de som var uten styrke.

6:3  Og Jesus kom opp til berget, og der satt han med disiplene sine.

6:4  Og påsken var nær, høytiden til Jødene.

6:5  Da Jesus hadde hevet øyene, og sett at en stor flokk kommer til ham, sier han til Filip, Hvorfra skal vi kjøpe brød slik at disse kan spise?

6:6  Og dette sa han idet han prøvde ham; for selv visste han hva han var i ferd med å gjøre.

6:7  Filip svarte ham, Brød for to hundre denarer (en denar = ca 250 kr) tilfredsstiller ikke til dem for at hver av dem kan motta noe lite.

6:8  Én av disiplene hans, Andreas, broren til Simon Peter, sier til ham,

6:9  Det er én unggutt her, som har fem byggbrød og to fisker; men dette, hva er det til så mange?

6:10  Og Jesus sa, Gjør menneskene å falle tilbake. Og det var mye gress på stedet. Da falt mennene tilbake, tallet omkring fem tusen.

6:11  Og Jesus mottok brødene, og da han hadde gitt takk gav han ut til disiplene, og disiplene til dem som la seg tilbake; på liknende måte også ved fiskene så mye de ville.

6:12  Og da de ble fylt sier han til disiplene sine, Bring sammen stykkene som hadde overflod, for at ikke noe skal fullstendig ødelegges.

6:13  Da brakte de sammen og fylte tolv kurver med stykker fra de fem byggbrødene som hadde overflod til de som har spist.

6:14  Da idet menneskene hadde sett hvilket tegn Jesus gjorde, sa de, At dette er i sannhet forutsieren som kommer til verden.

6:15  Idet Jesus da hadde visst at de var i ferd med å komme og gripe ham, slik at de kunne gjøre ham til konge, trakk han seg selv alene tilbake til berget.

6:16  Og da det ble kveld gikk disiplene hans ned til sjøen,

6:17  og idet de hadde gått inn i skipet dro de til den andre siden av sjøen til Kapernaum, og det hadde allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem,

6:18  óg sjøen ble oppvekt av en stor vind som blåste.

6:19  Idet de da hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier (ett stadion =185m) så de Jesus som gikk på sjøen, og som kom nær skipet; og de ble forskrekket.

6:20  Men han sa til dem, Jeg er; ikke frykt.

6:21  Da ville de motta ham i skipet, og straks var skipet ved landet til hvilket de trakk seg tilbake.

6:22  Den neste dag, flokken som har stått på den andre siden av sjøen, idet de hadde sett at ingen annen båt var der bortsett fra én, den i hvilken disiplene hans gikk inn i, og at Jesus ikke gikk inn i båten sammen med disiplene sine, men disiplene alene gikk bort,

6:23  men andre båter kom fra Tiberias nær stedet hvor de spiste brødet, da herren hadde gitt takk;

6:24  derfor, da flokken så at Jesus ikke var der, heller ikke disiplene hans, gikk også de selv inn i skipene og kom til Kapernaum, idet de søkte Jesus.

6:25  Og idet de hadde funnet ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham, Rabbi, til hvilken tid har du kommet hit?

6:26  Jesus svarte dem og sa, Amen, amen sier jeg dere, dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.

6:27  Arbeid ikke for maten som fullstendig ødelegges, men for maten som blir til eonian liv, som sønnen av mennesket skal gi dere; for gud faderen forseglet denne.

6:28  Da sa de til ham, Hva gjør vi, for at vi kan arbeide gjerningene av gud?

6:29  Jesus svarte og sa til dem, Dette er gjerningene av gud, at dere skulle tro på hvem denne utsendte.

6:30  Da sa de til ham, Hva tegn gjør du da, slik at vi skulle se og tro deg? Hva arbeider du?

6:31  Fedrene våre spiste mannaen i ørkenen, slik det har blitt skrevet, Brød fra himmelen gav han dem å spise.

6:32  Da sa Jesus til dem, Amen, amen sier jeg dere, Moses har ikke gitt dere brødet fra himmelen; men faderen min gir dere det sanne brødet fra himmelen.

6:33  For brødet av gud er han som kommer ned fra himmelen, og som gir liv til verden.

6:34  Da sa de til ham, Herre, gi oss alltid dette brødet.

6:35  Og Jesus sa til dem, Jeg er brødet av livet; den som kommer til meg skal ikke i det hele tatt sulte; og den som tror på meg skal ikke i det hele tatt tørste noen gang.

6:36  Men jeg sa til dere at dere også har sett meg og ikke tror.

6:37  Alt det faderen gir meg skal komme til meg; og den som kommer til meg skal jeg ikke i det hele tatt utkaste utenfor;

6:38  fordi jeg har kommet ned fra himmelen, ikke for at jeg skulle gjøre viljen min, men viljen hans som sendte meg.

6:39  Og dette er viljen hans som sendte meg, faderens, at alt hva han har gitt meg, jeg ikke skulle fullstendig ødelegge noe av det, men skal oppreise det på den siste dag.

6:40  Og dette er viljen hans som sendte meg, at enhver som ser sønnen og tror på ham, skulle ha eonian liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

6:41  Da knurret Jødene angående ham, fordi han sa, Jeg er brødet som kom ned fra himmelen.

6:42  Og de sa, Er ikke dette Jesus sønn av Josef, av hvem vi har visst faren og moren? Hvordan sier da denne, At jeg har kommet ned fra himmelen?

6:43  Da svarte Jesus og sa til dem, Ikke knurr blant dere selv.

6:44  Ingen er i stand til å komme til meg hvis ikke faderen som sendte meg skulle dra ham, og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

6:45  Det har blitt skrevet i forutsierne, Og de skal alle være kultiverte av gud. Derfor, enhver som hører fra faderen og lærer, kommer til meg;

6:46  ikke at noen har sett faderen, bortsett fra han som er fra gud, denne har sett faderen.

6:47  Amen, amen sier jeg dere, han som tror på meg har eonian liv.

6:48  Jeg er brødet av livet.

6:49  Fedrene deres spiste mannaen i ørkenen, og døde;

6:50  dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at noen skulle spise av det og ikke dø.

6:51  Jeg er brødet som lever som kom ned fra himmelen; hvis noen skulle spise av dette brødet skal han leve til eonen. Og brødet som jeg skal gi, er også kjødet mitt, som jeg skal gi for verdens liv.

6:52  Da stred Jødene mot hverandre, idet de sa, Hvordan er denne i stand til å gi oss kjødet å spise?

6:53  Da sa Jesus til dem, Amen, amen sier jeg dere, hvis ikke dere skulle spise kjødet til sønnen av mennesket og drikke hans blod, har dere ikke liv i dere selv.

6:54  Han som spiser mitt kjød, og drikker mitt blod, har eonian liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag;

6:55  for kjødet mitt er i sannhet mat, og blodet mitt er i sannhet drikke.

6:56  Han som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham.

6:57  Slik den levende faderen utsendte meg, og jeg lever på grunn av faderen; også han som spiser meg, også han skal leve på grunn av meg.

6:58  Dette er brødet som kom ned fra himmelen; ikke slik fedrene deres spiste mannaen, og døde; han som spiser dette brødet skal leve til eonen.

6:59  Disse ting sa han i en synagoge idet han lærte bort i Kapernaum.

6:60  Da mange av disiplene hans hadde hørt, sa de, Dette ordet er hardt; hvem er i stand til å høre det?

6:61  Men idet Jesus har visst i seg selv at disiplene hans knurret angående dette, sa han til dem, Støter dette dere?

6:62  Hva da hvis dere skulle se sønnen av mennesket gå opp hvor han var tidligere?

6:63  Det er ånden som gjør levende, kjødet er ikke til noen fordel; ordene som jeg taler til dere, er ånd og er liv.

6:64  Men det er noen av dere som ikke tror. For Jesus visste fra begynnelsen hvem de er som ikke tror, og hvem han er som skal overgi ham.

6:65  Og han sa, På grunn av dette har jeg sagt til dere at ingen er i stand til å komme til meg hvis ikke det har blitt gitt ham av faderen min.

6:66  Fra denne tid gikk mange av disiplene hans bort tilbake, og gikk ikke lenger med ham.

6:67  Da sa Jesus til de tolv, Vil vel ikke også dere trekke dere tilbake?

6:68  Da svarte Simon Peter ham, Herre, til hvem skal vi gå bort? Du har ord av eonian liv;

6:69  og vi har trodd og visst at du er den salvede, sønnen av gud som lever.

6:70  Jesus svarte dem, Utvalgte ikke jeg dere, de tolv, og av dere er én en anklager?

6:71  Men han talte om Judas (han skal bli roset) Iskariot (menn fra Kerioth) av Simon; for denne var i ferd med å overgi ham, idet han var én av de tolv.

Chapter 7

7:1  Og etter disse ting gikk Jesus i Galilea; for han ville ikke gå i Judea, fordi Jødene søkte å drepe ham.

7:2  Og høytiden til Jødene, teltreisningen, var nær.

7:3  Da sa brødrene hans til ham, Dra bort herfra, og trekk deg tilbake til Judea, for at også disiplene dine kan se gjerningene dine som du gjør;

7:4  for ingen gjør noe i hemmelighet, og han selv søker å være i offentlighet. Hvis du gjør disse ting, synliggjør deg selv for verden.

7:5  For heller ikke trodde brødrene hans på ham.

7:6  Da sa Jesus til dem, Tiden min er ikke enda tilstede; men tiden deres er alltid forberedt.

7:7  Verden er ikke i stand til å hate dere; men meg hater den, fordi jeg gir vitnesbyrd angående den, at gjerningene dens er ondskapsfulle.

7:8  Dere gå opp til denne høytiden; jeg går ikke enda opp til denne høytiden, fordi tiden min har ikke enda blitt fullført.

7:9  Og idet han hadde sagt disse ting til dem, ble han i Galilea.

7:10  Men da brødrene hans gikk opp, da gikk også han selv opp til høytiden, ikke synlig, men som i hemmelighet.

7:11  Da søkte Jødene ham i høytiden, og de sa, Hvor er denne?

7:12  Og det var mye knurring om ham i flokken, for de sa, At han er god; og andre sa, nei; men han fører flokken vill.

7:13  Virkelig, selv om ingen talte med fritalenhet om ham, på grunn av frykten for Jødene.

7:14  Og nå idet høytiden var midt i, gikk Jesus opp til templet, og lærte bort.

7:15  Og Jødene undret seg, idet de sa, Hvordan har denne visst bokstaver, idet han ikke har lært?

7:16  Jesus svarte dem og sa, Min lære er ikke min, men hans som sendte meg;

7:17  hvis noen skulle ville å gjøre viljen hans, skal han vite angående læren om den er fra gud, eller om jeg taler fra meg selv.

7:18  Han som taler fra seg selv, søker sin egen herlighet; men han som søker herligheten hans som sendte ham, denne er sann, og urettferdighet er ikke i ham.

7:19  Har ikke Moses gitt dere loven, og ingen av dere gjør loven? Hvorfor søker dere å drepe meg?

7:20  Flokken svarte og sa, Du har en demon; Hvem søker å drepe deg?

7:21  Og Jesus svarte og sa til dem, Én gjerning gjorde jeg, og alle undret seg.

7:22  På grunn av dette har Moses gitt dere omskjærelsen, ikke at den er fra Moses, men fra fedrene; og på en sabbat omskjærer dere et menneske.

7:23  Hvis et menneske mottar omskjærelse på en sabbat for at ikke loven fra Moses skulle bli brutt, er dere kolerisk på meg fordi jeg gjorde et menneske helt friskt på en sabbat?

7:24  Ikke døm i henhold til forestilling, men døm den rettferdige dom.

7:25  Da sa noen av Jerusalemmerne, er ikke dette han de søker å drepe?

7:26  Og se! han taler med fritalenhet, og de sier ingenting til ham. Om kanskje førerne visste i sannhet at denne er i sannhet den salvede?

7:27  Men vi har kjent denne, hvorfra han er; men når den salvede skulle komme, vet ingen hvorfra han er.

7:28  Da skrek Jesus i templet idet han lærte bort og sa, Dere har både kjent meg, og visst hvorfra jeg er; og jeg har ikke kommet fra meg selv, men han som sendte meg er sann, hvem dere ikke har kjent;

7:29  og jeg har kjent ham, fordi jeg er fra ham, og han utsendte meg.

7:30  Da søkte de å gripe ham; og ingen rakk ut hånden på ham, fordi timen hans hadde ikke enda kommet.

7:31  Og mange iblant flokken trodde på ham, og de sa, At når den salvede skulle komme skal han vel ikke gjøre flere tegn en disse som denne gjorde?

7:32  Fariseerne hørte flokken som knurret disse ting om ham; og utsendte Fariseerne og yppersteprestenes underordnede, for at de kunne gripe ham.

7:33  Da sa Jesus til dem, Fremdeles en liten tid er jeg blant dere, og så trekker jeg meg tilbake til ham som sendte meg.

7:34  Dere skal søke meg og skal ikke finne; og hvor jeg er, er ikke dere i stand til å komme.

7:35  Da sa Jødene iblant seg selv, Hvor er denne i ferd med å gå for at vi ikke skal finne ham? Han er vel ikke i ferd med å gå til spredningen av Hellenerne, og å lære bort til Hellenerne?

7:36  Hva er dette ordet som han sa, Dere skal søke meg og skal ikke finne; og, hvor jeg er, er ikke dere i stand til å komme?

7:37  Og på den siste dag til den store høytiden stod Jesus og skrek idet han sa, Hvis noen tørster, la han komme til meg og drikke;

7:38  den som tror på meg, slik skriften sa, elver av vann som lever skal renne ut av buken hans.

7:39  Og dette sa han angående ånden som de som tror på ham var i ferd med å motta; for hellig ånd var ikke enda gitt, fordi Jesus var ikke enda herliggjort.

7:40  Da sa mange fra flokken som hørte ordet, Denne er i sannhet forutsieren.

7:41  Andre sa, Dette er den salvede. Og andre sa, Hvorfor, den salvede kommer vel ikke fra Galilea?

7:42  Sa ikke skriften at den salvede kommer fra sæden til David (elsket), og fra Betlehem (hus av brød), landsbyen hvor David var?

7:43  Da ble det en deling i flokken på grunn av ham.

7:44  Og noen av dem ville gripe ham, men ingen rakk ut hendene på ham.

7:45  Da kom de underordnede til yppersteprestene og Fariseere; og de sa til dem, Hvorfor brakte dere ham ikke?

7:46  De underordnede svarte, Aldri talte et menneske på den måten som dette mennesket.

7:47  Da svarte Fariseerne dem, Dere har vel ikke også blitt ført vill?

7:48  Ikke en av førerne trodde på ham, eller av Fariseerne?

7:49  Men denne flokken som ikke kjenner loven er forbannet.

7:50  Nikodemus sa til dem, han som kom ved natt til ham, som var én av dem,

7:51  Loven vår dømmer vel ikke mennesket, hvis ikke den hører fra ham først, og vet hva han gjør?

7:52  De svarte og sa til ham, Er vel ikke også du fra Galilea? Gransk og se, at en forutsier har ikke blitt vekket opp fra Galilea.

7:53  Og enhver gikk til huset sitt.

Chapter 8

8:1  Men Jesus gikk til berget av oliventrærne;

8:2  og ved morgengry kom han igjen til templet, og hele folket kom til ham; og da han hadde satt seg ned lærte han dem.

8:3  Og de skriftlærde og Fariseerne brakte en kvinne til ham som har blitt grepet i ekteskapsbrudd, og da de hadde stilt henne frem i midten,

8:4  sa de til ham, Lærer, denne kvinnen ble grepet i selve forbrytelsen idet hun begikk ekteskapsbrudd.

8:5  Og i loven befalte Moses oss at slike skulle bli kastet steiner på; Du, da, hva sier du?

8:6  Og dette sa de idet de prøvde ham for at de kunne ha noe å anklage ham for. Men da Jesus hadde bøyd seg ned, skrev han på jorden med fingeren.

8:7  Men da de forble idet de spurte ham, sa han til dem da han hadde rettet seg opp, Den uten synd av dere, la ham først kaste steinen på henne.

8:8  Og da han igjen hadde bøyd seg ned, skrev han på jorden.

8:9  Og da de hadde hørt, og idet de ble irettesatt av samvittigheten, gikk de ut én ved én, da de hadde begynt fra de eldre inntil de siste; og Jesus ble etterlatt alene, og kvinnen som har blitt stilt frem i midten.

8:10  Og da Jesus hadde rettet seg opp, og da han hadde sett ingen bortsett fra kvinnen, sa han til henne, Hvor er de anklagerne dine, fordømte ingen deg?

8:11  Og hun sa, Ingen, herre. Og Jesus sa til henne, heller ikke jeg fordømmer deg; gå og synd ikke lenger.

8:12  Da talte Jesus igjen til dem, idet han sa, Jeg er lyset til verden; den som følger meg skal ikke i det hele tatt gå i mørket, men skal ha lyset av livet.

8:13  Da sa Fariseerne til ham, Du gir vitnesbyrd angående deg selv; vitnesbyrdet ditt er ikke sant.

8:14  Jesus svarte og sa til dem, Også om jeg gir vitnesbyrd angående meg selv, er vitnesbyrdet mitt sant, fordi jeg har visst hvorfra jeg kom og hvor jeg trekker meg tilbake; men dere har ikke visst hvorfra jeg kommer og hvor jeg trekker meg tilbake.

8:15  Dere dømmer i henhold til kjødet; jeg dømmer ikke noen.

8:16  Men også hvis jeg dømmer, er dommen min sann; fordi jeg er ikke alene, men jeg og faderen som sendte meg.

8:17  Og også i loven deres har det blitt skrevet, at to menneskers vitnesbyrd er sant.

8:18  Jeg er den som gir vitnesbyrd angående meg selv, og faderen som sendte meg gir vitnesbyrd angående meg.

8:19  Da sa de til ham, Hvor er faderen din? Jesus svarte, Dere har verken kjent meg eller faderen min; hvis dere hadde kjent meg, hadde dere jo også kjent faderen min.

8:20  Disse ordene talte Jesus i skattkammeret, idet han lærte bort i templet; og ingen grep ham, fordi timen hans hadde ikke enda kommet.

8:21  Da sa Jesus igjen til dem, Jeg trekker meg tilbake, og dere skal søke meg, og i syndene deres skal dere dø; hvor jeg trekker meg tilbake er ikke dere i stand til å komme.

8:22  Da sa Jødene, Han skal vel ikke drepe seg selv, fordi han sier, Hvor jeg trekker meg tilbake er ikke dere i stand til å komme?

8:23  Og han sa til dem, Dere er fra nede, jeg er fra oppe; dere er fra denne verden, jeg er ikke fra denne verden.

8:24  Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i syndene deres; for hvis ikke dere skulle tro at jeg er, skal dere dø i syndene deres.

8:25  Da sa de til ham, Hvem er du? Og Jesus sa til dem, Hvem som jeg også talte til dere ved begynnelsen.

8:26  Mange ting har jeg å tale angående dere og å dømme; men han som sendte meg er sann, og hvilke ting jeg hørte fra ham, disse ting sier jeg til verden.

8:27  De visste ikke at han talte om faderen til dem.

8:28  Da sa Jesus til dem, Når dere skulle opphøye sønnen av mennesket, da skal dere vite at jeg er; og at jeg gjør ingenting av meg selv, men slik faderen min lærte meg, disse ting taler jeg.

8:29  Og han som sendte meg, er med meg; faderen forlot meg ikke alene, fordi jeg gjør alltid de behagelige ting for ham.

8:30  Idet han talte disse ting trodde mange på ham.

8:31  Da sa Jesus til Jødene som har trodd på ham, Hvis dere skulle bli i ordet mitt, er dere i sannhet mine disipler;

8:32  og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.

8:33  De svarte ham, Vi er en sæd av Abraham (far til en (folke-) mengde), og til ingen har vi vært slaver noen gang; hvordan sier du, At dere skal bli frie?

8:34  Jesus svarte dem, Amen, amen sier jeg dere, at enhver som gjør synden er slaven til synden.

8:35  Og slaven blir ikke i huset til eonen; sønnen blir til eonen.

8:36  Derfor, hvis sønnen skulle frigjøre dere, skal dere bli virkelig frie.

8:37  Jeg har visst at dere er en sæd av Abraham; men dere søker å drepe meg, fordi ordet mitt ikke gir rom i dere.

8:38  Jeg taler hva jeg har sett ved faderen min; og dere derfor gjør hva dere har sett ved faderen deres.

8:39  De svarte og sa til ham, Vår far er Abraham. Jesus sa til dem, Hvis dere var barn av Abraham, gjorde dere jo gjerningene til Abraham;

8:40  men nå søker dere å drepe meg, et menneske som har talt sannheten til dere, som jeg hørte ved gud; dette gjorde ikke Abraham.

8:41  Dere gjør gjerningene av faderen deres. Da sa de til ham, Vi har ikke blitt født ved hor. Vi har én far, gud.

8:42  Da sa Jesus til dem, Hvis gud var faderen deres, elsket dere jo meg; for jeg gikk ut og kom fra gud; for heller ikke fra meg selv har jeg kommet, men denne utsendte meg.

8:43  Hvorfor kjenner dere ikke talen min? Fordi dere er ikke i stand til å høre ordet mitt.

8:44  Dere er av en far, anklageren, og dere vil gjøre begjærene til faren deres. Denne var en manndreper fra en begynnelse, og har ikke stått i sannheten; fordi sannhet er ikke i ham. Når han skulle tale løgnen, taler han av sine egne ting; fordi han er en løgner og faren til den.

8:45  Og fordi jeg sier sannheten, tror dere ikke meg.

8:46  Hvem av dere irettesetter meg angående en synd? Men hvis jeg sier sannhet, hvorfor tror dere ikke meg?

8:47  Han som er av gud hører ordene av gud; på grunn av dette hører dere ikke, fordi dere er ikke av gud.

8:48  Da svarte Jødene og sa til ham, Sier vi ikke godt at du er en Samaritaner, og at du har en demon?

8:49  Jesus svarte, Jeg har ikke en demon, men jeg priser faderen min, og dere vanpriser meg.

8:50  Og jeg søker ikke herligheten min; det er han som søker og dømmer.

8:51  Amen, amen sier jeg dere, hvis noen skulle holde ordet mitt, skulle han ikke i det hele tatt se død til eonen.

8:52  Da sa Jødene til ham, Nå har vi visst at du har en demon. Abraham døde, også forutsierne, og du sier, Hvis noen skulle holde ordet mitt, skal han ikke i det hele tatt smake død til eonen.

8:53  Du er vel ikke større enn faren vår Abraham, som døde? Også forutsierne døde; Hvem gjør du deg selv til?

8:54  Jesus svarte, Hvis jeg herliggjør meg selv, er herligheten min ingenting; det er faderen min som herliggjør meg, om hvem dere sier at han er deres gud,

8:55  og dere har ikke kjent ham, men jeg har kjent ham; og hvis jeg skulle si at jeg ikke har kjent ham, skal jeg bli lik dere, en løgner; men jeg har kjent ham, og ordet hans holder jeg.

8:56  Abraham, faren deres, frydet seg for at han kunne se dagen min; og han så og gledet seg.

8:57  Da sa Jødene til ham, du har ikke enda femti år, og du har sett Abraham?

8:58  Jesus sa til dem, Amen, amen sier jeg dere, før Abraham ble til, jeg er.

8:59  Da løftet de opp steiner slik at de kunne kaste på ham; men Jesus ble skjult, og gikk ut fra templet, idet han hadde passert gjennom deres midte og gikk forbi på den måten.

Chapter 9

9:1  Og idet han gikk forbi så han et menneske blind fra fødsel.

9:2  Og disiplene hans spurte ham idet de sa, Rabbi, hvem syndet, denne eller foreldrene hans, slik at han skulle bli født blind?

9:3  Jesus svarte, Verken denne syndet eller foreldrene hans; men for at gjerningene av gud skulle bli synliggjort i ham.

9:4  Jeg må arbeide gjerningene av ham som sendte meg mens det er dag; en natt kommer, da ingen er i stand til å arbeide.

9:5  Når jeg skulle være i verden, er jeg et lys for verden.

9:6  Idet han hadde sagt disse ting, spyttet han på jorden, og gjorde en leire av spyttet, og salvet leiren på øyene til den blinde;

9:7  og han sa til ham, Trekk deg tilbake, vask deg i dammen Siloam (sent), som har blitt oversatt, har blitt utsendt. Da gikk han bort og vasket seg, og kom idet han så.

9:8  Da sa naboene og de som så ham tidligere at han var blind, Er ikke dette han som satt og tigget?

9:9  Andre sa, At dette er han; men andre, At han er lik ham. Denne sa, At det er jeg.

9:10  Da sa de til ham, Hvordan ble dine øyer åpnet?

9:11  Denne svarte og sa, Et menneske som blir kalt Jesus gjorde en leire og salvet mine øyer, og sa til meg, Trekk deg tilbake til dammen Siloam og vask deg. Og idet jeg hadde gått bort og vasket meg så jeg.

9:12  Da sa de til ham, Hvor er denne? Han sa, Jeg har ikke visst.

9:13  De ledet ham til Fariseerne, den en gang blinde.

9:14  Og det var en sabbat da Jesus lagde leiren og åpnet hans øyer.

9:15  Også Fariseerne spurte ham da igjen hvordan han så. Og han sa til dem, Han påla leire på øyene mine, og jeg vasket meg, og jeg ser.

9:16  Da sa noen av Fariseerne, Dette mennesket er ikke fra gud, fordi han holder ikke sabbaten. Andre sa, Hvordan er et syndig menneske i stand til å gjøre slike tegn? Og det var en deling blant dem.

9:17  De sa til den blinde igjen, Hva sier du om ham, fordi han åpnet dine øyer? Og han sa, At han er en forutsier.

9:18  Da trodde ikke Jødene angående ham at han var blind og så, inntil mens de kalte foreldrene hans som så;

9:19  og de spurte dem idet de sa, Er dette sønnen deres som dere sier at ble født blind? Hvordan da ser han nå?

9:20  Foreldrene hans svarte dem og sa, Vi har visst at dette er sønnen vår, og han ble født blind;

9:21  men hvordan han ser nå har vi ikke visst, eller hvem som åpnet hans øyer har vi ikke visst; han har levealder selv, spør ham, han skal tale selv angående seg selv.

9:22  Disse ting sa foreldrene hans, fordi de fryktet Jødene; for Jødene hadde allerede blitt enige om at hvis noen skulle bekjenne ham, salvede, skulle han bli utstøtt av synagogen.

9:23  På grunn av dette sa foreldrene hans, At han har levealder, spør ham;

9:24  Da kalte de en andre gang mennesket som var blind, og sa til ham, Gi herlighet til gud; vi har visst at dette mennesket er syndig.

9:25  Da svarte denne og sa, Om han er syndig har jeg ikke visst; ett har jeg visst; at idet jeg var blind, ser jeg nå.

9:26  Og de sa til ham igjen, Hva gjorde han til deg? Hvordan åpnet han dine øyer?

9:27  Han svarte dem, Jeg sa dere allerede, og dere hørte ikke; hvorfor vil dere høre igjen? Dere vil vel ikke også bli hans disipler?

9:28  Da hånte de ham, og sa, Du er en disippel av denne; men vi er Moses' disipler.

9:29  Vi har visst at gud har talt til Moses; men denne har vi ikke visst hvorfra han er.

9:30  Mennesket svarte og sa til dem, For i dette er en underfull ting, at dere ikke har visst hvorfra han er, og han åpnet mine øyer.

9:31  Og vi har visst at gud ikke hører syndige; men hvis noen er gudfryktige, og gjør viljen hans, denne hører han.

9:32  Det ble ikke hørt fra eonen, at noen åpnet øyer av en som har blitt født blind.

9:33  Hvis ikke denne var fra gud var han ikke i stand til å gjøre noe.

9:34  De svarte og sa til ham, Du ble født helt i synder, og du lærer oss? Og de utkastet ham utenfor.

9:35  Jesus hørte at de utkastet ham utenfor; og idet han hadde funnet ham sa han til ham, Tror du på sønnen til gud?

9:36  Denne svarte og sa, Hvem er han, herre, for at jeg kan tro på ham?

9:37  Og Jesus sa til ham, Du har både sett ham, og han som taler med deg, denne er han.

9:38  Og han sa, Jeg tror, herre; og han tilbad ham.

9:39  Og Jesus sa, Med hensyn til dom kom jeg til denne verden, for at de som ikke ser skulle se, og de som ser skulle bli blinde.

9:40  Og de av Fariseerne som var med ham hørte disse ting, og de sa til ham, Er vel ikke også vi blinde?

9:41  Jesus sa til dem, Hvis dere var blinde, hadde dere jo ikke synd; men nå sier dere, At vi ser; derfor blir deres synd.

Chapter 10

10:1  Amen, amen sier jeg dere, Han som ikke går inn gjennom døren til gårdsplassen til sauene, men som går opp fra et annet sted, han er en tyv og en røver;

10:2  og han som går inn gjennom døren er gjeter for sauene.

10:3  For denne åpner dørvokteren. Og sauene hører røsten hans, og sine egne sauer kaller han ved navn, og leder dem ut.

10:4  Og når han skulle bringe ut sine egne sauer går han framfor dem; og sauene følger ham, fordi de har kjent røsten han.

10:5  Men en fremmed skulle de ikke følge, men skal flykte fra ham; fordi de har ikke kjent den fremmedes røst.

10:6  Dette ordspråket sa Jesus til dem, men disse visste ikke hva ting det var som han talte om til dem.

10:7  Da sa Jesus igjen til dem, Amen, amen sier jeg dere, at jeg er døren til sauene.

10:8  Alle så mange som kom før meg er tyver og røvere; men sauene hørte ikke på dem.

10:9  Jeg er døren; hvis noen skulle gå inn gjennom meg skal han bli reddet, og han skal gå inn og han skal gå ut, og skal finne beite.

10:10  Tyven kommer ikke bortsett fra for at han skulle stjele og ofre og fullstendig ødelegge; jeg kommer for at dere skulle ha liv, og ha det i overflod.

10:11  Jeg er gjeteren, den vakre; gjeteren, den vakre, legger sjelen sin for sauene.

10:12  Men den som arbeider for lønn, og som ikke er gjeter, hvems sauer ikke er hans egne, han ser ulven som kommer, og forlater sauene og flykter; og ulven griper dem og sprer sauene.

10:13  Og den som arbeider for lønn flykter fordi han er en som arbeider for lønn, og bryr seg ikke om sauene.

10:14  Jeg er gjeteren, den vakre; og jeg kjenner mine, og jeg blir kjent av mine.

10:15  Slik faderen kjenner meg, og jeg kjenner faderen; og jeg legger sjelen min for sauene.

10:16  Jeg har også andre sauer, som ikke er av denne gårdsplassen; også dem må jeg lede, og røsten min skal de høre; og det skal bli én flokk, én hyrde.

10:17  På grunn av dette elsker faderen meg, fordi jeg legger sjelen min, for at jeg skulle motta den igjen.

10:18  Ingen løfter den opp fra meg, men jeg legger den av meg selv. Jeg har makt til å legge den, og jeg har makt igjen til å motta den; denne befalingen mottok jeg ved faderen min.

10:19  Da ble det igjen en deling blant Jødene på grunn av disse ordene.

10:20  Og mange av dem sa, Han har en demon og er gal; hvorfor hører dere på ham?

10:21  Andre sa, Disse ordene er ikke fra en demonbesatt; en demon er vel ikke i stand til å åpne blindes øyer?

10:22  Og innvielsesfesten i Jerusalem kom, og det var vinter;

10:23  og Jesus gikk i templet i søylegangen til Salomon (fredfull).

10:24  Da omringet Jødene ham, og sa til ham, Inntil til hvilken tid løfter du opp sjelen vår? Hvis du er den salvede, si det til oss med fritalenhet.

10:25  Jesus svarte dem, Jeg sa det til dere, og dere trodde ikke. Gjerningene som jeg gjør i navnet til faderen min, disse gir vitnesbyrd om meg;

10:26  men dere tror ikke; for dere er ikke av sauene mine, slik jeg sa til dere.

10:27  Sauene mine hører røsten min, og jeg kjenner dem; og de følger meg,

10:28  og jeg gir dem eonian liv; og de skal ikke i det hele tatt bli fullstendig ødelagt til eonen, og ikke noen skal gripe dem ut av hånden min.

10:29  Faderen min som har gitt dem til meg er større enn alle; og ingen er i stand til å gripe ut av hånden til faderen min.

10:30  Jeg og faderen er ett.

10:31  Da tok Jødene igjen opp steiner for at de kunne steine ham.

10:32  Jesus svarte dem, Mange vakre gjerninger viste jeg dere fra faderen min; på grunn av hvilken gjerning av dem steiner dere meg?

10:33  Jødene svarte ham, idet de sa, Vi steiner deg ikke angående en vakker gjerning, men angående blasfemi, og fordi idet du er et menneske gjør deg selv til gud.

10:34  Jesus svarte dem, Har det ikke blitt skrevet i loven deres, Jeg sa, dere er guder?

10:35  Hvis han kalte de guder, til hvem ordet til gud kom, og skriften er ikke i stand til å bli brutt;

10:36  sier dere, til hvem faderen helliggjorde og utsendte til verden, At du blasfemerer; fordi jeg sa, jeg er sønn av gud?

10:37  Hvis ikke jeg gjør gjerningene til faderen min, ikke tro meg;

10:38  men hvis jeg gjør dem, også om dere ikke skulle tro meg, tro gjerningene, for at dere skulle vite og tro at faderen er i meg, og jeg i ham.

10:39  Da søkte de igjen å gripe ham; og han gikk ut av hånden deres.

10:40  Og han gikk bort igjen til den andre siden av Jordan, til stedet hvor Johannes først døpte; og ble der.

10:41  Og mange kom til ham, og sa, At Johannes, virkelig, gjorde ingen tegn; men alle ting så mange ting som Johannes sa om denne, var sant.

10:42  Og mange trodde på ham der.

Chapter 11

11:1  Og det var en viss som var uten styrke, Lasarus (hvem gud hjelper) fra Betania (hus av avtaler/elendigheter), fra landsbyen til Maria (deres opprør) og Marta (hun var opprørsk), søsteren hennes.

11:2  Og det var Maria som salvet herren med parfymert olje og som tørket føttene hans med håret sitt, hvems bror, Lasarus, var uten styrke.

11:3  Da utsendte søstrene til ham idet de sa, Herre, se!, han hvem du elsker er uten styrke.

11:4  Og da Jesus hadde hørt det, sa han, Denne styrkeløsheten er ikke til død, men for herligheten til gud, for at sønnen av gud skulle bli herliggjort gjennom den.

11:5  Og Jesus elsket Marta og søsteren hennes og Lasarus,

11:6  derfor, da han hørte at han var uten styrke, da, virkelig, ble han på det sted han var to dager.

11:7  Deretter etter dette sier han til disiplene, Vi skulle lede til Judea igjen.

11:8  Disiplene sier til ham, Rabbi, nå søkte Jødene å steine deg, og du trekker deg tilbake der igjen?

11:9  Jesus svarte, Er det ikke tolv timer av dagen? Hvis noen skulle gå om dagen, anstøter han ikke, fordi han ser lyset til denne verden;

11:10  men hvis noen skulle gå om natten, anstøter ham, fordi lyset er ikke i ham.

11:11  Disse ting sa han, og etter dette sa han til dem, Lasarus, vennen vår, har sovnet inn; men jeg går for at jeg skulle vekke ham opp av søvn.

11:12  Da sa disiplene hans, Herre, hvis han har sovnet inn skal han bli reddet.

11:13  Men Jesus talte om døden hans; men de mente at han talte om hvilen til søvnen.

11:14  Derfor, da sa Jesus til dem med fritalenhet, Lasarus døde;

11:15  og jeg gleder meg på grunn av dere, for at dere kan tro, at jeg ikke var der; men skulle lede til ham.

11:16  Da sa Tomas (en tvilling), som ble kalt Didymus (dobbel), til meddisiplene, Vi skulle lede også vi, slik at vi skulle dø med ham.

11:17  Da, idet Jesus hadde kommet, fant han ham idet han allerede hadde vært fire dager i graven.

11:18  Og Betania var nær Jerusalem, fra omkring femten stadier;

11:19  og mange av Jødene hadde kommet til de omkring Marta og Maria, for at de kunne trøste dem angående broren deres.

11:20  Derfor, da Marta hørte at Jesus kommer, møtte hun ham; men Maria satt i huset.

11:21  Da sa Marta til Jesus, Herre, hvis du var her, hadde jo ikke broren min dødd.

11:22  Men også nå har jeg visst at så mange ting som du enn skulle spørre gud om, skal gud gi deg.

11:23  Jesus sa til henne, Broren din skal bli oppreist.

11:24  Marta sier til ham, Jeg har visst at han skal bli oppreist i oppstandelsen på den siste dag.

11:25  Jesus sa til henne, Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, også om han skulle dø skal han leve;

11:26  og enhver som lever og tror på meg, skal ikke i det hele tatt dø til eonen. Tror du dette?

11:27  Hun sa til ham, Ja, herre; jeg har trodd at du er den salvede, sønnen til gud, som kommer til verden.

11:28  Og idet hun hadde sagt disse ting, gikk hun bort, og kalte hemmelig på Maria, søsteren sin, idet hun hadde sagt, Læreren er tilstedet og kaller på deg.

11:29  Da denne hørte det, ble hun vekket opp hurtig og kom til ham.

11:30  Og Jesus hadde ikke enda kommet til landsbyen, men han var på det sted hvor Marta møtte ham.

11:31  Da idet Jødene, som var med henne i huset og som trøstet henne, hadde sett at Maria stod hurtig opp og gikk ut, fulgte de henne, idet de sa, At hun trekker seg tilbake til graven for at hun kan gråte der.

11:32  Derfor, da Maria kom hvor Jesus var, idet hun hadde sett ham, falt hun for føttene hans, idet hun sa til ham, Herre, hvis du var her døde jo ikke min bror.

11:33  Derfor, da Jesus så henne idet hun gråt, og Jødene som kom sammen med henne idet de gråt, ble han opprørt i ånden, og opprørte seg selv,

11:34  og sa, Hvor har dere lagt ham? De sa til ham, Herre, kom og se.

11:35  Jesus gråt.

11:36  Da sa Jødene, Se! hvordan han elsket ham.

11:37  Men noen av dem sa, Var ikke denne i stand, han som åpnet øyene til den blinde, til å gjøre slik at også denne ikke skulle dø?

11:38  Da idet Jesus igjen ble opprørt i seg selv kom han til graven. Og det var en hule, og en stein lå på den.

11:39  Jesus sa, Løft opp steinen. Søsteren til han som har dødd, Marta, sa til ham, Herre, han lukter allerede; for det er fjerde dag.

11:40  Jesus sa til henne, Sa jeg ikke til deg, at hvis du skulle tro skal du se herligheten til gud?

11:41  Da løftet de opp steinen hvor den som har dødd var idet han lå. Og Jesus løftet opp øyene, og sa, Far, jeg gir takk til deg fordi du hørte meg.

11:42  Og jeg visste at du alltid hører meg; men på grunn av flokken som har stått omkring sa jeg det, for at de skulle tro at du utsendte meg.

11:43  Og idet han hadde sagt disse ting, ropte han med høy røst, Lasarus, kom utenfor.

11:44  Og han som har dødd gikk ut, idet føttene og hendene har blitt bundet med svøper, og ansiktet hans hadde blitt bundet omkring med en svetteduk. Jesus sier til dem, Løsne ham og tillat ham å trekke seg tilbake.

11:45  Da trodde mange på ham av Jødene som kom til Maria og som så hva Jesus gjorde.

11:46  Men noen av dem gikk bort til Fariseerne og sa til dem hva Jesus gjorde.

11:47  Da brakte yppersteprestene og Fariseerne sammen et synedrion, og sa, Hva gjør vi? Fordi dette mennesket gjør mange tegn.

11:48  Hvis vi skulle tillate ham på den måten, skal alle tro på ham; og Romerne skal komme og løfte opp både vårt sted og nasjon.

11:49  Men én viss av dem, Kaifas (som tekkelig), som var yppersteprest av det året, sa til dem, Dere har ikke visst noe,

11:50  heller ikke resonert at det bidrar for oss at ett menneske skulle dø for folket, og ikke hele nasjonen skulle fullstendig ødelegges.

11:51  Men dette sa han ikke fra seg selv, men idet han var yppersteprest det året, forutsa han at Jesus var i ferd med å dø for nasjonen,

11:52  og ikke bare for nasjonen, men for at han også kunne bringe barna av gud som har blitt spredt ut sammen til ett.

11:53  Da rådslo de fra den dagen for at de kunne drepe ham.

11:54  Da gikk ikke Jesus mer i offentlighet blant Jødene, men gikk bort derfra til landområdet nær ørkenen, til en by som ble kalt Efraim (dobbel fruktbarhet), og der oppholdte han seg med disiplene sine.

11:55  Og påsken til Jødene var nær, og mange gikk opp til Jerusalem fra landområdet før påsken, for at de kunne gjøre seg selv rene.

11:56  Da søkte de Jesus, og sa med hverandre idet de har stått i templet, Hva mener dere? At han ikke i det hele tatt skulle komme til høytiden?

11:57  Og både yppersteprestene og Fariseerne hadde gitt en befaling, at hvis noen skulle vite hvor han er, skulle han fortelle for at de kunne gripe ham.

Chapter 12

12:1  Da kom Jesus seks dager før påsken til Betania, hvor Lasarus var, som har dødd, som han vekket opp fra døde.

12:2  Da lagde de middag til ham der, og Marta tjente; men Lasarus var én av de som la seg tilbake sammen med ham.

12:3  Da tok Maria et pund (et pund = 327 gram) av ekte meget verdifull nardus, salvet føttene til Jesus, og tørket føttene hans med håret sitt; og huset ble fylt fra duften av den parfymerte oljen.

12:4  Da sier én av disiplene hans, Judas, av Simon Iskariot, han som var i ferd med å overgi ham,

12:5  Hvorfor ble ikke denne parfymerte oljen solgt for tre hundre denarer, og ble gitt til fattige?

12:6  Og han sa dette, ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv, og hadde skrinet, og bar de ting som ble lagt i den.

12:7  Da sa Jesus, Tillat henne; hun har holdt det til dagen for begravelsen min.

12:8  For de fattige har dere alltid blant dere selv, men meg har dere ikke alltid.

12:9  Da visste en stor flokk av Jødene at han var der, og de kom, ikke bare på grunn av Jesus, men også for at de kunne se Lasarus som han vekket opp fra døde.

12:10  Og yppersteprestene rådslo for at de også kunne drepe Lasarus,

12:11  fordi mange av Jødene trakk seg tilbake og trodde på Jesus på grunn av ham.

12:12  Den neste dag, idet en stor flokk hadde kommet til høytiden, da de hadde hørt at Jesus kommer til Jerusalem,

12:13  tok de greinene av palmene og gikk ut til et møte med ham, og de skrek, Hosianna (redd nå), han har blitt velsignet han som kommer i navnet til herren, kongen av Israel.

12:14  Og idet Jesus hadde funnet et lite esel satt han seg ned på det, slik det har blitt skrevet,

12:15  Ikke frykt, datter av Sion (et uttørket sted); Se!, kongen din kommer, idet han sitter på en eselfole.

12:16  Men disse ting visste ikke disiplene hans ved det første, men da Jesus ble herliggjort, da ble de mint at disse ting har blitt skrevet om ham, og at de gjorde disse ting for ham.

12:17  Da gav flokken, som var med ham da han kalte Lasarus ut av graven, og vekket ham opp fra døde, vitnesbyrd.

12:18  På grunn av dette møtte også flokken ham, fordi den hørte at han har gjort dette tegnet.

12:19  Da sa Fariseerne iblant seg selv, ser dere at dere ikke er noe til fordel? Se!, verden gikk bort etter ham.

12:20  Og det var noen Hellenere iblant dem som gikk opp for at de skulle tilbe i høytiden.

12:21  Da kom disse nær til Filip, han fra Betsaida av Galilea, og spurte ham, idet de sa, Herre, vi vil se Jesus.

12:22  Filip kom og sa det til Andreas; og igjen Andreas og Filip sa det til Jesus.

12:23  Og Jesus svarte dem idet han sa, Timen har kommet for at sønnen av mennesket skal herliggjøres.

12:24  Amen, amen sier jeg dere, Hvis ikke kornet av hveten idet det faller i jorden skulle dø, blir det alene; men hvis det skulle dø, bærer det mye frukt.

12:25  Han som elsker sjelen sin skal fullstendig ødelegge den, og han som hater sjelen sin i denne verden skal vokte den til eonian liv.

12:26  Hvis noen skulle tjene meg, la ham følge meg; og hvor jeg er der skal også tjeneren min være; og hvis noen skulle tjene meg, skal faderen prise ham.

12:27  Nå har sjelen min blitt opprørt, og hva skulle jeg si? Far, redd meg fra denne timen. Men på grunn av dette kom jeg til denne timen.

12:28  Far, herliggjør ditt navn. Da kom en røst fra himmelen, Jeg både herliggjorde og skal igjen herliggjøre.

12:29  Da, idet flokken har stått og da de hadde hørt, sa de at det har vært torden. Andre sa, En budbringer har talt til ham.

12:30  Jesus svarte og sa, Denne røsten har ikke kommet på grunn av meg, men på grunn av dere.

12:31  Nå er det en dom for denne verden; Nå skal føreren av denne verden bli utkastet utenfor;

12:32  og jeg, hvis jeg skulle bli opphøyd fra jorden, skal jeg dra alle til meg selv.

12:33  Og dette sa han, idet han betegnet hva slags død han var i ferd med å dø.

12:34  Flokken svarte ham, Vi hørte ved loven at den salvede blir til eonen, og hvordan sier du, At sønnen av mennesket må bli opphøyet? Hvem er denne sønnen av mennesket?

12:35  Da sa Jesus til dem, Fremdeles en liten tid er lyset blant dere, Gå mens dere har lys for at ikke mørke skulle gripe dere; og han som går i mørket har ikke visst hvor han trekker seg tilbake.

12:36  Tro på lyset, mens dere har lyset, for at dere skulle bli sønner av lys. Disse ting talte Jesus, og idet han hadde gått bort ble han skjult fra dem.

12:37  Men idet han har gjort så mange tegn framfor dem, trodde de ikke på ham,

12:38  for at ordet av Jesaja, forutsieren, skulle bli fullført, som han sa, Herre, hvem trodde hørselen av oss? Og for hvem ble armen til herren avdekket?

12:39  På grunn av dette var de ikke i stand til å tro, fordi Jesaja sa igjen,

12:40  Han har blindet deres øyer og forsteinet deres hjerte; for at de ikke skulle se med øyene og forstå med hjertet og bli vendt om, og jeg skulle helbrede dem.

12:41  Disse ting sa Jesaja, da han så herligheten hans, og han talte om ham.

12:42  Ikke desto mindre, virkelig selv om, også fra førerne trodde mange på ham; men på grunn av Fariseerne bekjente de ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.

12:43  For de elsket herligheten til menneskene mere enn herligheten til gud.

12:44  Og Jesus skrek og sa, Han som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som sendte meg;

12:45  og han som ser meg, ser ham som sendte meg.

12:46  Jeg, et lys til verden, har kommet, for at enhver som tror på meg ikke skulle forbli i mørket.

12:47  Og hvis noen skulle høre mine ord og ikke tror, dømmer ikke jeg ham; for jeg kom ikke slik at jeg kunne dømme verden, men slik at jeg kunne redde verden.

12:48  Han som tilsidesetter meg og ikke mottar ordene mine, han har det som dømmer ham; ordet som jeg talte, det skal dømme ham på den siste dag.

12:49  For jeg talte ikke fra meg selv; men han som sendte meg, faderen, han gav meg en befaling, hva jeg skulle si og hva jeg skulle tale;

12:50  og jeg har visst at befalingen hans er eonian liv; hvilke ting jeg da taler, slik faderen har sagt til meg, på den måten taler jeg.

Chapter 13

13:1  Og før høytiden av påsken, idet Jesus har visst at hans time har kommet, for at han skulle dra bort fra denne verden til faderen, da han hadde elsket sine egne, de i verden, elsket han dem til ende.

13:2  Og idet det hadde blitt middag, anklageren har allerede kastet i hjertet til Judas, av Simon Iskariot, at han skulle overgi ham,

13:3  idet Jesus har visst at faderen har gitt alle ting til ham til hendene hans, og at han gikk ut fra gud og trekker seg tilbake til gud,

13:4  ble Jesus vekket opp fra middagen og la klesplaggene sine, og idet han hadde mottatt et linklede bant han om seg;

13:5  så kastet han vann i fatet, og begynte å vaske føttene til disiplene, og tørke med linkledet med hvilket han har blitt bundet om.

13:6  Han kommer da til Simon Peter; og denne sier til ham, Herre, vasker du mine føtter?

13:7  Jesus svarte og sa til ham, Hva jeg gjør har du ikke visst nå, men du skal vite det etter disse ting.

13:8  Peter sa til ham, Du skal ikke i det hele tatt vaske føttene mine inntil eonen. Jesus svarte ham, Hvis ikke jeg vasker deg, har du ikke del med meg.

13:9  Simon Peter sa, Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.

13:10  Jesus sa til ham, Han som har blitt badet har ikke behov enn føttene å bli vasket, men er helt ren; og dere er rene, men ikke alle.

13:11  For han kjente ham som overgir ham; på grunn av dette sa han, Dere er ikke alle rene.

13:12  Da han vasket føttene deres, og mottok klesplaggene sine, idet han hadde falt tilbake igjen, da sa han til dem, Vet dere hva jeg har gjort for dere?

13:13  Dere kaller meg lærer og herre, og dere sier godt, for jeg er.

13:14  Hvis jeg da vasket deres føtter, herren og læreren, skylder også dere å vaske hverandres føtter.

13:15  For jeg gav dere et eksempel, for at slik jeg gjorde for dere, skulle også dere gjøre.

13:16  Amen, amen sier jeg dere, en slave er ikke større enn herren sin, heller ikke en utsending større enn han som sendte ham.

13:17  Hvis dere har visst disse ting, er dere velsignet hvis dere gjør dem.

13:18  Jeg taler ikke om alle dere; jeg har visst hvem jeg utvalgte; men for at skriften skulle bli fullført, Han som spiser brødet med meg hevet hælen sin mot meg.

13:19  Fra nå sier jeg dere det før det skjer, for at når det skulle skje, kan dere tro at jeg er.

13:20  Amen, amen sier jeg dere, Han som mottar hvis jeg skulle sende noen, mottar ham som sendte meg.

13:21  Idet Jesus hadde sagt disse ting, ble han opprørt i ånden, og gav vitnesbyrd og sa, Amen, amen sier jeg dere, at én av dere skal overgi meg.

13:22  Da så disiplene mot hverandre, idet de var rådville om hvem han talte.

13:23  Og det var én av disiplene hans som lå tilbake på barmen til Jesus, som Jesus elsket;

13:24  da nikket Simon Peter til denne for å spørre hvem enn det kunne være angående hvem han talte.

13:25  Og da denne hadde falt på brystet til Jesus, sa han til ham, Herre, hvem er det?

13:26  Jesus svarte, Det er denne, da jeg hadde dyppet, til hvem jeg skal overgi stykket. Og da han hadde dyppet stykket gav han til Judas Iskariot av Simon.

13:27  Og etter stykket, da gikk satan inn i denne. Da sier Jesus til ham, Det du gjør, gjør det hurtigere.

13:28  Men ingen av de som lå tilbake visste med henblikk på hva han talte til ham.

13:29  For noen mente, fordi Judas hadde skrinet, at Jesus sa til ham, Kjøp hvilke ting vi har behov for til høytiden; eller at han skulle gi noe til de fattige.

13:30  Idet han da hadde mottatt stykket, gikk denne straks ut; og det var natt.

13:31  Da han gikk ut, sa Jesus, Nå blir sønnen til mennesket herliggjort, og gud blir herliggjort i ham,

13:32  hvis gud ble herliggjort i ham, skal også gud herliggjøre ham i seg selv, og straks skal han herliggjøre ham.

13:33  Små barn, fremdeles er jeg litt hos dere. Dere skal søke meg, og slik jeg sa til Jødene, At hvor jeg trekker meg tilbake, er ikke dere i stand til å komme, sier jeg nå også til dere.

13:34  En ny befaling gir jeg dere at dere skulle elske hverandre slik jeg elsket dere, at også dere skulle elske hverandre.

13:35  På dette skal alle vite at dere er mine disipler, hvis dere har kjærlighet til hverandre.

13:36  Simon Peter sa til ham, Herre, hvor trekker du deg tilbake? Jesus svarte ham, Hvor jeg trekker meg tilbake er du ikke i stand til å følge meg nå; men til slutt skal du følge meg.

13:37  Peter sier til ham, Herre, hvorfor er jeg ikke i stand til å følge deg nå? Sjelen min skal jeg legge for deg.

13:38  Jesus svarte ham, Skal du legge sjelen din for meg? Amen, amen sier jeg deg, en hane skal ikke i det hele tatt kalle inntil du skal fullstendig fornekte meg tre ganger.

Chapter 14

14:1  La ikke deres hjerte bli opprørt; Tro på gud, og tro på meg.

14:2  I huset til faderen min er det mange boliger; og hvis ikke, sa jeg jo det til dere; jeg går for å forberede et sted for dere.

14:3  Og hvis jeg skulle gå og forberede et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg selv; for at hvor jeg er, skulle også dere være.

14:4  Og hvor jeg trekker meg tilbake har dere visst og veien har dere visst.

14:5  Tomas sa til ham, Herre, vi har ikke visst hvor du trekker deg tilbake, og hvordan er vi i stand til å vite veien?

14:6  Jesus sier til ham, Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til faderen hvis ikke gjennom meg.

14:7  Hvis dere hadde kjent meg, hadde dere jo også kjent faderen min; og fra nå kjenner dere ham, og har sett ham.

14:8  Filip sa til ham, Herre, Vis oss faderen, og det er tilfredsstillende for oss.

14:9  Jesus sa til ham, Så mye tid er jeg blant dere, og du har ikke kjent meg Filip? Han som har sett meg, har sett faderen; og hvordan sier du, Vis oss faderen?

14:10  Tror du ikke at jeg er i faderen, og faderen er i meg? Ordene som jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv; men faderen som blir i meg han gjør gjerningene.

14:11  Tro meg at jeg er i faderen og faderen er i meg; hvis ikke, tro meg på grunn av gjerningene selv.

14:12  Amen, amen sier jeg dere, han som tror på meg, gjerningene som jeg gjør, skal også han gjøre, og større enn disse skal han gjøre, fordi jeg går til faderen min.

14:13  Og hva enn noe dere skulle spørre i navnet mitt, dette skal jeg gjøre, for at faderen skal bli herliggjort i sønnen.

14:14  Hvis dere skulle spørre noe i navnet mitt, skal jeg gjøre det.

14:15  Hvis dere skulle elske meg, hold befalingene mine.

14:16  Og jeg skal spørre faderen, og han skal gi dere en annen trøster, for at han skulle bli hos dere til eonen,

14:17  ånden av sannheten, som verden ikke er i stand til å motta, fordi den ikke ser ham, heller ikke kjenner ham, men dere kjenner ham, fordi han blir ved dere, og skal være i dere.

14:18  Jeg skal ikke forlate dere foreldreløse; jeg kommer til dere.

14:19  Fremdeles litt og verden ser meg ikke mer, men dere ser meg; fordi jeg lever, og dere skal leve.

14:20  På den dagen skal dere vite at jeg er i faderen min, og dere i meg, og jeg i dere;

14:21  han som har befalingene mine og holder dem, det er denne som elsker meg; og han som elsker meg, skal bli elsket av faderen min; og jeg skal elske ham, og synliggjøre meg selv for ham.

14:22  Judas sa til ham, ikke Iskariot, Herre, hva har skjedd fordi du er i ferd med å synliggjøre deg selv for oss, og ikke for verden?

14:23  Jesus svarte og sa til ham, Hvis noen skulle elske meg, skal han holde mitt ord, og faderen min skal elske ham, og til ham skal vi komme, og ved ham skal vi gjøre en bolig.

14:24  Han som ikke elsker meg, holder ikke ordene mine; og ordet som dere hører er ikke mitt, men hans som sendte meg, faderens.

14:25  Disse ting har jeg talt til dere idet jeg ble ved dere;

14:26  og trøsteren, ånden den hellige, som faderen skal sende i navnet mitt, denne skal lære dere alle ting, og minne dere på alle ting som jeg sa til dere.

14:27  fred forlater jeg til dere, min fred gir jeg dere; ikke slik verden gir, gir jeg dere; la ikke deres hjerte bli opprørt, heller ikke vær redd.

14:28  Dere hørte at jeg sa til dere, Jeg trekker meg tilbake og kommer til dere. Hvis dere elsket meg, gledet dere jo fordi jeg sa, Jeg går til faderen; fordi faderen er større enn meg.

14:29  Og nå har jeg sagt det til dere før det skjer, for at dere skulle tro når det skulle skje.

14:30  Jeg skal ikke fremdeles tale mange ting til dere; for denne verdens fører kommer, og i meg har han ikke noe;

14:31  men for at verden skulle vite at jeg elsker faderen, og slik faderen befalte meg, på den måten gjør jeg; bli vekt opp, vi skulle lede herfra.

Chapter 15

15:1  Jeg er den sanne vinranke, og faderen min er jordarbeideren.

15:2  Enhver gren på meg som ikke bærer frukt, løfter han opp; og enhver som bærer frukten, renser han for at den skulle bære mere frukt.

15:3  Dere er allerede rene på grunn av ordet som jeg har talt til dere.

15:4  Bli i meg, og jeg i dere. Slik grenen ikke er i stand til å bære frukt av seg selv hvis ikke den skulle bli i vinranken, på den måten heller ikke dere hvis ikke dere skulle bli i meg.

15:5  Jeg er vinranken, dere grenene. Han som blir i meg, og jeg i ham, denne bærer mye frukt; fordi foruten meg er dere ikke i stand til å gjøre noe.

15:6  Hvis noen ikke skulle bli i meg, ble han kastet utenfor som grenen, og ble visnet, og de bringer dem sammen og kaster dem til ild, og ble brent.

15:7  Hvis dere skulle bli i meg, og ordene mine skulle bli i dere, hva enn dere skulle ville, skal dere spørre, og det skal skje dere.

15:8  I dette ble faderen min herliggjort, at dere skulle bære mye frukt, og dere skal bli mine disipler.

15:9  Slik faderen elsket meg, elsket jeg også dere; bli i kjærligheten min.

15:10  Hvis dere skulle holde befalingene mine, skal dere bli i kjærligheten min; slik jeg har holdt befalingene til faderen min, og blir i hans kjærlighet.

15:11  Disse ting har jeg talt til dere, for at gleden min skulle bli i dere, og gleden deres skulle bli fylt.

15:12  Dette er befalingen min, at dere skulle elske hverandre, slik jeg elsket dere.

15:13  Ingen har større kjærlighet enn dette, at noen skulle legge sjelen sin for vennene sine.

15:14  Dere er mine venner hvis dere skulle gjøre hva enn jeg befaler dere.

15:15  Jeg kaller dere ikke lenger slaver, fordi slaven har ikke visst hva hans herre gjør; men jeg har sagt venner til dere, fordi alle ting som jeg hørte ved faderen min gjorde jeg kjent for dere.

15:16  Dere utvalgte ikke meg, men jeg utvalgte dere, og satte dere slik at dere skulle trekke dere tilbake og bære frukt, og frukten deres skulle bli; for at hva enn dere skulle spørre faderen i navnet mitt, skulle han gi dere.

15:17  Disse ting befaler jeg dere, for at dere skulle elske hverandre.

15:18  Hvis verden hater dere, vet dere at den har hatet meg før dere.

15:19  Hvis dere var av verden, elsket jo verden sitt eget; men fordi dere ikke er av verden, men jeg utvalgte dere av verden, på grunn av dette hater verden dere.

15:20  Minnes ordene som jeg sa til dere, En slave er ikke større enn herren sin. Hvis de forfulgte meg, skal de også forfølge dere; hvis de holdt ordet mitt, skal de også holde deres.

15:21  Men alle disse ting skal de gjøre mot dere på grunn av navnet mitt, fordi de ikke har kjent ham som sendte meg.

15:22  Hvis ikke jeg kom og talte til dem, hadde de ikke synd; men nå har de ikke påskudd for synden sin.

15:23  Han som hater meg, hater også faderen min.

15:24  Hvis jeg ikke gjorde gjerningene blant dem som ingen andre har gjort, hadde de ikke synd; men nå har de både sett og hatet både meg og faderen min;

15:25  men for at ordet skulle bli fullført som har blitt skrevet i loven deres, De hatet meg uten grunn.

15:26  Men når trøsteren skulle komme, som jeg skal sende til dere fra faderen, ånden av sannheten, som drar ut fra faderen, denne skal gi vitnesbyrd angående meg;

15:27  og også dere vitner, fordi dere er med meg fra en begynnelse.

Chapter 16

16:1  Disse ting har jeg talt til dere for at dere ikke skulle bli støtet.

16:2  De skal gjøre dere utstøtt av synagogen; men det kommer en time at enhver som dreper dere mener han frembærer en tjeneste til gud.

16:3  Og de skal gjøre disse ting mot dere fordi de ikke kjenner faderen, heller ikke meg.

16:4  Men disse ting har jeg talt til dere, for at når timen skulle komme, skulle dere minnes dem fordi jeg sa til dere; men disse ting sa jeg ikke fra en begynnelse fordi jeg var med dere.

16:5  Men nå trekker jeg meg tilbake til han som sendte meg, og ingen av dere spør meg, Hvor trekker du deg tilbake?

16:6  Men fordi jeg har talt disse ting til dere har bedrøvelsen fylt deres hjerte.

16:7  Men jeg sier sannheten til dere, det bidrar for dere at jeg skulle gå bort; for hvis jeg ikke skulle gå bort, skal ikke trøsteren komme til dere; og hvis jeg skulle gå, skal jeg sende ham til dere;

16:8  og idet han hadde kommet, skal denne irettesette verden angående synd og angående rettferdighet og angående dom.

16:9  Angående synd, virkelig, fordi de ikke tror på meg;

16:10  og angående rettferdighet, fordi jeg trekker meg tilbake til faderen, og de ikke fremdeles ser meg;

16:11  og angående dom, fordi føreren av denne verden har blitt dømt.

16:12  Fremdeles har jeg mange ting å si til dere, men dere er ikke i stand til å bære dem nå;

16:13  men når denne skulle komme, ånden av sannheten, skal han vise dere vei til hele sannheten; for han skal ikke tale av seg selv, men så mange ting som han enn skulle høre skal han tale, og de ting som kommer skal han budbringe til dere.

16:14  Denne skal herliggjøre meg, fordi han skal motta av mitt, og skal budbringe til dere.

16:15  Alle ting så mange som faderen har er mitt; på grunn av dette sa jeg, at han skal motta av mitt, og skal budbringe dere.

16:16  En liten stund og dere ser meg ikke, og igjen en liten stund og dere skal se meg, fordi jeg trekker meg tilbake til faderen.

16:17  Da sa noen av disiplene hans til hverandre, Hva er dette som han sier til oss, En liten stund og dere ser meg ikke? Og jeg trekker meg tilbake til faderen?

16:18  Da sa de, Hva er dette som han sier, Den lille stund? Vi har ikke visst hva han taler.

16:19  Da visste Jesus at de ville spørre ham, og han sa til dem, Søker dere blant hverandre angående dette, at jeg sa, En liten stund og dere ser meg ikke, og igjen en liten stund og dere skal se meg?

16:20  Amen, amen sier jeg dere, at dere skal gråte og sørge, men verden skal glede seg; og dere skal bli bedrøvet, men bedrøvelsen deres skal bli til glede.

16:21  Kvinnen, når hun skulle føde, har hun bedrøvelse, fordi timen hennes kom; men når hun skulle føde barnet, minnes hun ikke trengselen mer, på grunn av gleden fordi et menneske ble født til verden.

16:22  Og dere da har bedrøvelse, virkelig, nå; men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og gleden deres løfter ingen opp fra dere.

16:23  Og på den dagen skal dere ikke spørre meg noe. Amen, amen sier jeg dere, at så mange ting som dere enn skulle spørre faderen i navnet mitt skal han gi dere.

16:24  Inntil nå spurte dere ikke noe i navnet mitt; spør, og dere skal få, for at gleden deres skulle bli fylt.

16:25  Disse ting har jeg talt til dere i ordspråk; men det kommer en time da jeg ikke skal tale mer i ordspråk til dere, men skal budbringe til dere i fritalenhet om faderen.

16:26  På den dagen skal dere spørre i navnet mitt; og jeg sier ikke til dere at jeg skal spørre faderen for dere;

16:27  for faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg, og har trodd at jeg gikk ut fra gud.

16:28  Jeg gikk ut fra faderen og har kommet til verden; igjen forlater jeg verden og går til faderen.

16:29  Disiplene hans sa til ham, Se!, nå taler du i fritalenhet, og sier ingen ordspråk.

16:30  Nå har vi visst at du har visst alle ting, og ikke har behov for at noen skulle spørre deg. Ved dette tror vi at du gikk ut fra gud.

16:31  Jesus svarte dem, Tror dere nå?

16:32  Se!, det kommer en time, og nå har den kommet, for at dere skulle bli spredd enhver til sine egne ting, og forlate meg alene; og jeg er ikke alene, fordi faderen er med meg.

16:33  Disse ting har jeg talt til dere for at dere skulle ha fred i meg. I verden har dere trengsel; men vær ved godt mot, jeg har seiret over verden.

Chapter 17

17:1  Disse ting talte Jesus, og hevet øynene sine til himmelen og sa, Far, timen har kommet; herliggjør din sønn, for at også sønnen din kan herliggjøre deg;

17:2  slik du gav ham makt over alt kjød, for at til alle som du har gitt til ham, kan han gi eonian liv til dem.

17:3  Og dette er det eoniane liv, at de kan kjenne deg, den alene sanne gud, og ham som du utsendte, Jesus salvede.

17:4  Jeg herliggjorde deg på jorden; jeg fullendte gjerningen som du har gitt meg for at jeg skulle gjøre;

17:5  og nå, herliggjør meg du, far, ved deg selv, med herligheten som jeg hadde før verden var, ved deg.

17:6  Jeg synliggjorde ditt navn til menneskene som du har gitt meg ut av verden; dine var de, og til meg har du gitt dem; og ordet ditt har de holdt.

17:7  Nå har de visst at alle ting så mange som du har gitt meg, er fra deg;

17:8  fordi ordene som du har gitt meg har jeg gitt dem; og de mottok, og visste i sannhet at jeg gikk ut fra deg, og de trodde at du utsendte meg.

17:9  Jeg spør angående dem; jeg spør ikke angående verden, men angående dem som du har gitt meg, fordi de er dine.

17:10  Og alle mine er dine, og dine mine; og jeg har blitt herliggjort i dem.

17:11  Og ikke fremdeles er jeg i verden, og disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige far, hold dem i navnet ditt, hvilke du har gitt meg, for at de kan være ett, slik vi.

17:12  Da jeg var med dem i verden holdt jeg dem i navnet ditt, hvilke du har gitt meg voktet jeg, og ingen av dem ble fullstendig ødelagt, bortsett fra sønnen av den fullstendige ødeleggelse, for at skriften skulle bli fullført.

17:13  Og nå kommer jeg til deg, og disse ting taler jeg i verden for at de kan ha gleden min som har blitt fylt i dem selv.

17:14  Jeg har gitt dem ordet ditt, og verden hatet dem fordi de ikke er av verden, slik jeg ikke er av verden.

17:15  Jeg spør ikke for at du skulle løfte dem opp ut av verden, men for at du skulle holde dem ut av det ondskapsfulle.

17:16  De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden.

17:17  Helliggjør dem i sannheten din; ordet ditt er sannhet.

17:18  Slik du utsendte meg til verden, utsendte også jeg dem til verden;

17:19  og jeg helliggjør meg selv for dem, for at også de kan være helliggjort i sannhet.

17:20  Og jeg spør ikke bare angående disse, men også angående dem som tror på meg på grunn av ordet deres;

17:21  for at alle kan være ett, slik du, far, i meg, og jeg i deg, for at også de kan være ett i oss; for at verden kan tro at du utsendte meg.

17:22  Og jeg har gitt dem herligheten som du har gitt meg, for at de kan være ett, slik vi er ett;

17:23  jeg i dem, og du i meg, for at de kan være fullendt til ett, og for at verden kan vite at du utsendte meg, og elsket dem slik du elsket meg.

17:24  Far, hvilke du har gitt meg, vil jeg at hvor jeg er kan også de være med meg, for at de kan se herligheten min som du gav meg, fordi du elsket meg før grunnleggelsen av verden.

17:25  Rettferdige far, at verden kjente deg ikke, men jeg kjente deg, og disse visste at du utsendte meg;

17:26  og jeg gjorde navnet ditt kjent for dem, og skal gjøre det kjent; for at kjærligheten som du elsket meg med kan være i dem, og jeg i dem.

Chapter 18

18:1  Idet Jesus hadde sagt disse ting gikk han ut med disiplene sine til den andre siden av bekken Kedron (uklar), hvor det var en hage, i hvilken han og disiplene hans gikk inn.

18:2  Og også Judas, som overgav ham, hadde kjent stedet; fordi Jesus ble ofte brakt sammen med disiplene sine der.

18:3  Da, idet Judas hadde mottatt kohorten, og underordnede fra yppersteprestene og Fariseere, kom de der med fakler og lamper og våpen.

18:4  Da Jesus har visst alle ting som kommer over ham, idet han hadde gått ut sa han til dem, Hvem søker dere?

18:5  De svarte ham, Jesus Nasareeren (en avdelt). Jesus sier til dem, Jeg er. Og også Judas, som overgav ham, stod med dem.

18:6  Derfor, da han sa til dem, At jeg er, gikk de bort tilbake og falt på jorden.

18:7  Da spurte han igjen, Hvem søker dere? Og de sa, Jesus Nasareeren.

18:8  Jesus svarte, Jeg sa dere at jeg er. Hvis da dere søker meg, tillat disse å trekke seg tilbake;

18:9  for at ordet som han sa skulle bli fullført, At hvilke du har gitt meg, fullstendig ødela jeg ikke noen av dem.

18:10  Derfor, idet Simon Peter hadde et sverd, dro han det, og slo yppersteprestens slave, og hugget av hans øre, det høyre. Og navnet til slaven var Malkus (konge/kongerike).

18:11  Da sa Jesus til Peter, Stikk sverdet ditt i sliren. Drikkekaret som faderen har gitt meg, skulle jeg ikke i det hele tatt drikke det?

18:12  Da tok kohorten og føreren over tusen og de underordnede av Jødene Jesus, og bandt ham,

18:13  og de ledet han bort til Annas (ydmyk) først; for han var svigerfar til Kaifas som var yppersteprest det året.

18:14  Og det var Kaifas som rådslo til Jødene, at det bidro for ett menneske å bli fullstendig ødelagt for folket.

18:15  Og Simon Peter og den andre disippel fulgte Jesus. Og den disippelen var kjent med ypperstepresten, og gikk inn sammen med Jesus til gårdsplassen til ypperstepresten;

18:16  og Peter stod ved døren utenfor. Da gikk disippelen ut, den andre, som var kjent med ypperstepresten, og talte til dørvokteren og brakte inn Peter.

18:17  Da sa tjenestejenten, dørvokteren, til Peter, Er ikke også du av disiplene til dette mennesket? Denne sa, Jeg er ikke.

18:18  Og slavene og de underordnede stod idet de har gjort en kullild, fordi det var kaldt, og de varmet seg; og Peter var med dem idet han har stått og varmet seg.

18:19  Da spurte ypperstepresten Jesus om disiplene hans, og om læren hans.

18:20  Jesus svarte ham, Jeg talte med fritalenhet til verden; jeg lærte alltid bort i synagogen og i templet, hvor Jødene alltid kommer sammen, og i hemmelighet talte jeg ingenting.

18:21  Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg talte til dem; se! disse har visst hva jeg sa.

18:22  Og idet han hadde sagt disse ting, gav én av de underordnede som har stått ved siden av, Jesus et klask, idet han hadde sagt, Svarer du ypperstepresten på den måten?

18:23  Jesus svarte ham, Hvis jeg taler ondt, gi vitnesbyrd angående det onde; men hvis godt, hvorfor slår du meg?

18:24  Annas utsendte ham, idet han har blitt bundet, til Kaifas, ypperstepresten.

18:25  Og Simon Peter stod og varmet seg; da sa de til ham, Er ikke også du av disiplene hans? Han fornektet, og sa, Jeg er ikke.

18:26  Én av slavene til ypperstepresten, som var en slektning av ham hvems øre Peter hugget av, sa, Så jeg ikke deg i hagen med ham?

18:27  Da fornektet Peter igjen, og straks kalte en hane.

18:28  Da ledet de Jesus fra Kaifas til prætoriet; og det var daggry; og de gikk ikke inn til prætoriet, for at de ikke skulle bli besmittet, men for at de kunne spise påsken.

18:29  Da gikk Pilatus (væpnet med en lanse) ut til dem, og sa, Hvilken anklage fører dere mot dette mennesket?

18:30  De svarte og sa til ham, Hvis ikke denne var en som gjør ondt, overgav vi ham jo ikke til deg.

18:31  Da sa Pilatus til dem, Ta ham dere, og døm ham i henhold til loven deres. Da sa Jødene til ham, Det er ikke lovlig for oss å drepe noen;

18:32  for at ordet til Jesus skulle bli fullført, som han sa idet han betegnet hva slags død han var i ferd med å dø.

18:33  Da gikk Pilatus inn i prætoriet igjen, og kalte Jesus, og sa til ham, Er du kongen til Jødene?

18:34  Jesus svarte ham, Sier du dette fra deg selv, eller sa andre det til deg om meg?

18:35  Pilatus svarte, Jeg er vel ikke en Jøde? Nasjonen din og yppersteprestene overgav deg til meg; hva gjorde du?

18:36  Jesus svarte, Kongeriket mitt er ikke av denne verden; hvis kongeriket mitt var av denne verden, kjempet jo mine underordnede for at jeg ikke skulle bli overgitt til Jødene; men nå er kongeriket mitt ikke herfra.

18:37  Da sa Pilatus til ham, Så du er en konge? Jesus svarte, Du sier det, fordi konge er jeg. Til dette har jeg blitt født, og til dette har jeg kommet til verden, for at jeg kunne gi vitnesbyrd til sannheten. Enhver som er av sannheten hører min røst.

18:38  Pilatus sa til ham, Hva er sannhet? Og idet han hadde sagt dette, gikk han ut igjen til Jødene, og sa til dem, Jeg finner ingen årsak i ham.

18:39  Men det er en vane for dere at jeg skulle fraløse én til dere i påsken; vil dere da at jeg skulle fraløse til dere kongen til Jødene?

18:40  Da ropte alle igjen, idet de sa, Ikke denne, men Barabbas (sønn av en far); og Barabbas var en røver.

Chapter 19

19:1  Da tok derfor Pilatus Jesus og pisket ham.

19:2  Og da soldatene hadde flettet en krans av torner, la de den på hans hode, og de kastet omkring ham et purpurfarget klesplagg,

19:3  og sa, Gled deg, kongen til Jødene; og de gav ham klask.

19:4  Da gikk Pilatus ut utenfor igjen, og sa til dem, Se!, jeg leder ham utenfor til dere, for at dere kan vite at jeg finner ingen årsak i ham.

19:5  Da gikk Jesus ut utenfor, idet han bar kransen av torner og det purpurfargede klesplagget. Og han sa til dem, Se! mennesket.

19:6  Derfor, da yppersteprestene og de underordnede så ham, ropte de idet de sa, Korsfest, korsfest. Pilatus sa til dem, Ta ham dere og korsfest ham; for jeg finner ikke årsak i ham.

19:7  Jødene svarte ham, Vi har en lov, og i henhold til loven vår skylder han å dø, fordi han gjorde seg selv sønn av gud.

19:8  Derfor, da Pilatus hørte dette ordet, ble han mere forskrekket,

19:9  og han gikk inn til prætoriet igjen, og sa til Jesus, Hvorfra er du? Og Jesus gav ham ikke et svar.

19:10  Da sier Pilatus til ham, Taler du ikke til meg? Har du ikke visst at jeg har makt til å korsfeste deg, og jeg har makt til å fraløse deg?

19:11  Jesus svarte, Du hadde ikke noe makt over meg hvis ikke det var gitt deg fra oppe; på grunn av dette har han som overgav meg til deg større synd.

19:12  Ved dette søkte Pilatus å fraløse ham. Men Jødene skrek, idet de sa, Hvis du fraløser denne er du ikke en venn av Cæsaren (strengt).

19:13  Derfor, da Pilatus hadde hørt dette ordet, ledet han Jesus utenfor, og satt seg ned på dommersetet, på et sted som ble kalt Steinlagt, men på Hebraisk Gabbata (en forhøyning/plattform);

19:14  og det var istandgjøringen av påsken, og omkring sjette time; og han sa til Jødene, Se! kongen deres.

19:15  Men de ropte, Løft opp, løft opp, korsfest ham. Pilatus sa til dem, Skal jeg korsfeste kongen deres? Yppersteprestene svarte, Vi har ingen konge bortsett fra Cæsar.

19:16  Da overgav han ham derfor til dem slik at han kunne bli korsfestet. Og de tok Jesus og ledet ham bort;

19:17  og idet han bar korset sitt gikk han ut til stedet som blir kalt kranium, som ble kalt Golgata (skalle) på Hebraisk.

19:18  Hvor de korsfestet ham, og med ham to andre, én på begge sider, og Jesus i midten.

19:19  Og Pilatus skrev også en tittel og satt på korset; og det var skrevet, Jesus, Nasareeren, kongen til Jødene.

19:20  Derfor leste mange av Jødene denne tittelen, fordi stedet hvor Jesus ble korsfestet var nær byen; og det var skrevet på Hebraisk, Hellenistisk, Romersk.

19:21  Da sa yppersteprestene av Jødene til Pilatus, Ikke skriv, Kongen til Jødene; men at denne sa, Jeg er konge til Jødene.

19:22  Pilatus svarte, Hva jeg har skrevet, har jeg skrevet.

19:23  Derfor, da soldatene korsfestet Jesus, tok de klesplaggene hans, og gjorde fire deler, til hver soldat en del, og kjortelen. Men kjortelen var usydd, vevd fra oppe gjennom hele.

19:24  Da sa de til hverandre, La oss ikke dele den, men la oss kaste lodd om den, hvems den skal være; for at skriften kunne bli fullført som sier, De fordelte klesplaggene mine til seg selv, og om kledningen min kastet de lodd. Virkelig, derfor gjorde soldatene dette.

19:25  Og ved korset til Jesus stod moren hans, og søsteren til moren hans, Maria til Klopas (mine vekslinger), og Maria Magdalena (en borg).

19:26  Jesus, derfor, idet han hadde sett moren, og disippelen som har stått ved siden av, hvem han elsket, sier han til moren sin, Kvinne, se! sønnen din.

19:27  Så sa han til disippelen, Se! moren din. Og fra den timen tok disippelen henne til sine egne.

19:28  Etter dette, da Jesus har visst at alle ting nå har blitt fullendt, for at skriften kunne bli fullendt sa han, Jeg tørster.

19:29  Da ble et kar fullt av eddik lagt; og da de hadde fylt en svamp med eddik, og idet de hadde lagt den omkring isop, frembar de den til hans munn.

19:30  Derfor, da Jesus mottok eddiken, sa han, Det har blitt fullendt; og da han hadde bøyd hodet overgav han ånden.

19:31  Fordi det var istandgjøring, for at kroppene ikke skulle bli på korset på sabbaten, for stor var dagen av den sabbaten, da spurte Jødene Pilatus for at deres bein kunne bli brutt og de løftes opp.

19:32  Da kom soldatene, og virkelig, de brøt beina til den første og den andre som ble korsfestet med ham;

19:33  og idet de hadde kommet til Jesus, da de så at han allerede har dødd, brøt de ikke hans bein;

19:34  men én av soldatene stakk hans side med en lanse, og straks gikk blod og vann ut.

19:35  Og han som har sett har gitt vitnesbyrd, og hans vitnesbyrd er sant, og han har visst at han taler sant, for at dere kunne tro.

19:36  For disse ting skjedde for at skriften kunne bli fullført, Ikke et bein av ham skal bli knust fullstendig.

19:37  Og igjen et annet skrift sa, De skal se på ham som de gjennomboret.

19:38  Og etter disse ting spurte Josef, han fra Arimatea (høyder), som var en disippel av Jesus, men skjult på grunn av frykten for Jødene, Pilatus for at han kunne løfte opp kroppen til Jesus; og Pilatus tillot det. Da kom han og løftet opp kroppen til Jesus.

19:39  Og også Nikodemus kom, som første gang kom til Jesus ved natt, idet han førte en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund.

19:40  Da tok de kroppen til Jesus og bandt det i linbandasjer med aromaene, slik en vane er hos Jødene å begrave.

19:41  Og det var en hage på stedet hvor han ble korsfestet, og i hagen en ny grav, i hvilken ikke enda noen var lagt.

19:42  Derfor, på grunn av istandgjøringen til Jødene, fordi graven var nær, la de Jesus der.

Chapter 20

20:1  Men på den første av sabbatene kom Maria Magdalena ved daggry idet det fremdeles var mørkt til graven, og hun så steinen som har blitt løftet opp fra graven.

20:2  Da løp hun og kom til Simon Peter og til den andre disippelen som Jesus elsket, og sa til dem, De løftet opp herren ut av graven, og vi har ikke visst hvor de la ham.

20:3  Da gikk Peter og den andre disippelen ut, og kom til graven.

20:4  Og de to løp sammen; og den andre disippelen løp fram hurtigere enn Peter, og kom først til graven,

20:5  og da han hadde lent seg over så han linbandasjene som lå, virkelig, selv om han ikke gikk inn.

20:6  Da kom Simon Peter som fulgte ham, og han gikk inn i graven, og så linbandasjene som lå,

20:7  og svetteduken som var på hodet hans, som ikke lå med linbandasjene, men foruten idet den har blitt rullet inn på ett sted.

20:8  Derfor, da gikk også den andre disippelen inn, som først hadde kommet til graven, og han så og trodde;

20:9  for ikke enda visste de skriften, at han måtte stå opp fra døde.

20:10  Da gikk disiplene bort igjen til seg selv.

20:11  Men Maria stod utenfor ved graven idet hun gråt. Da når hun gråt, lente hun seg over inn i graven,

20:12  og så to budbringere i hvitt som satt, én ved hodet og én ved føttene, hvor kroppen til Jesus hadde ligget.

20:13  Og de sa til henne, Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem, Fordi de løftet opp herren min, og jeg har ikke visst hvor de la ham.

20:14  Og idet hun hadde sagt disse ting snudde hun seg tilbake, og så Jesus som stod; og hun visste ikke at det var Jesus.

20:15  Jesus sa til henne, Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem søker du? Idet hun mente at det var gartneren sa hun til ham, Herre, hvis du bar ham, si meg hvor du la ham; og jeg skal løfte ham opp.

20:16  Jesus sa til henne, Maria. Idet hun hadde blitt snudd, sa hun til ham, Rabboni (lærer); som blir sagt, lærer.

20:17  Jesus sier til henne, Ikke berør meg, for jeg har ikke enda gått opp til faderen min; men gå til brødrene mine, og si til dem, Jeg går opp til faderen min og deres far, og min gud og deres gud.

20:18  Maria Magdalena kom idet hun fortalte disiplene at hun har sett herren, og at han sa disse ting til henne.

20:19  Da idet det var kveld på den dagen, den første av sabbatene, og idet dørene har blitt stengte hvor disiplene var brakt sammen, på grunn av frykten for Jødene, kom Jesus og stod i midten, og sa til dem, Fred til dere.

20:20  Og idet han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Da gledet disiplene seg idet de hadde sett herren.

20:21  Da sa Jesus til dem igjen, Fred til dere; slik faderen har utsendt meg, sender også jeg dere.

20:22  Og idet han hadde sagt dette, pustet han på dem og sa til dem, Motta hellig ånd.

20:23  Av enn noen dere skulle forlate syndene, blir de forlatt dem; av enn noen dere skulle holde, har de blitt holdt.

20:24  Men Tomas, én av de tolv, som blir kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.

20:25  Da sa de andre disiplene til ham, Vi har sett herren. Men han sa til dem, Hvis ikke jeg ser merket av naglene i hendene hans, og stikker fingeren min inn i merket av naglene; og stikker hånden min inn i siden hans, skal jeg ikke i det hele tatt tro.

20:26  Og etter åtte dager var disiplene hans inne igjen, og Tomas med dem. Jesus kom, idet dørene har blitt stengt, og stod i midten og sa, Fred til dere.

20:27  Så sa han til Tomas, Før fingeren din her, og se hendene mine; og før hånden din, og stikk den inn i siden min; og ikke vær vantro, men pålitelig.

20:28  Og Tomas svarte og sa til ham, Min herre og min gud.

20:29  Jesus sa til ham, Fordi du har sett meg, Tomas, har du trodd; velsignet er de som ikke ser og tror.

20:30  Da gjorde Jesus, virkelig, også mange andre tegn framfor disiplene sine, som ikke er blitt skrevet i denne bokrullen.

20:31  Men disse ting har blitt skrevet for at dere skulle tro at Jesus er den salvede sønnen til gud, og for at idet dere tror skulle ha liv i navnet hans.

Chapter 21

21:1  Etter disse ting synliggjorde Jesus seg igjen for disiplene ved sjøen Tiberias; og han synliggjorde seg på denne måten;

21:2  Simon Peter, og Tomas som blir kalt Didymus, og Natanael fra Kana av Galilea, og de av Sebedeus (min gave), og to andre av disiplene hans var sammen.

21:3  Simon Peter sa til dem, Jeg trekker meg tilbake for å fiske. De sa til ham, Vi kommer også vi med deg. De gikk straks ut og gikk opp i skipet, og i den natten grep de ingenting.

21:4  Og idet det allerede hadde blitt daggry, stod Jesus på stranden; virkelig, selv om disiplene ikke visste at det var Jesus.

21:5  Da sa Jesus til dem, Barn, har dere ikke noe mat? De svarte ham, Nei.

21:6  Og han sa til dem, Kast garnet på den høyre delen av skipet, og dere skal finne. Da kastet de, og de maktet ikke å dra det mer, for mengden av fiskene.

21:7  Da sa den disippelen som Jesus elsket til Peter, Det er herren. Da, da Simon Peter hadde hørt at det var herren, bandt han om ytterplagget; for han var naken; og kastet seg i sjøen.

21:8  Og de andre disiplene kom med båten; for de var ikke langt borte fra land, men omkring to hundre alen (en alen = fra albuen til enden av langfingeren, 44,5 cm) fra land, idet de dro garnet med fiskene.

21:9  Da når de gikk av til land så de en kullild som lå og en fisk som lå på, og et brød.

21:10  Jesus sa til dem, Før hit fra fiskene som dere grep nå.

21:11  Simon Peter gikk opp, og dro garnet på land, fullt av store fisker, hundre og femtitre; Og idet det var enn så mange ble ikke garnet delt.

21:12  Jesus sa til dem, Kom, innta hovedmåltidet. Og ingen av disiplene våget å utspørre ham, Hvem er du? Idet de har visst at det er herren;

21:13  da kom Jesus og tok brødet og gir dem, og fisken på liknende måte.

21:14  Dette er nå tredje gang Jesus synliggjør seg for disiplene sine da han hadde blitt vekket opp fra døde.

21:15  Da når de inntok hovedmåltidet, sa Jesus til Simon Peter, Simon av Jonas, elsker du meg mere enn disse? Han sa til ham, Ja herre; du har visst at jeg elsker deg. Han sa til ham, Beit mine unge lam.

21:16  Han sa til ham igjen andre gang, Simon av Jonas, Elsker du meg? Han sa til ham, Ja herre; du har visst at jeg elsker deg. Han sa til ham, Gjet sauene mine.

21:17  Han sa til ham den tredje gang, Simon av Jonas, Elsker du meg? Peter ble bedrøvet fordi han sa til ham den tredje gang, Elsker du meg? Og han sa til ham, Herre, du har visst alle ting; du vet at jeg elsker deg. Jesus sier til ham, Beit sauene mine.

21:18  Amen, amen sier jeg deg, da du var yngre bandt du opp om deg selv, og gikk hvor du ville; men når du blir gammel skal du utstrekke hendene dine, og en annen skal binde opp om deg, og skal føre deg hvor du ikke vil.

21:19  Og dette sa han idet han betegnet med hva slags død han skal herliggjøre gud. Og idet han hadde sagt dette, sa han til ham, Følg meg.

21:20  Men idet Peter hadde blitt vendt om, så han disippelen som Jesus elsket idet han fulgte etter, som også falt tilbake på brystet hans på middagen og sa, Herre, hvem er han som overgir deg?

21:21  Idet Peter hadde sett ham, sa han til Jesus, Herre, og hva med denne?

21:22  Jesus sa til ham, Hvis jeg vil at han skal bli inntil jeg kommer, hva er det til deg? Følg du meg.

21:23  Derfor gikk dette ordet ut til brødrene, At den disippelen dør ikke; og Jesus sa ikke til ham, at han ikke dør; men, Hvis jeg vil at han skal bli inntil jeg kommer, hva er det til deg?

21:24  Dette er disippelen som gir vitnesbyrd angående disse ting, og som skrev disse ting; og vi har visst at vitnesbyrdet hans er sant.

21:25  Og det er også mange andre ting så mange som Jesus gjorde, som hvis de skulle bli skrevet enhver, kan jeg heller ikke forestille meg selve verden kunne gi rom for bokrullene som ble skrevet. Amen.