NorBroed - Matthew

Chapter 1

1:1  Jesu (YHWH er redning) Salvedes slektstavle-bokrull, Davids (elsket) sønn, Abrahams (far til en folke-mengde) sønn.

1:2  Abraham fikk Isak (å le); Isak fikk Jakob (hæl-griper eller fortrenger); Jakob fikk Judas (han skal bli roset) og brødrene hans;

1:3  Judas fikk Peres (en gjennombrytning) og Serah (en oppstandelse) ved Tamar (palmetre); Peres fikk Hesron (innkapslet); Hesron fikk Aram (høy);

1:4  Aram fikk Amminadab (en av prinsens folk); Amminadab fikk Nahson (trollmann); Nahson fikk Salmon (drakt: et klesplagg);

1:5  Salmon fikk Boas (i ham er styrke) ved Rahab (vid); Boas fikk Obed (tjening) ved Rut (en kvinnelig venn); Obed fikk Isai (rik);

1:6  Isai fikk kongen David. Kongen David fikk Salomon (fredfull) ved henne som hadde vært Urias (YHWH's lys);

1:7  Salomo fikk Rehabeam (en som gjør folket større); Rehabeam fikk Abia (min far er Jah(Jehova)); Abia fikk Asa (lege, eller kur)

1:8  Asa fikk Josafat (hvem YHWH dømmer); Josafat fikk Joram (hvem YHWH har opphøyet); Joram fikk Ussia (YHWH's styrke);

1:9  Ussia fikk Jotam (YHWH er redelig); Jotam fikk Akas (besitter); Akas fikk Esekias (YHWH's makt);

1:10  Esekias fikk Manasse (glemmer); Manasse fikk Amon (bygger) Amon fikk Josias (hvem YHWH helbreder);

1:11  Josias fikk Jekonja (som YHWH etablerer) og brødrene hans ved landsforvisningen til Babylon (forvirring).

1:12  Etter landsforvisningen til Babylon, fikk Jekonja Sjealtiel (jeg har spurt gud); Sjealtiel fikk Serubabel (født i Babel, dvs. Babylon);

1:13  Serubabel fikk Abiud (min far er majestet); Abiud fikk Eljakim (oppreisning av gud); Eljakim fikk Asor (hjelper);

1:14  Asor fikk Sadok (rettferdig); Sadok fikk Akim (Herren vil etablere); Akim fikk Eliud (gud hans pris);

1:15  Eliud fikk Eleasar (guds hjelp); Eleasar fikk Mattan (gave); Mattan fikk Jakob;

1:16  Jakob fikk Josef (la ham tilføye), Marias (deres opprør) mann, og fikk ved henne Jesus som kalles Salvede;

1:17  Slik er alle generasjonene fra Abraham inntil David, fjorten generasjoner; og fra David inntil landsforvisningen til Babylon, fjorten generasjoner; og fra landsforvisningen til Babylon inntil den Salvede, fjorten generasjoner;

1:18  Jesu Salvedes fødsel var på denne måten. Da hans mor Maria var blitt forlovet med Josef, før de var kommet sammen ble hun funnet gravid ved den hellige ånd.

1:19  Josef, mannen hennes, som var rettferdig og ikke ville fremvise henne til vanære, ville hemmelig fraløse henne.

1:20  Han tenkte på dette, se!, en herrens budbringer viste seg for ham i en drøm og sa, Josef, Davids sønn, frykt ikke for å ta Maria, din kvinne, til deg; for det som er fått i henne er ved den hellige ånd.

1:21  Hun skal føde en sønn, og du skal kalle navnet hans Jesus; for han skal redde sitt folk fra syndene deres.

1:22  Og alt dette skjedde for at det skulle bli fullført som var sagt av herren gjennom forutsieren, da han sa,

1:23  Se!, jomfruen skal ha i magen og skal føde en sønn, og de skal kalle navnet hans Immanuel, som er oversatt, Gud er blant oss.

1:24  Og da Josef var oppvekt fra søvnen, gjorde han som herrens budbringer påbydde ham; og han tok kvinnen sin,

1:25  og kjente henne ikke inntil hun fødte sønnen sin den førstefødte; og han kalte navnet hans Jesus.

Chapter 2

2:1  Og da Jesus var født i Judeas (han skal bli roset) Betlehem (hus av brød), i Kongen Herodes' (heroisk) dager, se!, magikere fra øst kom til Jerusalem (sette dere dobbel fred),

2:2  og sa, Hvor er han som er blitt født, Jødenes Konge? For vi har sett hans stjerne i østen, og er kommet for å tilbe ham.

2:3  Da kongen Herodes hadde hørt dette, ble han opprørt, og hele Jerusalem med ham;

2:4  og da han hadde brakt sammen alle yppersteprestene og folkets skriftlærde, spurte han ved dem, hvor den salvede skulle fødes.

2:5  Og de sa til ham, I Judeas Betlehem. For på denne måten har det blitt skrevet gjennom forutsieren,

2:6  Og du Betlehem, i Judas land, du er slett ikke minst blant guvernørene i Juda; for ved deg skal det gå ut en leder, som skal gjete folket mitt Israel (han skal være en prins av gud).

2:7  Da Herodes hemmelig hadde kalt magikerne, utspurte han nøyaktig, ved dem, tiden da stjernen hadde vist seg;

2:8  og sendte dem til Betlehem og sa, Gå, utspør nøyaktig om barnet; og når dere har funnet, fortell det til meg, for at jeg også kan komme og tilbe ham.

2:9  Da de hadde hørt på Kongen, gikk de; og se!, stjernen, som de så i østen, gikk foran dem inntil den kom og stod over hvor barnet var.

2:10  Da de så stjernen, gledet de seg voldsomt med stor glede;

2:11  og da de var kommet inn i huset, så de barnet med Maria, moren hans, og fallende, tilbad de ham, og da de hadde åpnet skattene sine, frembar de gaver til ham, gull og røkelse og myrra.

2:12  Og da de ble advart i en drøm om ikke å vende tilbake til Herodes, trakk de tilbake til landområdet sitt gjennom en annen vei.

2:13  Og da de hadde trukket tilbake, se!, en herrens budbringer viser seg i en drøm for Josef, og sier, Når du er vekket, ta barnet og moren hans, og flykt til Egypt (dobbelt vanskeligheter), og vær der inntil jeg sier deg; for Herodes er i ferd med å søke barnet for å fullstendig ødelegge ham.

2:14  Og da han var blitt vekket, tok han barnet og moren hans om natten, og trakk tilbake til Egypt,

2:15  og var der inntil Herodes' død; for at det skulle fullføres det som var sagt av herren gjennom forutsieren, som sier, Fra Egypt kalte jeg sønnen min.

2:16  Da ble Herodes, da han hadde sett at han var spottet av magikerne, meget rasende, og da han hadde utsendt, myrdet han alle guttene som var i Betlehem og i alle grensene til den, fra to år og ned, i henhold til tiden som han hadde utspurt nøyaktig ved magikerne.

2:17  Da ble det fullført det som var sagt av forutsieren Jeremia (den YHWH har utnevnt), som sier,

2:18  En røst ble hørt i Rama (en ås), sorg og gråt og stor klage, Rakel (hunnsau) er gråtende for barna sine, og hun ville ikke la seg trøste, fordi de er ikke.

2:19  Men da Herodes hadde dødd, se!, da viste en herrens budbringer seg i en drøm for Josef i Egypt,

2:20  og sa, Når du er vekket, ta barnet og moren hans, og gå til Israels land; for de som søkte sjelen til barnet har dødd.

2:21  Og da han var blitt vekket, tok han barnet og moren hans, og kom til Israels land.

2:22  Men da han hørte at Arkelaus (folkets prins) var konge over Judea istedenfor Herodes faren hans, fryktet han å gå bort der; og etter å ha blitt advart i en drøm, trakk han seg tilbake til Galilea (rundreise) -delene,

2:23  da han kom bodde han i en by som kalles Nasaret (den bevoktede); for at det skulle fullføres som var sagt gjennom forutsierene, at han skal kalles en Nasareer (en avdelt).

Chapter 3

3:1  Og i disse dagene kom døperen Johannes (YHWH er en nådig giver), og proklamerte i Judea-ørkenen,

3:2  og sa, Omvend dere; for himlenes kongerike har nærmet seg.

3:3  For dette er han som det er sagt om av forutsieren Jesaja (YHWH's hjelp), som sier, En røst roper i ørkenen, Forbered herrens vei, gjør hans stier rett.

3:4  Og Johannes selv hadde sin klesdrakt fra kamelhår, og et belte av skinn om hoften sin; og hans næring var gresshopper og vill honning.

3:5  Da drog Jerusalem og hele Judea og hele området omkring Jordan (den som går ned) til ham;

3:6  og ble døpt av ham ved Jordan, idet de bekjente syndene sine.

3:7  Men da han så mange av Fariseerne (separatist) og Saddukeerne (den rettferdige) komme til hans dåp, sa han til dem, Giftslangers avkom, hvem gav dere eksempler på å flykte fra den kommende vreden?

3:8  Gjør derfor frukter omvendelsen verdig;

3:9  og men ikke at dere kan si blant dere selv, Vi har Abraham til far; for jeg sier dere at gud er i stand til å vekke opp barn for Abraham ut av disse steinene.

3:10  Og også øksen ligger allerede mot roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke gjør vakker frukt kuttet av og kastet til ilden.

3:11  Jeg døper dere virkelig med vann til omvendelse; men han som kommer etter meg, er mektigere enn meg, jeg er ikke tilstrekkelig til å bære sandalene hans; han skal døpe dere i hellig ånd og ild.

3:12  Kasteskovlen hans er i hånden hans, og han skal gjennomrense treskeplassen sin, og bringe sammen kornet sitt inn i oppbevaringsstedet, men agnene skal han brenne ned med uslukkelig ild.

3:13  Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes, for å bli døpt av ham.

3:14  Men Johannes forbydde ham, og sa, Jeg har behov for å døpes av deg, og du kommer til meg?

3:15  Og Jesus svarte og sa til ham, Tillatt det nå; for på den måten sømmer det seg for oss å fullføre all rettferdighet. Da tillot han ham.

3:16  Og da Jesus var blitt døpt, gikk han straks opp fra vannet, og se! da åpnet himlene seg for ham, og han så guds ånd gå ned liksom en due, og kom på ham.

3:17  Og se!, en røst fra himlene, som sier, Dette er sønnen min den elskede, i hvem jeg har velbehag i.

Chapter 4

4:1  Da ble Jesus brakt opp til ørkenen av ånden, for å prøves av anklageren.

4:2  Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til slutt sulten.

4:3  Og da prøveren kom nær ham, sa han, Hvis du er guds sønn, si at disse steinene skal bli brød.

4:4  Men han svarte og sa, Det har blitt skrevet, Et menneske lever ikke på brød alene, men på ethvert ord som drar ut gjennom guds munn.

4:5  Da tar anklageren ham til den hellige byen, og stiller ham på tempelets tinde,

4:6  og sier til ham, Hvis du er guds sønn, kast deg selv ned; for det har blitt skrevet, Fordi han skal befale budbringerne sine om deg, og på hender skal de løfte deg opp, for at du ikke skal anstøte foten din mot stein.

4:7  Jesus sa til ham, Igjen har det blitt skrevet, Du skal ikke grundig prøve herren din gud.

4:8  Igjen tar anklageren ham til et meget høyt berg, og viser ham alle verdens kongeriker og herligheten deres,

4:9  og sier til ham, Alt dette vil jeg gi deg, hvis du vil falle og tilbe meg.

4:10  Da sier Jesus til ham, Trekk deg tilbake, Satan (anklager); for det er skrevet, Herren din gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.

4:11  Da forlater anklageren ham; og se!, budbringere kom nær og tjente ham.

4:12  Og da Jesus hadde hørt at Johannes var overgitt, trakk han seg tilbake til Galilea.

4:13  Og da han hadde etterlatt Nasaret, og var kommet, bodde han i Kapernaum (landsby av komfort) som er ved kysten, i Sebulons (opphold) og Naftalis (brytekamp) grenser,

4:14  for at det skulle fullføres som var sagt gjennom forutsieren Jesaja, som sier,

4:15  Sebulons land og Naftalis land, sjøens vei på den andre siden av Jordan, nasjonenes Galilea.

4:16  Folket som satt i mørke så et stort lys, og til dem som satt i landområde og skygge av død, lys gikk opp for dem.

4:17  Fra da begynte Jesus å proklamere og si, Vend om; for himlenes kongerike har nærmet seg.

4:18  Og da Jesus gikk ved Galilea-sjøen, så han to brødre, Simon (som hører) som kalles Peter (en klippe eller en stein), og broren hans Andreas (mandig), som kastet garn i sjøen; for de var fiskere.

4:19  Og han sier til dem, Kom etter meg, og jeg skal gjøre dere til menneske-fiskere.

4:20  Og straks da de hadde forlatt garnene fulgte de ham.

4:21  Og da han hadde gått forover derfra, så han to andre brødre, Jakob (fortrenger) av Sebedeus (min gave) og broren hans Johannes, i skipet med faren deres Sebedeus, som reparerte garnene sine; og han kalte på dem.

4:22  Og straks da de hadde forlatt skipet og faren sin fulgte de ham.

4:23  Og Jesus gikk omkring i hele Galilea, og lærte bort i synagogene deres, og proklamerte kongerikets gode budskap, og helbredet all sykdom og all utmattelse blant folket.

4:24  Og hans rykte gikk bort til hele Syria; og de frembar til ham alle som hadde det ondt, som var holdt sammen av forskjellige sykdommer og terror, og demonbesatte, og som var månesyke, og lamme; og han helbredet dem;

4:25  og mange flokker fulgte ham fra Galilea og Dekapolis (ti byer) og Jerusalem og Judea og på den andre siden Jordan.

Chapter 5

5:1  Og da han så flokkene, gikk han opp til berget; og da han hadde satt seg ned, kom disiplene hans nær til ham.

5:2  Og idet han åpnet munnen sin lærte han dem, og sa,

5:3  Velsignet er de fattige i ånden; fordi himlenes kongerike er deres.

5:4  Velsignet er de som sørger; fordi de skal bli trøstet.

5:5  Velsignet er de ydmyke; fordi de skal arve jorden.

5:6  Velsignet er de som sulter og tørster etter rettferdighet; fordi de skal mettes.

5:7  Velsignet er de medlidende; fordi de skal få medlidenhet.

5:8  Velsignet er de rene i hjerte; fordi de skal se gud.

5:9  Velsignet er de fredsstiftende, fordi de skal kalles guds sønner.

5:10  Velsignet er de som er blitt forfulgt på grunn av rettferdighet; fordi deres er himlenes kongerike.

5:11  Velsignet er dere, når de kommer til å skjelle dere ut og forfølge dere, og si ethvert ondskapsfullt ord mot dere ved å lyge, på grunn av meg.

5:12  Gled dere og fryd dere, fordi stor er lønnen deres i himlene; for på den måten forfulgte de forutsierne som var før dere.

5:13  Dere er jordens salt; men hvis saltet blir smakløst, ved hva skal det saltes? Det makter til ingenting mer, bortsett fra til å kastes utenfor, og trampes ned av menneskene.

5:14  Dere er verdens lys; en by som ligger på et berg er ikke i stand til å skjules;

5:15  heller ikke brenner de et lys og legger det under modiuset (romersk hulmål, 8,75 liter), men i lysestaken, og det stråler for alle som er i huset.

5:16  La deres lys stråle på den måten framfor menneskene, for at de kan se deres gode gjerninger, og herliggjøre deres far som er i himlene.

5:17  Tenk ikke at jeg kom for å bryte ned loven eller forutsierne; jeg kom ikke for å bryte ned, men for å fullføre.

5:18  For amen sier jeg dere, inntil himmelen og jorden skal gå bort, skal ikke i det hele tatt én jota eller én tøddel gå bort fra loven, inntil alt skjer.

5:19  Derfor den som bryter ett av disse de minste befalingene, og lærer bort menneskene på den måten, skal kalles den minste i himlenes kongerike; men den som vil gjøre og lære bort, denne skal kalles stor i himlenes kongerike.

5:20  For jeg sier dere, at hvis deres rettferdighet ikke har mer overflod enn de skriftlærdes og fariseernes, skal dere ikke i det hele tatt gå inn i himlenes kongerike.

5:21  Dere har hørt at det er sagt til de fra begynnelsen, Ikke myrde; men den som myrder, blir skyldig til dommen.

5:22  Men jeg sier dere, at enhver som blir vred på broren sin uten grunn blir skyldig til dommen; og den som sier til broren sin, Raka, blir skyldig til synedriet; og den som sier, Dum, blir skyldig til ildens gehenna (dalen til sønnene til Hinnom(klage)).

5:23  Derfor hvis du frembærer gaven din til offeralteret, og der minnes at broren din har noe mot deg,

5:24  forlat gaven din der framfor offeralteret, og trekk deg tilbake, forson deg først med broren din, og kom da og frembær gaven din.

5:25  Bli hurtig enig med motstanderen din, mens du enda er på veien med ham, for at ikke motstanderen overgir deg til dommeren, og dommeren overgir deg til den underordnede, og du blir kastet i fengsel.

5:26  Amen sier jeg deg, du skal ikke i det hele tatt gå ut derfra, inntil du gir den siste kondrantes (1/64 av en denar, dvs ca. 4kr).

5:27  Dere har hørt at det er sagt til de fra begynnelsen, Ikke begå ekteskapsbrudd.

5:28  Men jeg sier dere, at enhver som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd i hjertet sitt.

5:29  Og hvis ditt høyre øye støter deg, utfri det og kast fra deg; for det bidrar for deg at ett av lemmene dine vil fullstendig ødelegges, og ikke hele kroppen din blir kastet i gehenna.

5:30  Og hvis din høyre hånd støter deg, kutt den av og kast fra deg; for det bidrar for deg at ett av lemmene dine fullstendig ødelegges, og ikke hele kroppen din blir kastet i gehenna.

5:31  Og det er sagt at den som fraløser kvinnen sin, skal gi henne skilsmissebrev.

5:32  Men jeg sier dere, at den som fraløser kvinnen sin, foruten på grunn av hor, gjør at hun bryter ekteskapet; og den som gifter seg med henne som er fraløst, begår ekteskapsbrudd.

5:33  Igjen har dere hørt at det er sagt til de fra begynnelsen, Du skal ikke forsverge, men gi dine eder til herren;

5:34  men jeg sier dere, ikke sverg i det hele tatt, heller ikke ved himmelen, fordi den er guds trone;

5:35  heller ikke ved jorden, fordi den er hans føtters fotskammel; heller ikke ved Jerusalem, fordi den er den store kongens by;

5:36  heller ikke ved hodet ditt skal du sverge, fordi du er ikke i stand til å gjøre ett hår hvit eller svart.

5:37  Men la talen deres være, ja ja, nei nei; men det som er i mer overflod enn dette er ut av det ondskapsfulle.

5:38  Dere har hørt at det er sagt, Øye istedenfor øye, og tann istedenfor tann;

5:39  men jeg sier dere, ikke stå imot den ondskapsfulle, men hvem som helst som vil slå deg på din høyre kjeve, snu også den andre til ham;

5:40  og den som vil dømme deg og ta din kjortel, tillat ham også klesplagget;

5:41  og hvem som helst som vil tvinge deg ett tusen skritt (1454,8 meter), trekk deg tilbake fra ham etter to.

5:42  Gi til den som spør deg; og ikke snu deg bort fra den som vil låne fra deg.

5:43  Dere har hørt at det er sagt, Du skal elske naboen din og hate fienden din;

5:44  men jeg sier dere, Elsk fiendene deres, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som anklager dere på falskt grunnlag og forfølger dere;

5:45  for at dere skal bli sønner av deres far som er i himlene; fordi solen sin lar han gå opp over ondskapsfulle og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.

5:46  For hvis dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn har dere? Gjør ikke også tollerne det samme?

5:47  Og hvis dere bare hilser på brødrene deres, hva gjør dere i overflod? Gjør ikke også tollerne på den måten?

5:48  Bli dere derfor fullendt, akkurat som faren deres som er i himlene er fullendt.

Chapter 6

6:1  Vær varsom angående for at ikke å gjøre almissen deres framfor menneskene, for å sees av dem; men hvis ikke, har dere ikke lønn ved faren deres i himlene.

6:2  Derfor når du gjør en almisse, blås ikke i trompet framfor deg, akkurat som hyklerne gjør i synagogene og i smugene, for at de skal herliggjøres av menneskene; amen sier jeg dere, de har fått lønnen sin.

6:3  Men når du gjør almisse, la ikke din venstre vite hva din høyre gjør,

6:4  for at din almisse kan være i det hemmelige; og faren din som ser i det hemmelige han skal gi deg i det synlige.

6:5  Og når du ber, ikke vær akkurat som hyklerne, fordi de elsker å be stående i synagogene og på gate-hjørnene, for at de kan vise seg til menneskene; amen sier jeg dere, at de har fått lønnen sin.

6:6  Men du, når du ber, gå inn i kammeret ditt, og når du har stengt døren din, be til faren din som er i det hemmelige; og faren din som ser i det hemmelige skal gi deg i det synlige.

6:7  Men når dere ber, bruk ikke gjentagelser, akkurat som nasjonene; for de mener at de skal høres ved sine mange ord.

6:8  Sammenlikne dere derfor ikke med dem; for deres far vet hvilket behov dere har før dere spør ham.

6:9  Derfor skal dere be på denne måten; Vår far som er i himlene, la navnet ditt helliges;

6:10  la kongeriket ditt komme; la viljen din skje, som i himmelen, på jorden også;

6:11  gi oss i dag det nødvendige brødet vårt;

6:12  og forlat oss skyldene våre, som vi også forlater skyldnerne våre;

6:13  og bring oss ikke inn i prøvelse, men redd oss fra det ondskapsfulle. Fordi kongeriket er ditt og kraften og herligheten til eonene; amen.

6:14  For hvis dere forlater menneskene overtredelsene deres, skal også den himmelske faren deres forlate dere;

6:15  men hvis dere ikke forlater menneskene overtredelsene deres, skal heller ikke faren deres forlate dere overtredelsene deres.

6:16  Og når dere faster, ikke vær akkurat som hyklerne, for med mørkt ansikt gjør de ansiktene sine usynlig, for at de kan vise seg fastende for menneskene; amen sier jeg dere, at de har fått lønnen sin.

6:17  Men du, når du faster, salv ditt hode og vask ansiktet ditt;

6:18  for at du ikke skal vise deg fastende for menneskene, men for faren din som er i det hemmelige; og faren din som ser i det hemmelige skal gi deg i det synlige.

6:19  Ikke oppbevar skatter for dere på jorden, hvor møll og rust gjør usynlig, og hvor tyver gjennombryter og stjeler;

6:20  Men oppbevar; skatter for dere i himmelen, hvor verken møll eller rust gjør usynlig, og hvor tyver ikke gjennombryter eller stjeler.

6:21  For hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være.

6:22  Kroppens lys er øyet, derfor hvis øyet ditt er enkelt, vil hele kroppen din være lysende.

6:23  Men hvis øyet ditt er ondskapsfullt, vil hele kroppen din være mørk. Hvis da lyset som er i deg er mørke, hvor stort er mørket?

6:24  Ingen er i stand til å være slave til to herrer; for han vil enten hate den ene, og elske den andre; eller vil han holde seg til den ene, og forakte den andre. Dere er ikke i stand til å være slave til gud og mammon.

6:25  På grunn av dette sier jeg dere, ikke vær bekymret for sjelen deres, hva dere skal spise og hva dere skal drikke; heller ikke for kroppen deres, hva dere skal ikle dere. Er sjelen slett ikke mer enn næringen og kroppen mer enn klærne?

6:26  Se på himmelens fugler, at de ikke sår, heller ikke høster de, heller ikke bringer de sammen i oppbevaringssted, og den himmelske faren deres nærer dem; overgår ikke dere dem mere?

6:27  Men hvem av dere er i stand til å tillegge én alen (fra albuen til enden av langfingeren, 44,5 cm) til levealderen sin ved å være bekymret?

6:28  Og hvorfor er dere bekymret angående klesdrakt? Lær grundig av markens liljer, hvordan de vokser; ikke arbeider de hardt, heller ikke spinner de;

6:29  og jeg sier dere, at heller ikke Salomon i all sin herlighet var kastet omkring som én av disse.

6:30  Og hvis gud overtrekker markens gress, som er i dag, og i morgen blir kastet i ovnen, på den måten, skal han ikke mye mere overtrekke dere, dere lite troende?

6:31  Vær derfor ikke bekymret, og si, Hva skal vi spise eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kaste omkring oss?

6:32  For alt dette søker nasjonene etter; for den himmelske faren deres vet at dere behøver absolutt alt dette;

6:33  men søk først guds kongerike og hans rettferdighet, og alt dette skal tillegges dere.

6:34  Vær derfor ikke bekymret med hensyn til den i morgen; for den i morgen skal være bekymret for seg selv. Dens egen ondskap er tilfredsstillende for dagen.

Chapter 7

7:1  Døm ikke, for at dere ikke skal dømmes;

7:2  for i den dommen dere dømmer, skal dere dømmes, og i det målet dere måler, skal det måles tilbake til dere.

7:3  Og hvorfor ser du rusket som er i din brors øye, men tar ikke i betraktning bjelken i ditt eget øye?

7:4  Eller hvordan kan du si til broren din, Tillat meg å bringe ut rusket fra øyet ditt; og se! bjelken er i ditt eget øye?

7:5  Hykler, bring først bjelken ut av ditt eget øye, og da skal se klart til å bringe rusket ut av din brors øye.

7:6  Gi ikke det hellige til hundene; kast heller ikke perlene deres framfor svinene, for at de ikke skal trampe dem ned blant føttene sine, og revner dere etter å ha snudd seg.

7:7  Spør, og det skal gis dere; søk, og dere skal finne; bank på, og det skal åpnes for dere.

7:8  For enhver som spør, mottar, og den som søker, finner, og for den som banker på, skal det åpnes.

7:9  Eller hvilket menneske er det blant dere, som hvis sønnen hans skulle spørre om brød, vil overgi ham en stein?

7:10  Og hvis han spør om en fisk, vil han overgi ham en slange?

7:11  Derfor hvis dere som er ondskapsfulle vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mere skal faren deres som er i himlene gi gode ting til dem som spør ham?

7:12  Derfor alt hva enn dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør også dere på den måten mot dem; for dette er loven og forutsierne.

7:13  Gå inn gjennom den trange porten; fordi vid er porten og bred er veien som leder bort til den fullstendige ødeleggelsen, og mange er de som går inn gjennom den;

7:14  fordi trang er porten og veien har blitt trengt som leder bort til livet, og få er de som finner den.

7:15  Men vær varsom angående de falske forutsierne, som kommer til dere i sauers klesdrakt, men innvendig er rovgriske ulver.

7:16  Fra fruktene skal dere gjenkjenne dem; de sanker vel ikke en drueklase fra torner eller fiken fra tistler?

7:17  På den måten gjør et godt tre vakre frukter; men det råtne treet gjør ondskapsfulle frukter.

7:18  Et godt tre er ikke i stand til å gjøre ondskapsfulle frukter, heller ikke er et råttent tre i stand til å gjøre vakre frukter.

7:19  Ethvert tre som ikke gjør vakker frukt blir kuttet av og blir kastet på ild.

7:20  Altså fra fruktene deres skal dere gjenkjenne dem.

7:21  Ikke alle som sier til meg, Herre, herre, skal gå inn i himlenes kongerike, men den som gjør min fars vilje som er i himlene.

7:22  Mange skal si til meg på den dagen, Herre, herre, har vi ikke forutsagt i ditt navn og kastet ut demoner i ditt navn, og i ditt navn gjort mange kraftige gjerninger?

7:23  Og da skal jeg bekjenne for dem, at jeg kjente dere aldri; gå bort fra meg, dere som arbeider lovløshet.

7:24  Derfor enhver som hører disse mine ord, og gjør dem, ham sammenlikner jeg med en betenksom mann, som bygget huset sitt på klippen;

7:25  og regnet kom ned og elvene kom og vindene blåste, og falt ned mot dette huset, og det falt ikke; for det var fundamentert på klippen.

7:26  Og enhver som hører disse mine ord og ikke gjør dem, skal sammenliknes med en dum mann, som bygget huset sitt på sanden;

7:27  og regnet kom ned og elvene kom og vindene blåste, og anstøtet dette huset, og det falt, og dets fall var stort.

7:28  Og det skjedde da Jesus var fullstendig fullført med disse ordene, at flokken var forbauset over hans lære;

7:29  for han lærte dem som en som har makt, og ikke som de skriftlærde.

Chapter 8

8:1  Da han gikk ned fra berget, fulgte store flokker ham;

8:2  og se!, en spedalsk kom og tilbad ham, og sa, Herre, hvis du vil, er du i stand til å rense meg.

8:3  Og Jesus utstrakte sin hånd og berørte ham, og sa, Jeg vil, bli renset. Og straks ble hans spedalskhet renset.

8:4  Og Jesus sier til ham, Se, at du ikke sier det til noen; men trekk deg tilbake, vis deg selv for presten, og frembær gaven som Moses (trekker ut) påbydde, til et vitnesbyrd for dem.

8:5  Og da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en centurion nær til ham, bønnfalt ham

8:6  og sa, Herre, gutten min ligger i huset lam, forferdelig torturert.

8:7  Og Jesus sier til ham, Når jeg har kommet, skal jeg helbrede ham.

8:8  Centurionen svarte og sa, Herre, jeg er ikke tilstrekkelig for at du skulle gå inn under mitt tak, men si bare et ord, og gutten min vil bli helbredet.

8:9  For også jeg er et menneske under makt, og har soldater under meg selv; og sier jeg denne, Gå, og han går; og til en annen, Kom, og han kommer; og til slaven min, Gjør dette, og han gjør det.

8:10  Da Jesus hørte dette undret han seg, og sa til dem som fulgte, Amen sier jeg dere, ikke engang i Israel fant jeg så stor tro.

8:11  Og jeg sier dere, at mange skal komme fra øst og vest, og bøye seg tilbake med Abraham og Isak og Jakob i himlenes kongerike;

8:12  men kongerikets sønner skal kastes ut i det ytre mørke; der skal gråten være og tennenes gnissel.

8:13  Og Jesus sa til centurionen, Trekk deg tilbake, og som du har trodd, skal det skje deg. Og gutten hans ble helbredet i denne timen.

8:14  Og da Jesus var kommet inn i Peters hus, så han svigermoren hans lagt og hadde feber,

8:15  og han berørte hånden hennes, og feberen forlot henne; og hun ble vekket opp og tjente dem.

8:16  Og da det hadde blitt kveld frembar de mange demonbesatte til ham, og han kastet ut åndene med et ord og helbredet alle som hadde det ondt;

8:17  for at det skulle fullføres som var sagt gjennom forutsieren Jesaja, som sier, Han tok styrkeløshetene våre, og sykdommene bar han.

8:18  Og da Jesus så store flokker omkring seg, kommanderte han å gå bort til den andre siden.

8:19  Og én skriftlærd kom nær og sa til ham, Lærer, jeg vil følge deg hvor enn du går bort.

8:20  Og Jesus sier til ham, Revene har huler og himmelens fugler har leirplasser, men menneske-sønnen har ikke hvor han kan legge hodet.

8:21  Og en annen av disiplene hans sa til ham, Herre, tillat meg først å gå bort og begrave faren min.

8:22  Men Jesus sa til ham, Følg meg, og tillat de døde å begrave sine døde.

8:23  Og da han hadde gått inn i skipet, fulgte disiplene hans ham.

8:24  Og se!, på sjøen ble et stort jordskjelv, så at skipet dektes av bølgene; men han sov.

8:25  Og disiplene hans kom nær og vekket ham, og sa, Herre, redd oss, vi blir fullstendig ødelagt.

8:26  Og han sier til dem, Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Da han var vekket opp, irettesatte han vindene og sjøen, og det ble en stor stillhet.

8:27  Men menneskene undret seg og sa, Hva slags er denne, at både vindene og sjøen adlyder ham?

8:28  Og da han var kommet til den andre siden, til Gergesener-landområdet (en fremmed drar seg nær), møtte to demonbesatte som kom ut fra gravene ham, meget farlige, så at ikke noen maktet å gå forbi gjennom denne veien.

8:29  og se!, de skrek ut og sa, Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, guds sønn? Kom du hit for å torturere oss før tiden?

8:30  Og langt borte fra dem var det en stor svine-flokk som beitet.

8:31  Og demonene bønnfalte ham og sa, Hvis du kaster oss ut, tillat oss å gå bort inn i svine-flokken.

8:32  Og han sa til dem, Trekk dere tilbake. Og da de var gått ut, gikk de bort inn i svine-flokken; og se!, hele svine-flokken styrtet ned stupet til sjøen, og døde i vannet.

8:33  Men de som beitet dem flyktet, og da de hadde gått bort til byen, fortalte de alt, og det om de demonbesatte.

8:34  Og se!, hele byen gikk ut til et møte med Jesus; og da de så ham, bønnfalte de for at han skulle dra bort fra grensene deres.

Chapter 9

9:1  Og da han hadde gått inn i skipet, drog han over og kom til sin egen by.

9:2  Og se!, de frembar til ham en lam lagt på en seng; og da Jesus så troen deres sa han til den lamme, Vær ved godt mot, barn, dine synder er deg forlatt.

9:3  Og se!, noen av de skriftlærde sa med seg selv, Denne blasfemerer.

9:4  Og da Jesus så tankene deres, sa han, Hvorfor tenker dere ondskapsfullt i hjertene deres?

9:5  For hva er lettere, å si, Syndene er deg forlatt; eller å si, Bli vekt opp og gå?

9:6  Men for at dere skal se at menneske-sønnen har makt på jorden til å forlate synder; da sier han til den lamme, Da du er vekt opp, løft opp sengen din, og trekk deg tilbake til huset ditt.

9:7  Og da han var vekt opp, gikk han bort til huset sitt.

9:8  Men da flokkene så det, undret de seg, og herliggjorde gud, som hadde gitt en sådan makt til menneskene.

9:9  Og da Jesus gikk bort derfra så han et menneske som satt på tollboden, kalt Matteus (gave fra YHWH), og sier til ham, Følg meg. Og da han hadde stått opp, fulgte han ham.

9:10  Og det skjedde da han la seg tilbake i huset, og se!, mange tollere og syndige som var kommet la seg tilbake sammen med Jesus og disiplene hans.

9:11  Og da fariseerne hadde sett det, sa de til disiplene hans, Hvorfor spiser læreren deres med tollerne og de syndige?

9:12  Men da Jesus hadde hørt det, sa han til dem, De som makter har ikke behov for lege, men de som har ondt.

9:13  Men da dere har gått, lær hva det er, Medlidenhet vil jeg ha, og ikke offer; for jeg kom ikke for å kalle rettferdige, men syndige til omvendelse.

9:14  Da kom Johannes' disipler nær til ham, og sa, Hvorfor faster vi og fariseerne mye, men dine disipler faster ikke?

9:15  Og Jesus sa til dem, Brudekammerets sønner er vel ikke i stand til sørge så lenge brudgommen er blant dem? Men dager skal komme når brudgommen er løftet opp borte fra dem, og da skal de faste.

9:16  Men ingen setter en ny tøy-lapp på et gammelt klesplagg? For dens fylde løfter opp fra klesplagget, og delingen blir verre.

9:17  Heller ikke fyller de ny vin i gamle sekker; men hvis ikke, revnet sekkene, og vinen utøser, og sekkene vil bli fullstendig ødelagt; men de fyller ny vin i nye sekker, og begge bevares.

9:18  Mens han talte dette til dem, se!, en fører, da han var kommet, tilbad ham, og sa, At datteren min døde nå; men da du har kommet, pålegg hånden din på henne, og hun vil leve.

9:19  Og da Jesus var vekt opp, fulgte han og disiplene hans ham.

9:20  Og se!, en kvinne som hadde hatt blødning i tolv år, da hun hadde komme nær bak, berørte kanten av klesplagget hans.

9:21  For hun sa til seg selv, Hvis jeg bare får berøre klesplagget hans, blir jeg reddet.

9:22  Men da Jesus hadde vendt om og sett henne, sa han, Vær ved godt mot, datter; troen din har reddet deg. Og kvinnen var reddet fra denne timen.

9:23  Og da Jesus var kommet til førerens hus, og sett fløytespillerne og flokken som laget oppstyr,

9:24  sier han til dem, Trekk dere tilbake, for piken er ikke død, men sover. Og de utlo ham.

9:25  Men da flokken var utkastet, da han hadde gått inn, grep han hånden hennes, og vekte opp piken.

9:26  Og ryktet om dette gikk ut i hele dette landet.

9:27  Og da Jesus gikk bort derfra, fulgte to blinde ham, som skrek og sa, Ha medlidenhet med oss, Davids sønn.

9:28  Og da han var kommet til huset, kom de blinde nær ham, og Jesus sier til dem, Tror dere at jeg er i stand til å gjøre dette? De sier til ham, Ja, herre.

9:29  Da berørte han øynene deres, og sa, La det skje dere i henhold til troen deres.

9:30  Og deres øyne ble åpnet; og Jesus påbydde dem strengt, og sa, Se, at ingen får vite om det.

9:31  Men de, da de hadde gått ut, bekjentgjorde ham i hele dette landet.

9:32  Og da de hadde gått ut, se!, frembar de til ham et stumt menneske som var demonbesatt.

9:33  Og da demonen var blitt utkastet, talte den stumme; og flokkene undrer seg, og sa, Aldri viste det seg på den måten i Israel.

9:34  Men fariseerne sa, Ved demonenes fører kaster han ut demonene.

9:35  Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene, og lærte bort i synagogene deres, og proklamerte kongerikets gode budskap, og helbredet enhver sykdom og enhver utmattelse blant folket.

9:36  Men da han hadde sett flokkene, hadde han medfølelse med dem, fordi de var blitt utmattet og kastet liksom sauer som ikke har gjeter.

9:37  Da sier han til disiplene sine, Høsten er virkelig stor, men arbeiderne er få;

9:38  be derfor høstens herre, at han bringer ut arbeidere til høsten sin.

Chapter 10

10:1  Og da han hadde tilkalt sine tolv disipler, gav han dem makt over urene ånder, så at til å utkaste dem, og helbrede enhver sykdom og enhver utmattelse.

10:2  De tolv utsendingenes navn er disse; først Simon som kalles Peter, og Andreas broren hans; Jakob av Sebedeus, og Johannes broren hans;

10:3  Filip (som elsker hester) og Bartolomeus (sønner av Tolmai). Tomas (en tvilling) og tolleren Matteus; Jakob av Alfeus (vekslende), og Lebbeus (en mann av hjerte) som ble påkalt Taddeus (stor hjertet, modig);

10:4  kanaanitten (ivrig) Simeon (som hører), og Judas Iskariot (menn fra Kerioth), som også overgav ham.

10:5  Disse tolv utsendte Jesus, da han hadde påbudt dem, da han sa, Ikke gå bort til nasjoners vei, og ikke gå inn til samaritaneres by;

10:6  men gå heller til de fullstendig ødelagte sauene av Israels hus.

10:7  Og når dere går, proklamer, mens dere sier, At himlenes kongerike er kommet nær.

10:8  Helbred de som er uten styrke, rens spedalske, vekk opp døde, kast ut demoner. Gratis mottok dere, gratis gi.

10:9  Besitt ikke gull, heller ikke sølv, heller ikke kobber til beltene deres,

10:10  ikke veske til veien, heller ikke to kjortler, heller ikke sandaler, heller ikke stav; for arbeideren er verdig sin næring.

10:11  Og til den by eller landsby dere går inn, utspør hvem i den er verdig, bli også der, inntil dere går ut.

10:12  Og når dere har gått inn i huset, hils det.

10:13  Og hvis virkelig huset er verdig, la freden deres kommer over det; men hvis det ikke er verdig, la freden deres vende om til dere.

10:14  Og hvis den ikke skulle ta imot dere, eller høre ordene deres, idet dere går ut av dette huset eller byen, rist av støvet av føttene deres.

10:15  Amen sier jeg dere, det skal være mer utholdelig for Sodomas (brenner) og Gomorras (neddykking) land på doms dag, enn for denne byen.

10:16  Se!, jeg utsender dere som sauer midt blant ulver; vær derfor betenksomme som slangene, og harmløse som duene.

10:17  Men vær varsom angående menneskene; for de vil overgi dere til synedrier, og de vil piske dere i synagogene sine;

10:18  og dere skal ledes til guvernører og konger også på grunn av meg, til et vitnesbyrd for dem og for nasjonene.

10:19  Men når de overgir dere, ikke vær bekymret hvordan eller hva dere skal tale; for det skal bli gitt dere i den timen hva dere skal tale;

10:20  for det er ikke dere som taler, men deres fars ånd som taler i dere.

10:21  Bror skal overgi bror til død, og far barn; og barn skal reise seg opp mot foreldre, og de vil drepe dem.

10:22  Og dere vil være hatet av alle på grunn av navnet mitt; men den som holder ut til en ende, denne skal bli reddet.

10:23  Når de forfølger dere i denne byen, flykt til den andre; for amen sier jeg dere, dere skal ikke i det hele tatt fullende byene i Israel før menneske-sønnen er kommet.

10:24  En disippel er ikke over læreren, heller ikke er en slave over sin herre.

10:25  Det er tilfredsstillende for disippelen at han blir som læreren sin, og slaven som herren sin. Hvis de kalte husholderen Be'elsebul (herre over huset), hvor mye mere de som hører til huset hans?

10:26  Frykt dem derfor ikke, for ingenting er dekt som ikke skal avdekkes; og hemmelig som ikke skal bli kjent.

10:27  Det jeg sier dere i mørket, si i lyset; og det dere hører i øret, proklamer på hustakene.

10:28  Og frykt ikke for dem som dreper kroppen, men ikke er i stand til å drepe sjelen; men frykt heller ham som er i stand til å fullstendig ødelegge både sjel og kropp i gehenna.

10:29  Selges slett ikke to spurver for en assarion (1/10 av en denar = ca. 25kr.)? Og ikke én av dem skal falle til jorden uten faderen deres;

10:30  men også alle hårene på deres hode er telt.

10:31  Frykt derfor ikke; dere overgår mange spurver.

10:32  Derfor enhver som skal bekjenne meg framfor menneskene, ham vil jeg også bekjenne framfor min far, han i himler,

10:33  men hvem som helst som skal fornekte meg framfor menneskene, ham skal jeg også fornekte framfor min far, han i himler.

10:34  Tenk ikke at jeg kom for å kaste fred på jorden; jeg kom ikke for å kaste fred, men sverd.

10:35  For jeg kom for å atskille en mann mot faren hans, og en datter mot moren hennes, og en svigerdatter mot svigermoren hennes;

10:36  og en manns fiender skal bli de som hører til huset hans.

10:37  Den som elsker far eller mor over meg, er meg ikke verd; og den som elsker sønn eller datter over meg, er meg ikke verd;

10:38  og den som ikke mottar korset sitt og følger etter meg, er meg ikke verd.

10:39  Den som har funnet sjelen sin, skal fullstendig ødelegge den; og den som har fullstendig ødelagt sjelen sin på grunn av meg, skal finne den.

10:40  Den som tar imot dere, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar imot ham som utsendte meg.

10:41  Den som tar imot en forutsier i en forutsiers navn, skal motta lønn som en forutsier; og den som tar imot en rettferdig i en rettferdiges navn, skal motta lønn som en rettferdig.

10:42  Og den som bare gir én av disse små å drikke et kaldt drikkekar i en disippels navn, amen sier jeg dere, han skal ikke i det hele tatt fullstendig ødelegge lønnen sin.

Chapter 11

11:1  Og det skjedde da Jesus fullendte å anordne sine tolv disipler, at han dro bort derfra for å lære bort og proklamere i byene deres.

11:2  Og da Johannes hadde hørt den salvedes gjerninger i fengselet, og da han hadde sendt to av disiplene sine,

11:3  sa han til ham, Er du den som kommer, eller skal vi vente på en annen?

11:4  Og da Jesus svarte, sa han til dem, Når dere har gått, fortell Johannes det dere hører og ser;

11:5  blinde ser, og haltende går; spedalske blir renset, og døve hører; døde er vekket opp, og for fattige forkynnes godt budskap;

11:6  Og den er velsignet, som ikke støtes av meg.

11:7  Da de var gått, begynte Jesus å si til flokken om Johannes, Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? Et rør rystet av vind?

11:8  Men hva gikk dere ut for å se? Et menneske overtrekket i fint klesplagg? Se!, de som bærer de fine er i kongenes hus;

11:9  Men hva gikk dere ut for å se? En forutsier? Ja jeg sier dere, og en forutsier i overflod;

11:10  For dette er han det har blitt skrevet, Se!, jeg sender budbringeren min før ansiktet ditt, han skal fullstendig klargjøre veien din framfor deg;

11:11  Amen sier jeg dere, det er ikke blitt vekt opp blant dem som er født av kvinner en større enn døperen Johannes; men den mindre i himlenes kongerike er større enn han.

11:12  Men fra døperen Johannes' dager inntil nå, utsettes himlenes kongerike for press, og voldsomme griper det.

11:13  For alle forutsierne og loven forutsa inntil Johannes;

11:14  og hvis dere vil ta imot, han er Elias (min gud er YHWH) som var i ferd med å komme.

11:15  Den som har ører å høre med, han høre.

11:16  Men hvem skal jeg sammenlikne denne generasjon med? Den er lik unggutter som sitter på markedsplasser, og kaller til vennene sine,

11:17  og sier, Vi fløytet for dere, og dere danset ikke; vi sørget for dere, og dere jamret ikke.

11:18  For Johannes kom, verken med å spise eller å drikke, og de sier, Han har en demon.

11:19  Menneske-sønnen kom, med å spise og drikke, og de sier, Se!, et menneske, en storeter og en vindrikker, tolleres og syndiges venn. Og visdommen er rettferdiggjort av barna sine.

11:20  Da begynte han å skjelle ut byene hvor de fleste kraftige gjerningene hans var skjedd, fordi de ikke omvendte seg.

11:21  Ve deg, Korasin (en ovn av røyk); ve deg Betsaida (hus av fisk); fordi hvis de kraftige gjerningene de som ble skjedd i dere var skjedd i Tyrus (en klippe) og Sidon (jakt), skulle de omvendt seg for lenge siden i sekk og aske.

11:22  Ikke desto mindre sier jeg dere, det skal bli mer utholdelig for Tyrus og Sidon på doms dag enn for dere.

11:23  Og du, Kapernaum, som er blitt opphøyet inntil himmelen, inntil Hades (usett) skal du bringes ned; fordi hvis de kraftige gjerningene som er skjedd i deg var skjedd i Sodoma, hadde det blitt enn inntil i dag.

11:24  Ikke desto mindre sier jeg dere, at det vil være mer utholdelig for Sodomas land på doms dag enn for deg.

11:25  På denne tiden svarte Jesus og sa, Jeg bekjenner deg, far, himmelens og jordens herre, fordi du skjulte bort dette fra vise og forstandige, og avdekket det for spedbarn.

11:26  Ja, far, fordi på den måten skjedde velbehag framfor deg.

11:27  Alt er overgitt meg av min far; og ingen gjenkjenner sønnen uten faren; heller ikke gjenkjenner noen faren uten sønnen, og den som sønnen vil åpenbare ham for.

11:28  Kom til meg, alle som arbeider hardt og laster, og jeg skal gi dere hvile.

11:29  Ta mitt åk på dere, og lær fra meg, fordi jeg er saktmodig og ydmyk i hjertet; og dere skal finne hvile for sjelene deres.

11:30  For mitt åk er mildt, og min last er lett.

Chapter 12

12:1  På denne tiden gikk Jesus på sabbaten (hvile) gjennom åkrene, og disiplene hans ble sultne, og begynte å plukke aks og spise.

12:2  Men da fariseerne så det, sa de til ham, Se!, disiplene dine gjør det som ikke er lovlig å gjøre på en sabbat.

12:3  Men han sa til dem, Har dere ikke lest hva David gjorde, da han og de som var med ham var sulten?

12:4  Hvordan han gikk inn i guds hus, og spiste skue-brødene, som ikke var lovlig for ham å spise, heller ikke for dem som var med ham, foruten prestene alene?

12:5  Eller har dere ikke lest i loven, at prestene på sabbatene verdsliggjør sabbaten i tempelet, og er uskyldige?

12:6  Men jeg sier dere, at her er større enn tempelet.

12:7  Men hvis dere hadde visst hva det er, Medlidenhet vil jeg ha og ikke offer, da hadde dere ikke fordømt de uskyldige;

12:8  For menneske-sønnen er herre også over sabbaten.

12:9  Og da han hadde dratt bort derfra, kom han til synagogen deres.

12:10  Og se!, et menneske som hadde en vissen hånd; og de spurte ham, og sa, Om det er lovlig å helbrede på sabbatene? For at de kunne anklage ham.

12:11  Og han sa til dem, Hvilket menneske vil det være iblant dere, som skal ha én sau, og hvis denne faller på sabbatene i en grøft, som slett ikke vil gripe den og vekke den opp?

12:12  Hvor mye overgår da et menneske enn en sau? Så er det da lovlig å gjøre godt på sabbatene.

12:13  Da sier han til mennesket, Utstrekk hånden din. Og han utstrakte, og den var gjenopprettet frisk som den andre.

12:14  Men da fariseerne hadde gått ut tok de rådslutning mot ham, hvordan de kunne fullstendig ødelegge ham.

12:15  Men da Jesus visste det, trakk han seg tilbake derfra; og store flokker fulgte ham, og han helbredet dem alle;

12:16  og han irettesatte dem for at de ikke skulle gjøre ham synlig;

12:17  for at det skulle fullføres det som var sagt gjennom forutsieren Jesaja, som sier,

12:18  Se!, tjeneren min som jeg har valgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min ånd på ham, og han skal fortelle dom for nasjonene;

12:19  han skal ikke krangle, heller ikke rope, heller ikke skal noen høre røsten hans i gatene.

12:20  Han skal ikke bryte et fullstendig knust rør, og ikke slukke et rykende lin, inntil han bringer ut dommen til seier.

12:21  Og i hans navn skal nasjonene håpe.

12:22  Da ble det frembåret en demonbesatt til ham, blind og døv; og han helbredet ham, så at den blinde og døve både talte og så.

12:23  Og alle flokkene ble ute av seg og sa, Er vel ikke dette Davids sønn?

12:24  Men da fariseerne hadde hørt det, sa de, Denne utkaster ikke demonene bortsett fra ved Be'elsebul, demonenes fører.

12:25  Og Jesus, som visste deres tanker, sa til dem, Ethvert kongerike som fordeler seg mot seg selv legges øde; og enhver by eller hus som fordeler seg mot seg selv vil ikke bli stående.

12:26  Og hvis Satan utkaster Satan, var han fordelt mot seg selv; hvordan kan da hans kongerike bli stående?

12:27  Og hvis jeg utkaster demonene ved Be'elsebul, ved hvem utkaster deres sønner dem? På grunn av dette skal de være deres dommere.

12:28  Men hvis jeg utkaster demonene ved guds ånd, da er guds kongerike kommet til dere.

12:29  Eller hvordan er noen i stand til å gå inn i den mektiges hus og plyndre karene hans, hvis ikke han først binder den mektige? Og da vil han plyndre huset hans.

12:30  Den som ikke er med meg er mot meg; og den som ikke bringer sammen med meg, sprer.

12:31  På grunn av dette sier jeg dere, Enhver synd og blasfemi skal bli forlatt menneskene; men blasfemi mot ånden skal ikke forlates menneskene.

12:32  Og hvilken enn som sier et ord mot menneske-sønnen, skal det forlates ham; men den enn som sier mot den hellige ånd, skal det ikke forlates ham, verken i denne eonen eller i den kommende.

12:33  Enten gjør treet vakkert og dets frukt vakker, eller gjør treet råttent og dets frukt råtten; for treet kjennes på frukten.

12:34  Giftslangers avkom, hvordan er dere, som er ondskapsfulle, i stand til å tale gode ting? For ut av hjertets overflod taler munnen.

12:35  Det gode mennesket bringer ut de gode ting ut av den gode skatten i sitt hjerte; og det ondskapsfulle mennesket bringer ut ondskapsfulle ting ut av den ondskapsfulle skatten.

12:36  Men jeg sier dere, at ethvert ord uten gjerning som hvis menneskene taler, skal de gi fra seg regnskap om det på doms dag.

12:37  For ved dine ord skal du rettferdiggjøres, og ved dine ord skal du fordømmes.

12:38  Da svarte noen av de skriftlærde og fariseerne, og sa, Lærer, vi vil se et tegn fra deg.

12:39  Men da han svarte, sa han til dem, En ondskapsfull og ekteskapsbrytende generasjon søker etter tegn; og tegn skal ikke gis den, bortsett fra forutsieren Jonas' (due) tegn.

12:40  For akkurat som Jonas var i hvalens buk tre dager og tre netter, på den måten skal menneske-sønnen være i jordens hjerte tre dager og tre netter.

12:41  Menn, Niniveitter, skal stå opp i dommen med denne generasjon, og de skal fordømme den; fordi de omvendte seg med hensyn til Jonas' proklamasjon; og se!, her er mere enn Jonas.

12:42  En dronning fra sør skal vekkes opp i dommen med denne generasjon, og fordømme den; fordi hun kom ut fra jordens ytterste ender for å høre Salomons visdom; og se!, her er mere enn Salomon.

12:43  Når den urene ånden er gått ut fra et menneske, passerer den gjennom vannløse steder, og søker hvile, og den finner ikke.

12:44  Da sier den, Jeg vil vende om til mitt hus, hvorfra jeg gikk ut; og da den har kommet, finner den at det er ledig, feiet og prydet.

12:45  Da går den og tar med seg sju andre ånder, ondskapsfullere enn seg selv, og da de har gått inn, bor de der; og det siste er verre enn det første for dette mennesket. På den måten skal det også være for denne ondskapsfulle generasjon.

12:46  Mens han fremdeles talte til flokkene, se!, moren og brødrene hans sto utenfor, og søkte å tale med ham.

12:47  Og noen sa til ham, Se!, moren din og brødrene dine står utenfor? Og søker å tale med deg.

12:48  Og da han svarte, sa han til den som talte til ham, Hvem er moren min? Og hvem er brødrene mine?

12:49  Og da han hadde utstrakt hånden sin mot disiplene sine sa han, Se!, moren min og brødrene mine.

12:50  For hvem som helst som gjør min fars vilje, han i himlene, han er min bror og søster og mor.

Chapter 13

13:1  På denne dagen, da Jesus hadde gått ut fra huset, satt han ved sjøen;

13:2  og store flokker var brakt sammen til ham, så at han satt når han hadde gått i skipet, og hele flokken stod på stranden.

13:3  Og han talte mange ting til dem i lignelser, og sa, Se!, såeren gikk ut for å så.

13:4  og blant såingen hans, falt noe ved veien og fuglene kom og spiste det opp.

13:5  Andre falt på steingrunnene, hvor de ikke hadde mye jord, og straks spirte det på grunn av at det ikke hadde dyp jord;

13:6  og da solen hadde gått opp, brente det, og på grunn av at det ikke hadde rot, visnet det.

13:7  Andre falt på torner, og tornene gikk opp og kvalte dem.

13:8  Andre falt på den vakre jorden, og gav frukt, noe hundre, noe seksti, noe tretti.

13:9  Den som har ører å høre med han høre.

13:10  Og da disiplene var kommet nær, sa de til ham, Hvorfor taler du i lignelser til dem?

13:11  Og da han svarte, sa han til dem, Fordi dere er det gitt å kjenne himlenes kongerikes mysterium, men til dem er det ikke gitt.

13:12  For hvem som helst som har, ham skal det gis, og han skal ha overflod; men hvem som helst som ikke har, også det han har skal løftes opp fra ham.

13:13  På grunn av dette taler jeg til dem i lignelser, fordi når de ser, ser de ikke, og når de hører, hører de ikke, heller ikke forstår de.

13:14  Og på dem blir Jesajas forutsigelse fylt opp, som sier, Med hørsel skal dere høre, og ikke i det hele tatt forstå; og når dere ser skal dere se, og ikke i det hele tatt se.

13:15  For dette folkets hjerte er blitt gjort tykt, og med ørene hørte de tungt, og øynene deres lukket de for at de ikke skulle se med øynene, og høre med ørene, og forstå med hjertet, og vende om og jeg kunne helbrede dem.

13:16  Men velsignet er deres øyne, fordi de ser, og deres ører, fordi de hører.

13:17  For amen sier jeg dere, at mange forutsiere og rettferdige begjærte å se det som dere ser, og de så det ikke; og å høre det som dere hører, og hørte det ikke.

13:18  Hør derfor dere lignelsen om såeren;

13:19  Enhver som hører ordet om kongeriket og som ikke forstår, da kommer den ondskapsfulle og griper det sådde i hans hjerte; dette er han som ble sådd ved veien.

13:20  Det som ble sådd på steingrunnene, dette er han som hører ordet og straks mottar det med glede;

13:21  men han har ikke rot i seg, men er midlertidig; når det blir trengsel eller forfølgelser på grunn av ordet, støtes han straks.

13:22  Det som ble sådd blant tornene, dette er han som hører ordet, og denne eonens bekymring og rikdommens bedrag kveler fullstendig ordet, og det blir uten frukt.

13:23  Det som ble sådd på den vakre jorden, dette er han som hører ordet og forstår; som virkelig er fruktbar, og denne gjør virkelig hundre, denne seksti, denne tretti.

13:24  En annen lignelse la han frem for dem, og sa, Himlenes kongerike er blitt sammenliknet et menneske som sådde vakker sæd på marken sin;

13:25  Men mens menneskene sov, kom fienden hans og sådde svimling midt blant kornet, og gikk bort.

13:26  Men da gresset brakte fram, og gjorde frukt, da viste også svimlingen seg.

13:27  Og da husholderens slaver var kommet, sa de til ham, Sådde du slett ikke vakker sæd på marken din? Hvorfra har det da svimlingen?

13:28  Han svarte dem, Et menneske, en fiende gjorde dette. Slavene sa til ham, Vil du da, da vi har gått bort, at vi skulle sanke dem?

13:29  Men han sa, Nei; for at dere ikke, når dere sanker svimlingen, skulle rykke opp kornet med rot sammen med dem.

13:30  Tillat begge å vokse sammen inntil høsten; og i høstens tid vil jeg si til høstarbeiderne, Sank først svimlingen, og bind dem i bunter for å brenne dem ned; men bring sammen kornet i oppbevaringsstedet mitt.

13:31  En annen lignelse la han frem for dem, og sa, Himlenes kongerike er likt et senneps-korn, som, da et menneske hadde tatt det, sådde han det på marken sin;

13:32  det som virkelig er mindre enn alle sædene, men når det er vokst er det større enn hagevekstene, og blir et tre, så at himmelens fugler kommer og slår leir i dets grener.

13:33  En annen lignelse sa han dem, Himlenes kongerike er likt en surdeig, som, da en kvinne hadde tatt den, gjemte hun den i tre mål (ca. 13 liter) mel, inntil det hele var gjennomsyret.

13:34  Alt dette talte Jesus i lignelser til flokkene, og foruten lignelser talte han ikke til dem;

13:35  for at det skulle fullføres som var sagt gjennom forutsieren, som sier, Jeg vil åpne munnen min i lignelser; jeg vil uttale det skjulte fra verdens grunnleggelse.

13:36  Da han forlot flokkene, kom Jesus til huset; og disiplene hans kom nær til ham, og sa, Forklar for oss lignelsen om markens svimling.

13:37  Men han svarte og sa til dem, Den som sår den vakre sæd er menneske-sønnen;

13:38  marken er verden; den vakre sæden, disse er kongerikets sønner; svimlingen er den ondskapsfulles sønner;

13:39  fienden som sådde dem er anklageren; høsten er eonens fullstendige fullførelse; høstarbeiderne er budbringere.

13:40  Derfor, akkurat som svimlingen sankes, og brennes ned i ild, på den måten skal det være ved denne eonens fullstendige fullførelse.

13:41  Menneske-sønnen skal utsende budbringerne sine, og de skal sanke ut av kongeriket hans alle anstøtene og de som gjør lovløsheten,

13:42  og de skal kaste dem til ild-ovnen; der skal det være gråt og tennenes gnissel.

13:43  Da skal de rettferdige utstråle som solen i sin fars kongerike. Den som har ører å høre med, han høre.

13:44  Igjen er himlenes kongerike lik en skatt skjult i marken, som et menneske fant, skjulte, og fra gleden over det, trekker han seg tilbake og selger alt, så mye som han har, og kjøper denne marken.

13:45  Igjen er himlenes kongerike likt et menneske, en handelsmann, som søker gode perler;

13:46  som da han hadde funnet én meget verdifull perle, da han hadde gått bort, har han solgt alt, så mye som han hadde, og kjøpte den.

13:47  Igjen er himlenes kongerike likt et nett kastet i sjøen, og som brakte sammen av alle sorter;

13:48  som da den var fullført, da den hadde blitt dratt opp på stranden, og da de hadde satt seg ned, sanket de de vakre i skåler, og de råtne kastet de utenfor.

13:49  På den måten skal det være ved eonens fullstendige fullførelse; budbringerne skal gå ut, og skille de ondskapsfulle ut fra de rettferdige,

13:50  og de skal kaste dem i ild-ovnen; der skal det være gråt og tennenes gnissel.

13:51  Jesus sier til dem, Forstod dere alle disse ting? De sier til ham, Ja, herre.

13:52  Og han sa til dem, På grunn av dette, enhver skriftlærd gjort til disippel til himlenes kongerike er likt et menneske, en husholder, som bringer ut av skatten sin nytt og gammelt.

13:53  Og det skjedde, da Jesus fullendte disse lignelsene, dro han derfra;

13:54  og kom til sitt fedreland, lærte dem i synagogen deres, så at de ble forbauset og sa, Hvorfra har denne, denne visdommen og kraftige gjerningene?

13:55  Er ikke dette tømmermannens sønn? Er slett ikke moren hans kalt Maria, og brødrene hans Jakob og Joses (opphøyet) og Simon og Judas?

13:56  Og søstrene hans, er slett ikke alle iblant oss? Hvorfra har da denne alle disse ting?

13:57  Og de ble støtt av ham. Men Jesus sa til dem, En forutsier er ikke uten pris bortsett fra i sitt fedreland og i sitt hus.

13:58  Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, på grunn av deres vantro.

Chapter 14

14:1  På denne tiden hørte fjerdingsfyrsten Herodes ryktet om Jesus,

14:2  og sa til tjenerne sine, Denne er døperen Johannes; han er vekket opp fra de døde, og på grunn av dette virker kraftige gjerninger i ham.

14:3  For da Herodes hadde grepet Johannes, bandt han ham og la ham i fengsel, på grunn Herodias (heroisk), hans bror Filips kvinne.

14:4  For Johannes sa til ham, Det er ikke lovlig for deg å ha henne.

14:5  Og da han ville drepe ham, fryktet han flokken, fordi de holdt ham som en forutsier.

14:6  Men da Herodes' fødselsdag ble ledet, danset Herodias' datter i midten, og det behaget Herodes;

14:7  hvorfra bekjente han med ed å gi henne hva enn hun skulle spørre om.

14:8  Og da hun hadde blitt presset forover av moren sin, Gi meg, sier hun, her på en tallerken, døperen Johannes' hode.

14:9  Og kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og dem han lå tilbake sammen med, kommanderte han det å bli gitt;

14:10  og da han hadde sendt, avhodet han Johannes i fengselet.

14:11  Og hodet hans ble ført på en tallerken, og ble gitt til piken; og hun førte det til moren sin.

14:12  Og da disiplene hans var kommet nær, løftet de opp kroppen, og begravde det; og da de var kommet, fortalte de det til Jesus.

14:13  Og da Jesus hadde hørt det, trakk han seg tilbake derfra i et skip til et øde sted, privat. Og da flokkene hadde hørt om det, fulgte de ham til fots fra byene.

14:14  Og da Jesus hadde gått ut, så han en stor flokk, og hadde medfølelse med dem, og helbredet deres svake.

14:15  Og da det hadde blitt kveld, kom disiplene hans nær til ham, og sa, Stedet er øde, og tiden er gått forbi; fraløs flokkene, for at de kan gå bort til landsbyene for å kjøpe seg mat.

14:16  Men Jesus sa til dem, De har ikke behov for å gå bort; gi dere dem å spise.

14:17  Og de sier til ham, Vi har ikke her, bortsett fra fem brød og to fisker.

14:18  Han sa, Før dem hit til meg.

14:19  Og da han hadde kommandert flokkene å bøye seg tilbake i gresset, og da han hadde tatt de fem brødene og de to fiskene, så han opp mot himmelen og velsignet; og da han hadde brutt, gav han disiplene brødene, og disiplene til flokkene.

14:20  Og alle spiste og ble mette; og de løftet opp det overflodige av stykkene; tolv kurver fulle.

14:21  Og de som spiste var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.

14:22  Og straks nødvendiggjorde Jesus disiplene sine å gå inn i skipet og gå foran ham til den andre siden, mens han fraløste flokkene.

14:23  Og da han hadde fraløst flokkene, gikk han opp på et berg, privat, for å be. Og da det hadde blitt kveld, var han der alene.

14:24  Men skipet var allerede midt på sjøen, torturert av bølgene; for vinden var imot.

14:25  Og i nattens fjerde vakt gikk Jesus bort til dem, gående på sjøen.

14:26  Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de opprørt, og sa, At det er en tilsynekomst; og de skrek fra frykten.

14:27  Men straks talte Jesus til dem, og sa, Vær ved godt mot, jeg er, frykt ikke.

14:28  Og da Peter svarer ham, sa han, Herre, hvis det er du, kommander meg å komme til deg på vannet.

14:29  Og han sa, Kom. Og da Peter hadde gått ned fra skipet, gikk han på vannet, for å komme til Jesus.

14:30  Men da han så den mektige vinden, fryktet han, og da han hadde begynt å synke ned, skrek han, og sa, Herre, redd meg.

14:31  Og straks, da Jesus hadde utstrukket hånden, grep han ham, og sier til ham, Til hva tvilte du?

14:32  Og da de hadde gått inn i skipet, opphørte vinden;

14:33  Og de i båten, da de var kommet, tilbad ham, og sa, I sannhet, du er guds sønn.

14:34  Og da de hadde dratt over, kom de til Gennesarets land.

14:35  Og da dette stedets menn hadde gjenkjent ham, utsendte de til hele dette området omkring, og de frembar til ham alle som hadde ondt;

14:36  og de bønnfalte ham for at bare å få berøre kanten av klesplagget hans; og så mange som berørte ble reddet gjennom.

Chapter 15

15:1  Da kom skriftlærde og fariseere, de fra Jerusalem, nær til Jesus, og sa,

15:2  Hvorfor overtreder disiplene dine de eldres overlevering? For de vasker ikke hendene sine når de spiser brød.

15:3  Men da han svarte, sa han til dem, Hvorfor overtreder også dere guds befaling på grunn av deres overlevering?

15:4  For gud befalte, og sa, Pris din far og din mor; og den som taler ondt om far eller mor, la ham dø ved død.

15:5  Men dere sier, Hvem enn som skulle si til faren eller moren, Det er en gave, hva enn du hadde til fordel ved meg, og han skulle ikke i det hele tatt prise faren sin eller moren sin;

15:6  og dere ugyldiggjør guds befaling på grunn av overleveringen deres.

15:7  Hyklere, godt forutsa Jesaja om dere, da han sa,

15:8  Dette folket nærmer seg meg med munnen sin, og med leppene priser det meg; men hjertet deres er på avstand fra meg.

15:9  Men nytteløst tilber de meg, da de lærer bort undervisning som er menneskers bud.

15:10  Og da han hadde tilkalt flokken, sa han til dem, Hør og forstå.

15:11  Ikke det som er gått inn i munnen gjør mennesket urent, men det som er dratt ut av munnen, dette gjør mennesket urent.

15:12  Da disiplene hans var kommet nær, sa de til ham, Vet du at fariseerne ble støtt da de hørte dette ordet?

15:13  Men da han svarte, sa han, Enhver plante som ikke den himmelske faren min plantet, skal rykkes opp med rot.

15:14  Forlat dem, de er blindes blinde veiledere; men hvis en blind viser vei til en blind, vil begge falle i en grøft.

15:15  Og da svarte Peter, og sa til ham, Forklar oss denne lignelsen.

15:16  Og Jesus sa, Er dere også fremdeles uforstandige?

15:17  Forstår dere ikke enda at alt som er gått inn i munnen gir rom til buken, og utkastes til do?

15:18  Men det som drar ut av munnen går ut av hjertet, og disse gjør mennesket urent.

15:19  For ut av hjertet går ut ondskapsfulle resonneringer, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, blasfemi.

15:20  Disse er det som gjør mennesket urent; men det å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.

15:21  Og da Jesus hadde gått ut derfra, trakk han seg tilbake til Tyrus' og Sidons del.

15:22  Og se!, en kanaanittisk kvinne, da hun hadde gått ut fra disse grensene ropte hun til ham og sier, Ha medlidenhet over meg, herre, Davids sønn, min datter er ondt demonbesatt.

15:23  Men han svarte henne ikke et ord. Og da disiplene hans var kommet nær, spurte de ham og sa, Fraløs henne, fordi hun skriker etter oss;

15:24  Men da han svarte, sa han, Jeg ble ikke utsendt bortsett fra til de fullstendig ødelagte sauene av Israels hus.

15:25  Da hun var kommet, tilber hun ham, og sier, Herre, hjelp meg.

15:26  Men da han svarte, sa han, Det er ikke godt å ta barnas brød og kaste det til valpene.

15:27  Og hun sa, Ja, herre; for også valpene spiser av smulene som faller fra deres herrers bord.

15:28  Da han svarte, sa Jesus til henne, O! Kvinne, stor er din tro; la det skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra denne timen.

15:29  Og da Jesus hadde dratt bort derfra, kom han til Galilea-sjøen; og da han hadde gått opp i berget, satte han seg der.

15:30  Og store flokker kom nær til ham, og de hadde med seg haltende, blinde, stumme, forkrøplede, og mange andre, og de kastet dem for Jesu føtter; og han helbredet dem;

15:31  så at flokkene undret seg, da de så stumme tale, forkrøplede friske, haltende gå, og blinde se; og de herliggjorde Israels gud.

15:32  Da Jesus hadde tilkalt disiplene sine, sa han, Jeg har medfølelse med flokken, fordi de er ytterligere hos meg nå i tre dager, og har ikke noe å spise; og fraløse dem fastende vil jeg ikke, for at de ikke skal utmattes på veien.

15:33  Og disiplene hans sier til ham, Hvorfra, til oss, i en ørken, så mange brød, så at å mette en så stor flokk?

15:34  Og Jesus sier til dem, Hvor mange brød har dere? Og de sa, Sju, og noen få små fisk.

15:35  Og han kommanderte flokkene å falle tilbake på jorden;

15:36  og da han hadde tatt de sju brød og fiskene, hadde gitt takk, brøt han, og gav disiplene sine, og disiplene til flokken.

15:37  Og alle spiste, og ble mette; og de løftet opp det overflodige av stykkene, sju kurver fulle.

15:38  Og de som spiste var omkring fire tusen menn, foruten kvinner og barn.

15:39  Og da han hadde fraløst flokkene, gikk han inn i skipet, og kom til Magdalas (en borg) grenser.

Chapter 16

16:1  Og da fariseerne og saddukeerne var kommet nær, prøvende, spurte de ham om å vise dem tegn fra himmelen.

16:2  Da han svarte, sa han til dem, Da det har blitt kveld, sier dere, Godvær; for himmelen har farge lik ild.

16:3  Og ved daggry, storm i dag; for himmelen har farge lik ild, mørknende. Hyklere. Himmelens ansikt vet dere virkelig å atskille, men er dere ikke i stand til tidenes tegn?

16:4  En ondskapsfull og ekteskapsbrytende generasjon søker etter tegn; og tegn skal ikke gis den, bortsett fra forutsieren Jonas' tegn. Og da han hadde etterlatt dem, gikk han bort.

16:5  Og da disiplene hans var kommet på den andre siden, glemte de å ta brød.

16:6  Og Jesus sa til dem, Se og vær varsom angående fariseernes og saddukeernes surdeig.

16:7  Og de resonnerte blant seg selv, og sa, Fordi vi ikke tok brød.

16:8  Da Jesus visste, sa han til dem, Hvorfor resonnerer dere blant dere selv, lite troende, fordi dere ikke tok brød?

16:9  Forstår dere ikke enda, heller ikke minnes dere de fem tusens fem brød, og hvor mange kurver dere tok,

16:10  heller ikke de fire tusens sju brød, og hvor mange kurver dere tok?

16:11  Hvordan forstår dere ikke at jeg ikke talte til dere om brød; å være varsom angående fariseernes og saddukeernes surdeig?

16:12  Da forstod de at han ikke sa; å være varsom angående surdeigen i brød, men fra fariseernes og saddukeernes lære.

16:13  Da Jesus var kommet til Cæsarea (strengt) Filips del, spurte han disiplene sine, og sa, Hvem sier menneskene jeg, menneske-sønnen, er?

16:14  Og de sa, Noen sier virkelig døperen Johannes; andre Elias, andre Jeremia, eller én av forutsierne.

16:15  Han sier til dem, Men hvem sier dere jeg er?

16:16  Og da Simon Peter svarte, sa han, Du er den salvede, den levende guds sønn.

16:17  Og da Jesus svarte, sa han til ham, Velsignet er du, Bar-Jona (sønn av Jona), fordi kjød og blod avdekket det ikke for deg, men min far, han i himlene.

16:18  Og jeg sier deg også, at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min utkalte, og Hades' porter skal ikke seire over den.

16:19  Og jeg vil gi deg himlenes kongerikes nøkler; og hva enn du binder på jorden, skal være bundet i himlene; og hva enn du løser på jorden, skal være løst i himlene.

16:20  Da påla han disiplene sine for at de skulle si til ingen at han er Jesus den salvede.

16:21  Fra da begynte Jesus å vise disiplene sine, at han må gå bort til Jerusalem, og lide mange ting av de eldre og yppersteprester og skriftlærde, og bli drept, og bli vekt opp på den tredje dagen.

16:22  Og da Peter hadde tatt ham til seg, begynte han å irettesette ham, da han sa, Vær deg nådig, herre, dette skal ikke i det hele tatt være for deg.

16:23  Men da han hadde snudd seg, sa han til Peter, Trekk deg tilbake bak meg, Satan, du er et anstøt for meg; fordi du tenker ikke på det som er guds, men det som er menneskenes.

16:24  Da sa Jesus til disiplene sine, Hvis noen vil komme etter meg, la ham fullstendig fornekte seg selv, og la ham løfte opp korset sitt, og la ham følge meg.

16:25  For hvem enn som vil redde sjelen sin, skal fullstendig ødelegge den; og hvem enn som fullstendig ødelegger sjelen sin på grunn av meg, skal finne den;

16:26  for hva er det et menneske til fordel, hvis han vinner hele verden, og taper sjelen sin? Eller hva vil et menneske gi i bytte for sjelen sin?

16:27  For menneske-sønnen er i ferd med å komme i sin fars herlighet med budbringerne sine; og da skal han gi enhver i henhold til hans gjerning.

16:28  Amen sier jeg dere, det er noen av de som står her som slett ikke skal smake død inntil de har sett menneske-sønnen komme i kongeriket sitt.

Chapter 17

17:1  Og etter seks dager tar Jesus Peter og Jakob og Johannes, broren hans, og fører dem opp privat til et høyt berg.

17:2  Og han ble forvandlet framfor dem, og ansiktet hans strålte som solen, og klesplaggene hans ble hvite som lyset.

17:3  Og se!, Moses og Elias ble sett av dem, tale sammen med ham.

17:4  Da Peter svarte, sa han til Jesus, Herre, det er vakkert for oss å være her; hvis du vil, la oss gjøre tre telt her, til deg én, og til Moses én, og én til Elias.

17:5  Mens han fremdeles talte, se!, en lysende sky overskygget dem; og se!, en røst fra skyen, som sier, Dette er sønnen min den elskede, i hvem jeg har velbehag i; hør ham.

17:6  Og da disiplene hørte, falt de på sitt ansikt, og fryktet voldsomt.

17:7  Og da Jesus var kommet nær, berørte han dem og sa, Bli vekt opp, frykt ikke.

17:8  Og da de hadde hevet øynene sine, så de ingen bortsett fra bare Jesus.

17:9  Og da de gikk ned fra berget, befalte Jesus dem, og sa, Si synet til ingen, inntil menneske-sønnen er stått opp fra døde.

17:10  Og disiplene hans spurte ham, og sa, Hvorfor sier da de skriftlærde at Elias må komme først?

17:11  Og da Jesus svarte, sa han til dem, Elias kommer virkelig først og skal gjenopprette alt;

17:12  men jeg sier dere at Elias allerede er kommet, og de gjenkjente ham ikke, men de gjorde med ham hva enn de ville; på den måten er også menneske-sønnen i ferd med lide under dem.

17:13  Da forstod disiplene at han snakket til dem om døperen Johannes.

17:14  Og da de var kommet til flokken, kom et menneske nær til ham, knelende for ham,

17:15  og sa, Herre, ha medlidenhet med min sønn, fordi han er månesyk og lider ondt; for ofte faller han i ilden, og ofte i vannet.

17:16  Og jeg frembar ham til disiplene dine, og de var ikke i stand til å helbrede ham.

17:17  Da Jesus svarte, sa han, O! Vantro og forvrengte generasjon, inntil til hvilken tid skal jeg være blant dere? Inntil til hvilken tid skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.

17:18  Og Jesus irettesatte ham, og demonen gikk ut fra ham, og gutten ble helbredet fra denne timen.

17:19  Da disiplene var kommet nær til Jesus privat sa de, Hvorfor var vi ikke i stand til å utkaste den?

17:20  Og Jesus sa til dem, På grunn av vantroen deres. For amen sier jeg dere, hvis dere har tro som et senneps-korn, skal dere si til dette berget, Dra bort herfra til dit, og det skal dra bort; og ingenting vil være umulig for dere.

17:21  Men denne sorten drar ikke ut bortsett fra ved bønn og faste.

17:22  Og mens de forble i Galilea, sa Jesus til dem, Menneske-sønnen er i ferd med å overgis til menneskers hender,

17:23  og de skal drepe ham, og på den tredje dagen skal han vekkes opp. Og de ble voldsomt bedrøvet.

17:24  Og da de var kommet til Kapernaum, kom de som mottok dobbeldrakmen (en dobbel dagslønn/denar/drakme, dvs 500 kr.) nær til Peter og sa, Fullender ikke læreren deres dobbeldrakmen?

17:25  Han sier, Ja. Og da han går inn i huset kom Jesus ham i forkjøpet, og sa, Hva mener du, Simon? Fra hvem mottar jordens konger toll eller skatt? Fra sønnene sine, eller fra de fremmede?

17:26  Peter sier til ham, Fra de fremmede. Jesus sa til ham, Da er sønnene frie.

17:27  Men for at vi ikke skal støte dem, da du har gått til sjøen, kast en krok, og løft opp den fisken som går opp først; og da du har åpnet dens munn skal du finne en stater (1000 kroner, 2 tempelskatter.); da du har tatt den, gi til dem istedenfor deg og meg.

Chapter 18

18:1  Ved denne timen kom disiplene nær til Jesus, og sa, Hvem, da, er større i himlenes kongerike?

18:2  Og da Jesus hadde tilkalt et barn, stilte han det midt blant dem,

18:3  og sa, Amen sier jeg dere, Hvis dere ikke snur og blir som barna, går dere ikke i det hele tatt inn i himlenes kongerike.

18:4  Hvem som helst derfor som vil ydmyke seg selv som dette barnet, denne er den større i himlenes kongerike.

18:5  Og hvem enn tar imot ett sådant barn i navnet mitt, tar imot meg;

18:6  men hvem enn støter én av de disse små som tror på meg, det bidrar ham at det henges en møllestein tilhørende et esel om nakken hans, og synkes ned i sjøens dyp.

18:7  Ve verden for anstøtene; for det er en nødvendighet for anstøtene å komme, ikke desto mindre ve det mennesket som anstøtet kommer gjennom.

18:8  Og hvis hånden din eller foten din støter deg, kutt dem av og kast fra deg; det er vakkert for deg å gå inn til livet haltende eller forkrøplet, enn å ha to hender eller to føtter å kastes til den eoniane ild.

18:9  Og hvis øyet ditt støter deg, utfri det og kast fra deg; det er vakkert for deg å gå inn enøyd til livet, enn å ha to øyne å kastes til ildens gehenna.

18:10  Se for at dere ikke forakter én av disse små; for jeg sier dere, at budbringerne deres i himlene gjennom alt ser min fars ansikt, han i himlene.

18:11  For menneske-sønnen kom for å redde det fullstendig ødelagte.

18:12  Hva mener dere? Hvis det er hundre sauer for noe menneske, og én av dem er fart vill, da han har forlatt de nittini på bergene og har gått, søker han slett ikke det som er fart vill?

18:13  Og hvis det skjer at han finner den, amen sier jeg dere, at han gleder seg mere over den enn over de nittini som ikke for vill.

18:14  På den måten er det ikke vilje framfor faren deres, han i himlene, at én av disse små skal fullstendig ødelegges.

18:15  Men hvis broren din synder mot deg, trekk deg tilbake og irettesett ham imellom deg og ham alene. Hvis han hører deg, vant du broren din;

18:16  men hvis han ikke hører, ta med deg én eller to til, for at i to eller tre vitners munn skal ethvert ord stå fast.

18:17  Og hvis han ikke hører på dem, si den utkalte; men hvis han også ikke hører på den utkalte, la ham være for deg akkurat som den fra nasjoner og tolleren.

18:18  Amen sier jeg dere, hva enn dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen; og hva enn dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.

18:19  Igjen sier jeg dere, at hvis to av dere blir enige på jorden, om enhver sak som dere vil spørre, det skal skje dem ved faren min, han i himlene.

18:20  For hvor to eller tre er ledet sammen i mitt navn, der er jeg midt blant dem.

18:21  Da Peter var kommet nær til ham, sa han, Herre, hvor mange ganger skal broren min synde mot meg og jeg forlate ham? Inntil sju ganger?

18:22  Jesus sier til ham, Jeg sier deg ikke inntil sju ganger, men inntil sytti ganger sju.

18:23  På grunn av dette var himlenes kongerike sammenliknet et menneske, en konge, som ville beregne regnskap med slavene sine.

18:24  Og da han hadde begynt å beregne, ble det frembåret til ham én skyldner av titusener talenter (talent = 6000 denarer = 1,5 mill. kr.).

18:25  Men da han ikke hadde å gi tilbake, kommanderte herren hans at han skulle selges, og kvinnen hans og barna, og alt hva han enn hadde, og gis tilbake.

18:26  Da slaven hadde falt, tilber han ham, og sier, Herre, vær tålmodig mot meg, og jeg skal gi deg tilbake alt.

18:27  Da denne slavens herre hadde medfølelse med ham, fraløste han ham, og lånet forlot han ham.

18:28  Men da denne tjeneren hadde gått ut, fant han én av medslavene sine, som skyldte ham hundre denarer (En romersk sølvmynt på 3,898 gram, opprinnelig 10 asses, men etter 217 F.Kr. ble det økt til 16. Det var hovedmynten i romerriket og tilsvarte en daglønn = ca. 250 kr.), og da han hadde grepet ham, kvalte han ham, og sa, Gi tilbake til meg det som du skylder.

18:29  Da falt medslaven hans mot føttene hans, bønnfalte ham, og sa, Vær tålmodig mot meg, og jeg skal gi tilbake alt til deg.

18:30  Og han ville ikke, men da han hadde gått bort, kastet han ham til fengsel, inntil han gav tilbake det skyldige.

18:31  Men da medslavene hans hadde sett det som skjedde, ble de voldsomt bedrøvet; og da de var kommet, oppklarte de herren sin alt det som skjedde.

18:32  Da herren hans hadde tilkalt ham, sier han til ham, Ondskapsfulle slave, alt dette du skylder forlot jeg deg, fordi du bønnfalt meg;

18:33  burde ikke også du ha medlidenhet med medslaven din, som jeg også hadde medlidenhet med deg?

18:34  Og da herren hans hadde blitt vred, overgav han ham til torturistene, inntil han gav tilbake alt det han skyldte ham.

18:35  På den måten skal også den himmelske faren min gjøre med dere hvis ikke dere enhver fra hjertene deres forlater broren sin overtredelsene deres.

Chapter 19

19:1  Og det skjedde, da Jesus fullendte disse ordene, drog han fra Galilea, og kom til Judeas grenser på den andre siden Jordan.

19:2  Og store flokker fulgte ham, og han helbredet dem der.

19:3  Og fariseerne kom nær til ham, prøvde ham, og sa til ham, Om det er lovlig for et menneske å fraløse kvinnen sin for enhver sak?

19:4  Og da han svarte, sa han til dem, Leste dere ikke at han som gjorde fra begynnelsen gjorde dem mannlig og kvinnelig,

19:5  og han sa, På grunn av dette skal et menneske etterlate faren og moren, og tilslutte seg til kvinnen sin, og de to skal være til ett kjød?

19:6  Så at de er ikke lenger to, men ett kjød; det derfor som gud sammenføyde, la ikke et menneske skille.

19:7  De sier til ham, Hvorfor befalte da Moses å gi en skilsmisse-bokrull, og å fraløse henne?

19:8  Han sier til dem, At Moses med henblikk på deres harde hjerte tillot ham dere å fraløse kvinnene deres; men fra begynnelsen var det ikke på den måten.

19:9  og jeg sier dere, at hvem enn som fraløser kvinnen sin hvis ikke ved hor, og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med henne fraløst begår ekteskapsbrudd.

19:10  Disiplene hans sier til ham, Hvis menneskets sak er på den måten med kvinnen, bidrar det ikke å gifte seg.

19:11  Men han sa til dem, Ikke alle gir rom for dette ordet, men til hvem det er gitt.

19:12  For det er kastrater som ble født på den måten fra morens buk, og det er kastrater som ble kastrert av menneskene, og det er kastrater som kastrerte seg selv på grunn av himlenes kongerike. Den som er i stand til gi rom, gi rom.

19:13  Da ble barn frembåret til ham, for at han skulle pålegge hendene på dem, og be; og disiplene irettesatte dem;

19:14  men Jesus sa, Tillat barna, og hindre dem ikke å komme til meg; for himlenes kongerike er sådannes.

19:15  Og da han hadde lagt på dem, gikk han derfra.

19:16  Og se!, da én var kommet nær, sa han til ham, Gode lærer, hva godt skal jeg gjøre slik at jeg har eonian liv?

19:17  Og han sa til ham, Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god bortsett fra én, gud. Men hvis du vil gå inn til livet, hold befalingene.

19:18  Han sier til ham, Hvilke? Jesus sa, Det, ikke myrd; ikke begå ekteskapsbrudd; ikke stjel; ikke vær et falskt vitne;

19:19  Pris faren din og moren; og du skal elske naboen din som deg selv.

19:20  Den unge mannen sier til ham, Alt dette voktet jeg fra ungdommen min; Hva fremdeles kommer jeg til kort?

19:21  Jesus sa til ham, Hvis du vil være fullendt, trekk deg tilbake, selg dine formuer og gi fattige, og du vil ha en skatt i himmel; og kom følg meg.

19:22  Men da den unge mannen hadde hørt ordet, gikk han bort bedrøvet, for han hadde store besittelser.

19:23  Og Jesus sa til disiplene sine, Amen sier jeg dere, at en rik skal vanskelig gå inn i himlenes kongerike.

19:24  Og igjen sier jeg dere, det er lettere for en kamel å passere gjennom et nål-øye, enn for en rik å gå inn i guds kongerike.

19:25  Og da disiplene hadde hørt, ble de voldsomt forbauset, og sa, Hvem er da i stand til å reddes?

19:26  Men da Jesus hadde sett på dem, sa han til dem, For mennesker er dette umulig, men for gud er alt mulig.

19:27  Da Peter svarte, sa han til ham, Se!, vi forlot alt og fulgte deg; hva vil da være for oss?

19:28  Og Jesus sa til dem, Amen sier jeg dere, i gjenfødelsen, at dere som da hadde fulgt meg, når menneske-sønnen skal sette seg ned på en trone av sin herlighet, skal dere også sette dere ned på tolv troner, og dømme Israels tolv stammer.

19:29  Og enhver som forlot hus, eller brødre, eller søstre, eller far, eller mor, eller kvinne, eller barn, eller mark, på grunn av navnet mitt, skal motta hundre ganger så mye og skal arve eonian liv.

19:30  Men mange først skal være sist, og sist først.

Chapter 20

20:1  For himlenes kongerike er likt et menneske, en husholder, som gikk ut sammen med daggry for å leie arbeidere til vingården sin.

20:2  Og da han var enig med arbeiderne om en denar for dagen, utsendte han dem til vingården sin.

20:3  Og da han hadde gått ut omkring den tredje time, så han andre som sto på markedsplassen uten gjerning;

20:4  og til dem sa han, Trekk dere også dere tilbake til vingården, og hva enn er rettferdig vil jeg gi dere.

20:5  Og de gikk bort. Igjen da han hadde gått ut omkring den sjette og niende time, gjorde han på samme måte.

20:6  Og omkring den ellevte time, da han hadde gått ut, fant han andre som sto uten gjerning, og han sier til dem, Hvorfor står dere her hele dagen uten gjerning?

20:7  De sier til ham, Fordi ingen leide oss. Han sier til dem, Trekk dere også dere tilbake til vingården, og hva enn er rettferdig skal dere motta.

20:8  Og da det var blitt kveld sier vingårdens herre til forvalteren sin, kall på arbeiderne, og gi dem lønnen, da du har begynt fra de siste inntil de første.

20:9  Og da de omkring den ellevte time var kommet, mottok de en denar hver.

20:10  Men da de første var kommet, tenkte de at de skulle motta mere; og de mottok også de hver en denar.

20:11  Og da de hadde mottatt, knurret de mot husholderen,

20:12  og sa, At disse siste gjorde én time, og du gjorde dem lik med oss, som har båret dagens tyngde og brennende hete.

20:13  Men da han svarte, sa han til én av dem, Venn, jeg gjør ikke urettferdighet mot deg; var du slett ikke enig med meg om en denar?

20:14  Løft opp ditt eget og trekk deg tilbake. Jeg vil gi til denne siste som også til deg.

20:15  Eller er det ikke lovlig for meg å gjøre det jeg vil med mitt? Om øyet ditt er ondskapsfullt fordi jeg er god?

20:16  På den måten skal de siste være først, og de første sist; for mange er kalt, men få utvalgt.

20:17  Og da Jesus gikk opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene privat på veien, og sa til dem,

20:18  Se!, vi går opp til Jerusalem, og menneske-sønnen skal overgis til yppersteprestene og skriftlærde, og de skal fordømme ham til død,

20:19  og de skal overgi ham til nasjonene til det å spotte og å piske og å korsfeste; og på den tredje dag skal han stå opp.

20:20  Da kom moren til Sebedeus-sønnene nær til ham med sønnene sine, tilbad og spurte noe ved ham.

20:21  Og han sa til henne, Hva vil du? Hun sier til ham, Si at disse to sønnene mine skal sette seg ned, én på din høyre og én på venstre i kongeriket ditt.

20:22  Men da Jesus svarte, sa han, Dere vet ikke hva dere spør. Er dere i stand til å drikke drikkekaret som jeg er i ferd med å drikke, og å døpes med dåpen som jeg døpes? De sier til ham, Vi er i stand.

20:23  Og han sier til dem, Virkelig, mitt drikkekar skal dere drikke, og dåpen som jeg døpes med skal dere døpes; men det å sette seg ned på min høyre og min venstre er ikke mitt å gi, men det er for dem som det er forberedt av faren min.

20:24  Og da de ti hadde hørt, ble de sinte angående de to brødrene.

20:25  Men da Jesus hadde tilkalt dem, sa han, Dere vet at nasjonenes førere har herredømme over dem, og de store har fullstendig makt over dem,

20:26  men på den måten skal det ikke være blant dere; men hvem enn som vil være stor blant dere, han være deres tjener;

20:27  og hvem enn som vil være først blant dere, han være deres slave;

20:28  akkurat som menneske-sønnen ikke kom for å tjenes, men å tjene og å gi sjelen sin til en løsepenge for mange.

20:29  Og da de dro ut fra Jeriko (sted av duft), fulgte en stor flokk ham.

20:30  Og se!, to blinde som satt ved veien, da de hadde hørt at Jesus går forbi, skrek de, og sa, Ha medlidenhet med oss, herre, Davids sønn.

20:31  Men flokken irettesatte dem for at de skulle være stille. Men de skrek enda mer, og sa, Ha medlidenhet med oss, herre, Davids sønn.

20:32  Og da Jesus sto, kalte han på dem, og sa, Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?

20:33  De sier til ham, At våre øyne må åpnes.

20:34  Og da Jesus hadde medfølelse, berørte han øynene deres; og straks så øynene deres opp, og de fulgte ham.

Chapter 21

21:1  Og da de nærmet seg mot Jerusalem og kom til Betfage (hus av umoden fikener) mot oliventrærnes berg, da utsendte Jesus to disipler,

21:2  og sa til dem, Gå til den landsbyen like framfor dere, og straks skal dere finne et esel bundet, og en fole med det; da dere har løst, led til meg.

21:3  Og hvis noen sier noe til dere, skal dere si, At herren har behov for dem; og straks vil han utsende dem.

21:4  Og hele dette skjedde for at det som var sagt gjennom forutsieren skulle fullføres, som sier,

21:5  Si til Sions (et uttørket sted) datter, Se!, kongen din kommer til deg, ydmyk og satt føtter på et esel og en fole, en esel (under åk) –sønn.

21:6  Og da disiplene hadde gått, og hadde gjort slik Jesus påbydde dem,

21:7  ledet de eselet og folen, og de påla klesplaggene sine over dem, og han satte seg på den.

21:8  Og den veldig store flokken spredde deres egne klesplagg på veien, og andre hugde grener fra trærne og spredde på veien.

21:9  Og flokkene som gikk foran og som fulgte skrek, og sa, Hosianna! (redd nå) Davids sønn; velsignet er han som kommer i herrens navn; Hosianna! i det høyeste.

21:10  Og da han hadde gått inn i Jerusalem, ble hele byen ristet, og sier, Hvem er dette?

21:11  Og flokken sa, Dette er forutsieren Jesus, fra Nasaret i Galilea.

21:12  Og Jesus gikk inn i guds tempel og utkastet alle de som solgte og kjøpte i tempelet, og pengevekslernes bord veltet han, og setene til dem som solgte duene.

21:13  Og sier til dem, Det har blitt skrevet, Huset mitt skal kalles et bønne-hus; men dere gjorde det til en røver-hule.

21:14  Og blinde og haltende kom nær til ham i tempelet, og han helbredet dem.

21:15  Og da yppersteprestene og de skriftlærde hadde sett det underfulle som han gjorde, og guttene som skrek i tempelet og sa, Hosianna! Davids sønn, ble de sinte,

21:16  og sa til ham, Hører du hva disse sier? Og Jesus sier til dem, Ja, leste dere aldri, at ut av spedbarns og diendes munn fullstendig fullførte du lovsang?

21:17  Og da han hadde etterlatt dem, gikk han ut utenfor byen, til Betania (hus av avtaler / hus av elendighet) og overnattet der.

21:18  Og ved daggry, da han vendte tilbake til byen, ble han sulten,

21:19  og da han hadde sett ett fikentre på veien, kom han til det, og fant ingenting på det bortsett fra bare blad; og han sier til det, Ikke lenger i eonen skal det bli frukt på deg. Og fikentreet visnet straks.

21:20  Og da disiplene hadde sett, undret de seg, og sa, Hvordan visnet fikentreet straks?

21:21  Og da Jesus svarte, sa han til dem, Amen sier jeg dere, hvis dere har tro, og ikke atskiller, skal dere ikke bare gjøre det med fikentreet, men også om dere sa til dette berget, Løft deg opp og bli kastet i sjøen, skal det skje;

21:22  og alt hva enn dere måtte spørre om i bønnen, når dere tror, skal dere motta.

21:23  Og da han var kommet til tempelet, kom yppersteprestene og folkets eldre nær til ham mens han lærte bort, og sa, Med hvilken makt gjør du dette? Og hvem gav denne makten til deg?

21:24  Og da Jesus svarte, sa han til dem, Jeg vil spørre dere jeg også om én sak, hvis dere sier meg den, skal også jeg si til dere med hvilken makt jeg gjør dette.

21:25  Johannes' dåp, hvorfra var den? Fra himmel, eller fra mennesker? Og de resonnerte ved seg selv, og sa, Hvis vi sier, Fra himmel, vil han si til oss, Hvorfor trodde dere da ikke ham?

21:26  Men hvis vi sier, Fra mennesker, frykter vi flokken; for alle holder Johannes som en forutsier.

21:27  Og da de svarte Jesus, sa de, Vi vet ikke. Han sa til dem også han, Heller ikke jeg sier dere med hvilken makt jeg gjør dette.

21:28  Men hva mener dere? Et menneske hadde to barn, og da han var kommet nær til den første, sa han, Barn, trekk deg tilbake, arbeid i dag i vingården min.

21:29  Og da han svarte, sa han, Jeg vil ikke; men til slutt, da han hadde angret, gikk han bort.

21:30  Og da han var kommet nær til den andre, sa han på samme måte. Og da han svarte, sa han, Jeg, herre; og han gikk ikke bort.

21:31  Hvem av de to gjorde farens vilje? De sier til ham, Den første. Jesus sier til dem; Amen sier jeg dere, at tollerne og horene går foran dere inn i guds kongerike.

21:32  For Johannes kom til dere på rettferdighets vei, og dere trodde ham ikke, men tollerne og horene trodde ham; og dere, da dere hadde sett, angret ikke til slutt til å tro ham.

21:33  Hør en annen lignelse. Der var et visst menneske, en husholder, som plantet en vingård, og la et gjerde omkring den, og gravde en vinpresse i den, og bygde et tårn, og leiet den ut til jordarbeidere, og dro borte fra sitt eget folk.

21:34  Og da fruktenes tid nærmet seg, utsendte han slavene sine til jordarbeiderne for å motta fruktene hans.

21:35  Og da jordbrukerne hadde tatt slavene hans, virkelig, en slo de, og en drepte de, og en kastet de steiner på.

21:36  Igjen utsendte han andre slaver, flere enn de første, og de gjorde med dem på samme måten.

21:37  Men til slutt utsendte han sønnen sin til dem, og sa, De vil akte seg for sønnen min.

21:38  Men da jordarbeiderne så sønnen, sa de blant seg selv, Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, og holde fast på arven hans.

21:39  Og da de hadde tatt ham, utkastet de ham utenfor vingården og drepte ham.

21:40  Derfor, når vingårdens herre kommer, hva skal han gjøre med disse landarbeiderne?

21:41  De sier til ham, Onde, ondt skal han fullstendig ødelegge dem, og vingården skal han leie ut til andre jordarbeidere, som vil gi ham fruktene i tidene deres.

21:42  Jesus sier til dem, Leste dere aldri i skriftene, En stein som byggerne ikke godkjente, denne er blitt til et hjørnes hode; dette skjedde ved herren, og det er underfullt i øynene våre.?

21:43  På grunn av dette sier jeg dere, at guds kongerike skal løftes opp fra dere, og skal gis til en nasjon som gjør fruktene dens.

21:44  Og den som faller på denne steinen skal knuses; men på den enn den faller, skal den finmale ham.

21:45  Og da yppersteprestene og fariseerne hadde hørt lignelsene hans, visste de at han taler om dem.

21:46  Og da de søkte å gripe ham, fryktet de flokkene, fordi de holdt ham som en forutsier.

Chapter 22

22:1  Og da Jesus svarte, talte han igjen til dem i lignelser, idet han sa,

22:2  Himlenes kongerike ble sammenliknet et menneske, en konge, som gjorde bryllupsfester for sønnen sin;

22:3  og han utsendte slavene sine for å kalle de kalte til bryllupsfestene, og de ville ikke komme.

22:4  Igjen utsendte han andre slaver, og sa, Si til de kalte, Se!, hovedmåltidet mitt forberedte jeg, oksene mine og de fetede er ofret, og alt er forberedt; kom til bryllupsfestene.

22:5  Men da de ikke brydde seg om det, gikk en, virkelig, bort til hans egen mark, og en til handelen sin.

22:6  Og de resterende, da de hadde grepet slavene hans, mishandlet de og drepte dem.

22:7  Men da kongen hadde hørt, ble han vred, og da han hadde sendt hæren sin, fullstendig ødela han disse morderne, og byene deres satt han i brann.

22:8  Da sier han til slavene sine, Bryllupsfesten er virkelig forberedt, men de kalte var ikke verdige;

22:9  Gå derfor til veienes hovedveier, og så mange som dere enn finner, kall til bryllupsfestene.

22:10  Og da disse slavene var gått ut til veiene, ledet de sammen alle, så mange som de fant, både ondskapsfulle og gode; og bryllupsfesten fyltes av de som legger seg tilbake.

22:11  Og da kongen var gått inn for å se de som legger seg tilbake, så han der et menneske ikke ikledd bryllupsfest-klesdrakt;

22:12  og han sier til ham, Venn, hvordan gikk du inn her, da du ikke har bryllupsfest-klesdrakt? Og han var stille.

22:13  Da sa kongen til tjenerne, Da dere har bundet hans føtter og hender, løft ham opp og utkast ham til det ytre mørket; der skal gråten være og tennenes gnissel.

22:14  For mange er kalte, men få er utvalgte.

22:15  Da fariseerne var gått, tok de rådslutning hvordan de kunne fange ham i et ord.

22:16  Og de utsender disiplene sine til ham med herodianerne, og sa, Lærer, vi vet at du er sann, og lærer bort guds vei i sannhet, og bryr deg ikke om noen, for du ser ikke til menneskers ansikt;

22:17  si oss derfor, hva mener du? Er det lovlig å gi skatt til Cæsar (strengt) eller ikke?

22:18  Men da Jesus visste ondskapsfullheten deres, sa han, Hvorfor prøver dere meg, hyklere?

22:19  Vis meg skattens mynt. Og de frembar en denar til ham.

22:20  Og han sier til dem, Hvems bilde og påskrift er dette?

22:21  De sier til ham, Cæsars. Da sier han til dem, Gi derfor Cæsarens til Cæsar, og guds til gud.

22:22  Og da de hadde hørt, undret de seg, og da de forlot ham, gikk de bort.

22:23  På denne dagen kom Saddukeere nær til ham, som sier det ikke er en oppstandelse, og de spurte ham,

22:24  og sa, Lærer, Moses sa, Hvis noen dør og ikke har barn, skal broren hans gifte seg med kvinnen hans, og oppreise sæd for broren sin.

22:25  Og det var ved oss sju brødre, og da den første hadde giftet seg, døde han, og da han ikke hadde sæd, forlot han kvinnen sin til broren sin.

22:26  På liknende måte også den andre, og den tredje, inntil de sju.

22:27  Og til slutt av alle døde også kvinnen.

22:28  Derfor, i oppstandelsen, hvems kvinne av de sju skal hun være? For alle hadde henne.

22:29  Og da Jesus svarte, sa han til dem, Dere farer vill, da dere ikke vet skriftene, heller ikke guds kraft.

22:30  For i oppstandelsen verken gifter de seg eller giftes de bort, men de er som guds budbringere i himmel.

22:31  Men om de dødes oppstandelse, leste dere ikke det sagte til dere av gud, som sier,

22:32  Jeg er Abrahams gud og Isaks gud og Jakobs gud? Gud er ikke dødes gud, men levendes.

22:33  Og da flokkene hadde hørt, ble de forbauset over læren hans.

22:34  Og fariseerne, da de hadde hørt at han hadde satt munnkurv på saddukeerne, brakte de seg sammen om ham,

22:35  og én av dem, en lovkyndig, spurte, og prøvde ham, og sa,

22:36  Lærer, hva slags befaling er stor i loven?

22:37  Og Jesus sa til ham, du skal elske herren din gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av hele din forståelse.

22:38  Dette er første og store befaling.

22:39  Og det andre er likt dette, Du skal elske naboen din som deg selv.

22:40  På disse to befalingene henger hele loven og forutsierne.

22:41  Og da fariseerne var brakt sammen, spurte Jesus dem,

22:42  og sa, Hva mener dere om den salvede? Hvems sønn er han? De sier til ham, Davids.

22:43  Han sier til dem, Hvordan kaller da David i ånd ham herre? Da han sa,

22:44  Herren sa til herren min, Sett deg ved min høyre inntil jeg legger fiendene dine som fotskammel for føttene dine.

22:45  Hvis derfor David kaller ham herre, hvordan er han hans sønn?

22:46  Og ingen var i stand til å svare ham et ord, heller ikke våget noen fra den dagen å spørre ham lenger.

Chapter 23

23:1  Da talte Jesus til flokkene og til disiplene sine,

23:2  og sa, På Moses' sete setter de skriftlærde og fariseerne seg ned;

23:3  alt derfor hva enn de måtte si til dere å holde, skal dere holde og gjøre; men gjør ikke i henhold til gjerningene deres, for de sier og gjør ikke.

23:4  For de binder laster, tunge og vanskelig å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer; men med sin finger vil de ikke bevege dem.

23:5  Men alle gjerningene sine gjør de for å bli sett av menneskene. Og de gjør strimlene sine med skriftsteder bredere, og gjør kantene på klesplaggene sine større;

23:6  óg de elsker den fremste plassen i middagene, og de fremste setene i synagogene,

23:7  og hilsningene på markedsplassene, og å kalles rabbi, rabbi, av menneskene.

23:8  Men dere, bli ikke kalt rabbi; for én er deres mester, den salvede; og alle dere er brødre.

23:9  Og kall ikke noen på jorden deres far; for én er faren deres, han i himlene.

23:10  Bli heller ikke kalt mestere, for én er deres mester, den salvede.

23:11  Men den større av dere skal være deres tjener.

23:12  Og hvem som helst som opphøyer seg selv skal ydmykes; og hvem som helst som ydmyker seg selv skal opphøyes.

23:13  Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere spiser opp enkenes hus, og for et påskudd ber dere langt; på grunn av dette skal dere motta mer overflødig dom.

23:14  Men ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere stenger himlenes kongerike framfor menneskene; for dere går ikke inn, heller ikke de som går inn tillater dere å gå inn.

23:15  Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere går omkring på sjøen og det tørre for å gjøre én proselytt, og når han er blitt det, gjør dere ham mer enn dobbelt en gehennas sønn enn dere.

23:16  Ve dere, blinde veiledere, som sier, Hvem enn som sverger ved tempelet, er det ingenting; men hvem enn som sverger ved tempelets gull, blir skyldig.

23:17  Dumme og blinde; for hva er større, gullet, eller tempelet som helliggjør gullet?

23:18  og, Hvem enn som sverger ved offeralteret, er det ingenting; men hvem enn som sverger ved gaven som er oppå det, blir skyldig.

23:19  Dumme og blinde, for hva er større, gaven eller offeralteret som helliggjør gaven?

23:20  Den derfor som sverger ved offeralteret, sverger ved det og ved alt som er oppå det;

23:21  og den som sverger ved tempelet, sverger ved det og ved han som bor i det.

23:22  Og den som sverger ved himmelen, sverger ved guds trone og ved ham som sitter oppå den.

23:23  Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere gir tiende av mynten og anisen og karven, og forlater det tyngre i loven, dommen og medlidenheten og troen; dette burde dere gjøre, og ikke forlate det andre.

23:24  Blinde veiledere, som avsiler myggen, og oppsluker kamelen.

23:25  Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere renser det utvendige drikkekaret og fatet, men innvendig er de fulle av plyndring og uten selvbeherskelse.

23:26  Blinde fariseer, rens først det inni drikkekaret og fatet, for at det utenfor av dem også kan bli rent.

23:27  Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere ligner hvitkalkede graver, som utvendig virkelig vises vakre, men innvendig er fulle av dødes bein og all urenhet.

23:28  På den måten vises virkelig også dere utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.

23:29  Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere bygger forutsiernes graver, og pryder de rettferdiges graver,

23:30  og dere sier, Hvis vi var i våre fedres dager, skulle vi ikke vært deltakere med dem i forutsiernes blod.

23:31  Så gir dere vitnesbyrd til dere selv at dere er sønner av dem som myrdet forutsierne;

23:32  og fullfør dere deres fedres mål.

23:33  Slanger, giftslangers avkom, hvordan skal dere flykte fra gehennas dom?

23:34  På grunn av dette, se!, jeg utsender til dere forutsiere og vise og skriftlærde; og noen av dem vil dere drepe og korsfeste, og noen av dem vil dere piske i synagogene deres, og forfølge fra by til by;

23:35  for at alt rettferdig blod utøst på jorden skal komme over dere, fra Abels (tomhet) blod, den rettferdige, inntil Sakarjas (herrens hukommelse) blod, Barakias (YHWH velsigner) sønn, som dere myrdet imellom tempelet og offeralteret.

23:36  Amen sier jeg dere, alt dette skal komme over denne generasjonen.

23:37  Jerusalem, Jerusalem, du som dreper forutsierne og kaster stein på de utsendte til henne, hvor mange ganger ville jeg samle barna dine, på den måten som en fugl samler kyllingene sine under vingene, og dere ville ikke?

23:38  Se!, huset deres skal forlates dere øde.

23:39  For jeg sier dere, Dere skal ikke i det hele tatt se meg fra nå inntil dere sier, Velsignet er han som kommer i herrens navn.

Chapter 24

24:1  Og da Jesus var gått ut, gikk han fra tempelet og disiplene hans kom nær til ham for å vise ham tempelets oppbyggninger.

24:2  Og Jesus sa til dem, Ser dere ikke alt dette? Amen sier jeg dere, ikke i det hele tatt skal stein forlates på stein her som ikke i det hele tatt skal brytes ned.

24:3  Og da han sitter på oliventrærnes berg, kom disiplene nær til ham, privat, og sa, Si oss, til hvilken tid skal dette være? Og hva er tegnet på ditt komme og på eonens fullstendige fullførelse?

24:4  Og da Jesus svarte, sa han til dem, Se til at ikke noen fører dere vill.

24:5  For mange skal komme i navnet mitt, mens de sier, Jeg er den salvede; og de skal føre mange vill.

24:6  Og dere skal være i ferd med å høre om kriger og rykter om kriger. Se, bli ikke urolig; for alt må skje; men enden er ikke enda.

24:7  For nasjon skal vekkes opp mot nasjon, og kongerike mot kongerike; og det skal være hungersnød og pest og jordskjelv på steder.

24:8  Og alt dette er en begynnelse på veene.

24:9  Da skal de overgi dere til trengsel, og drepe dere; og dere skal være hatet av alle nasjonene på grunn av navnet mitt.

24:10  Og da skal mange støtes, og de skal overgi hverandre og de skal hate hverandre;

24:11  og mange falske forutsiere skal vekkes opp, og føre mange vill;

24:12  og på grunn av økningen av lovløsheten, skal de manges kjærlighet bli kald;

24:13  men han som holder ut til ende, han skal reddes.

24:14  Og dette kongerikets gode budskap skal proklameres i hele den bebodde verden, til vitnesbyrd for alle nasjonene; og da skal enden komme.

24:15  Når dere derfor ser ødeleggelsens avsky, som var sagt gjennom Daniel forutsieren, stå på hellig sted; han som leser, han forstå;

24:16  da, de i Judea, flykt til bergene;

24:17  han på hustaket, gå ikke ned, for å løfte opp noe fra huset hans;

24:18  og han på marken, ikke vende om tilbake, for å løfte opp klesplaggene hans.

24:19  Og ve dem som har i magen og den som gir die i disse dagene.

24:20  Men be for at flukten deres ikke skal skje vinter, eller på sabbat.

24:21  For da skal være stor trengsel, slik ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, heller ikke, ikke i det hele tatt, skal bli.

24:22  Og hvis ikke disse dagene ble forkortet, ble ikke noe kjød reddet; men på grunn av de utvalgte skal disse dagene forkortes.

24:23  Da, hvis noen sier til dere, Se!, her er den salvede, eller her, tro det ikke.

24:24  For det skal vekkes opp falske salvede og falske forutsiere, og de skal gi store tegn og under, så at å føre vill, om mulig, også de utvalgte.

24:25  Se!, jeg har forutsagt det til dere,

24:26  derfor hvis de sier til dere, Se!, han er i ørkenen, gå ikke ut; Se!, i kamrene, tro det ikke.

24:27  For akkurat som lynet går ut fra øst og viser seg inntil vest, på den måten skal også menneske-sønnens komme være.

24:28  For hvor enn den døde kroppen måtte være, der skal ørnene ledes sammen.

24:29  Og straks etter disse dagers trengsel, skal solen formørkes, og månen skal ikke gi glansen sin, og stjernene skal falle fra himmelen, og himlenes krefter skal rystes.

24:30  Og da skal menneske-sønnens tegn vise seg på himmelen; og da skal alle jordens stammer jamre, og de skal se menneske-sønnen, komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.

24:31  Og han skal utsende budbringerne sine med en stor trompet røst, og de skal samle sammen hans utvalgte fra de fire vindene fra ytterste av himlene inntil ytterste av dem.

24:32  Og lær lignelsen fra fikentreet; Når allerede dets grener blir myk, og bladene springer ut, vet dere at sommeren er nær;

24:33  på den måten også dere, når dere ser alt dette, vet dere at det er nær ved døren.

24:34  Amen sier jeg dere, denne generasjonen er ikke i det hele tatt gått bort inntil enn alt dette er skjedd.

24:35  Himmelen og jorden skal gå bort, men ordene mine skal ikke i det hele tatt gå bort.

24:36  Men om denne dagen og timen vet ingen, heller ikke himlenes budbringere, bortsett fra faren min alene.

24:37  Men akkurat som Noahs (hvile) dager, på den måten skal også menneske-sønnens komme være.

24:38  For akkurat som de var i de dagene før oversvømmelsen, de spiste og drakk, giftet seg og giftet bort, inntil den dagen Noah gikk inn i arken,

24:39  og de visste ikke, inntil oversvømmelsen kom og løftet opp absolutt alle, på den måten skal også menneske-sønnens komme være.

24:40  Da skal to være på marken; den ene skal bli tatt, og den ene forlates.

24:41  To skal male på møllen; én skal tas, og én forlates.

24:42  Våk derfor, fordi dere vet ikke hvilken time herren deres kommer;

24:43  men vit dette, at hvis husholderen hadde visst hvilken vakt tyven kommer, våket han vel, og han tillot vel ikke å gjennombryte i huset hans.

24:44  På grunn av dette, vær også dere forberedte; fordi menneske-sønnen kommer i den time dere ikke mener.

24:45  Hvem da er den pålitelige og betenksomme slaven, som herren hans satte over husholdningen sin, for å gi dem næringen i tide?

24:46  Velsignet er den slaven, som da herren hans er kommet, vil finne ham å gjøre på den måten.

24:47  Amen sier jeg dere, at han skal sette ham over alle formuene sine.

24:48  Men hvis denne onde slaven skulle si i hjertet sitt, Herren min drøyer å komme,

24:49  og skulle begynne å slå medslavene, og å spise og drikke med de drukne,

24:50  skal denne slavens herre komme på en dag som han ikke venter på, og i en time som han ikke vet,

24:51  og han skal hogge ham i stykker, og legge delen hans med hyklerne; der skal gråten og tennenes gnissel være.

Chapter 25

25:1  Da skal himlenes kongerike bli sammenliknet med ti jomfruer, som da de hadde tatt lampene sine, gikk ut til et møte med brudgommen.

25:2  Og fem av dem var betenksomme, og de andre fem dumme.

25:3  De som var dumme, da de hadde tatt lampene sine, tok de ikke med seg olje;

25:4  men de betenksomme tok olje på skålene sine med lampene sine.

25:5  Og da brudgommen drøyde, falt alle i søvn og sovnet.

25:6  Og midt på natten ble et rop, Se!, brudgommen kommer, gå ut til et møte med ham.

25:7  Da ble alle disse jomfruene vekket opp, og de ordnet lampene sine.

25:8  Og de dumme sa til de betenksomme, Gi oss av oljen deres, fordi lampene våre slukner.

25:9  Men de betenksomme svarte, og sa, Nei, for at ikke det ikke er tilfredsstillende for oss og dere; men gå bort heller til de selgende, og kjøp til dere selv.

25:10  Og da de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de forberedte gikk inn med ham til bryllupsfestene, og døren ble stengt.

25:11  Og til slutt kommer også de resterende jomfruer, og sa, Herre, herre, åpne for oss.

25:12  Men da han svarte, sa han, Amen sier jeg dere, jeg kjenner dere ikke.

25:13  Våk derfor, fordi dere har ikke visst dagen, heller ikke timen i hvilken menneske-sønnen kommer.

25:14  For akkurat som et menneske, som dro bort fra sitt eget folk, kalte sine egne slaver, og overgav dem formuene sine.

25:15  Og til en, virkelig, gav han fem talenter, og til en to, og til en én, enhver i henhold til hans egen kraft og dro bort fra sitt eget folk straks.

25:16  Og da han var gått, arbeidet han som hadde mottatt de fem talentene med dem, og gjorde andre fem talenter.

25:17  På samme måte også han som hadde mottatt de to, han tjente også han to andre.

25:18  Men han som hadde mottatt den ene, gikk bort og gravde i jorden og skjulte bort sin herres sølv.

25:19  Og etter mye tid kommer disse slavenes herre, og han beregner regnskap med dem.

25:20  Og da han, som hadde mottatt de fem talentene, var kommet nær, frembar han andre fem talenter, og sa, Herre, fem talenter overgav du meg; se!, andre fem talenter tjente jeg til dem.

25:21  Og herren hans sa til ham, Godt, gode og pålitelige slave, du var pålitelig over få, jeg vil sette deg over mange; gå inn til din herres glede.

25:22  Og da også han, som hadde mottatt de to talentene, var kommet nær, sa han, Herre, to talenter overgav du meg; se!, andre to talenter tjente jeg til dem.

25:23  Herren hans sa til ham, Godt, gode og pålitelige slave, du var pålitelig over få, jeg vil sette deg over mange; gå inn til din herres glede.

25:24  Og da også han, som hadde mottatt den ene talenten, var kommet nær, sa han, Herre, jeg kjente deg at du er et hardt menneske, som høster hvor du ikke sådde, og som bringer sammen hvorfra du ikke spredde ut;

25:25  og da jeg fryktet, og var gått bort, skjulte jeg talenten din i jorden; se!, du har din egen.

25:26  Og da herren hans svarte, sa han til ham, Ondskapsfulle og trege slave, du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og bringer sammen hvorfra jeg ikke spredde ut?

25:27  Du burde derfor sette sølvet mitt til vekslerne; og da jeg var kommet mottok jeg jo mitt eget med rente.

25:28  Løft opp derfor talenten fra ham, og gi til ham som har de ti talentene.

25:29  For til enhver som har skal gis, og han skal ha overflod; men fra den som ikke har, skal også det som han har løftes opp fra ham.

25:30  Og utkast den unyttige slaven til det ytre mørket; der skal gråten være og tennenes gnissel.

25:31  Og når menneske-sønnen kommer i herligheten sin, og alle de hellige budbringerne med ham, da skal han bli satt ned på sin herlighets trone,

25:32  og alle nasjonene skal bringes sammen framfor ham, og han skal skille dem fra hverandre, akkurat som gjeteren skiller sauene fra geitene,

25:33  og han skal stille sauene virkelig på sin høyre, men geitene på venstre.

25:34  Da skal kongen si til dem på sin høyre, Kom, dere min fars velsignede, arv det forberedte kongerike for dere fra verdens grunnleggelse.

25:35  For jeg sultet, og dere gav meg å spise; jeg tørstet, og dere gav meg å drikke; jeg var fremmed, og dere brakte meg sammen med dere;

25:36  naken, og dere kastet omkring meg; jeg var uten styrke, og dere besøkte meg; jeg var i fengsel, og dere kom til meg.

25:37  Da skal de rettferdige svare ham, idet de sier, Herre, til hvilken tid så vi deg da du sultet, og nærte deg? Eller da du tørstet, og gav deg å drikke?

25:38  Og til hvilken tid så vi deg fremmed, og brakte deg sammen med oss? Eller naken og kastet omkring deg?

25:39  Og til hvilken tid så vi deg uten styrke, eller i fengsel, og kom til deg?

25:40  Og da kongen svarer, skal han si til dem, Amen sier jeg dere, ved hva enn som dere gjorde mot én av disse brødrene mine, de minste, gjorde dere mot meg.

25:41  Da skal han si også til dem på venstre, Gå fra meg, dere som er forbannet, til den eoniane ild, den som er forberedt for anklageren og budbringerne hans.

25:42  For jeg sultet, og dere gav meg ikke å spise; jeg tørstet, og dere gav meg ikke å drikke;

25:43  jeg var fremmed, og dere brakte meg ikke sammen med dere; naken, og dere kastet ikke omkring meg; uten styrke, og i fengsel, og dere besøkte meg ikke.

25:44  Da skal de svare ham også de, mens de sier, Herre, til hvilken tid så vi deg da du sultet, eller da du tørstet, eller fremmed, eller naken, eller uten styrke, eller fengsel, og ikke tjente deg?

25:45  Da skal han svare dem, mens han sier, Amen sier jeg dere, ved hva enn som dere ikke gjorde mot én av disse de minste, gjorde dere heller ikke mot meg.

25:46  Og disse skal gå bort til eonian straff; men de rettferdige til eonian liv.

Chapter 26

26:1  Og det skjedde da Jesus fullendte alle disse ordene, at han sa til disiplene sine,

26:2  Dere vet at etter to dager er påsken, og menneske-sønnen skal overgis til å bli korsfestet.

26:3  Da brakte yppersteprestene og de skriftlærde og folkets eldre seg sammen i gårdsplassen til ypperstepresten som ble kalt Kaifas (som tekkelig),

26:4  og de rådslo for at de kunne gripe Jesus med svik. Og drepe ham.

26:5  Men de sa, Ikke i høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.

26:6  Og da Jesus var i Betania i Simon den spedalskes hus,

26:7  kom en kvinne nær til ham, som hadde en alabastkrukke med dyrebar parfymert olje, og helte den ned på hodet hans mens han var lagt seg tilbake.

26:8  Men da disiplene hans så det, ble de sinte, og sa, Til hva er denne fullstendige ødeleggelsen?

26:9  For denne parfymerte oljen var i stand til å selges for mye, og gis fattige.

26:10  Og da Jesus visste, sa han til dem, Hvorfor legger dere frem plager for kvinnen? For en god gjerning gjorde hun mot meg.

26:11  For dere har alltid de fattige blant dere, men meg har dere ikke alltid.

26:12  For da hun la denne parfymerte oljen på kroppen min, gjorde hun det for begravningen min.

26:13  Amen sier jeg dere, Hvor enn dette gode budskapet blir proklamert i hele verden, skal også det som hun gjorde sies til et minne om henne.

26:14  Da én av de tolv var gått, han som kaltes Judas Iskariot, til yppersteprestene,

26:15  sa han, Hva vil dere gi meg, og jeg overgir ham til dere? Og de stilte frem for ham tretti sølv.

26:16  Og fra da søkte han en anledning for at han kunne overgi ham.

26:17  Og på den første av de usyrede kom disiplene nær til Jesus, og sa til ham, Hvor vil du vi skal forberede for deg å spise påskelammet?

26:18  Og han sa, Trekk dere tilbake til byen til en mann der, og si til ham, Læreren sier, Tiden min er nær; jeg gjør påsken hos deg med disiplene mine.

26:19  Og disiplene gjorde som Jesus påla dem, og de forberedte påsken.

26:20  Og da det var blitt kveld, la han seg tilbake med de tolv.

26:21  Og da de spiste, sa han, Amen sier jeg dere, at én av dere skal overgi meg.

26:22  Og da de ble voldsomt bedrøvet, begynte enhver av dem å si til ham, Det er vel ikke jeg, herre?

26:23  Og da han svarte, sa han, Han som har dyppet hånden med meg i fatet, han skal overgi meg.

26:24  Menneske-sønnen trekker seg virkelig tilbake, slik det har blitt skrevet om han, men ve det mennesket, gjennom hvem menneske-sønnen blir overgitt; det var godt for ham om ikke dette mennesket var født.

26:25  Og da Judas som overgav ham svarte, sa han, Det er vel ikke jeg, rabbi? Han sier til ham, Du sa det.

26:26  Og da de spiste, da Jesus hadde tatt brødet, og da han hadde velsignet, brøt han og gav til disiplene, og sa, Ta, spis; dette er kroppen min.

26:27  Og da han hadde tatt drikkekaret, og da han hadde gitt takk, gav han dem, og sa, Drikk alle av det;

26:28  for dette er mitt, den nye pakts, blod, det som utøses angående mange til synders forlatelse.

26:29  Men jeg sier dere, at jeg drikker ikke i det hele tatt fra nå av, denne vinrankens frukt, inntil den dagen når jeg drikker den ny med dere i min fars kongerike.

26:30  Og da de hadde sunget en hymne, gikk de ut til oliventrærnes berg.

26:31  Da sier Jesus til dem, Alle dere skal støtes ved meg i denne natten. For det har blitt skrevet, Jeg vil slå gjeteren, og flokkens sauer skal spres ut.

26:32  Men etter min oppvekking skal jeg gå foran dere til Galilea.

26:33  Og da Peter svarte ham, sa han til ham, Hvis også alle skal støtes ved deg, skal jeg aldri støtes.

26:34  Jesus sa til ham, Amen sier jeg deg, at i denne natten, før en hane gir lyd, skal du fullstendig fornekte meg tre ganger.

26:35  Peter sier til ham, Også om jeg må dø med deg, ikke i det hele tatt skal jeg fornekte deg. På liknende måte sa også alle disiplene hans.

26:36  Da kommer Jesus med dem til et område kalt Getsemane (en oljepresse), og han sier til disiplene, Sett dere ned der, mens jeg er gått bort og skal jeg be der.

26:37  Og da han hadde tatt med Peter og de to Sebedeus' sønner, begynte han å bli bedrøvet og nedtrykt.

26:38  Da sier han til dem, Sjelen min er overmåte bedrøvet inntil død; bli her og våk med meg.

26:39  Og da han hadde gått litt forover, falt han på ansiktet sitt, bad, og sa, Faren min, hvis det er mulig, la dette drikkekaret gå bort fra meg; ikke desto mindre ikke som jeg vil, men som du.

26:40  Og han kommer til disiplene og finner dem sovende, og han sier til Peter, På den måten; maktet dere ikke å våke én time med meg?

26:41  Våk og be, for at dere ikke går inn i prøvelse. Ånden er, virkelig, villig, men kjødet er uten styrke.

26:42  Igjen, da han hadde gått bort for andre gang, bad han, og sa, Faren min, hvis ikke dette drikkekaret er i stand til å gå bort fra meg hvis ikke jeg drikker det, skje viljen din.

26:43  Og da han var kommet, finner han dem igjen sovende, for øynene deres var blitt nedtynget.

26:44  Og da han hadde forlatt dem og gått bort igjen, bad han for tredje gang, og sa det samme ord.

26:45  Da kommer han til disiplene sine, og sier til dem, Dere sover det resterende og hviler; se!, timen er kommet nær, og menneske-sønnen skal overgis i synderes hender.

26:46  Bli vekket opp, la oss lede; se!, han som overgir meg er kommet nær.

26:47  Og fremdeles mens han talte, se!, Judas én av de tolv kom, og med ham en stor flokk med sverd og stokker, fra yppersteprestene og folkets eldre.

26:48  Og overgiveren hans gav dem et tegn, og sa, Hvem enn jeg skal kysse, han er det; grip ham.

26:49  Og straks da han var kommet nær til Jesus, sa han, Gled deg, rabbi, og kysset ham lidenskapelig.

26:50  Og Jesus sa til ham, Venn, for hva er du kommet? Da de var kommet nær, la de hendene på Jesus, og grep ham.

26:51  Og se!, én av dem med Jesus, da han hadde utstrakt hånden, dro han sverdet sitt, og da han hadde slått yppersteprestens slave, tok han bort hans øre.

26:52  Da sier Jesus til ham, Snu tilbake ditt sverd til stedet sitt; for alle de som tok sverd skal fullstendig ødelegges ved sverd.

26:53  Eller mener du at jeg nå ikke er i stand til å bønnfalle faren min, og han skal stille ved siden av meg flere enn tolv legioner budbringere?

26:54  Hvordan da skulle skriftene fullføres, at det må skje på denne måten?

26:55  I denne timen sa Jesus til flokkene, Gikk dere ut som mot en røver med sverd og stokker for å ta meg? Daglig satt jeg hos dere mens jeg lærte bort i tempelet, og dere grep meg ikke.

26:56  Men alt dette skjedde for at forutsiernes skrifter skulle fullføres. Da alle disiplene hadde forlatt ham, flyktet de.

26:57  Og de som grep Jesus, ledet ham bort til ypperstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldre var brakt sammen.

26:58  Men Peter fulgte ham fra langt borte, inntil yppersteprestens gårdsplass; og da han hadde gått inn innenfor, satte han seg med de underordnede for å se enden.

26:59  Og yppersteprestene og de eldre og hele synedriet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, for at de kunne drepe ham,

26:60  men de fant ikke; og mange falske vitner kom nær, de fant ikke.

26:61  Og til slutt da to falske vitner var kommet nær, sa de, Denne sa, Jeg er i stand til å bryte ned guds tempel, og å bygge det gjennom tre dager.

26:62  Og da ypperstepresten hadde oppreist seg, sa han til ham, Svarer du ingenting? Hva vitner disse mot deg?

26:63  Men Jesus var stille og da ypperstepresten svarte, sa han til ham, Jeg tar deg i ed ved den levende gud, at du sier oss om du er den salvede, guds sønn.

26:64  Jesus sier til ham, Du sa det. Ikke desto mindre sier jeg dere, fra nå skal dere se menneske-sønnen mens han sitter ved kraftens høyre og mens han kommer på himmelens skyer.

26:65  Da rev ypperstepresten klesplaggene sine i stykker, og sa, At han blasfemerte; hva mer behov har vi for vitner? Se!, nå hørte dere blasfemien hans.

26:66  Hva mener dere? Og da de svarte, sa de, Han er skyldig til døden.

26:67  Da spyttet de i ansiktet hans, og slo ham med knyttet neve, og de klasket,

26:68  og sa, Forutsi for oss, salvede, Hvem er det som slo deg?

26:69  Og Peter satt utenfor i gårdsplassen, og da én tjenestejente var kommet nær til ham, sier hun, Også du var med Jesus, Galileeren.

26:70  Men han fornektet framfor alle, og sa, Jeg vet ikke hva du taler om.

26:71  Og da han hadde gått ut til porten, så en annen ham, og sier til dem der, Også denne var med Jesus, Nasareeren.

26:72  Og igjen fornektet han med ed, At jeg kjenner ikke det mennesket.

26:73  Og etter litt, da de som stod der var kommet nær, sa de til Peter, I sannhet, du også er av dem; for også talen din gjør deg tydelig.

26:74  Da begynte han å forbanne og sverge, At jeg kjenner ikke det mennesket. Og straks gav en hane lyd.

26:75  Og Peter mintes Jesu ord, da han hadde sagt til ham, At før en hane skal gi lyd, skal du tre ganger fullstendig fornekte meg; og da han hadde gått ut utenfor, gråt ham bittert.

Chapter 27

27:1  Og da det hadde blitt daggry, tok alle yppersteprestene og folkets eldre rådslutning mot Jesus, så at de kunne drepe ham;

27:2  og da de hadde bundet ham, ledet de ham bort og overgav ham til guvernøren Pontius (av sjøen) Pilatus (væpnet med en lanse).

27:3  Da overgiveren Judas hadde sett ham, at han ble fordømt, da han hadde angret, snudde han tilbake de tretti sølv til yppersteprestene og de eldre,

27:4  og sa, Jeg syndet da jeg overgav uskyldig blod. Og de sa, Hva er det med henblikk på oss? Du se til det.

27:5  Og da han hadde kastet sølvet inn i tempelet, trakk han seg tilbake, og da han hadde gått bort, kvalte han seg.

27:6  Og da yppersteprestene hadde tatt sølvene, sa de, Det er ikke lovlig å legge dem i korbanen, fordi det er pris for blod.

27:7  Og da de hadde tatt rådslutning, kjøpte de ved dem keramikerens mark, til begravelsen for de fremmede.

27:8  Derfor ble denne marken kalt blod-marken inntil denne dag.

27:9  Da fullførtes det som var sagt gjennom forutsieren Jeremia, som sier, Og jeg tok de tretti sølvene, prisen på den priste, hvilken de fra Israels sønner priste,

27:10  og de gav dem for keramikerens mark, i henhold til hva herren påla meg.

27:11  Og Jesus stod framfor guvernøren, og guvernøren spurte ham, og sa, Er du Jødenes konge? Og Jesus sa til ham, Du sier det.

27:12  Og mens han ble anklaget av yppersteprestene og de eldre, svarte han ingenting.

27:13  Da sier Pilatus til ham, Hører du ikke hvor mye de vitner mot?

27:14  Og han svarte ham ikke, ikke engang mot ett ord, så at guvernøren undret seg meget.

27:15  Og på høytiden var guvernøren vant til å fraløse én fange til flokken, den som de ville.

27:16  Og de hadde da en bemerket fange, kalt Barabbas (sønn av en far).

27:17  Derfor, da de var brakt sammen, sa Pilatus til dem, Hvem vil dere jeg skal fraløse til dere? Barabbas, eller Jesus som kalles salvede?

27:18  For han visste at de overgav ham på grunn av misunnelse.

27:19  Og da han satt på dommersetet, utsendte kvinnen hans til ham, og sier, Ingenting, mellom deg og denne rettferdige; for jeg led mye i dag i en drøm på grunn av ham.

27:20  Men yppersteprestene og de eldre overbeviste flokkene at de skulle spørre om Barabbas, og fullstendig ødelegge Jesus.

27:21  Og da guvernøren svarte, sa han til dem, Hvem av de to vil dere jeg skal fraløse for dere? Og de sa, Barabbas.

27:22  Pilatus sier til dem, Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles salvede? De sier alle til ham, Korsfest ham.

27:23  Og guvernøren sa, Hvorfor, hva ondt gjorde han? Men de skrek mer overflødig, og sa, Korsfest ham.

27:24  Og da Pilatus så at ingenting er til fordel, men det blir mere oppstyr, da han hadde tatt vann, avvasket han hendene like framfor flokken, og sa, Jeg er uskyldig fra blodet fra denne rettferdige; dere se til det.

27:25  Og da hele folket svarte, sa de, Blodet hans over oss og barna våre.

27:26  Da fraløste han Barabbas til dem; og da han hadde pisket Jesus, overgav han ham slik at han skulle korsfestes.

27:27  Da guvernørens soldater, hadde tatt Jesus til prætoriet, brakte de sammen hele kohorten om ham;

27:28  og da de hadde avkledd ham, la de en skarlagenrød kappe om ham;

27:29  og da de hadde flettet en krans av torner, la de den på hodet hans, og et rør i hans høyre; og da de hadde knelt framfor ham, spottet de ham, og sa, Gled deg, Jødenes konge;

27:30  og da de hadde spyttet på ham, tok de røret og slo på hodet hans.

27:31  Og da de spottet ham, avkledde de ham kappen og ikledde ham klesplaggene hans; og de ledet ham bort til å korsfestes.

27:32  Og da de var gått ut, fant de et menneske, fra Kyrene (bisselets overlegenhet), ved navn Simon; denne tvang de at han skulle løfte opp korset hans.

27:33  Og da de var kommet til et sted kalt Golgata (skalle), som er kalt kraniums sted,

27:34  gav de ham å drikke eddik blandet med galle; og da han hadde smakt, ville han ikke drikke.

27:35  Og da de hadde korsfestet ham, fordelte de klesplaggene hans, ved lodd-kasting; slik at det skulle fullføres det som var sagt av forutsieren, De fordelte klesplaggene mine mellom seg selv, og om kledningen min kastet de et lodd.

27:36  Og da de hadde satt seg, holdt de ham der.

27:37  Og de la på over hodet hans årsaken skrevet mot ham, Dette er Jesus, Jødenes konge.

27:38  Da korsfestes to røvere med ham, én på høyre og én på venstre.

27:39  Og de forbigående blasfemerte ham, mens de beveget hodene sine,

27:40  og sa, Du som bryter ned tempelet og som på tre dager bygger det, redd deg selv. Hvis du er guds sønn, gå ned fra korset.

27:41  Og på liknende måte spottet også yppersteprestene med de skriftlærde og eldre og sa,

27:42  Andre reddet han, seg selv er han ikke i stand til å redde. Hvis han er Israels konge, la ham nå gå ned fra korset, og vi skal tro ham.

27:43  Han stolte på gud; la ham redde ham nå, hvis han vil ham. For han sa, At jeg er guds sønn.

27:44  Det samme skjelte også røverne ham ut, de som var korsfestet med ham.

27:45  Og fra sjette time ble det mørke over hele landet inntil niende time,

27:46  og omkring den niende timen ropte Jesus ut med en høy røst, og sa, Eli (min gud), Eli, lama sabaktani? Dette er, Min gud, min gud, hvorfor etterlot du meg?

27:47  Og noen av de som stod der, da de hadde hørt, sa de, Denne kaller på Elias.

27:48  Og straks da én av dem hadde løpt, og da han hadde tatt en svamp, da han hadde både fylt med eddik og lagt omkring et rør, gav han ham å drikke.

27:49  Men de resterende sa, Tillat, la oss se om Elias kommer for å redde ham.

27:50  Og da Jesus igjen hadde skreket med høy røst, sendte han bort ånden.

27:51  Og se!, tempelets forheng deltes i to fra oppe og inntil nede; og jorden ristet, og klippene deltes,

27:52  og gravene ble åpnet, og mange kropper av de hellige som hadde sovnet inn, vektes opp,

27:53  og da de hadde gått ut fra gravene etter oppvekkelsen hans, gikk de inn i den hellige byen og synliggjorde seg for mange.

27:54  Og centurionen og de som holdt Jesus med ham, da de hadde sett jordskjelvet og det som var skjedd, fryktet de voldsomt, og sa, I sannhet denne var guds sønn.

27:55  Og mange kvinner var der som så fra langt borte, som fulgte Jesus fra Galilea for å tjene ham,

27:56  blant dem var Maria Magdalena (en borg), og Maria som var Jakobs og Joses (han vil bli opprettholdt av YHWH) mor, og Sebedeus-sønnenes mor.

27:57  Og da det hadde blitt kveld, kom et rikt menneske fra Arimatea (høyder), ved navn Josef, som også selv var blitt gjort til Jesu disippel.

27:58  Denne, da han var kommet nær til Pilatus, spurte om Jesu kropp. Da kommanderte Pilatus at kroppen skulle gis.

27:59  Og da Josef hadde tatt kroppen, rullet han det inn i rent fint lintøy,

27:60  og han la det i den nye graven sin som han hugget ut i klippen, og da han hadde rullet en stor stein mot gravens dør, gikk han bort.

27:61  Og der var Maria Magdalena og den andre Maria, og de satt midt imot graven.

27:62  Og den neste dag, som er etter istandgjøringen, brakte yppersteprestene og fariseerne seg sammen hos Pilatus,

27:63  og sa, Herre, vi mintes at denne forføreren sa mens han fremdeles levde, Etter tre dager vekkes jeg opp.

27:64  Kommander derfor graven å gjøres sikker inntil den tredje dagen; for at ikke disiplene hans, da de er kommet ved natt, skal stjele ham, og si til folket, Han er vekket opp fra de døde; og den siste forførelsen vil være verre enn den første.

27:65  Og Pilatus sa til dem, Dere har en vakt; trekk dere tilbake og gjør sikker hvordan dere vet.

27:66  Og da de hadde gått, gjorde de graven sikker da de hadde forseglet steinen, med vakten.

Chapter 28

28:1  Og sabbats-kveld, i frembrytningen til første av sabbater, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven.

28:2  Og se!, det ble et stort jordskjelv; for en herrens budbringer, da han var kommet ned fra himmel, da han var kommet nær, rullet bort steinen fra døren, og satt på den.

28:3  Og utseendet hans var som et lyn, og klesdrakten hans hvite liksom snø.

28:4  Og fra frykten for ham ristet de som holdt, og ble liksom døde.

28:5  Og da budbringeren svarte, sa han til kvinnene, Frykt ikke dere; for jeg vet at dere søker Jesus den korsfestede.

28:6  Han er ikke her; for han er vekt opp slik han sa. Kom å se stedet hvor herren lå.

28:7  Og gå hurtig og si til disiplene hans, at han er vekt opp fra de døde; og se!, han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham. Se!, jeg sa til dere.

28:8  Og da de hadde gått hurtig ut fra graven, med frykt og stor glede, løp de for å fortelle disiplene hans.

28:9  Og da de gikk for å fortelle disiplene hans, da se!, Jesus møtte dem, og sa, Gled dere. Og da de var kommet nær, grep de hans føtter, og tilbad ham.

28:10  Da sier Jesus til dem, Frykt ikke; trekk dere tilbake, fortell brødrene mine at de skal gå bort til Galilea, og der skal de se meg.

28:11  Og mens de gikk, se!, da noen av vakten var kommet inn i byen, fortalte de til yppersteprestene absolutt alt det som var skjedd.

28:12  Og da de var brakt sammen med de eldre, da de óg hadde tatt rådslutning, gav de tilstrekkelig sølv til soldatene,

28:13  og sa, Si at disiplene hans, da de var kommet om natten, stjal ham mens vi sov;

28:14  og hvis dette blir hørt ved guvernøren, skal vi overbevise ham og gjøre dere ubekymret.

28:15  Og de, da de hadde mottatt sølvene, gjorde de som de var lært. Og dette ordet bekjentgjordes ved Jødene inntil i dag.

28:16  Og de elleve disiplene gikk til Galilea, til berget hvor Jesus hadde fastsatt dem.

28:17  Og da de hadde sett ham, tilbad de ham; men noen tvilte.

28:18  Og idet Jesus hadde kommet nær, talte han til dem, og sa, All makt i himmel og på jord ble gitt meg.

28:19  Da dere har gått, da, gjør alle nasjonene til disipler, idet dere døper dem i farens og sønnens og den hellige ånds navn,

28:20  og lærer dem å holde alt hva enn jeg befalte dere; og se!, jeg er med dere alle dagene inntil eonens fullstendige fullførelse. Amen.